týsdagur 27. november 2001síða 14
‹ fyrra síða allar 48 síður næsta síða ›
Tekstur á síðuni
26
Nr. 229 - 27. november 2001
Nr. 229 - 27. november 2001
27
Egil Rugland
Høgskolen i Stavanger og
Universitetet på Færøyene
er i ferd med å fornye
samarbeidsavtalen som ble
inngått for fem år siden.
Den har foreløpig resultert
i at stipendiat Joannes
Djurhuus, Universitetet på
Færøyene, er klar for
doktordisputas til nyttår. I
høst kom for første gang
fire ingeniørstudenter fra
Færøyene til HiS for å
avslutte sine tre årige
petroleumsstudier. Det har
tydeligvis gitt mersmak, for
kvartetten ønsker å fort-
sette på HiS utover dette
ene semesteret på ingeniør-
studiet. Etter all sannsyn-
lighet går de videre til den
to-årige siv.ing.utdannin-
gen i petroleumsteknologi.
Færøyene i er sin spede
begynnelse av en oljeut-
vikling som uten tvil kan få
stor betydning for landet på
alle områder. Landet er på
et utviklingsstadium som
tilsvarer forholdene i olje-
Norge på slutten av 1960-
årene. Med andre ord
voldsomme forventninger,
utenlandsk
dominans
i
industrien og stor spenning
om Norge virkelig skulle
bli en storprodusent av olje
og gass.
Professor
Bernt
S.
Aadnøy har fulgt den fær-
øyske oljeutviklingen på
nært hold i de tre siste
årene som professor II på
Universitetet på Færøyene.
Det var en del av samar-
beidsavtalen. Han har vært
den eneste ansatte i petrol-
eumsutdanningen og vært
den naturlige veilederen for
Joannes Djurhuus. I høst
blir den første professoren
ved Universitetet på Fær-
øyene tilsatt på petrol-
eumsutdanningen.
Universitetet på Færøy-
ene har totalt 140 studenter
og 40 av disse befinner seg
på fakultet for naturviten-
skap.
- Jeg er godt fornøyd
med
samarbeidsavtalen
som nå har eksistert i fem
år, sier professor Bernt S.
Aadnøy. Da jeg begynte
som professor II satte jeg
som betingelse at jeg fikk
en doktorgradsstipendiat
foruten at jeg skulle bidra
til å bygge opp en tre-årig
ingeniørutdanningen
i
petroleum
og
styrke
kompetansen på Færøyene.
- For HiS er avtalen
viktig fordi den er et
konkret eksempel på inter-
nasjonalisering. Nå skal
avtalen reforhandles, og det
er muligheter for at avtalen
kan inneholde samarbeid
også innen humaniora og
andre områder. Personlig
kan jeg tenke meg å fort-
sette i en rådgiverrolle
fremover.
- Avtalen har også bidratt
til å bygge opp et nettverk,
sier Aadnøy. Det har vært
flere norske selskaper in-
volvert, blant annet har
Statoil vært sterkt engasjert
både faglig og ikke minst
økonomisk.
- Nå er de tekniske ting-
ene på plass, pensum er
fastlagt, og jeg har et håp
om at det kan bli student-
utveksling mellom begge
parter. Det er helt klart at
hvis oljealderen kommer til
Færøyene vil det bli et stort
behov for ekstern arbeids-
kraft. Færøyene har ingen
muligheter til å dekke
behovet for arbeidskraft.
Det kan åpne for norsk
arbeidskraft i petroleums-
industrien.
- I en slik situasjon gjeld-
er det for Færøyene å ta
vare på sin identitet for det
er klart at det oljealderen
kan bety en utfordring
kulturelt, økonomisk og
sosialt. Det er nok å tenke
tilbake på vår situasjon fra
1970-årene da vi hadde
arbeidskraft fra en lang
rekke land både fra USA og
Europa for øvrig.
De første konsesjonene
på Færøyene ble lyst ut
høsten 2000. Det er den
såkalte Atlanterhavsryggen
i området mellom Færøy-
ene og Storbritannia som er
et potensielt leteområde.
Det er så langt boret to
brønner av BPAmoco som
har vært tørre, og Amerada
Hess er i ferd med å bore en
tredje. Leteboringen fore-
går i grenseområdet mot
Storbritannia. I britisk sek-
tor er det som kjent gjort
funn, og mulighetene for
funn i færøysk sektor bør
derfor være relativt gode.
Men det er foreløpig for
tidlig å si noe sikkert om
hvordan
utviklingen
i
oljesektoren vil bli for
landet.
Letingen foregår på dypt
vann tilsvarende forhold-
ene på norsk sokkel. Men
formasjonene i Færøyene-
farvannet skiller seg ut fra
Nordsjøen fordi det dreier
seg om boring i vulkanske
og harde bergarter. Det kan
resultere i boretekniske
problemer. Det er vanskelig
å tolke seismiske signaler
på grunn av de harde berg-
artene.
