leygardagur 11. mai 1963síða 2

EINAR GERHARDSEN, statsministari: SOMALURIN Norden etter bruddet í Brússel SLITIÐ a marknadarsamrådingunum í Briissel í januar mánaði hevur verið til drúgva umrødu millum leiðandi siutsmenn í Norð- ro kortere eller derfor í at om ma lengre tid vil vi på ny bk stilt o økonomis! anlondum sum rimiligt er, ti bædi Danmark og Noreg søktu um | for spørgsmålet om en assosiering, Um stóðu Norðurlanda aftaná samrådingarslitid i og politisk samling av VestrEurop Briissei hava vit eftir áheitan fingið hesa ritgerð til SOSI-| Vi vet ikke pa hvilker ate spørzs ALIN frá Kinar Gerhardsen, statsministara í Noreg: målet vil melde seg neste gang Men det vil sikker elde seg på Nordisk Råd har nylig vært sam-| om at de nørdi ke land har en|en annen I! mn Og der le Oslo. og sammenbruddet av!/felles interesse í styrke EFTA og|andre po e onstellasjoner orhandlignen Brussel var et!bygge ut samarbeidet innen denne | Europa hovedtema under Råde forhand: | organisasjon. Rådet vedtok en en La | sluti fremheve som ling Det nodiske marbeidet | stemmig rekommandasjon til re vin at de nordisk land har io altid vært sterkt preget av/ gjeringen om dette. bør ha et nært ø rel; og po enkle kjensgjerning at Norden De nordiske land og den nor-|tisk samarbeid med ndre dem« del av Europa. Derfor må de | diske arbeiderbevegelse bør også ha |kratier, De nordiske | nd vil være liske samarbejdsproblemeir sta- | mer langsiktige mål for øyet Pan- | tjent slutte seg til in ves lig på ny drøftes mot en europeisk | ken om en økonom sk og politisk europeisk organisasjon som bygger akgrunn og det skjedde også un | samling av Vest-Europa er ikke |klart på demokratiske pr ipper. En | der denne rádssesjonen død, Spørgsmålet vil melde seg sta- slik sammenslutning bør ha et nært | Den økonomiske — splittelse i | dig på ny, Etterkrigstidens histories | samarbeid med de nordamer kan- , est-Europa stiller Norden overfor har vist at mellomfolkelig samar- | ske demokratier, stå í et godt for- | en rekke problemer og opgaver beide er nødvendig, og at dette | hold til uiviklingslandene og ar- | Handelspolitiskt sett kan situasjo samarbeidet er undir utvikling beidefor en forståelse med Øst nen sies á være den samme som | mange former, så vel i verdensmå- | Europa. Hvis vi kan arbeide etter | før forhandlingene brøt sammen, lestok som på regionalt grunnlae.!disse hovedlinjer, er jeg overbevist men det er en situasjon som får! Dette er en av de aller viktigste er-| om at el overveldende flertall betydlige virkninger i årene som faringer som verden har gjort. Vi Norden vi gi oss tilslutning. kommer, og det er ingen W vl om — at en del av disse virkninger er til , 1 skade for Norden, Vár eksport til ku latan n læknar Kontinentet vil møte en rekke van- skeligheter, Etter hvert som felles-| „narkedslandene avvikler beskyttel- Krossmessudag legði Jákup Lin-!' vit hava reglurnar um skúlalæk ! denskov javnadarflokksins = vegna | 0, s. fr. æn seg imellom, vil diskriminer.n- | - ; . ! gen mot Norden tilta, og særlig vil fram á ting soljóðandi uppskot tl| Hóast royndirnar hjá | løgting-| de vske marked bli mindre til- samtyktar: inum at skunda und'r fremjingina gjengelig enn tidligere Dette vil av tannlæknaspurninginum i Før- mme ikke bare Nordens tradisjo- | Álagt verður landsstýrinum at/oyum, so hevur ikki borið til. Tað elle eksportvarer som fisker'- | skunda undir, at skúlatannlæknar | er tvørturimøti gingið aftur á hond produktene produkter, jukter ve > r Vi Fil denne gjennomføre fing On kONOMISK ære ommere bude ' n de Þá verdrive Norges varer SOm €r som har sá síð økonomiske dette kommer situasjon en og så mSter en ille ha vært 1 k samling ØKONOMISKE enn den Vest-Europa nordiske land den andre sid de uheldi Danmarks landbruks- | metaller, und f at ikk utsirakt N er framtid men også den eksport betydning Fin av utvikling, for Vest-Europa e Det vekst kul so en £ ER bl me m ma vil V beivr ir hi helhet en kunne arbeidsde rasonalisering ed en at lang- L blit. og ikke virkninger, Danmark, Norge og Sverige er med