mikudagur 5. mai 1965síða 6

Nr. 3 7 FRIDTJOF DIESEN: SESTALURIN JOSIP BROZ TITO | i 1920 hvor han straks meter det SMÁBRUKERSONNEN SOM BLE JUGOSLAVIAS PRESIDENT DENNE beretningen vil gi noen!sjerte frisk- og livsglad ungdom biografiske data og glimt av/forbi med faneborg og klingende nye kongerikets makteløshet over- for alle de prøblemene som poli- tikkerne stilles ansikt til ansikt Josip Broz TITO, Jugoslavias| spill. Her kom partisanene = som| med og som ender med kongedik- president og faa ham plassert i| hadde tatt aktiv del i kampene 1| et historisk sammenheng saa godt sine gamle fillette uniformer. det lar seg gjøre. Jeg vil behandle 1) Stambulvitsj har vært en stoffet saa lidenskabsløst og objekt| av Titos nærmeste medarbejdere í| ivt som raad er og har ikke til| mange år og hatt en av de van- hensikt tat skape bitterhet elver | skeligste oppgavene under den an-| ikefrem hat av et saa brettbart| nen verdenskrig under kampene materiale som historien om en/ om Serbia. omstridt og stor sthtsmann kan Det gjorde et dypt inntrykk på være. Av og til kan det likevel| alle og nå kom kvinnene og de hende at sympati og beundring| unge gjentene med í sine farge- kan dukke opp i skildringen. Vilglade bunader. Stemningen steg er jo alle mennesker med sterke| adskillige grader ved dette vakre og svake sider, men vi har alle! synet. Arbeidets menn og kvinner dealer som vi lett kan beundre! fylket seg under sine merker og for meget og falle nesgrus for.| understreket at her lå det spen- Historien viser os hvordan det|ning í lufta, noe forvetningsfullt | gaar med de som setter opp en|som vi snart skulle få ta full del i. eller annen leder på pidestallen.| 1 forgrunnen så vi en tribune. De kan ramle fort ned og skuffelse| De jugoslaviske flaggene, røde og tomhet blir tilbake. | fanene vaiet side om side med et Med dette forbehold vil nå | fremmed lands farger. Altså var President Titos liv og verk passere | det øjester tilstede. Ja. der var so- i RT Joe > "| sialdemokratiet i Belgia som had- revy for vaart blikk fra hans| go sendt en delegasjon og som DAEAAI 95 ODD ul í dag. Siden | fikk sitteplasser ved siden av Jugo- æn annen verdenskrig sluttet for] sjavias ledende menn. Vi får eye 20 aar tilbake er det skrevet| på daværende utenriksminister Ed- nange bøker om Jugostaviaq Og) vard Kardelj (ná nasjonalfor- Tito. Derfor er det naturligvis paa| samlingens president). innenriks- sin plass aa lage en bokliste í| ministeren Aleksandar Rank o- denne redegjørelsen som er lagt| vjtsi og delstaten Kroatias stats- opp som en forsettelsesfortelling. | minister — Wladimir Bakaritsj Hva man enn maatte mene om|som om ikke sá lenge skulle åpne Tito eller hans styre saa er det! møtet vel ingen som kan benekte at Jugoslavia under hans ledelse har vaaknet opp av sløvheten og for- wdrelsen og slaat inn paa en veg som gjør landet til en líkestillet og framskridtsvennlig nasjon blandt Europas andre land DEN sosialistiske forbundsrepu-- »likken Jugoslavia bestaar av seks delstater: Slovenia, Kroatia, Serb- ia. Bosnia/Herzegovina. Monte- wgro og Makedonia. Alle disse enkeltstatene velger sine egne nasjonalforsamlinger og — utøvende rganer. regjeringer, samtidig som det velges et forbundsparlament í Beograd som heter »Skupstinaen« Denne forsamlinga = av folkets kaarne utser eksutivraadet. regje- nga og velger landets president. Det skjer hvert fjerde aar. Siden endringen i grunnk i 953 Josip Broz Tito pgjenvalet ti bede. Innti 1953 var Tito baade stats- og forsvarsminister samtidig som han var general- sekretær ; partiet. I dag heter for- vundsstatens statsminister Petar Stambulitsji som samtidig er Serbias regjeringssjef. Tito fikk fe hederstitlen Marsk de 1943. men í dag ill að Jut Tito, marskálkur Í Bosnia finnes deg en liten Men hedersgjesten. stevnetaleren, Hisk landsbv som heter Jaitse!