Sosialurinarkiv
Sosialurin 2001-11-27, síða 14
Tak niður PDF av hesari síðu Stórt myndaskrá

týsdagur 27. november 2001síða 14

‹ fyrra síða allar 48 síður næsta síða ›

Tekstur á síðuni

26 Nr. 229 - 27. november 2001 Nr. 229 - 27. november 2001 27 Egil Rugland Høgskolen i Stavanger og Universitetet på Færøyene er i ferd med å fornye samarbeidsavtalen som ble inngått for fem år siden. Den har foreløpig resultert i at stipendiat Joannes Djurhuus, Universitetet på Færøyene, er klar for doktordisputas til nyttår. I høst kom for første gang fire ingeniørstudenter fra Færøyene til HiS for å avslutte sine tre årige petroleumsstudier. Det har tydeligvis gitt mersmak, for kvartetten ønsker å fort- sette på HiS utover dette ene semesteret på ingeniør- studiet. Etter all sannsyn- lighet går de videre til den to-årige siv.ing.utdannin- gen i petroleumsteknologi. Færøyene i er sin spede begynnelse av en oljeut- vikling som uten tvil kan få stor betydning for landet på alle områder. Landet er på et utviklingsstadium som tilsvarer forholdene i olje- Norge på slutten av 1960- årene. Med andre ord voldsomme forventninger, utenlandsk dominans i industrien og stor spenning om Norge virkelig skulle bli en storprodusent av olje og gass. Professor Bernt S. Aadnøy har fulgt den fær- øyske oljeutviklingen på nært hold i de tre siste årene som professor II på Universitetet på Færøyene. Det var en del av samar- beidsavtalen. Han har vært den eneste ansatte i petrol- eumsutdanningen og vært den naturlige veilederen for Joannes Djurhuus. I høst blir den første professoren ved Universitetet på Fær- øyene tilsatt på petrol- eumsutdanningen. Universitetet på Færøy- ene har totalt 140 studenter og 40 av disse befinner seg på fakultet for naturviten- skap. - Jeg er godt fornøyd med samarbeidsavtalen som nå har eksistert i fem år, sier professor Bernt S. Aadnøy. Da jeg begynte som professor II satte jeg som betingelse at jeg fikk en doktorgradsstipendiat foruten at jeg skulle bidra til å bygge opp en tre-årig ingeniørutdanningen i petroleum og styrke kompetansen på Færøyene. - For HiS er avtalen viktig fordi den er et konkret eksempel på inter- nasjonalisering. Nå skal avtalen reforhandles, og det er muligheter for at avtalen kan inneholde samarbeid også innen humaniora og andre områder. Personlig kan jeg tenke meg å fort- sette i en rådgiverrolle fremover. - Avtalen har også bidratt til å bygge opp et nettverk, sier Aadnøy. Det har vært flere norske selskaper in- volvert, blant annet har Statoil vært sterkt engasjert både faglig og ikke minst økonomisk. - Nå er de tekniske ting- ene på plass, pensum er fastlagt, og jeg har et håp om at det kan bli student- utveksling mellom begge parter. Det er helt klart at hvis oljealderen kommer til Færøyene vil det bli et stort behov for ekstern arbeids- kraft. Færøyene har ingen muligheter til å dekke behovet for arbeidskraft. Det kan åpne for norsk arbeidskraft i petroleums- industrien. - I en slik situasjon gjeld- er det for Færøyene å ta vare på sin identitet for det er klart at det oljealderen kan bety en utfordring kulturelt, økonomisk og sosialt. Det er nok å tenke tilbake på vår situasjon fra 1970-årene da vi hadde arbeidskraft fra en lang rekke land både fra USA og Europa for øvrig. De første konsesjonene på Færøyene ble lyst ut høsten 2000. Det er den såkalte Atlanterhavsryggen i området mellom Færøy- ene og Storbritannia som er et potensielt leteområde. Det er så langt boret to brønner av BPAmoco som har vært tørre, og Amerada Hess er i ferd med å bore en tredje. Leteboringen fore- går i grenseområdet mot Storbritannia. I britisk sek- tor er det som kjent gjort funn, og mulighetene for funn i færøysk sektor bør derfor være relativt gode. Men det er foreløpig for tidlig å si noe sikkert om hvordan utviklingen i oljesektoren vil bli for landet. Letingen foregår på dypt vann tilsvarende forhold- ene på norsk sokkel. Men formasjonene i Færøyene- farvannet skiller seg ut fra Nordsjøen fordi det dreier seg om boring i vulkanske og harde bergarter. Det kan resultere i boretekniske problemer. Det er vanskelig å tolke seismiske signaler på grunn av de harde berg- artene. Doktorgradsstipendiat Joannes Djurhuus har der- for i sin doktorgradsarbeid geomodellering og måling av bergspenninger omkring borehullet som