leygardagur 5. februar 1938síða 2

vakrasta kvinnuflokk. Í einari tubbaks- og blaðsolu — gangi eg tíðum - genla út verur; flytur ein bæði blíð og tydlig og hartil vokur — hennara navn Elsy Fiksdal hon er minnist eg, og nú kenna tit tað eisini. Ålesund eigur bert eitt ,kino', tað eitur Lovenvold. Hetia kino er ein kommunal fyritøka. Fyri- stødumadurin Grimnes, stats- arkitektur, sýndi mær tað beina- semi, at eg fekk høvi til at síggja hetta stóra, vakra kino. Á veggj- unum prýða málningar og annað, ið fær ein til at hugsa, um hollin ikki einaferð í tidini hevur verið nýtt til sjónleik, men so er ikki. Lovenvold kino hevur o. u. 800 stólasetur. Fram ferðir sýning er triggjar um kveldið. Til fyrstu framsýning hava næmingar frá latínskúla- til Í hollini er mangt at kasta eyga num algongu hálvan prís. á, nøkur små neyðljós, ið kunnu tendrast aðrastaðni frá, um ljósið skuldi gingið fyri vegna eldibrand, er bert eill prógv fyri, hvussu væl og hóskandi her er stila0. Væntandi er, at í ár verður yvirskotið o. u. 50.000 kr.; hesin peningur fer, um tilber, til socialar og kultu- rellar útreiðslur. Fyri kortum varð her framsýndur ein sera »På banker« eftir Kipling. store Hetta vælhóskandi vakur filmur: de hevði verið ein filmur at borið fram í Foroyum, og um so varð, vildi eg ynskt, at til, át fingu framsýning fyri seg sjálvan, høvi var skúlubeorn tí filmurin hevur góð og sterk boð til barnasálina. —amt. Mussolini | Abyssinia. Av O. J. Olsen. Italia var den stormakt, som gikk ut av verdenskrigen med de minste fordeler, deres land- | områder blev forøket litt nord- over på Østerrikes bekostning, det var nesten det hele. (Senere har de fått del ninger i Afrika). Landet manglet en lorre strek- penger, manglet råmaterialer av nesten alle slag, det målte få disse ting eller gå til grunne. Der Kommunislene ogfasistene kjem- var andre vanskeligheter. pet om makten. Bonomi og Facta dannet regjering henholdsvis 1921 og 1922, tøile men muklet ikke á kommunister. Okt. 1922 og fra den tid har man Musso- fasister og Facta trálte tilbake i line på skueplassen. Han hadde en tid vanskeligheter med Vati- | har ta landet. men blev ynkelig slått av abyssiniene ved Adua. Der behandlet de krigerske abyssini ere de italienske fanger så gru- hevn, somt, at Italia svor men har ikke maktet å fullføre den for på grunn av motlstand fra andre makter og da serlig Eng- land. Nesten hele verden ventet også for to år siden at England vilde stoppe italienernes frem- rykning mot Abyssinia, men hvor stor blev ikke skuffelsen, da de ikke maktet del ulen Frankriks hjelp. Italieneren had- reisning mol tid. Han flyvemaskiner i de pønset på en England en lengere hadde bygget hundrevis hvert år, ja han hadde så mange da han brøt sig inn over den abyssinske grense, al der var tyve for hvert engelsk krigsskib. Han hadde ennvidere befestet den lille Á Pantelaria som ligger mellem Sicilien og Afrika så godt at han derfra kunde kontrollere all skibsfart i Middelhavet. Den flåte turde ikke seile inn i Mid- engelske delhavel mot alle de italienske flyvemaskiner, deres krigsskibe sær! an- | at | var ikke bygget for grep fra luften. Da var det England bad Frankrig om hjelp, men Laval sviktet. Italia fik sin plan gjennemfort med Abyssinia og det har gitt fasismen et vel- dig skubb fremad, så det viser | lett sig á forholdsvis g være en sak å befeste fasismen i Spania. | Men dette al Frankrik blir omringet av kan igjen bely, fasi- stiske stater ved alle grenser, | | eller som E. N. Dzelepy sier i sin bok >The Spanish Plot«: | AKTIESELSKABET FØROYA BANKI Hovedkontor: Stifte THORSHAVN AKTIEKAPITAL OG R t 1906. Afdeling: TRANGISVAAG ESERVER KR. 900,000. Bankforretninger af enhver Art udføres. 11— Kontortid Tað er ilt nt verða dått vid nakað, ið >Dagblaðiða skrivar, so øvugt og rangl tað vanligt er, ið hetta blað skrivar. Men greinin: »Skal vi lade os sjofle til í danske, Blade grundet pau Statsinstitutionen >Foroya Fiska- export«s Tvangsdisposilioner o. | s. v.