mikudagur 25. august 2010síða 14

Mikudagur 25. august 2010 · Nr. 124 14 Sosialurin Hervið verður eitt starv sum maskinmeistari endurlýst leyst at søkja innan Strandfaraskip Landsins. Viðkomandi skal kunna byrja skjótast gjørligt, og skal byrja umborð á Teistanum, men skal til eina og hvørja tíð kunna verða fl uttur umborð á onnur skip hjá Strandfaraskipum Landsins, sum fyriskipað av leiðsluni. Arbeiðs- og vaktarskipanin er fyriskipað í mun til galdandi ferðaætlan hjá tí skipi, ið ein er settur umborð á. Starvið fevnir um Maskinmeistarin skal vera við til at tryggja, at maskinaríið er í so góðum standi at øll, bæði manning og ferðafólk, kunnu kenna seg trygg, og annars at veita leiðsluni eina skilagóða rakstrarfyrisiting. Maskinmeistarin skal eisini verða við til at tryggja, at allar lógir og reglur á økinum verða fylgdar, og at arbeiðsgongdin er í tráð við málsetningin hjá fyritøkuni. Aðrar høvuðsuppgávur hjá maskinmeistaranum eru m.a. at vera við til: • Tryggja ein støðugan rakstur av skipinum • Seta upp viðlíkahaldsmannagongdir-og ætlanir • Hava eftirlit við maskinarínum • Tryggja gott samstarv við myndugleikar og aðrar samstarvsfelagar • Leypandi meta um viðlíkahaldstørvin á maskinarínum • Gera ætlanir fyri viðlíkahaldsarbeiði og dokking Førleikakrøv • STCW áteknað vinnubræv sum maskinmeistari á 1. stigi. • Heilsuprógv • Prógv í nýtslu av bjargingarútgerð • Sløkkileiðari • Roykkavari • Góðan røkjuskap • Arbeiða sjálvstøðugt og hava lætt við at samstarva Setanartreytir Setanartreytir verða sambært sáttmála millum Fíggjarmálaráðið og Maskinmeistarafelagið. Umsóknir Umsóknir við avriti av prógvum og møguligum ummælum skulu sendast til: Strandfaraskip Landsins Sjógøta 5 Postboks 30 FO-810 Tórshavn og skulu vera fyritøkuni í hendi í seinasta lagi 8. september 2010, kl. 12:00 Nærri upplýsingar um starvið kunnu fáast við at venda sær til Rógva Kærbech, manningarsamskipara tlf. 34 30 00 lokal 3044, ella á teldupost: rok@ssl.fo Endurlýsing: Maskinmeistari Kjak Vit byrja um ikki so langa tíð at bora við maskinuni (Robbins 1110-230). Vit søkja í hesum sambandi eftir einum elektrikara, sum kann luttaka í uppgávuni, og sum kann verða við á boriholdinum. Tað verður borað í 2-hold skift, við einum holdi á frívakt. Løn sambært sáttmála + møguleika fyri boribonus. Eiði 2 Suður Konsortiet Torben Voetmann Johansen tjo@mthojgaard.dk Fartlf. 21 63 40 Petersen Eiði 2 Suður KonSortiEt Eiði 2 Suður er í gongd við at bora uml. 8,4 km vatntunnil, eisini skulu gerast 27 luft- og vatnskaktir. Eiði 2 Suður KonSortiEt Hoydalsvegur 42 FO-100 Tórshavn Tel. +298 316342 Zakarias Wang har begået en bog på over 800 sider. Emnet er den færøske folkeafstemning den 14. september 1946, hvor det formelle resultat var løsriv­ else fra Danmark, et resultat der straks blev annulleret af den danske regering med den begrundelse, at afstemningen var ment som vejledende. Eilif Samuelsen har den 10. august i Dimmalætting stemplet bogen som historie­ forfalskning, blottet for kilde­ kritik. Ligeledes har Johan Petersen i samme avis den 3. august været ude med riven. Min erfaring med Zakarias Wangs skriverier er, at det vil være spildt ulejlighed at give sig i lag med bogen. Jeg ved gennem hans årelange føljeton om Kielerfreden i 1814, hvordan han arbejder sig frem til den af ham ønskede konklusion. Han vender som udgangspunkt emnet på hovedet ved at sige, at der kun findes een konklusion. Alle andre konklusioner er i hans verden udelukket d.v.s. hans metode er rent politisk og ikke videnskabelig. Resul­ tatet bliver derefter. Det at Zakarias Wang fold­ er sig ud på 800 sider tyder på, at der må være godt med uvæsentlig fyld, da en analyse af folkeastemningen den 14. september 1946 kan klares på ganske få A4 sider, hvilket fremgår af det følgende: Forud for folkeafstemn­ ingen havde den danske regering udarbejdet et forslag til en statsretlig ny­ ordning, der ikke afvigede synderligt fra det bestående, hvilket færinger med rette ikke var tilfredse med. Da forslaget skulle til afstemn­ ing benyttede man lejlig­ heden til at spørge om der måtte være et ønske om løs­ rivelse. Stemmesedlen kom til at lyde: 1) Ynska tygum danska stjórnaruppskotið sett i gildi? 2) Ynska tygum loysing Dan­ markar og Føroyar millum? Loysing er det færøske ord for både løsning og løsrivelse. Her i betydning løsrivelse. Den foreslåede statsretlige nyordning faldt forståeligt nok ved afstemningen. For løsrivelse stemte 5.600, et flertal på 161. 481 ugyldige stemmer. 17.216 stemme­ berettigede foretrak 5.900 at blive hjemme. Stemme­ procenten blev på 67,5. Den 10. september 4 dage før afstemningen den 14. september stod der at læse i "Dagblaðið" Løsrivel­ sespartiets talerør følgende: Vit síggja soleiðis, at úrslitið av kvøðgreisluni er einans vegleiðandi. Af valgkampen fremgik det også, at afstemningen om løsrivelse skulle være vejledende. Jåkup í Jákups­ stovu var det eneste lagtings­ medlem, der i valgkampen anbefalede løsrivelse. Ved lagtingsvalget 6. november 1946, hvor valgtemaet var spørgsmålet om løsrivelse, satte løsrivelsesfolkene sig på 8 pladser ud af 20. Et tydeligt bevis på, at det færøske folk ikke ønskede løsrivelse. Denne min vurdering af folkeafstemningen den 14. sept. 1946 bragte jeg til torvs i Dimmalætting i 1999. I 2002 kom et 3 binds­ værk "Løgtingið 150", forfattet af den færøske historiker Hans Andrias Sølvará. I bind 1 side 270 og fremefter behandler han indgående folkeafstemningen. Til alt held vand på min mølle. Fólkaatkvøðan í 1946 Erik Ludvigsen