/ er han kommet? Jo. der blir det grunnen kan nevnes son sc foran. Militsen (or- jugoslavias fødested har hendene fulle med krigen mottes parti-| å holde klar innkjørslen der bil- orskjellige demokratiske partiene erer seg fram. Nå smetrer trom ene og representanter for de/kortesjen langsomt og førsiktig| tatur. De demokratiske partiene | får ingen sjanser tross deres fler- tall. Kommunistene har, 57 repre- sentanter í Nasjonalforsamlingen. Partiet blir forbudt. Josip Broz trosser alle farer. Han er gam- melt medlem av det kroatiske so- | sialdemokrati og Fagorganisasjo- | | | | | | | 1 | | | | og dannet det anti-facistiske raad' petene fanfarer. orkestret setter 1) (AVNO-). Fprsamlingen valgte | med nasjonalsangen og Bakaritsj en nasjonal komite med Titoj ønsker velkommen og gir mikro- som statssjef. Denne historiske! fonen over til den mann som ver- hendelse fant sted den 29. novem-| den i årevis har talt om. Lett og ver 1943 og derfor er denne dag|ledig entrer han talerstolen. Han let nye Jugoslavias felles nasjonal| er kledt i en hvít uniform, me- ag daljene glitrer på brystet og han| Men hver eneste av delstatene! synes á ligne en gresk solgud. Han har sine cgne højtidsdager tili virker frisk og brunbrendt av erindring om den nasjonaie reis-| Adriaterhavets salte vover og sol- ning og kampen mot aksemaktene; skinnet, vital og sprudlene opplagt. og deres partnere haade í og uten-| Hans stemme røber at her står for landet under den annen verd-| en mann som er sikker på seg sjøl. enskrig. Kroatia feirer sin den 27.| det merkes at han har sans for tuli. Og paa denne dagen er det] det gode humør, for rett som det som : blå himmel og varm|er runger latteren gjennom den solgangsbris slik det var en søn-|støre folkemassen og det setter dagsmorgen for noen år sida | spissen på noe Tito vil understreke leg sto paa den store festplassen | Folk roper »Tako jei« hørt, hørt! utenfor landsbven Glina der nede| Heroy Tito og Tito partija! Ja, Kroatia. Delstaten er vidunder-| det var lett á se at her var Tito på lig skjón og kroaterne er kjent; heimebane som et stolt. vennlig og gjestfritt folk. Vi reiste fra Zagreb, landets For et rikt, spennende og even- wststørste by og hovedstad iltyrlig liv har ikke Tito bak seg! Kroatia. til Sisak. en by som vij En hård og ubarmhjertig barn- skal høre mere om senere. Ut paaj dom i sult og nød. En omflakken- kvellen var alles maal til den vesle' de og usikker ungdomstid. deltak- * * * Gina. Flagg og faner smykket|else í den første verdenskrig med hus og gater. Stevneplassen bløj det etter følgende lange fangen- orakranset av frodig grønnt og vijskap i Sibir. opplevelsene i febru- reenct med at snart var det omlag! ar og oktøber-revolusionene i Russ 260.000 mennesker her. De var-! land. Heir 1goslavi nen, han arbeider illegalt, høster rike erfaringer som kommer til nytte under den annen verdenskrig. Han blir jaget fra arbeidsplassene uten hensyn til at han var en dyk- tig fagarbeider. Overalt vinner han sine kameraters tillit og det fører ham til sekretærjobben i Kroatias jern- og