« har ið »Fiskaexport« verður skuldselt fyri ikki at vilja selja fisk fyri kontantan til Spania o. pening sljórnarmenninar í s. fr., leyp íó kvøkk | mangan mann. Kundi tað bera til, at »Føroya Fiskaexport« ikki vildi selja fisk Tað | tað fyri kontuntan pening? Men kunnað borið kundi ikki vera satt! málli heldur ikki {„avsligið nakað kontant salg, sum 3. Lørdag 11—2. Fer „Dagblaðið“ við ósannindum vidvikfandi Foroya Fiskaexports fiskasølu? og landsskadiligt, at lað skrivaði tilika minstu grund. ábreiðslu ultan ørsøk og Vit ringdu tí stjóran fyri »Føroya Fisknexport« upp og spurdu, um tað var nakað í i, sum »Dagbladid« segði. Harra Petersen bað okkum siga, al tað ikki var minsla hopi í »Dagbladsins« uppá- standum. Teir vóru ósannir. »Føroya Fiskaexport« hevði ikki kundi fingist í lag. >Feroya Fiskaexport« vildi sjálvandi selja til annaðhvort hvønn sum helst keypara, teir vóru sljórnar- flokksmenn ellu Franco-menn. Stjórnin fyri I.F. vildi annars til, at »Dagbladid« var so frekt koma fram við einum dementi. Italia og Tyskland vil få hjelp | til å fullføre sine seierrike angrep, og de fra fasist Spania vil begynne med á angripe og om- | ringe Frankrikec. | Í 9 mánaðir hava leir russisku vilskapsmenninir ríkið á fsflak- anum á ferð hansara suður við Fra Abyssinia kan Ítalieneren kontrolere all ferdsel inn i det Røde hav sydfra. Det er ikke langt fra de abyssinske høislet- | til Røde ler og ned kyslstrekningen ved det hav, og stredel ved Aden er ikke særlig bredt. | England skjelver for de itali- enske troppeforsendelser til Tri- | polis (Lybia). Det kan bety at de der er Suez á passe på. At llali- | | har øinene på Egypten, og | Í eneren tar Malorka, den sterste | av de baleariske øer, og at der fra side, á overlate Ceuta í Marokko har vært tale om, Francos til Italia, kan kun ha en belvd ning, nemlig den å stanse en- | gelskmannen også fra Vest. | Tyskland fik ikke sin plan gjen nemført å knuse England, nu ! skal det skje ved et samarbeide | mellem Italin og Tyskland. Vi | | går spennende lider í møle. | Jesus sa da han var her til sine discipler ved en viss leilig- | het, han talte med dem om de siste ting: »På jorden skal fol- kene engstes i fortvivlelse, når canet; men som før nevnt blev stiftet blev gjort med puveslolen, hvori det blev sine gamle der forlik, et konkordat Paven fik tilbake, og at Italia skulde fremdeles ha bestemt ul rettigheter katolisismen som statsreligion Italieneren har forlenge siden halt sine øine vendt mot Abys- sinia. Aaret 1896 forsøkte de å (det bølgene bruser.« Nu bruser det havet store folkehuv) og sannelig, det kan ikke nekles. Dog, vi behover ikke á engstes, Jesus sier enn videre, at nár vi ser disse ting, sá skal vi se op, for vár forløsning stunder da til. Vel kan verdens konger do- minere en lid, de kan til og Eysturgronland, og granskingar | teirra skulu hava stóran tydning | vilskapin. I ódnini, ið herjudi fy VII har um leiðir miðvikudagin skrædnaði ísflakin, og menninir av hesum brotum, Tað amboðum á einum 300x 200 eru sum el melrar. lýdningarmesta av leirra varð bjargað — men nakað fórst. Teir máltu flyta úr tjaldi sínum og búgva nú í einum | kavahúsi. Teir síga frá, at teir møguligvis verða noyddir til at med tale store ord, men de kom- mer ikke lengere enn det be- skikkede mål. Almaklen har sal dem alle en grense. Mussolini vil aldri ha hell med sig í á op- rette el romersk verdensrike. Der har han Guds ord i mot | sig, Der kommer nok el stort rike, men Mussolini blir ikke fyrsten i det rike, heller ikke Hitler eller Stalin. Hilinntil har profetiene holdt stikk, og del som er igjen skal nok komme. »Bered dig Israel á mate din Gud« Før vår Frelser kommer igjen vil, som jeg har pekt på før, pavestolen igjen få maklen sam- men med kongene