mikudagur 15. januar 1964síða 2

Nr, 4 Sosialpolitikk í velferdsstaten Fra fattigkassa til folketrygden i Norge Når folk i gamle dager var fattige sá het det at enten var det skjebnens tilskikkelse eller så var det sjølforskyldt fordi folk var dovne eller arbeidskye, Det hete ax enhver var sin egen lykkes smed og de som ikke kunne smi seg ut av den økonomiske elen- digheten, ja, de fikk ha det så godt! Det var alltid noen velmenende mennesker som syntes synd på de fattige og som hjalp i nøden. No- en hadde også følelsen av at »adels skap forplikter« og de yiet for skyld en skilling til de fattige av| mange andre grunner enn at det | akkurat kom av deres gode hjerte. | lag, Senere fikk vi legater, stiftel-| ser, føreninger og de enkeltes gå- | ver og klæspakker til jul. Ingen vil! bestride at det kunne være en god hjelp og framdeles kan være det. Men med tida var det soleklart at privat filantropisk hjelp ikke | kunne dekke de krav som sam. | funnet stigende grad stilte til den | enkelije. Samfunnsforholdene var ofte en vesentlig ársak til ned og elendighet. Man burde hjelpe hver- andre i fellesskap, Så ble det op- rettet hjelpekasser for de eldre, | heimer for de gamle, sjuke og hjelpeløse, Vår litteratur har mange eksempler på hvor nedverdigende og ytmykende våre gamle ble be- handlet av folk som ikke var kva.| lifiserte til å ta hånd om dem. Det var tidas takk for et lengt livs kom de første sosiale lover i stand slit og strev Først omkring århundredeskiftet Her bør venstremannen Johan Castbergs innsåts. Han har! fått sitt navn knyttet til en rekke nevnes lover om barn og barnearbeide, | Nevnes bør også at vi fikk en ulyk kestrygd for industriarbeidere alle-| rede í 1894. Senere begynte vi á få mange trygder hvor av vel bror-| parten en gjennomført siden Ny-| gårdsvold arbeiderregjering som trátte til den 20. mars 1935. Men det var =lltid de som mente at trygdene hjalp til á sy puter under armene pá folt Den senere tids erfaring har vist at det har gátt overraskende godt. Misbrukspro senten er minimal Men det Sosiulmin:sterens koster penger. mange penger budgett 2 er no på over 3 milliarder kroner De rike er ikke lenger så rike at de kan betale «lt og de fattige er kke lenger så fattige at de ikke kan betale noe. De sene år har vist en gledelig inntektsudjamning, Fra barmhjertighed og takksamhet er vi no kommer fram til forpl k. telser og rettigheter. Ingen nord nn skal fryse eller lide nød FRAM TIL »FOLKETRYGDEN« Allerede ved nytlarsskiftet 1961 kunne regjeringen Gerhardsen med tilfredshet slå fast de sidste trygdene í Folkeirygdens byggverk sto foran sin virkelighetsgjørelse Folketrygden var ikke lengere noen drøm Den omfattende loven om uføre og attføringshjelpen sto for in sin realisering, Over 150.000 kunne se framtida í møte med til. lit og forventning. Det som no står igjen er loven om sosial omsorg hvilket skal om- fatte de samfunnsborgere som. har vanskelig for á anpasse seg ar beidslivet pá grunn av alkohol- og narkotikabruk eller har kriminelle tilbøyeligheter og som derfor når vanskelig for á komme under :nva-| liditetstrygdenes område ARBEIDERREGJERINGENS AKTIVE SOSIALE LINJE | sin begyn- fikk som før nevnt nelse i mars 1936 under Johan Ny-| den omfatter over en halv million | som den heter gárdsvold ledelse, De ble slutt på den stillhet som rådde í Sosial- og Kultlurministerierne, Stortinget fikk mange viktige saker å gjen- nomføre, Når vi ser bort í fra de nevnte sosiale saker under de bor- gelige regjeringene så har de øv-| rige blitt satt ut i livet under ar- | beiderpartiets regjeringstid, SJUKETRYGDEN kom egentligen til allerede i 1911, SOSIALURIN | barn fordelt pá omlag 320.000 fa-| milier. I over et år har no staten | overtatt finansieringen av denne og| dette koster da bortimot 260 milli- | oner kroner i året, Omtrent den samme sum koster | en sosialreform av stor betydning, | nemlig utgiftene til de uføre og til| attføringshjelpen som — omfatter | | langt over 100.000 personer, Under | | dette tiltak kommer også de blinde | og vanføre til á sortere. Dette | | mekfge trak omfatær omskollet | |ring og hjelp som skal være hjelp | til sølhjelp. { | | MED LOVEN | OM SOSIAL OMSORG men har senere vært gjenstand for| mange forandringer. Det viktigste for norske statsborgere er vel at den er gjort obligatorisk for alle. Her i er også iberegnet de nordiske borgere som kommer inn under den godkjente sosiklkonvensjonen. Loven egner opp alle de fordeler som den trygdede får, Etter overenskomst med den norske faglige landsorganisusjonen og Arbeidsgiverforeningen får over en kvart million arbeidstakere en” tilleggsforsikring. FOLKEPENSJONEN ELLER »ALDERSTRYGDEN« Norge (!råatte í kraft den | júní 1937 og har gjennomgått mange endringer både når det gjelder