mikudagur 19. februar 1964síða 2
‹ fyrra síða allar 4 síður næsta síða ›
Hendan síðan hevði ongan tekst í PDF-skjalinum. Teksturin niðanfyri er lisin maskinelt (OCR) og kann hava villur.
Tekstur á síðuni
Nr, 14
Rudolf Nilsen, et stort navn
í norsk arbeiderdiktning -
Jeg vil í to korte artikler for.
telle litt om et par samtidige ar-
beiderdiktere som vi setter meget
høgt i Norge, Den ene — Rudolf
Nilsen ble bare 28 år og døde alle-
rede i 1929. Den annen lever fram-
deløs og heter Arne Påsche Åsen,
Rudolf Nilsen var ekte
gutt og ble hjulpet fram til artium
av gode venner, særlig KFUM-
vennen Martens, Allerede
dagene begynte hans diktertalent å
gjøre seg gjeidende, Han kom til á
bli Oslos, arbeidernes og smákárs-
folkets dikter på en slik máte at
hans diktning aldri blir glemt,
Hans bestefar, en sliter
gamle skole, ville at Rudolf skulle
bli prest, men innteresser
gikk i annen retning og tidlig fín-
ner vi ham som medlem av et ar-
beiderungdomslag, Her fikk han
i gutte-
guttens
tillidshverv, her skrev og leste han |
lagets håndskrevne avis, var med il
diskusjoner og holdt foredrag, Han
modnet fort
med sin diktning, Han var gla
storbyen og arbeidsfolket der, Det
skjønner vi leser diktene
hans, Han skrev artikler og novel-
sine
og arbeidet
:herdig
nár vi
ler, men etter á filt diktene
Oslo- |
av den |
lenge og vel ble de rene perler,
Han skrev om dem som var forut-
rettet og led ondt í samfunnet,
Han skrev om kjærlighet ogsá,
men ikke om det som er lummert
og kvalmt slik mange gjør det i
dag, Det var en hyldest til det som
er edelt, sant og stort i livet,
Rudolf Nilsen kunne være bitter,
besk og ironisk i undertonen, al-
voret var der, men de kunne nok
avløses av det muntre og livsfrriske
|som j de bekjente diktene »Nr, 13«
og >Tilbake til livet«,
Som journalist fikk Rudolf Nil-
sen høve til å reise og han fik ved
sjølsyn se mangt og meget som bli |
| til nytte for ham i diktningen,
overfor
At han var våken na-
| turens skjønhet fikk vi sanne i det
| betakende diktet
om den spanske
byen Granada og det deilige bildet
i sitt store diktet om
Svartehavets kyster,
Og ikke minst om de unge bjerk-
han tegner
rivieraen ved
ene som vokser i den kullsvarte,
røykfølte storbyen, — Hvor gla|
ville ikke Rudolf Nilsen blitt í!
dag over de store framskritta ar-
har gjort í dag!
Den mektige boligreisninga barnas
beiderrørsla
Ungir viljar, ungar kreftir
Fóroyskað eftir
Ja,
Lag:
Laurits Larsen,
vi elsker dette landet,
Ovleingi á aldar stíggjum
ungu hava trátt,
ovleingi á aldar skýggjum
ungu droymdu smátt,
Boygdu bak for teim, Sum byd,
Pláss for teim, sum kunnu tyda,
freða nýggja tíð!
Pláss for teim Sum kunnu týða,
treda nýggja dýra tíð!
Ungir viljar, ungar kreftir
fina andans spor,
óku undan stríð,
|
sópa alt ið hýggja heftir
hølda dáð og orð,
Nýggir tankar, frískir, fróðir
fylla æðraslátt.
byrgir bróta aldri móðir,
hugsjón halda hátt,
byrgir bróta, aldri móðir,
hugsjón halda himnahått!