lemmer av (EFTA) Finland sa vidt jeg forstår, sode muligheter kan få tilknytning nen male landene = avvikler imellom, vil de er er pa assos.ert, de en t eller Frihandelsforbundet og ganske | an- beskyttelsen seg nordiske || en rekke nye EFTA omfatter et marked 90 millioner mennesker, og for dette føres rasjonalisering, tivt grunnlag som [I sin tid blev det nedlagt et arbe:d en a í y i er et ind få på ca innen- | marked kan det gjennom- betydelig arbeidsdeling og | Detta kan bygge på stor- utrede spørgsmålet om en nordisk tollunion Til skuffelse for mange fikk vi ikke noen slik tollunion. Men gjennom EFTA fár vi nå gradvis opprettet et felles marked mellom de nordiske land På den måten får Vi faktisk en økonomisk samling í Norden, I Nordisk Råd var det enighet og Sveriges treforedlingspro- | verða settir i hvørium kommuntu: í kommunum, har tanmlækni hevur | læknadøm; í Føroyum, tó so at verið, er eingin nú. tannlæknar verða settir í Klaksvík ; | Sjålvt um kommunurnar sjálvar og á Skålafjørdinum í seinasta lagt , Í hava atsteður at greiða henda láðrenn Olavsøku 1964, spurningin, so er heita so stórt og | ålvarsamt mål og tykir so drugvt Ummæli: ; Á ; ; ; at fáa loyst, at einki er at ivast í, Skilid vid tannarøktini í Føroy- i at løgtingid må koma uppi. um er vanaligt - ; 1, januar 1963 vóru 6.074 næmi Feir fáu tannlæknar sum eru ' ; H k kk ingar í førovsku skúlunum, herav í Vági og í Havn oma ikki Út| , Í ; í 5.082 í fólkaskúlunum 3ert hin fyri atrókja hetta arbeiði. . minni pariurin av hesum hav? Tad er Omøguligt hjá ollum at ; i, | vvirhøvur atstødur at fáa tannarøkt 1 for at også Ísland | eksportmuligheter. | DOS | 1 | unum Etter hvert som EFTA-| | sleppa til tannlækna Hesum prógva bíðingartíðirnar. hálvt Av nøkunlunda tær longu år ella meira. hesum skilst, at ein tannarøkt ikki eru bert kann verða, kk; ringar til tey. sum ikki t. 1 rey heldur í fá, sum nú hava ógvuliga umstøður, sjálvt um tey sleppa tannlækna Hesi eru at kalla gl V. S búgva, har slíkir eru Vági. T. d tannlækna ella í skal til Hon noyð:st kanska fle umsteður og ikki litil til álvarsaman at Havn mamme, | sum vid børn- at liggja heim- dagar hóast hartil ferðaútreiðsla. skaða | skúla- | anifrå i ri ringar kemur so mangan At fyri tað er heilsuna, bernini í árunum ikki kunna sleppa til tann-|| | | lækna, er eydsæd f 1958 var mál um ferðandi tann | læknar lagt fram á t'ng av J P.| Davidsen, løgtingsmanm, fyri javn aðarflokkin. Heita ferd; vid sær, tannlæknaskipan | {| at løgtingslåg um varð giørd løgtingsmål nr.84 1958. hareftir løgtingid letur Uppi, 50 % í studningi til kommunur, 4 stovnseian av tannkl nikk Tad verður ásannað, at tað = av avgerandi týdnirgi, at børnini frá byrjan av skúlaaldrinum koma undir reglukgar heilsukanningar, | skúlunum i Ti må vera strongt å at fåa hesi vidurskiftir í betri legu, og ikk eigur tingid at helma i, fyrr enn hetta týðandi heilsumálið er loyst bæði við at fáa tannlæknar á fleirt | plássum og e'sini at fáa skipað so fyri, at tannlæknar kunna ferðast il smærru vlássini og oyggjarnar. | Málið varð samtykt á tingi við 22 atkvødum fyri og 0 ímáti. ft? FØROYINGIN burtur og Þema | ra , || BROYSK BOK 1963 11. maí TEMPO á 0.6.5. SYKLUR hjá Pf. Thomas Tlf. am & Co. 1404 PARTAFELAGID SJÓVINNUBANKIN HØVUDSSKRIVSTOVA — TORSHAVN Telefon 1150 Telex 29 TELEXSAMBAND VID ALLAN HEIMIN Setid peningin inn, so verdur hann í landinum og egna vinnulívi okk- ara á sjógvi sum á landi at gagni. Innlánsrentan er: Við 3 mánaða uppsøen -........... 4 Da. A vanligari bankabók ......... 31/296 p.a Á tjekk-konto „...... sm saasau uu 2 op. Tosið við okkum, tá tygum hava fíggjarspurningar at greiða, eitt nú viðvíkjandi skipa- ella húsabygging. Deildir: Klakksvík Runavíkar avgreiðsla tif. 5296 tif. 7017 Norduroyar: Norðoya Banki Eysturoy: Vágar: Sjóvinnubankin, Servági tlf. 19 Sandavági tif, 101 Miðvági tlf. 30 Sandoy: Sandi tuf, 42 Suðuroy: Hvalba if. 48 Alt bankayrki her á landi og við útheimin verður útint Bankin er opin hvønn gerandisdag kl. 10—12 og 14—16 Leygardag kl. 9.30—12 30 Hin føroyski bankin