mikudagur 19. februar 1964síða 2

Nr, 14 Rudolf Nilsen, et stort navn í norsk arbeiderdiktning - Jeg vil í to korte artikler for. telle litt om et par samtidige ar- beiderdiktere som vi setter meget høgt i Norge, Den ene — Rudolf Nilsen ble bare 28 år og døde alle- rede i 1929. Den annen lever fram- deløs og heter Arne Påsche Åsen, Rudolf Nilsen var ekte gutt og ble hjulpet fram til artium av gode venner, særlig KFUM- vennen Martens, Allerede dagene begynte hans diktertalent å gjøre seg gjeidende, Han kom til á bli Oslos, arbeidernes og smákárs- folkets dikter på en slik máte at hans diktning aldri blir glemt, Hans bestefar, en sliter gamle skole, ville at Rudolf skulle bli prest, men innteresser gikk i annen retning og tidlig fín- ner vi ham som medlem av et ar- beiderungdomslag, Her fikk han i gutte- guttens tillidshverv, her skrev og leste han | lagets håndskrevne avis, var med il diskusjoner og holdt foredrag, Han modnet fort med sin diktning, Han var gla storbyen og arbeidsfolket der, Det skjønner vi leser diktene hans, Han skrev artikler og novel- sine og arbeidet :herdig nár vi ler, men etter á filt diktene Oslo- | av den | lenge og vel ble de rene perler, Han skrev om dem som var forut- rettet og led ondt í samfunnet, Han skrev om kjærlighet ogsá, men ikke om det som er lummert og kvalmt slik mange gjør det i dag, Det var en hyldest til det som er edelt, sant og stort i livet, Rudolf Nilsen kunne være bitter, besk og ironisk i undertonen, al- voret var der, men de kunne nok avløses av det muntre og livsfrriske |som j de bekjente diktene »Nr, 13« og >Tilbake til livet«, Som journalist fikk Rudolf Nil- sen høve til å reise og han fik ved sjølsyn se mangt og meget som bli | | til nytte for ham i diktningen, overfor At han var våken na- | turens skjønhet fikk vi sanne i det | betakende diktet om den spanske byen Granada og det deilige bildet i sitt store diktet om Svartehavets kyster, Og ikke minst om de unge bjerk- han tegner rivieraen ved ene som vokser i den kullsvarte, røykfølte storbyen, — Hvor gla| ville ikke Rudolf Nilsen blitt í! dag over de store framskritta ar- har gjort í dag! Den mektige boligreisninga barnas beiderrørsla Ungir viljar, ungar kreftir Fóroyskað eftir Ja, Lag: Laurits Larsen, vi elsker dette landet, Ovleingi á aldar stíggjum ungu hava trátt, ovleingi á aldar skýggjum ungu droymdu smátt, Boygdu bak for teim, Sum byd, Pláss for teim, sum kunnu tyda, freða nýggja tíð! Pláss for teim Sum kunnu týða, treda nýggja dýra tíð! Ungir viljar, ungar kreftir fina andans spor, óku undan stríð, | sópa alt ið hýggja heftir hølda dáð og orð, Nýggir tankar, frískir, fróðir fylla æðraslátt. byrgir bróta aldri móðir, hugsjón halda hátt, byrgir bróta, aldri móðir, hugsjón halda himnahått! Hvønn ein drekar hava sprongt, hvort vårt megnar merki mátti skarni verða slongt, I Ti nú reyst vid róp, ið runga, fylkt og flokkað tætt, treyst vår ungdoms tighar tunga talar tekna rætt, undir heitu húð, reystir haldið å, ti vår ungdoms snjalla tunga talar tekna dýra rætt, Ungur, sum í æðrum brennir ongar kaldar hendur kennir, Fylkist frægir nú! Rættið rygg við fattum enni, mætan mátt og spengur Spenni! Sigra stórt vit tá! Mætan mátt og spengur spenni! Sigra stórt vit ungu tå! dýran dreym, vit åttu, Pætur. | alltid | kjær, | til SOSTALURIN lekeplasser, de gamles heimer, et| folketeater og et mektig Folkets hus í Oslos midte ville ha vunnet hans uforbeholdte bifall, Men han ville nok ha vært harmfnysende i sin protest over før det som enno er skakt og skjevt i landet, — Ung dommen har mye å lære av ham, I hans diktning skal de framleis hente de våpen som er nødvendige for dagens og morgendagens strid, Hans dikt er enkle og liketille, De | er alltid like aktuelle og friske og erindrer oss at vi skal arbeide på á| bygge landet hvor gård nr, 13 ikke | er | For noen fá år siden hedret ar-| Folkedikteren Arne Pásche Ásen »Jeg er ingen underlig svermer | som gár | med blikket mod stjernene vendt Jeg synger en vise som alle forstár og wpiller et kjent instrument,< | | Dette verset forteller meget om den ovenstående dikter, Han har rundet de tress, men han tøyler | | sin Pegasus like friskt og levende som tidligere, Dikt er jo ikke ak- som går likt | kurat den salgsvare varmt hvetebrød, men Arne Påsche | Ásens diktning har nådd ud til det brede publikum, Han var en god venn av Rudolf Nilsen som ble om | talt grunn til á glede seg over sin suk- | : foregående artikkel, Han har | sess og har også