Hvønn ein
drekar hava sprongt,
hvort vårt megnar merki mátti
skarni verða slongt,
I
Ti nú reyst vid róp, ið runga,
fylkt og flokkað tætt,
treyst vår ungdoms tighar tunga
talar tekna rætt,
undir heitu húð,
reystir haldið å,
ti vår ungdoms snjalla tunga
talar tekna dýra rætt,
Ungur, sum í æðrum brennir
ongar kaldar hendur kennir,
Fylkist frægir nú!
Rættið rygg við fattum enni,
mætan mátt og spengur Spenni!
Sigra stórt vit tá!
Mætan mátt og spengur spenni!
Sigra stórt vit ungu tå!
dýran
dreym, vit åttu,
Pætur.
| alltid
| kjær,
| til
SOSTALURIN
lekeplasser, de gamles heimer, et|
folketeater og et mektig Folkets
hus í Oslos midte ville ha vunnet
hans uforbeholdte bifall, Men han
ville nok ha vært harmfnysende i
sin protest over før det som enno
er skakt og skjevt i landet, — Ung
dommen har mye å lære av ham, I
hans diktning skal de framleis
hente de våpen som er nødvendige
for dagens og morgendagens strid,
Hans dikt er enkle og liketille, De |
er alltid like aktuelle og friske og
erindrer oss at vi skal arbeide på á|
bygge landet hvor gård nr, 13 ikke |
er |
For noen fá år siden hedret ar-|
Folkedikteren Arne Pásche Ásen
»Jeg er ingen underlig svermer |
som gár |
med blikket mod stjernene vendt
Jeg synger en vise som alle forstár
og wpiller et kjent instrument,<
|
|
Dette verset forteller meget om
den ovenstående dikter, Han har
rundet de tress, men han tøyler
|
|
sin Pegasus like friskt og levende
som tidligere, Dikt er jo ikke ak-
som går likt |
kurat den salgsvare
varmt hvetebrød, men Arne Påsche |
Ásens diktning har nådd ud til det
brede publikum, Han var en god
venn av Rudolf Nilsen som ble om |
talt
grunn til á glede seg over sin suk- |
: foregående artikkel, Han har |
sess og har også opnådd statens
dikterløn,
Mange diktsamlinger har han |
skrevet, men ikke minst som ȁr- |
Red
har han gavmildt og dryssende dik-
beiderbladets< huspoet-Dor:an
tet om store og små hendelser, om |
Á |
| sorg og glede í de aktuelle hend- |
ingene, Han har vel som få andre |
vært plaget av prolog-forfatterskap, |
en genre i skaldekunsten som ikke |
er like takknemmelighet,
Arne Påsche Åsen er født i Stein |
Trøndelag, kom tidlig
Oslo
gutt, Her lærte han Rudolf Nilsen |
men
og regner seg for Oslo-
GRÓT OG
beidets Oslo og Fagorganisasjonen
ham med en minnestein og en plass
ble oppkalt etter ham, Når vi ser!
denne steinen med den kraftige ar-|
beiderskikkelsen så iskal vi tenke |
pá hva forpliktelsene í hans diktn-
ing innebærer og hvilken kraft den |
gir oss alle:
|
»Gi meg de brennende hjerter som |
aldri gir tapt for tvil,
som aldri kues av mismot og trues |
av sorger og hvil,
men møter hver seier, hvert neder-
lag med det samme usårlige smil«, |
Fridtjof Diesen,
|
å kjenne og ble en av hans beste |
venner, Han var ansatt en tid i den |
russiske ambassade og senere styrte |
han Arbeiderpartiets forlag i Oslo, |
Seinere har han vært tilknyttet Ar- |
beiderbladet, |
Arne Påsche Åsens diktning er|
som sagt folkelig, Han har vært
gode po- |
meget produktiv og det er
eng ij alt han lager, Han har skre-
| vet fengende arbeidersanger og han |
har skapt små bedårende dikt som |
foreks, det om »Blåveispiken« og|
»De nære ting« som ofte har vært
gjengitt i den norske ønskekonser-
ten, Hvor ofte har han ikke gledet |
oss med sine dikt under opples- |
ningsaftener så vel i Radioen som!
på turnér landet rundt, Han sjar-
merer tilhørernes oppmerksomhet
med sin klare, varme og følsomme
stemme,
Måtte han enno i mange, mange
år få glede oss ved sin diktning og
opplesning,
»Mange nok har fått dø som en
mann
Rop til dem som får krig i stand:
Jeg vil leve mitt for mitt
land!< |
sier han i diktet »Formitt land«,
Det er sentralt for det syn han
står for, |
Fridtjof Diesen,
SKERVUR
Øl, ið vilja keypa skerv ella grót, eiga at venda sær
til kommunukantórið.
