mikudagur 5. mai 1965síða 7

8. mai 1965 SOSIALURIN Utgevari: Føroya Javnaðarílokkur Heygsbreyt tif. 1820 Blaðstjóri: Villi Sørensen Prent: Prentsmiðjan á tif, 5479 Løgtingid heimfarið HÓSKVØLDIÐ endaði henda tingsetan. Meiri merkt ójóvnum samgonguflokkanna millum enn nøkur onnur. Sjåldan hava so nógv óloyst tingmál ligið í hálvum gekki sum hesaferð - tað besta tekinið um, at løgtingid er í upploysing. EINGIN til útskrivað nýval. Tað vóru tey sum roknaðu við, at tað var hetta, sum løgtingid fór at gera, áðrenn tað fór til hús. av óæmju og misálitisváttan sitandi landsstýrið, einki uppskot um SUMMARIÐ er ikki tíðin at hava løgtingsval. Fað må vera tá mesta fólkið er heima. Tingmenn vóru flest allir á einum máli um tað, at illa bar til at senda tingið til hús og upploysa tingið og síðani koma aftur til tingsetuna á Olavsvøku. Sambært styrisskipanina skal løgmaður skriva út nýval skjótast gjørligt, og at útskriva val nú og | síðani lata tingið verða sitandi 5 mánaðar til einaferð í oktober | november, tað fór at vera heldur øvugt. TEY týdningarmiklu málini, tey principiellu málini vórðu ikki við- gjørd. Tað eru m. a. hesi, sum samgongan hevði sett sær sum stavn- hald at fremja, m. o. broytingin í heimastýrislógini. Tað eisini skilligt, at so mátti verða. var FANN sum hevur fylgt við hesar dagarnar síðani hina løtuna, tå løg maður gav almenninginum boð um, at nú var grundarlagið rokið und- hevur dugað at sæð, at hesir flokkar síð- an »sjålvstyrissamgonguni«, an tå hava staðið spjaddir í tingsalinum. Mål hava verið vidgjørd, og mål hava eisini verið framd tvørturum øll »samgongumark« og orðini hava eisini verið hvøss samgongumanna millum, týðuligt tekin um tað opna sárið. sum valla kann grøda aftur. ONKUR vil halda, at tíðin fer long tíð er til Olavsøku. Alt kann henda. eisini at lekja hetta sárið MEN fyri Føroya fólki man tað standa greitt — og verða uppfatað sum ein avleiðing av leiki, sum fram er farin, at nú eigur at verða gjørt upp. Stødunrar megu nú dragast klárt fram, tí nakað veruligt politiskt framburðsríkt arbeiði kann ikki fara fram ein einasta dag longur undir tí landsstýrið. sum enn ikki á pappirinum bevur fing- ið sekkin. TAÐ er ein vegurin at ganga — hann er at lata veljaran fáa orðið og tað man lítil ivi vera um, at tað fer at vera til heystar k Eisini i Føroyum må tann dag- ur koma, tå id verkamanna- fylkingarnar standa fylktar vid Javnadarflokkinum fyri at taka hin fulla sigurin at | SOGIALURIN i. mai var sera veðurblíður í um í Danmark at- havt reinan Danmark. Veruliga hin fyrsti | meirluta summardagurin. | , | Í JavnaBarflokkurin — helt stórar | lir menn skilja. at tá ið flokk- ; : Í urin altíð, fyri at fáa fran {tt fundir kring alt landið. Allir ráð-!“"" altíð y DI hl : Ni tí : | mál. má leita sær stuðul hjá ein- harrarnir og formenninir í teim- | ">> i ; ; Í | ir JL: jum av teimum borgarligu kapita- | um ymsu fakfelagsfylkingunum | ; Í ; ÆT | vor: frammi sum ftalarar. Stríðs |listisku flokkunum. má úrslitið | ve p S alarar. N ON- | … verða merkt av hesum samarbeiði fúsir hildu teir sterkt og skilagott arbeiðarafylkingin í vunnið á Á við teir. Men so sterk er arbeið- fram. hvussu Norðanlondum andstøduni og stóð nú eina fremst ararørslan, at teir borgarligu tora ikki at siga allastaðni. megu geva eftir vidhvørt, um teir hevði : nei i allari verðini. | i Á ; ; |skulu hava vón um framvegis at Hetta var úrslit av samanhaldi. | LU ; Á 2 : kunna blenda ein part av fjøldini ikki bara millum limirnar í telm- 0 ; ; ; , [vid tí. at eisini teir vilja ganga um einstøku feløgunum og felag- , i ; : | ; : leiðir. ið ikki bara tæna teimum unna millum. men samanhaldi mill- | já stóru. um fakfeløgini og sosialdemokra- | tiið á tí politiska vigvøllinum. Royndir høvdu verið gjørdar av Eingin. sum var á hesum fund- um, kundi ivast i, at tað er søsial- kommunistum og nú av ti sokall- | demokratiið sum framvegis eigur aða sosialistiska fólkapartínum at/samljóð við ta stóru veljarafjøld- seta split í arbeidararørsluna. Men |ina í Danmark. ti betur hevði hetta syndringarar- ikki vunnið høvdid fyri sóleiðis sum hent er í øðrum lond- um til ómetiligan skaða fyri ta stóru fjøldina. Kortini vildi ar- beiðarafylkingin í fakfeløgunum og sosialdemokratinum verið nógv beiði seg. | Fyrr enn fakfelagsfylkingin verð- ur ein sosialistisk fylking í Føroy- um ikki hin føroyska ar- beidarafjøldin at koma nema hin