leygardagur 6. mars 1965síða 2

Norður- Og dog må jeg ofte í mistrøstige stunder spørge mig selv og slige tilstande endda er så særegne for havet land I se hen seender betegnende for vor BROT UR RO NI HJA JOHS. A. DALE VID HANDANINA alige tid, ja måske ret beset for i REYKJAVIK hele vort skøbelige menneskelige; kø om immer plages og rides Aara 165) 09 »lii fÆærøvsk ; ma ( h i i 1 í o ” oO magtgridske mænd, Ág ys! dd) A | ukerom i opp olks mængde til ulykke og merskrivaren, Chi her Gabel! fjellet og í rd Heine ornedrelse BAG vane 1g i broderin r OSS 1 resten 1 seina etterkomi en Chri í Fi er le tette n vel tenke oss at William 101 eg L Í JVÚ ril regel Hei har haldi ekstra godt dalar. Lenshe sette aldri sin iot| halssnørande Si ! Peder Børresens penn. Han | 3 I vane 1 had lavs Í eini n ha vil skildre striden mellom e in elit dstui, som Í underirykking og rettferd reint al- in skattar of veiíter. Gavel h 16 et historia to! ment, men projiseri ned i eit lite eg og € } ) skier det stordrama- | øysamlunn og tilbake til ei nokålj 1 jeigde ut ile ndsistiomal Í 18VI n m ficrn tid. Dette synet har komiteen il I det Vvesie castellk 1006 (5 Í gf rt { tiryk for 1 grunngiinga for ein kolstensk konmmad Í YOK ryg isse om at ein mol ildelinge av prisen. Det er der | BINg: var lår: ferdigbd) n ra ed renne OVEI gt at romanen gt eit frodig te funksjon 5 iican X og fargerikt ete av ein krise- statt Á fá sendt Klågvi erøvin n kjenner hi periode i nor historie og sam- nav r pí 1 la UMogs øval ein skolekar uitidig ei almengyldig skildring að fordi kontrollen med utgaande post og venn an Heinesen triden mellom rettvise og under- sendingar var så streng. “% jabier g at hendingane í SIÐ: 2 I trykking. tida har vorti staande som sr historiske. og at Heinesen hal svartaste periode ærøysk hs hatt førebilete til fleire av perso-| Heinesen har dessverre ikkje kun | je. På den tida vart del ordtaket | nane. Til hovudpersonen har han komma hit for å ta imot prisen. skapt at »Få sørgjer over ein rute-| Jánt mange drag frá den dansk- g tillet meg å helse Nordisk Råd daudex. fødde presten Lucas Jacobsen De-| og oss alle frå han med desse line- Dette tid og desse tilstand er det! bes, som var til stor hjelp for fær-| ne frá hans dikt »Stjernenatt«. William Heinesen skildrar 1 roma øvfolket i den vonde tida, nen »Det gode Håb«, í forkoruing Men først og fremst er boka dik- | Kulden begærer gløden i vort blod. og sáleis som tida og tilstanda er | ting. Og Heinesen har iallfall også| den vrede vind vil mættes med vor gjenopplevde í ein diktande fanta-| hatt eit anna føremål med ho enn vilje si. Fiksjonen er den at teologen a gl eit historisk bilete. Í eit avj , 7 Poder Borresen, som har vorti| breva til sin venn Jonas skriv Pe-| det tomme hvælv vil fyldes med| prest í Tórshavn. skriv lange brev| der Børresen: | vort mod il sin venn og studiekamcrat Jonas | som er prest ein stad i Norge. | Denne Peder Børresen har í stu-| dietida vorti kjend med ingen rin-| 8 gare enn dr. Bartolin og kanselli- | a rad Peder Schumacher, men har fiskimannamål ikkje gjort nokon ed karriere. | á ni”, Grunner er yen Oovervættes geneg- | snhed for flydende væjskert. DO | GV n ag á rr i Aa n n á og ty óð an sok andre veikskapar han har| har i tre år rejst til sjøs, ha vori præceptor for barna til ein , s embetsmann í Danmark, har vori! kapellan hos ein prest, men fekk avskil fordi han etter kjent teolo-| gisk mønster, kasta eit blekkhorn Sama studning til smærri havn- i skallen på presten, vart Så sjele-| Ikki meiri enn komin til Før-| 8.