Grót og skervur megu vera goldin fyrst, áðrenn tey
verða heimtað.
Bilstjórar verða ámintir, at teir íkki kunnu heimta
grót ella skerv uttan við einum limi av vegnevndini ella
einum umboðsmegni fyri kommununa.
Telefon 1400
Deild:
Opin hvønn dag kl. 10—12 og 14—16
Leygardag kl. 91/,—121/»
NORDSTREYMOYAR SPARIKASSI
VESTMANNA
Opin månadag kl. 4—6
tis-, miku- og hósdag 10—12 og 2—4
friggjadag kl. 4—6
leygardag kl. 10—12
Telefon 93
FROÐBIAR SUKNAR KOMMUNA
Stovynaður 1832
| bya
19, februar 1964
I 77——7—7—7 rr
rå
Sum i...
(Framhald frå 1. síðu).
SKRIVARAVALID
Annað, sum undradi meg at
síggja, er, at tá ið Erlendur Paturs-
sonur og hansara høvdu
»manøvrerad sær leidsluna í Før-
fiskimannafelagi gjørdu teir
menn
Í stutt av við allar javnadårmenn:
Ingvard Jacobsen, sum sat sum
skrivari, og sum hevði gjørt eitt
veldugt arbeiði við at hjálpa skips-
samtøkum við at fáa teirra fulla
part uttan ov nógva klípan burtur
hann varð stutt og greitt av-
uppá standandi fót uttan
grund, Sagt varð bara át
skrivarasessurin skuldi verða upp-
sligin hvert ár, So skuldi tað stan…
da í lógum felagsins, Hann skuldi
veljast hvort år,
Og í sessin kom hin mest harð-
kókaði Jákup í
Jákupsstovu, nøkr-
um ov nær, so må eg siga, at tað
eru ikki fáir, sum siga, at munur
av,
settur
minstu
tjóðveldismaður
uttan at koma
| er á monnum, sum teir hava roynst
fiskimonnum,
Men tað, sum fall mær mest fyri
bróstið, at skrivarasessur:n
hevur mær kunnugt ikki
var,
verið slig-
upp leysur síðani Erlendur Pat-
urssonur og
Ingvard Jacobsen út, ti at hann vår
In
hansara menn setti
javnaðarmaður,
Og so løgdu teir einki í lógina,
at javnådår-
flokkurin,
sjómenn
Úti havi eg lært,
sum
hava
tann
og
og tað fellur mær
flokkurin er
arbeidsmenn
ålitid å,
at vit her skulu vera
Størsta
ti ræduligt,
so burturvid og uttan fyri politiska
tað veruliga skål verá
settur av, at ein er javnadårmådur,
H. H.
(Framhald í næsta blað.)
vitan, at
Hús til selu
Ein: hús í Klokkaragøtu í Tórs-
havn eru til sølu,
Húsini eru 12 14 alin í 2.
hæddum,
Prentsm, v, á.
SNAR-vaskað
centrifugerað og turkað
SNAR-/ask
Bøgøta 14
Vøggugåvur
Hvørt nyføtt barn i Føroyum fær frå
sparikassanum i fødingargåvu eina
FØROYA SPARIKASSI
SPARIKASSABOK UPPÅ 10 KR.
Henda vøggugåva verdur eftir ynski
foreldranna insett i:
FØROYA SPARIKASSA
NORDOYA SPARIKASSA ella
SUDUROYAR SPARIKASSA
Skúlasparing vid sparimerkjum
SPARID Í SPARIKASSANUM
Í ———————ð"<————————ð— iii?