opnådd statens dikterløn, Mange diktsamlinger har han | skrevet, men ikke minst som »År- | Red har han gavmildt og dryssende dik- beiderbladets< huspoet-Dor:an tet om store og små hendelser, om | Á | | sorg og glede í de aktuelle hend- | ingene, Han har vel som få andre | vært plaget av prolog-forfatterskap, | en genre i skaldekunsten som ikke | er like takknemmelighet, Arne Påsche Åsen er født i Stein | Trøndelag, kom tidlig Oslo gutt, Her lærte han Rudolf Nilsen | men og regner seg for Oslo- GRÓT OG beidets Oslo og Fagorganisasjonen ham med en minnestein og en plass ble oppkalt etter ham, Når vi ser! denne steinen med den kraftige ar-| beiderskikkelsen så iskal vi tenke | pá hva forpliktelsene í hans diktn- ing innebærer og hvilken kraft den | gir oss alle: | »Gi meg de brennende hjerter som | aldri gir tapt for tvil, som aldri kues av mismot og trues | av sorger og hvil, men møter hver seier, hvert neder- lag med det samme usårlige smil«, | Fridtjof Diesen, | å kjenne og ble en av hans beste | venner, Han var ansatt en tid i den | russiske ambassade og senere styrte | han Arbeiderpartiets forlag i Oslo, | Seinere har han vært tilknyttet Ar- | beiderbladet, | Arne Påsche Åsens diktning er| som sagt folkelig, Han har vært gode po- | meget produktiv og det er eng ij alt han lager, Han har skre- | vet fengende arbeidersanger og han | har skapt små bedårende dikt som | foreks, det om »Blåveispiken« og| »De nære ting« som ofte har vært gjengitt i den norske ønskekonser- ten, Hvor ofte har han ikke gledet | oss med sine dikt under opples- | ningsaftener så vel i Radioen som! på turnér landet rundt, Han sjar- merer tilhørernes oppmerksomhet med sin klare, varme og følsomme stemme, Måtte han enno i mange, mange år få glede oss ved sin diktning og opplesning, »Mange nok har fått dø som en mann Rop til dem som får krig i stand: Jeg vil leve mitt for mitt land!< | sier han i diktet »Formitt land«, Det er sentralt for det syn han står for, | Fridtjof Diesen, SKERVUR Øl, ið vilja keypa skerv ella grót, eiga at venda sær til kommunukantórið. Grót og skervur megu vera goldin fyrst, áðrenn tey verða heimtað. Bilstjórar verða ámintir, at teir íkki kunnu heimta grót ella skerv uttan við einum limi av vegnevndini ella einum umboðsmegni fyri kommununa. Telefon 1400 Deild: Opin hvønn dag kl. 10—12 og 14—16 Leygardag kl. 91/,—121/» NORDSTREYMOYAR SPARIKASSI VESTMANNA Opin månadag kl. 4—6 tis-, miku- og hósdag 10—12 og 2—4 friggjadag kl. 4—6 leygardag kl. 10—12 Telefon 93 FROÐBIAR SUKNAR KOMMUNA Stovynaður 1832 | bya 19, februar 1964 I 77——7—7—7 rr rå Sum i... (Framhald frå 1. síðu). SKRIVARAVALID Annað, sum undradi meg at síggja, er, at tá ið Erlendur Paturs- sonur og hansara høvdu »manøvrerad sær leidsluna í Før- fiskimannafelagi gjørdu teir menn Í stutt av við allar javnadårmenn: Ingvard Jacobsen, sum sat sum skrivari, og sum hevði gjørt eitt veldugt arbeiði við at hjálpa skips- samtøkum við at fáa teirra fulla part uttan ov nógva klípan burtur hann varð stutt og greitt av- uppá standandi fót uttan grund, Sagt varð bara át skrivarasessurin skuldi verða upp- sligin hvert ár, So skuldi tað stan… da í lógum felagsins, Hann skuldi veljast hvort år, Og í sessin kom hin mest harð- kókaði Jákup í Jákupsstovu, nøkr- um ov nær, so må eg siga, at tað eru ikki fáir, sum siga, at munur av, settur minstu tjóðveldismaður uttan at koma | er á monnum, sum teir hava roynst fiskimonnum, Men tað, sum fall mær mest fyri bróstið, at skrivarasessur:n hevur mær kunnugt ikki var, verið slig- upp leysur síðani Erlendur Pat- urssonur og Ingvard Jacobsen út, ti at hann vår In hansara menn setti javnaðarmaður, Og so løgdu teir einki í lógina, at javnådår- flokkurin, sjómenn Úti havi eg lært, sum hava tann og og tað fellur mær flokkurin er arbeidsmenn ålitid å, at vit her skulu vera Størsta ti ræduligt, so burturvid og uttan fyri politiska tað veruliga skål verá settur av, at ein er javnadårmådur, H. H. (Framhald í næsta blað.) vitan, at Hús til selu Ein: hús í Klokkaragøtu í Tórs- havn eru til sølu, Húsini eru 12 14 alin í 2. hæddum, Prentsm, v, á. SNAR-vaskað centrifugerað og turkað SNAR-/ask Bøgøta 14 Vøggugåvur Hvørt nyføtt barn i Føroyum fær frå sparikassanum i fødingargåvu eina FØROYA SPARIKASSI SPARIKASSABOK UPPÅ 10 KR. Henda vøggugåva verdur eftir ynski foreldranna insett i: FØROYA SPARIKASSA NORDOYA SPARIKASSA ella SUDUROYAR SPARIKASSA Skúlasparing vid sparimerkjum SPARID Í SPARIKASSANUM Í ———————ð"<————————ð— iii?