“ sørgjar in »en forglemt dal udi| oya gjørdi Erlendur Patursson vart ir Og lendingar sum verdur Norriges gudsforladte fjelde«, og| við seg við i blaðgrein eftir blað-| veittur til bygging av vegum. har endeleg vorti forvist til den| grein at leypa á ta einastu 100 pst.| 9. Agnstudning. Útróðrastudning til manning á skipum. lánum til utpost í kongeriket til| arbeiðarafyritokuni A. T. á Tvor-| 10. aller ytste | land der råber till oyri. | Færøyane, mynstraðum »et 11. Veðhald fyri himmelen om magerhed og armod« | Tað var ikki lukkuligt orðalag. i fyri lán ( t viser seg at nettopp her har p, rir R p h menn til útróðrafisk á goymslu Jg de g pp | hann nýtti: Suðurpól. Polyp o-at> Fylking av llum skipaeig- han ei gjørning á BJere. Tað var hatið til ta sosialdemo- arum á andeilsgrundarlagi fyri 1 Í sine lange brev gjer han ven-| kratisku arbeidararørsluna, sum lá at fáa bíligar åtgerdarvørur nen Jonas kjend med det vill aftan fyri her. 13 A aka sg Frygt gjaldi | < .. lie 2 Pe ler e … Á ; ; | 15. Få c 2 St. a c wie: William bu gi gr Ikki var atburðurin betri nú, tå! søluvirbinum av fiski, ið verd- tesarar kjende eg ea ið lið hitt stóra velduga fiskavirki í| ur landaður í útlondum samfunn av embetsmenn, handt líknandi stil sum Findus virki il Nekur av hesum málum hava menn, soldater, prelater, fangar og) fangevaktarar nokre få megtige og naudlidande | Noregi skuldu byggjast å Hetta virkið, ið kundi skapt ikki| is a SN ADKUDI ige og ov-| bara eina nýggja framburðartíð il bitin motstødan var hjá tjóðveldis-| g retilause, VAnkunniss non ður, Men I øllum Føroyum| monnum móti hesum málum. truiske. Høgast oppe er landsfuten | „. A j x V 1 | I ; | A DÅ i Í koldsin tig | Var Erlendur við ollum ihaldslands-| So hætta hesir menn viðhvori Í Diderik Hin ke u sø fo lg stýrinum og borgarligu ihaldsfylk- | at halda fram. at teir eru fyri fiski | mester ve er Cl + | ingini uttan fyri landsstýrið aftan! menn r y komm: anten : . ; . 2 het Fo ned Þó! old [DN sum ein villur maður Einstakir — tjóðveldismenn vóru | attor; ein m % men Í ke er móti og forkom hesum stórvirki, | sum áhovrarar undir viðgerðini av! æg Sn te + Og 5 hevdi kunnað heyjað fiskaprisin| summum av hesum málum. Teir| í seg fin sø can sál: hædd vid fiskaprísin í No-| krossaðu seg í harmi móti sinum Ke KO militæra S så blindt! + 8 bjargað avreiðingini hjá| fyrrverandi teir fara frá teim-| mange andre milHære EO ? | Okkara línubátum i Feroyum. Í um partamonnum. | parerer de ordrer de får al deres Hetta virkið varð felt, ti Er-| foresatte, hvorved de mener sig 19 ndur Patursson og alt ihaldslidid | eget ansvar aflastede«. Ein stad í Feroyum í hati móti ti sosial-| g BUUS 7 me aen | - „ndsbód- á i a { c | VG VU HM redst på rangstigen Stål lene Ød-| demokratiska liðinum Í Suðuroy|7 Mb Mm LR ; Áli lelen, Ole Sudering. og Der þr spenti bein fyri tað 4 EIR AR = NEJ ialske í asylet I þí verde Fvri hesa ógerð ikki bara im6tt| sår maktkampen og intrigespclet ) } KK | or 1 de auda.