Doktorgradsstipendiat
Joannes Djurhuus har der-
for i sin doktorgradsarbeid
geomodellering og måling
av bergspenninger omkring
borehullet som tema. Det er
meget uvanlig at det finnes
grunnfjell på toppen av
oljelag.
Det er dette som skaper
boretekniske problemer.
- På et så spesielt geo-
logiske område er det vik-
tig å ligge i forkant av ut-
viklingen, sier Aadnøy.
Joannes Djurhuus skal
disputere på Færøyene mot
slutten av året.
- Det har vært et godt
samarbeid med god faglig
oppfølging fra HiS, og
kulturelt er det mange lik-
hetspunkter mellom Fær-
øyene og Norge. Jeg har
følt meg hjemme under tid-
en i Stavanger.
- Jeg håper å få tilbud om
et post doc stipend etter
doktorgraden, sier Djur-
huus. Jeg har ambisjoner
om å kvalifisere meg vid-
ere i petroleum.
Djurhuus er utdannet
pedagog
og
har
vært
gymnaslærer tidligere i ni
år.
Djurhuus fikk litt av en
ilddåp da han sammen med
professor Aadnøy da duoen
presenterte et oljepaper på
den store konferansen US
Rock Mechanic.Sympos-
ium i Washington i somm-
er.
- Presentasjonen gikk
bra, slår Bernt P. Aadnøy
fast.
Om kort tid kommer en
delegasjon fra Færøyene
for å diskutere innholdet i
en fornyet samarbeidsav-
tale med Høgskolen i Sta-
vanger.
RF-Rogalandsforskning
er også interessert i å bli
med på en avtale med
Universitetet på Færøyene
på områder som for ek-
sempel fiskeoppdrett.
Det kan bli en meget
interessant avtale for Høg-
skolen i Stavanger. For i
løpet av få år er sannsynlig-
vis Færøyene en oljenasjon
som vil ha stort behov til
kompetanse ikke minst fra
Høgskolen i Stavanger.
Egil Rugland er informa-
tiónskonsulentur við Há-
skúlan í Stavanger, har hev-
ur hann gjørt eina samrøðu
við Bernt Aadnøyom í sam-
arbeiði við Háskúlan í Sta-
vanger og Fróðskaparsetrið
í Føroyum
Samstarv millum Stavanger og Føroyar
Føroyskir studentar saman við Bent
Aadnøyan á Háskúlanum í Stavanger
WEST NAVION/
DRILLING
Smedvig
Approximately 200 kilo-
metres south of Torshavn,
on the Svinøy prospect,
West Navion, completed
the second exploration well
at the Faroes earlier this
fall. The oil company BP’s
choice of drilling unit for
this area was well selected.
West Navion is one of the
newest and most advanced
drilling unit of its kind. The
drilship complies with the
strictest regulations con-
cerning the natural environ-
ment and extensive em-
phasis has been made on
reducing
discharge
of
materials into the environ-
ment.
West Navion belongs to
the new generation of
drilling units developed in
1996/97 with focus on a
broader range of use, in-
creased independence of
frequent supply services,
higher
capacity
and
efficiency, improved safety
and working environment.
West Navion is equipped
with dual drilling derrick
which enables drilling and
completion operations to
be performed simultane-
ously. As an example, while
the main derrick is drilling,
the auxiliary derrick can
prepare for the next drilling
operation. This reduces the
halts
in
the
drilling
operations and is expected
to increase the drilling
efficiency compared to
conventional drilling rigs.
West
Navion
has
a
hydraulicly driven drilling
equipment and employs
sophisticated
computer
operated control techno-
logy, which implies that all
operations on the drill floor
are fully automated.
The drillship has a high
deck load capacity and can
store up to 2,500 meters of
riser and 10,000 meters of
drillpipe. This capacity en-
ables the unit to operate in
remote areas offshore with-
out frequent calls from
supply vessels. The drill-
ship has an average transfer
speed of 13 knots, which is
approximately twice the
speed
of
conventional
drilling rigs.
The drillship is equipped
with satellite controlled
dynamic
positioning
system (DP). Signals from
satellites, gauges on the
seabed and riser enable the
drillship to maintain the
same position during drill-
ing operations without the
use of anchors. Dynamic
positioning is especially
favourable on fields with
an
extensive
pipeline
system on the seabed.
In addition, West Navion
is fully equipped to per-
form subsea field ex-
plorations as well as test
production. The vessel has
a
storage
capacity
of
100,000 barrels of oil.
West Navion is built
according to new rules and
regulations and complies
with the new regulations
concerning working and
natural environment set
forth by the Norwegian
Petroleum Authorities. The
drillship is built with
double bottom and hull.
West Navion is less
dependent on weather con-
ditions, able to operate in
all waters, arctic and trop-
ical, and can operate in any
water depth where oil and
gas are produced.
West Navion is operated
by the Norwegian drilling
contractor Smedvig. Smed-
vig has approximately 30
years of experience from
drilling operations in the
Noth Sea and surrounding
harsh environment areas in
the north. The company
includes
approximately
3000 highly skilled and
experienced employees.