metallarbeider- forbund. Flere ganger blir han satt i fengsel. I 1928 blir han dømt til 5 års tvangsarbeide og han soner dommen i Ogulin. Lepoglava og Mariborfengslet. Tross sultestrei- ker. tortur og dárlig behandling treffer han mange av sine kame- rater som lider for samme sak: Mosje Fjiade Kardelf Ranko- vitsj, Djilas og mange andre som gjør fengslet til et universitet for marxister. Først i 1934 blir Josip Broz løs- latt og senere forfølges han av snesevis med politiagenter. Denne gang er han heldig. Ingen får tak i ham. Med falske pass og papirer og forkledninger kommer han seg gjennom store deler av Europa, ja sogar gjennom Hitlers Tyskland! Moskva — Wien — Prag og Paris hvorfra han organiserer reiser for frivillige til kamp mot Franco- Spania. Verdenskrigen kom. Heime Ii Jugoslavia organiserer han en av verdens bedste partisanarmér og blir en faktor av rang. Josip Broz blir aktet. beundret og respektert av mange. men det er nok av dem som hater ham også. Det lyste vilje og karakter av denne mannen som sto på taler- stolen den minneverdige dagen der nede i Glina Mannen som tråtte fram på ver- denspolitikkens arena etter krigen var en statsmann hvis ord og gjer- ninger ble merket seg i verdens hovedstedene enten det ná var Moskva. London. Píris eller Washington . Fra den vesle kretsen Jugoslavia og Sovjetunionen floy | ans mange dekknavn Tito ble i hans navn utover og det siste av | verdenskjent. * * * Jugoslavia er et land som har verget sin frihet i århundreder. Folkene der har aldri bøyet ryggen for sverdslag hvor sterk og mek- tig fienden enn var Et tappert folk kan aldri beseires. Romerske legioner har herjet og plyndret på Balken. Tyrkerne greide seg fram til Wiens porter i 1580. Der ble de stoppet og kastet tilbake. Wien og dermed Europas kultur var reddet. men støre deler av det som i dag utgjør Jugoslavia fikk oppleve en 400) års natt hvor blomstrende kul- tur gikk i stå og måtte overleve helt opp til våre dager. Serbernes og Montenegrinernes kampvilje og mot fikk fienden aldri bukt med. Den latinske kulturen ble en tid den dominerende i Dalmatia, sær- lig under Venezia og Dubrovnik- tida. I dag er denne nok trengt til- bake. men vi merker den gjennom kirker og bygningstil forøvrig. Fra fjernere egne kom frankerne og germanerne. Og grenseomrádene í Jugoøslavia viser mange innteres- sante folkekulturer. I 1908 annekterte dobbeltmonar- kiet Østerrike/Ungarn store deler | av Bosnia/Herzegovina og omrá- dene fikk et orientalsk og muham- meddansk preg. Vi regner i dag at det er omlag 11 pst. som tilhører Islams tro, I 1914 vet man at i Sa- rajevo ble dobbeltmonarkiets tron- følger drept av en serbisk student Gavrilo Prindin Dette førte til verdensbrand nr. Í. Jugoslavia har som vi ser i århundreder skre- vet sin saga med blod. Bitter nød, lidelser og sorg i tusener av hei- mer har vært utgangen av så mangt (Framhald & 3. síðu) 8. mai 1965 Fyrr ella seinnr! fáa tygum brúk fyri einum banka — latið OKKARA banka verða TYGARA banka Vit eru altíð til reiðar at leggja til rættis og veita finansiering — tað verið seg til húsa- ella skipabygging. | INNLANSRENTAN er: | Við 3 mánaða uppsøgn 55% p. a. } Á vanliga bankabók 4% p. a. Á tjekk-konto 2% p. á Avtala kann verða gjørd um hægri rentu fyri størri peningahæddir við longri upp- søgn. Vokstur bankans tey seinastu árini: Balanci 1960 34,9 mill. kr = > 1961 40.4 — — 1962 454 — 1963 $1,7 = = — 1964 618 — Í Í Bankin hevur nú yvir 1100 partaeigarar.