stóra sigurin á tingi sum úti hon verður at sterkari og kunna gjørt eitt enn og [i ti praktiska lívinum. Sum betri og plånvisari politiskt og|sum meirlutin i fólkinum eigur at praktiskt arbeiði, um »syndringar- | fáa. menninir«, annaðhvort talan var | LK ; me | Hann, sum vil Føroya arbeidara- um kommunistar ella sosialistiskt fjøld væl. má leggja allar kreftir sínar í eitt stríð fyri hesari fylk- ing. P. M. D fólkapartí. vóru fylktir við tí stóra sosialdemokratinum, tí tá vildi riðið um snarið hjá javnaðarmonn- | | | | Teir | Arðeiðsklæðir Sjóklæðir Regnklæðir TTT OO 0 ringið til okkara, ella skrivið. SAMVINNUFELAGIÐ „ 1753 FÆRØSK MARGARINE Vita No I VITAMINISERET FÆRØSKT PRODUKT FINT PRODUKT Hevur allar bylgjulongdir, eisini fiskabylgjuma Innbygd babysitter og hustelefon. Fad hoyrist heilt einastandandi væl í hesum móttakara og streymnýtslan er næstan eingin. Antenna, eykahátalari og grammofon kann setast til Ein av besta slag! ! transistormóttakari Torshavn tell. 1654 i Gongini PHILIPS ! PHILIPS | Portalet Family kr.665,- Spinnið i Gøtu tygum fáa gott tógv, og skjóta avgreiðslu. Vit keypa óvaskaða og vaskað ull og selja oll sløg skum tógvi. av føroy- TØTINGARVIRKID v/ Olavur Gregersen tlf. 20 i Gøtu —— Á r Vegna stýrið fyri Suðuroyat sjúkrahús verða hest ar beiði við bygging av læknahusum á Tvøroyri boðin ut alment í hovuðsentreprisu Útgraving, jørdarbeidid og regulering kloakkarbeiðið. betong- og jarnbetongarbeiðið, múraraarbeiðið. timbur arbeiðið. snikkaraarbeiðið, blikksmíðiarbeiðið og el-inn- leggingararbeiðið Útboðstilfar verður útflýggjað móti kr. 100,- í veðhaldi frá teknistovuni, Áarvegur 1, frá månadegnum 10. mei. Licitatiónin verður á skrivstovuni á Tvøroyrar sjúkra- húsi leygardagin hin 22. mei 1965 kl. 20,30 og kunnu teir bjóðandi verða tilstaðar J. P. GREGORIUSSEN, arkitektur m. a. á DEO DT ANN TE here? > Nr. 35 Skåk og måt 22 TALVUPPGÁVA NR. J. A. W. Swane, Håland (Arbejder-skak 1950) N HE I -— AR Í bør þe | > AH ——— a b c det í g hb Mát í 2 leikum Loysingur til talvuppgávu nr. 21 i. F d2 TITO ... (Framhald frá 2. síðu) et slag. Men de ga aldri tapt En gang ville det nok bli bedre og opreisningen etter de sviende slag ville føre til seier og samling + + *% Tito Jugoslavia. og metalarbejderen en stor strateg í dager. Han har også holdt mål som stor statsmann. Landets kunsí nere har hyldet ham i ord, toner skulpturer og malerier. Tito liker ingen lederkultus. Men det hindrer ikke at vi ser bilder av ham over alt i Jugoslavia. Neppe noen ann- en statsmann er blitt berøm som ham. ble et symbol for det nye Småbrukersønnen, jern var ikke bare krigens hårde sa arbeidet som en Europas nøytrale Afrika/Asia. Balk hjørne ser har Tito folkene 20 åt mellem for land i I over | for fred talsmann stater og an, Europas uroligste blitt fredelig, når vi fra Kypros-stridene En beretning om Tito skulle ledes ikke mangle dramatikk, mea et da bor sa | langt viktigere er det á peke på | at her står vi overfor et menneskø | som i høy grad har nyttet sine | rike evner og skaffet sig kunn | skaper i livets skole som førte | ham fra folkets midte og fram til | å bli folkets første tjener. Noen | vil kanskje si folkets herre, ja | dem om det Takket være sitt + | syn og sin menneskelighet lytter | verden ofte til hans ord Í alle ára etter kriga har Jug Í slavia vært godt avisstoff. Fra | sparsomme oplysninger on Titos | liv og levnet er materiellet vokst | enormt slik at man alltad kan være a jour med hva som skjer 1 Jugoslavia, hva Tito sier og gjør hvilke besøk han foretar i inn- og utland som foreks. besøk Norge Under mine besøk i Jugoslavia | har jeg kunnet følge Josip Broz Titos veg fra hans spartanske | fødested landsbyen Kumrovetsj over til Sisak, Zagreb, Ljubljana, | Split. Maribor og over til forbunds | hovedstaden Beograd hvor over | alt blitt møtt med den | hjelpsomhet. vennlighet | For dette skylder jeg | personer som Jugoslavia Ambassade i Norge stor Jeg er største Tit enkelt og såvel og tak | Í WILLIAM HEINESEN: Den dunkle Sol Gyldendals Spættebeger. Soleiðis Den Sol — kallast eitt lítið og fittligt yrking- hesin kendi | undurin hevur skrivað og Gylden- dal Tad yrkingar | fyrsti parturin hann Rejse- og og annan hesum snotuliga bóklingi og Tað allar fittligar yrkingar á 58 síðum | dunkle | arsavn, sum rithøv- útgevur eru kallar billeder parabler partin i | Barnet sommerdagen. eru blað- | | |