tema. Det er meget uvanlig at det finnes grunnfjell på toppen av oljelag. Det er dette som skaper boretekniske problemer. - På et så spesielt geo- logiske område er det vik- tig å ligge i forkant av ut- viklingen, sier Aadnøy. Joannes Djurhuus skal disputere på Færøyene mot slutten av året. - Det har vært et godt samarbeid med god faglig oppfølging fra HiS, og kulturelt er det mange lik- hetspunkter mellom Fær- øyene og Norge. Jeg har følt meg hjemme under tid- en i Stavanger. - Jeg håper å få tilbud om et post doc stipend etter doktorgraden, sier Djur- huus. Jeg har ambisjoner om å kvalifisere meg vid- ere i petroleum. Djurhuus er utdannet pedagog og har vært gymnaslærer tidligere i ni år. Djurhuus fikk litt av en ilddåp da han sammen med professor Aadnøy da duoen presenterte et oljepaper på den store konferansen US Rock Mechanic.Sympos- ium i Washington i somm- er. - Presentasjonen gikk bra, slår Bernt P. Aadnøy fast. Om kort tid kommer en delegasjon fra Færøyene for å diskutere innholdet i en fornyet samarbeidsav- tale med Høgskolen i Sta- vanger. RF-Rogalandsforskning er også interessert i å bli med på en avtale med Universitetet på Færøyene på områder som for ek- sempel fiskeoppdrett. Det kan bli en meget interessant avtale for Høg- skolen i Stavanger. For i løpet av få år er sannsynlig- vis Færøyene en oljenasjon som vil ha stort behov til kompetanse ikke minst fra Høgskolen i Stavanger. Egil Rugland er informa- tiónskonsulentur við Há- skúlan í Stavanger, har hev- ur hann gjørt eina samrøðu við Bernt Aadnøyom í sam- arbeiði við Háskúlan í Sta- vanger og Fróðskaparsetrið í Føroyum Samstarv millum Stavanger og Føroyar Føroyskir studentar saman við Bent Aadnøyan á Háskúlanum í Stavanger WEST NAVION/ DRILLING Smedvig Approximately 200 kilo- metres south of Torshavn, on the Svinøy prospect, West Navion, completed the second exploration well at the Faroes earlier this fall. The oil company BP’s choice of drilling unit for this area was well selected. West Navion is one of the newest and most advanced drilling unit of its kind. The drilship complies with the strictest regulations con- cerning the natural environ- ment and extensive em- phasis has been made on reducing discharge of materials into the environ- ment. West Navion belongs to the new generation of drilling units developed in 1996/97 with focus on a broader range of use, in- creased independence of frequent supply services, higher capacity and efficiency, improved safety and working environment. West Navion is equipped with dual drilling derrick which enables drilling and completion operations to be performed simultane- ously. As an example, while the main derrick is drilling, the auxiliary derrick can prepare for the next drilling operation. This reduces the halts in the drilling operations and is expected to increase the drilling efficiency compared to conventional drilling rigs. West Navion has a hydraulicly driven drilling equipment and employs sophisticated computer operated control techno- logy, which implies that all operations on the drill floor are fully automated. The drillship has a high deck load capacity and can store up to 2,500 meters of riser and 10,000 meters of drillpipe. This capacity en- ables the unit to operate in remote areas offshore with- out frequent calls from supply vessels. The drill- ship has an average transfer speed of 13 knots, which is approximately twice the speed of conventional drilling rigs. The drillship is equipped with satellite controlled dynamic positioning system (DP). Signals from satellites, gauges on the seabed and riser enable the drillship to maintain the same position during drill- ing operations without the use of anchors. Dynamic positioning is especially favourable on fields with an extensive pipeline system on the seabed. In addition, West Navion is fully equipped to per- form subsea field ex- plorations as well as test production. The vessel has a storage capacity of 100,000 barrels of oil. West Navion is built according to new rules and regulations and complies with the new regulations concerning working and natural environment set forth by the Norwegian Petroleum Authorities. The drillship is built with double bottom and hull. West Navion is less dependent on weather con- ditions, able to operate in all