West Navion has been
employed by several oil
companies since delivery in
Feburary 2000 and has
experience from some of
the most sensitive and
harsh environment areas in
the world. The vessel has
worked in a range of water
depths from approximately
300 to 1900 meters, in-
cluding offshore Green-
land, Norway, Irland, and
West of Shetland and now
the Faroe Islands.
Facts
Overall length
253 meter
Width
42 meter
Height
90 meter
Lifting capacity
2 x 750 tons
Water depth
200 – 2500meter
Drilling depth
10.000 meter
Deck load capacity
5.800 tons
Living quarter
117 persons – 59
cabins
Storage Capacity
100,000 barrels
Builder
Samsung, Korea
Builder drilling equipment
Offshore & Marine,
Norway
Drilling equipment
Aker Maritime
BOP control system
Hydril
Classification
Det norske
Veritas
Exiting drilling operations offshore the Faroes with
one of the most advanced drilliship in the world
Claus Reistrup
Í juni mánaði vóru umboð
fyri býráðið í Aberdeen
umframt ymiskar stovnar
og fyritøkur í Aberdeen-
økinum á vitjan í Føroyum.
Avtalað varð tá millum
umboð fyri ASET (Aber-
deen Skills and Enterprise
Training Ltd)og Oljuút-
búgvingarsamtakið (Faro-
ese Oil Training Associ-
ation), at vit skuldu arbeiða
fram ímóti, at næmingar á
teimum teknisku skúlunum
í Føroyum komu til Aber-
deen College fyri har at
fylgja undirvísing í olju-
relateraðum fakum um-
framt at arbeiða á verk-
støðunum hjá skúlanum.
Í oktober mánaði vóru
umboð úr Aberdeen í Før-
oyum, herundir eisini Sam
Zacha frá ASSET. Olju-
útbúgvingarsamtakið hevði
fyrireikað ein fund, har
næmingar, sum høvdu hug
at fara til Aberdeen fyri at
læru meira um fak/amboð,
ið verða nýtt innan olju-
vinnuni, vóru við. Sam
Zacha kunnaði næmingar-
nar um viðurskiftini í sam-
bandi við næmingaumbýti
til Aberdeen, her í millum
um innivist, skúlagong,
arbeiði á verkstøðunum og
keyp av trygdarklæðum.
Upprunaliga ætlaði Olju-
útbúgvingarsamtakið
at
senda 10 næmingar (SIT-
og AT-næmingar, serliga
innan maskin og smið, um-
framt nakrar lærlingar),
men áhugin var so stórur, at
16 ynsktu at fara. Avrátt
varð, at allir 16 skuldu
sleppa. Ferð og uppihald
hjá næmingunum í eina
viku í Aberdeen er rímiliga
bílig, umleið 6.500 kr, og
verður hetta tiltakið millum
annað fíggjað við stuðli frá
Mentamálastýrinum.
26. november fara næm-
ingarnir við Atlantic Air-
ways til Aberdeen, og 3.
desember koma teir aftur.
Spennadi verður at síggja,
hvat næmingarnir hava
fingið burturúr hesum øðr-
vísi undirvísingartiltakin-
um, ið er ætlað at geva
teimum eitt beinleiðis innlit
í, hvussu ein partur av olju-
vinnuni arbeiðir.
Oljuútbúgvingarsamtak-
ið arbeiðir við ætlan um
fyrst í komandi ári at senda
nakrar FHS-/HH-næmingar
eina viku til Aberdeen
College.
Næmingarnir
skulu við at fara í skriv-
stovuvenjing á skúlanum
læra, hvussu arbeitt verður
á einari skrivstovu í Skot-
landi. Á henda hátt fáa teir
kunnleika bæði til manna-
gongdir og til enskt skriv-
stovumál.
Teir teknisku skúlarnir
hava tosað um møguleik-
arnar fyri at senda lærlingar
eina viku til Aberdeen, t.d.
til upplæring á verkstaði.
Hugsað verður serliga um
upplæring í amboðum, sum
verða nýtt í oljuvinnuni.
Hugsast kann, at fleiri fyri-
tøkur,
sum
hava
el-,
maskin- ella smiðjuærling-
ar, kundu hugsað sær henda
møguleikan fyri at geva
lærlinginum eins og fyri-
tøkuni kunnleika um tøkni-
/amboð innan oljuvinnuna.
Tosast skal tó fyrst við
arbeiðsgevarafelagið um
hetta eins og við fyritøkur,
sum hava áhuga fyri at
royna slíkt tiltak. Men tílíkt
tiltak hevði óivað verið
mennandi hjá øllum pørt-
um.
Oljuútbúgvingarsamtak-
ið hevur í sínum arbeiði
lagt stóran dent á at sam-
starva við skúlar í øðrum
londum, eitt nú við Sta-
vanger maritime videregå-
ende skole. Samstarvið við
Aberdeen College verður
eitt nýtt stig á vegnum fyri
at menna føroyskan før-
leika við atliti at olju-
vinnuni.
Oljuútbúgvingarsamtakið The Faroese Oil Training Association
Næmingaumbýti Føroya — Aberdeen
C
M
Y
K
27
26