godene og størrel. sen. I år stiger den til 4200 kroner for enkeltpensjonister og til 6000 for ektepar. Hertil kommer jo visse reguleringer av forskjellige slag, Den såkaldte behovsprøvning ble opphevei den 1. januar 1959. I 1937 hadde omlag 120000 alderstrygd. Í dag nærmer tallet seg 300.000, Det bevilges en rekke tilleg som penger til brensel. fri sjukekasse visse med'siner, halv reise nå jernbanene og visse rutebiler og båter (Honnør biletien) og biobilletter. Det siste Videre hjelpes det med husleietillegg m.m, ytes av en del kommuner De totale utgiftene til alders. trygd er steget til vel 800 millioner kroner ARBEIDSLØSHEDSTRYGDEN AV 1939 er også obligatorisk for He ar- beidstakere under 70 år gar.nterer dagspenger for led ghet nntil 20 uker etter at man her hatt fást arbeide í minst fire ár Nár det anney crbe.de gis det flytnings- og gjelder omplassering í reisehjelp, bidrag til ny yrkesut. dannelse eller bedre utdannelse ens fag, Det er satset meget pá kurser for sesongledige og yrkes- skoler med lengere varighet hvor en gift familieforsørger får lønn i skoletida. Den fulle sysselseininga i Norge de senere ára ber ført med seg at Arbeidsløshetsiirygda har mektige kapitalspareiser til sín di- spos'sjon, Man regner ned at over 900.000 nordmenn i dag er trygget mod arbeidsleshet Utbeflilingene av stønad er vekslende, men man regner med at omlag 100 millioner brukes i året, Industriarbeiderne, sjømennene, fiskerne og de millitære har jo gjennom en árrekke hatt sine ulyk- kesforsikringer. Det drejer seg om ca, 700.000 personer og over 250 millioner kroner BARNETRYGDEN innførtes etter krigen 1946, Tryg- Trygden | | skal siste hånd vá folketrygden | |legges, Det er verdt á nevne den)! | hjelp som ytes fra statens og kommunenes side til mor og barn hvor det í mange fall er behov for hjelp fra det offentliges side, Norges hjelp tl krigens ofre omfatter krigspensjonering for in-| velider og etterlatte omfatter vel | 7000 personer og koster 50 milli-| | oner kroner pr. år. Videre er det gitt spesielle pen- | sjoner for sjómenn, fiskere og skogsarbeidere som utgjør vel 100 millioner kroner, NORGE ER BLITT EN VELFERDSTAT Det er skjedd gjennom en stadig | |} omformningsprosess í sosialligt isk retning, isk retning. Arbeiderpartiet som har båret regjeringsansvaret = over | 28 ár (bortsett fra episoden siste sommer) tær sikte på á gi den nor. | ske folket en trygg og sikker fram… tid. Her er det ikke gitt halve løf- ter, men fulgt en bevist linje for å oppfylle de krav og den maålsetting som er gitt for å gjennomføre par- tiets program. Det sosiale velferdsprogram má naturligvis følge takten utby gg- landets næringsliv Her kommer også den kulturelle sekto. ren inn, Hele det norske arbeider partis politikk går ut på å elimi- nere det som enno er skakt og skjevt i samfunnet vårt. Derfor er det viktig å omtale et så viktig om råde som boligbyggingen. Det skal | vi da komme tilbake til i en sær-, lig og påfølgende artikkel Fridtjof Diesen. 12000 FØROYINGAR lesa SOSIALIN tvær vikuna eisini tær ódýru lýsing- arnar, Ein lýsing i SOSIALINUM loysir seg. Veruleikan um føroy- skan politikk í løtun: fært tå best i SOSTALINUM. Keypið SOSTALIN! Haldið SOSITALIN! Lesid SOSTALIN! reisur um SNAR-yaskad centrifugerad og turkað SNAR-vask Bøgøta 14 m——— Hin nyggja tidin tað unga liðið Føroyskad eftir Viggo Stuckenberg Lag: Ja, vi elsker — Saltrám seig hon yvir landið havsins slavna ond, skola vrak á søltum sandi, yrak so sår og vond, vrak av sterkum stoltum dreymum, vrak av tankans tross, skírnað á teim Stridu streymum, strandað her hjá oss, skírnað á teim Stridu streymum, strandað her í dism hjá oss. Tokutám og dysjakógvar dusaðu í blund, fjaldu for oss stríðsins sjógvar, stríðsins megnarstund. Skulu vit í rói reka, til vit verða vrak? Nei, nú brot á báru vekja oss við stríðsins brak, nei nú brot á báru vekja oss við stríðsins brús og brak. Túsund krøv hjá oss at kreyja, túsund slóg at slá. Túsund høv hjá oss at heyja, mál vit megu ná. Dyggir oss úr durvi bróta dunar fjøllum á. Lívsins lotið nýtir njóta arbeiðsherar tå, lívsins lotið nýtir njóta ungu arbeiðsherar tå. Herar sum svá stinnir slóða fyri nýggju tíð. Herar, sum svá birgir bjóða heim svá heil og blíð. Menn, ið laða landi varðar, vísa viljans stál leggja niður gyrð og garðar, vísa megnar mål Þeggja niður gyrð og garðar, vísa veg og megnar mál. PÆTUR 15. januar 1964 Stabil og billig varme HESS-O-DAN oliekamin 1262 Smukt emaljeret I to far- ver, der vil passe trækforholdene ikke er særlig gode. Tórshavn — Tlf, 1020 stue. Gennem en rude af lidfast glas kan man glæde sig over den flammende Ild. Petroleum eller den billige | gasolle kan bruges efter behag. Forbrændingen er perfekt, og kaminen er velegnet, hvor I enhver Pf. VALDEMAR LUTZEN