waters, arctic and trop- ical, and can operate in any water depth where oil and gas are produced. West Navion is operated by the Norwegian drilling contractor Smedvig. Smed- vig has approximately 30 years of experience from drilling operations in the Noth Sea and surrounding harsh environment areas in the north. The company includes approximately 3000 highly skilled and experienced employees. West Navion has been employed by several oil companies since delivery in Feburary 2000 and has experience from some of the most sensitive and harsh environment areas in the world. The vessel has worked in a range of water depths from approximately 300 to 1900 meters, in- cluding offshore Green- land, Norway, Irland, and West of Shetland and now the Faroe Islands. Facts Overall length 253 meter Width 42 meter Height 90 meter Lifting capacity 2 x 750 tons Water depth 200 – 2500meter Drilling depth 10.000 meter Deck load capacity 5.800 tons Living quarter 117 persons – 59 cabins Storage Capacity 100,000 barrels Builder Samsung, Korea Builder drilling equipment Offshore & Marine, Norway Drilling equipment Aker Maritime BOP control system Hydril Classification Det norske Veritas Exiting drilling operations offshore the Faroes with one of the most advanced drilliship in the world Claus Reistrup Í juni mánaði vóru umboð fyri býráðið í Aberdeen umframt ymiskar stovnar og fyritøkur í Aberdeen- økinum á vitjan í Føroyum. Avtalað varð tá millum umboð fyri ASET (Aber- deen Skills and Enterprise Training Ltd)og Oljuút- búgvingarsamtakið (Faro- ese Oil Training Associ- ation), at vit skuldu arbeiða fram ímóti, at næmingar á teimum teknisku skúlunum í Føroyum komu til Aber- deen College fyri har at fylgja undirvísing í olju- relateraðum fakum um- framt at arbeiða á verk- støðunum hjá skúlanum. Í oktober mánaði vóru umboð úr Aberdeen í Før- oyum, herundir eisini Sam Zacha frá ASSET. Olju- útbúgvingarsamtakið hevði fyrireikað ein fund, har næmingar, sum høvdu hug at fara til Aberdeen fyri at læru meira um fak/amboð, ið verða nýtt innan olju- vinnuni, vóru við. Sam Zacha kunnaði næmingar- nar um viðurskiftini í sam- bandi við næmingaumbýti til Aberdeen, her í millum um innivist, skúlagong, arbeiði á verkstøðunum og keyp av trygdarklæðum. Upprunaliga ætlaði Olju- útbúgvingarsamtakið at senda 10 næmingar (SIT- og AT-næmingar, serliga innan maskin og smið, um- framt nakrar lærlingar), men áhugin var so stórur, at 16 ynsktu at fara. Avrátt varð, at allir 16 skuldu sleppa. Ferð og uppihald hjá næmingunum í eina viku í Aberdeen er rímiliga bílig, umleið 6.500 kr, og verður hetta tiltakið millum annað fíggjað við stuðli frá Mentamálastýrinum. 26. november fara næm- ingarnir við Atlantic Air- ways til Aberdeen, og 3. desember koma teir aftur. Spennadi verður at síggja, hvat næmingarnir hava fingið burturúr hesum øðr- vísi undirvísingartiltakin- um, ið er ætlað at geva teimum eitt beinleiðis innlit í, hvussu ein partur av olju- vinnuni arbeiðir. Oljuútbúgvingarsamtak- ið arbeiðir við ætlan um fyrst í komandi ári at senda nakrar FHS-/HH-næmingar eina viku til Aberdeen College. Næmingarnir skulu við at fara í skriv- stovuvenjing á skúlanum læra, hvussu arbeitt verður á einari skrivstovu í Skot- landi. Á henda hátt fáa teir kunnleika bæði til manna- gongdir og til enskt skriv- stovumál. Teir teknisku skúlarnir hava tosað um møguleik- arnar fyri at senda lærlingar eina viku til Aberdeen, t.d. til upplæring á verkstaði. Hugsað verður serliga um upplæring í amboðum, sum verða nýtt í oljuvinnuni. Hugsast kann, at fleiri fyri- tøkur, sum hava el-, maskin- ella smiðjuærling- ar, kundu hugsað sær henda møguleikan fyri at geva lærlinginum eins og fyri- tøkuni kunnleika um tøkni- /amboð innan oljuvinnuna. Tosast skal tó fyrst við arbeiðsgevarafelagið um hetta eins og við fyritøkur, sum hava áhuga fyri at royna slíkt tiltak. Men tílíkt tiltak hevði óivað verið mennandi hjá øllum pørt- um. Oljuútbúgvingarsamtak- ið hevur í sínum arbeiði lagt stóran dent á at sam- starva við skúlar í øðrum londum, eitt nú við Sta- vanger maritime videregå- ende skole. Samstarvið við Aberdeen College verður eitt nýtt stig á vegnum fyri at menna føroyskan før- leika við atliti at olju- vinnuni. Oljuútbúgvingarsamtakið The Faroese Oil Training Association Næmingaumbýti Føroya — Aberdeen C M Y K 27 26