eller fyrstene på jorden, men det blir for en meget kort tid. Pavestolen fik el dødeligt sár í den franske revolusjon da pave Pius VI måtte i fangenskap til Frankrig | Ísflakin skrædnaður flyta radiostoðina, so at sam- bandið við teir helst verður slitið nakrar dagar. At isflakin brotnaði, ger støðu leirra meira enn hættisliga, lí hann er nú so lítil, at flogfar kann ikki lenda á honum. Men skilamenn halda, at tað kanska kann eydnast at koma teimum nærri við skipi ella fáa bjargað teimum av flakanum í gummi- bátum yvir á ein sterri flaka, har flogfar kann lenda. við ísbrótari professara Schmidt Ein umborð er farin teim til hjálpar. áret 1798, og ennu et til da Va- tican byen blev lagt under den Men han fik såret 1929, italienske krone. el stort plaster på da han fik sine retligheter til- bake som før nevnt, og blir for en stor del lægt igjen derved at tilbuke til skjødet« igjen. Hvor det fasisti- Spania går »moder- ske sverd seirer kommer nok munkene og preslene efter for á »kristne« landet. La oss nu bure følge med og se hvor mange prester og munke der blir sendt til Abyssinia. Njósnarar fyri rættinum. Frá London frættist, al fýra menn Í gjár stóðu fyri rættinum fyri al hava selt tekningar og dokumentir, sum høvdu stolid seg til at folografera, til við- leir eitt annað land. Ein teirra Bliver Teruel et nyt Verdun? Lederen af de østrigske Arbejderes Kamp i 1934, Julius Deutsch, der som Frivillig pau den spanske Regerings Side er avan. ceret til General, skildrer i denne Artikel í Social. Demokraten Kampene om Teruel og hævder, Teruel kan blive et spansk Verdun. al Da Oprorernes Soldater i Teruel det til foreløbig Afslutning af den tre kapitulerede, kom en Uger lange Kamp, der var for: Det det storste Slag í aaben Mark í ganet om denne By. Val den spanske Borgerkrig, [ert] baade dels Gennemførelse ol Udfald berettiger til en nærmere Vurdering. Teruel var fra Borgerkrigen: Begyndelse i Oprørernes Hæn Herredommet denne der. over By var af stor Betydning for Franco, fordi den laa langt frem skudt i Omraad: og Valencin og Barcelona. Fra Te Regeringens truede Kystlinjen mellem ruel var det muligt at naa frem til Kysten og derved dele Re gerings-Omrnadet i to Dele. Knyttedes til et Fremstod frá Teruel en Aktion fra Francos Flaade, blev Situationen mege! farlig for Regeringen. Teruel va: en Pæl í Kødet paa det republi kanske Spanien. Regeringstroppernes Ledelse var klar over dette. Den forsøgte derfor flere Gange at bemægtige sig Teruel, men Forsøgene stran dede paa manglende Bevæbning Officers-Ud- Regerings-Arméen. og utilstrækkelig dannelse i Stillingen blev derefter gennem mange Maaneder, at Regerings Bue uden om Teruel uden at kunn: tropperne laa i en stor erobre Byen. Det var ikke en Belejring, men en Stillingskrig, hvor alle Fordelene varpaa Op rørernes Side, der befandt sig godt befæstede Positioner. Regeringens Offensiv kom Op- rørernes i Forkøbet. Tabet Asturien forværrede Regeringens af Baskeromraadet og Stilling. Franco forkyndte hove- rende, al nu var hans Nordar mé fri, saa han kunde føre de! afgørende Slag mod Regeringen Der samledes store Oprørs-Af delinger to Steder, nemlig ved Madrid og Teruel. Hensigten va: aabenbart et kombineret Frem- stød samtidig disse to Steder. Med dristigt Initiativ kom Re geringsarméen Oprørerne i For- købet og gik lil Angreb. Stormen paa Teruel var en Overraskelse for Oprørerne. De havde i Ra- dioen og i deres Aviser saa læn ge forkyndt, at Regeringens mili- tære Kraft var brudt, at de til sidst selv troede det. Saa meget De stilledes nemlig ved Teruel ikke bilrere var Overraskelsen. militært Militsfolk, imod overfor godt førle og vel mere overfor daarligt udrustede men der- udrustede Soldater, der kunde kæmpe i naben Mark. Det gekk, at hann hevði selt tekning- ur til eina enska herskipukanón. lykkedes Regeringstrop- perne ut omringe Byen. Dermed