| Suðuroynni. men móti øllum Før-| sin gang. der nede råder nauda, , i tleysa og vanmodet | ovum vil hitt grima afturhald og fævrardanín 6 rettløvsa og p EL. i pÅ I Ææ « Få S etiløysa Og YA hatarar = av arbeidararørsluni fáa ygardagin 6. mars Peder Børresen er ikkje nokon| fólksins svar at merkja. | 07.15 Morgunlestur. overlegen intelligens, ingen myndig Javnaðarmenn hava lagt 12 mål | 07.30 Vedurtidindi og tíðindi. prelat og slett ikkje noko dyds-| á ting, 12 fiskimannamål: 07.35 Pónleikur. á. mønster. Men tvert gjennom sine| |. Fritidarløn til útróðramenn. 12.20 Vedurtidindi og tíðindi. våte og mindre våte eventyr har) 2, Studning til útróðramenn á| 12.32 Døgurdaténar. me han bevart sin rettferdssans, sitt bygd, so teir verða at fáa sama | 13.00 Fremmandamaðurin. Fjórði moralske mod og ci fortvila tru på| reina fiskaprís sum á stórpláss- þattur av hage Al at det trass i alt kan nytte á strt| unum. ert Camus. óhannes av mot uretten. Ein gong gjer hanj 3.3 pst í rentustudning til lætta| Skarði lesur og umsetir. ein dyr cid på at han skal gjere| fyri fiskivinnuna (3 pst. av 13.37 rønleikur. | ; det han kan for á hjelpe folket !| skipskostnaðinum). 13.00 Egyptalandsferð. Aksel Fór- Havnen mot makthavarane, og hel-| 4. 1500 kr. í minstuløn til skips- garð hevur samrødu við K ler lide døden enn gl OPP. | fiskimenn. O. Viderø Det er ikkje noko klokt planlagt | S, Landsfiskavirki. 14.24 Sangur og friskt gjennomført felttog Vij 6. Einkarandeilsinnflytan av út- 14.45 Dåvid Stéfansson frå Fagra- blir vitne til. Peder Børresens Ve-| gerðarvørum. skógi. (Úr skaldaheiminum). gar er snirklete og underlege; det| 7. Hækking av prísviðbót til smá- Hans Thomsen leggur til rætt fører til møte med landsfut og lag- an og millumfisk. is. just dette afsondrede og upáagtede | men ikke også í man-' fiski- | Tvøroyri. verið til alment orðaskifti á tingi.| Menn undraðust á, hvussu saman | 9744 | Mánadagin 8. mars 4 | 07.15 Morgunlestur. p | | | | | 1 LO ES 8 TE Sleipistød Skipasmiðja Mekaniskur verks Flektriskar inst Skipsutge Fiískaútllut ER ER SEE Í Sildaútfi | á ; Vá „IRA 5 ig AN RES TILL IR | versene RØSK MARGARINE | ita TEST 2 STN ST (| FÆROSKT PRODUKT EO SEE 979 LORTE NE HÆNA TONNA UR AU NEIN RT ATA 1963 6. mars f Skála skipasmiðja 8 handilsvirki SKÁLA Telefon Runavík 7260 Stálskipasmíð tacur allatiOnir ning utningur virkt H |; | ! | atverubúð Klædnabúð Nýmótans fiskavirki við kuldagoymslum | med VITAMINISERET FINT PRODUKT No | Er kana H úsabyggin g- Húsabygging hevur í mong ár verið ein torførur spurningur — | hjá mongum — er tað enn av tf ovurhøga prisi og ringu låniskipan, | stutt áramál og út av lagi høg renta. Seinasta landsstýri var byrjað at | fyrireika eina lagaliga Jlåniskipan | við langfreistaðum lánum. Men av ti at matrikulering var neyðug her var lítið komið ávegis| frammanundan — gekk eitt sindur | torført måtti hava sina tid. So hendi tad at annad landsstyri kom til og kveistradi tað til viks. ti hjålpin var donsk. Sitandi landsstýri hevur stovnað ein húsalánsgrunn, sum skal læna