mikudagur 16. desember 1964síða 4

SAMENE — ET NASJONALT FALL 1 NORGE Det har fallt í min lodd á stu- øre en del av de spørsmål og pro- blemer som vedrører vårt nasjonale mindretal] som omfaiter nesten halve Norge fra Trøndelagsfylkene eg helt opp til Finmark. Foruten samene har vi det mer finske folke- slaget deroppe kvenene Hvis vi skal se gruppene i tall så er det ømtrent slik: Norge med 20000, Sverrige 10000, Finland 2.000 og Sovjetunionen omkring 1504 Vi ler samene inn i to hovedgrup- per. De som driver med rein, flytt- samene og de fastboende som har fiskeri, sjøfart og en smule jord- bruk som næring. Reinen er jo et fast punkt i den førstnevntes liv. Hittil har det ikke vært noen fare for at flyttsamene ikke skulle få muligheter til å ha viddene for seg siøl. men etter som naturrikdom- mene, malm, metaller og mineraler utnyttes le muligheter som fin- nes í de store skogen« laksen i elvene og ikke minst vannkraften bygges ut så blir det verre med reinen Sivilisasjonen med dens mange krav banker på Nordkallotens dør. Samene dette = naturfolket som gjennom genrasjoner har vært vid- nes herrer får hver så god om stille seg, bli fastboende og arbeide i de andre næringsvegene. Men det er også et annet innfløkt problem Samene har sitt eget sprák som <k har maktet á holde levende tross andre bestemmelser før 1930-ára Man taler om »russifisering« av Finland i begynnelsen av dette ár hundred: Det finske folk skulle lære russisk! Det ble det aldri noe av Det er ikke fritt, desværre at det også var linien i Norge før Samebarna møtte opp på skolen og ble stillt ansikt til ansikt med et helt annet språk enn heime hos far og mor Vi vet jo at et folk som ikke greier á holde på et språk før eller senere bukker under i kampen for en mektigere nabo. Vi nevner det, ikke minst fordi dere p har greitt å holde på den « fedrearven. Den voksende forståe sen for samenes problemer har nå også i Norge gjort det mulig i sta dig større grad få utgitt skolebøker musikalske, fokkloriske sakér og flere bøker på morsmálet. Heldig- vis har mange gjeve nordmenn, men også samene sjøl hatt diktere og kunstnere som ved sin nnsats har utrettet et kjempearbeide for samenes rettigheter De har fått sine egne skoler, sin egn sam sending og programsekre i kring kastingen, da naturligvis Finmark hvor de fleste samene bor, Ja, en periode har de sogar hatt sin egen stortingsmann Fra myndighetenes side er det gjort mange positrve Ung for á rette på forsømmelser og feil. Det er i samsvar med regjeringens syn å vie våre nasjonale mindretall den oppmerksomhed de har krav på. Kritikken kommer ofte borger lig hold Men den er meget lor siktig. Og heldigvis full av inn rømmelser. Det er aktuellt med den ni-årige skolen og dermed spørs- mål som direkte berører utdannel- sen av lærare i samisk ved univer sitetet i Oslo. Det er flinke folk og de har hevdet seg godt i arbel det for at samene skal utvikle sin egen sed og skikk og sjøl velge sprák. Mindreverdsstemplet skal viskes ut. Det er klart at veldige krav ven- ter på sin løsning Skcljeverket, trafikknettet, muligheter for ung dommen til å finne utkomme på sin egen jord. Vi må også ta med oss de verdier som skapes gjennom turisme og husflid, gjennem nye næringstiltak som bidrar til at Vi alle kan bo som brødre og virke som likemenn i alle livets forhold. Det sør-afrikanske — mintsteren Low har av og til rettet verdens oppmerksomhet mot Norden med beskyldnimsør om rasediskremine- ringer mot samene. Intet ansvarlig og fornuftig tenkende menneske i vårt land må gjøre det slik at denne påstand holder Vi er gjenstand for en rivende utvikling og alt som tjener fredens sak bør få første prioritet. Hos oss og hos dere på Føroyar som jeg engang kalles for fredens øyer Det het det i en bok jeg lestø Tórshavn Fridtjof Dirsen. MINDRE- | ff ff ff [EO Maðurin keypir og Keypt verður til mannin Fyrst nøkur orð MANNFÓLKA MILLUM. Pad er ikki nú sum í gomlum døgum, tå ið ein maður keypti sær klæði onkustadni, av onkrum slag, við onkrum sniði, onkran lit, fyri nakran prís Nei maðurin hyggur væl eftir øllum hesum. Dygd, sniði, líti, hvat ið klæðir. og eftir prisinum. FYRI MANNFOLK, soleiðis at vit Tí HAVA VIT SERHANDIL skulu vera førir fyri at hava hitt rætta av gøllum, soleiðis at mað- urin fær nettupp tað. sum hann ynskir sær > tað tað, sum mað: sjálvur: Fyrst er in keypir sær KLÆDNINGA AR Enskt, 100 lint kamgarn og twist við besta innleggi og bs FRAKKAR oo ULSTER seyming. unum hava. vit nú ingið nyggja sending Stórt úrval av FRAKKUM til reine: og menn. Frá 204,- kr ULLGABARDINUFRAKKAR við og uttan belti Bláir og grá Besta enska ullgabardina So eru tað jólagávurnar til mannfólk: Hin kenda Bel.O.fast verður vaskað skjúrtan. sum strýkur seg sjálv, meðan hon »Starmount« heimskend fyri vakurleika, dygd og fyr! at sita væl Í nylon: Hvitar, ljósar og myrkar. Í strúkifríum poplin, cottonfast Hvítar »Dera« skjúrtur, hvítar og myrkar UNDIRTOY: Sølv-Trico troyggjur og buksur, 52 % ull, 48 % rein FFFF-merkt, kent undirtoy og norsk net-undirklæði. bummull. Heitt, sterkt og bíligt. B.H.T. interlock, fyri góðsku og snið. »Leopard« »Ambassadør«-pyjamas Footal« slobrokkar »Pyramid« lumma turriklø (sum kunnu fåast við navnabokstøvum í) Úllintir vestar og troyggjur handskar slips hálsturriklæði hosur, nylon og ullintar, stuttar og langar Stetson hattar (fleiri sløg) húgvur sælar mansjettknappar og mangt annað væl klætt Stutt sagt: Alt tað, sum einum mannfólki tørvar til at vera í llum lutum. SAN TALE UUU já TEFSÐ. ALLY TIL (M] UVU /å FN ININ | fe ly 2 ) OU V? Nonna Á horninum SVERRISGØTA—TORSGØTA (yvirav Fr. Restorff) telefon 1395. VELJIÐ LISTA A!