uppá 3. veðrætt og soleiðis kunna ss [ [ [[[É[ [| [[[ | 15.20 Tónleikur | 15.30 Flytifuglur. Sámal Petersen | | heldur fyrilestur 1. partur. | | (Sendingarnar frá kl. 1 og út- | eftir hava verið í útvarpinum | | fyrr). | | 18.30 Veðurtíðindi og tíðindi | | 18.42 Dansiløg. | | 19.00 Leygarkvøldsøgan. | 19.10 Yndi, skemt og álvara. Erlott| Reinert leggur til rættis | Lurtaraspurningar Tónleikur. Vit. sum 19.40 | 19,50 | 20.15 ung eru | Sunnudagin 7, mars | 14.00 Tónleikasending. | 14.30 Heimskringla. | | 15.00 Kvoðuljómar. 16.50. Veðurtíðindi | 17.00 Gudstænasta. og tidindi 07.30 Vedurtidindi og tíðindi | 07.35 Tónleikur. | 12.20 Vedurtidindi og tidindi. | 12.32 Døgurdatonar. | 18.30 Veðurtíðindi og tíðindi. | | 18.42 Úr ymsum heraðshornum. 19.00 Løtt løg. | 19.45 Klassisk grammofonkonsert 18.30 Veðurtíðindi og tíðindi. 18.42 Aftur við nátturðanum. | ikki | : meir húsalánsgrunnur læna 80 pst. við tað, at Sparikassim skal læna 40 pst. móti 1. veð. Pf. Húsalán 20 pst. móti 2. veð og síðan løgtingsins Húsalánsgrunnur 20 pst. móti 3. veð, tilsamans 80 pst. Hetta kann saktans síggja væl út á pappírinum, men kemur neyvan at loysa spurningin. Tað er alt annað enn bara at seta seg fyri stór lán, tí 80 pst. í láni sum húsaprísurin er í Havn. gevur so sanniliga stóra ábyrgð afturat øllum øðrum byrðum, at tað skal ikki vera maður við lág- ari inntøku greiða rentur og av- drátt fyri at sleppa undan at verða settur út á getuna, ti tå ein kemur so fyri. verður eingin eyðmýkt víst Ikki er húsabyggingin loyst við nøkrum húsalánsgrunni, langt ilrá. ti lat okkum taka tann okurpris. ið er á grundstykkjum. umleið 20.000 kr. skal maður útvega áðr- enn hann kann seta á. Í láni út- vegast ikki eitt einasta oyra fyrr enn húsið er innlokað. og tað skal smápeningur til sum arbeiðs- lónin er og prísur á byggitilfari Filfar til hús er kanska møguligt at fáa uppá kredit, men við teirr treyt. at viðkomandi sum tilfarið letur fær fyrsta rætt til tann pen- | ing maðurin fær útgoldið í lån Í av virðinum húsini verða mett til tá tey eru innilokað, og hvussu mikið møguligt er at fúa í jáni velst nógv um metingina (menn inar). Tað hevdi ikki verið av minni tydningi, um landsstýrið gjørdi ut- veg fyri at trýst grundprisirnar mið ur enn at útvega stór og dýr lán tí lán er nú einaferð nakað sum skal rindast aftur. og tað í dyrun dómi. Tá tað nú er so trongt vid at læna til húsabygging, má tað vera enn logið, at Feroya spar kassi skal hava givið lyfti um at Týsdagin 9. mars finansiera stórbyggi í . 5 ; stera í ygging sum lands- 07.15 Morgunlestur. rt bókasavn við tilhoyrandi søvnum 07.30 Veðurtíðindi og tíðindi. Hesin sami sparikassi, sum íkki is on ankf 3. Skúl hevur hildið seg føran at læna til J8.15 Kura 3. Skúla-| húsabygging vegna ov lítlan likvi- 09.15 YArpi * a 2 ditet. Hann hevur lagt lánarum 9.1? Kura vor Frankfurt. 3. eina við — ið hvussu er onkrum 12.20 Veðurtíðindi og tíðindi. at 40 pst. var ikki gjørligt at læna 12.32 Dogurðatónar. Í uttan til hús, ið ikki lógu hægri i prísi enn 50.000 kr. sama var galdandi fyri ta húsa- 19.00 Barnasending. 19.30 Tónleikur. 20.00 Úr bøkaheiminum. bygging sum fer fram, hvar pris- (Framhald á 3. síðu) Um nú hetta |