Sosialurinarkiv
Sosialurin 1965-05-22, síða 4
Tak niður PDF av hesari síðu Stórt myndaskrá

leygardagur 22. mai 1965síða 4

‹ fyrra síða allar 4 síður

Hendan síðan hevði ongan tekst í PDF-skjalinum. Teksturin niðanfyri er lisin maskinelt (OCR) og kann hava villur.

Tekstur á síðuni

SOSIALURIN 22 Nr, 39 MAI 1945 38, ÅRG Krossorð leikan, og sannleikin fría tykkum. Johs. 8,32 Vit kenna ikki sannleikan og vegin til himmalin, fyrrenn vit Tit skulu læra at kenna sann skal ! Skipafelagid Føroyar greidir allan fluttning á sjógvi á landi luftini Bíleggið ferðaseðlar Pí. Skipafelagið Føroyar TH. 1225 geva Jesusi og orði hansara | innivist. So sæl, sum vit kenna Sosialurin | Jesus, kenna vit vegin. Áður var tað sokiðis, at tá ið| Menniskjur hava allar dagar menn smíðaðu bátar, hovdu leitað eftir sannleikanum. og tey ymisku bátaslogini sína| | tey leita enn og spyrja: >Hvað- serligu stodd. Loyvi mær at! | ani eru vit, hvat eru vit í heim- spyrja, um tað ber til at fáa) inum til. og hvussu skula vit upplýst her, hverjar hesar| náa Guds ríki?< støddir vóru? | Jesus gevur svarið! Petur M. | Hann er ikki aleina millum- | maður millum Gud og menni- | SVAR: Tær vanligu båtastøddirnar | skjað. men hann er Gud og vóru hesar: seksæringur 28 føtur,| menniskja. Hann er saman- tiggjumannafar 26, áttamannafar| Yvir: 1) mannsnavn 2) norðmaður | hangið í tonkum og lívi okkara, 24, seksmannafar 22, fýramannafar 7) segl 9) fjarsýn 10) kost 12) org |98 tá ið vit spyrja um lívsins 20, tristur 18 og tribekkur 16 føtur | 14) stykkjamál 16) reim 17) í and- mál. so er Jesus svarið! Og | litinum 19) rúgvur. læra vit hansara undurfullu orð | —— | at kenna, er alt tað káma og :| Niður: 1) mannsnavn 2) venj. 3) ófatiliga minni dult, og vit :|leypsrim 4) munni 5) kyrra 8) kela | ganga. við honum inn í eina 11) jakslur 13) hvíldi 15) tónar 18) | josa verð, ja sjålvt í deyðans + høvdu menn væntað, at eitt skipastevtr. | sk uggadali er ós * sindur meira av sjálvstýri fór) LZ | Vit hava álit til hansara. at + at:spyrjast burtur úr, tå ið| SKÚLAFILMUR Í hann leiðir okkum heim. Tann * sjálvstýrisflokkurin, sum hevur Í dag kl. 13,40 verður sýndur | sum fylgir honum, skal ikki! * barst fyri meira sjálvstýri í 59 skúlafilmur Jet! hell; flokk-| ganga í myrkri, men hava lívs- + ár, fólkaflokkurin í 28 ár. Am €ikarhetfini í se ins ljós. At taka við orði hans- * tjóðveldisflokkurin í 15 ár og| Hetta er filmur m. a. um korn-|åfå Og liva í tí, er so FAIR, + Kjartan Mohr í 11 år, komu/ velting, sum J. Á. Arge (Pussi) | sum hjå fuglinum at sveima + til ræðið; men tvey år eftir| hevur tikið EPP: TES og tén-|luftini og fiskinum i sjónum, * hava teir ikki framt ein stav kt fee eee get hann sum livir av 5 St + av meira sjálvstýri. Rasmus á Háskúlanum. aldri doyggja. KAPITEL II. e VANDREÅR Josip Josip Broz fant ingen ar- beidsmuligheter på heimstaden Derfor reiste han først til som dengangen hadde meget å bety i Østerrike-Ung- arn som havneby. Senere dro | han til Ljubljana, den nåvær- ende hovedstaden i delstaten Slovenia. Det var lite arbeide | der men endelig fant han arbeide ved et verk- sted med en noksá virksomhet. Her var det ti tim- | ers arbeidsdag og arbeide så | meget som han orket. Josip ble | en dyktig fagarbeider som også | sin. Trieste Og. fikk amnge oppdrag utenfor | verkstedet. »Lær deg tysk« sa sjefen. og se dig omkring i verden. Han fulgte rådet og har aldri angret på det heller. Første stasjon på vegen ble en stor metallvarefabrikk i byen Kamnikk i Slovenia. Etter ar- beidstidens slutt var han med i nforeningen »Sokol« (Falk- en). På det viset holdt han seg | fysisk form. Neste ble tjekkiske grensebyen Cen- etter en tid flyttet han over til de berømte Daim- ler bilfabrikkene i Wiener Neu- stadt. Der ble han innkjører for prøvning av alle bilene som verkene produserte. Fra Miin- chen hvor han snart behersket turr ] SLOÐpP den Og det tyske språket reiste han inn | i Tysklands industrihjerte Ruhr hvor det var mangt å se og lære I 1913 ble han innkalt til Za- greb for å avtjene sin verne- plikt og dermed ble et nytt av- snit innledet i hans liv. Året etter, den 28. juni, falt skjebnesvangre skuddene i Sarajevo. Vel en måned sto store deler av jorden il brann. Verdenskrig nr. 1 var et skremmende faktum. Josip | Broz drev det til å bli sersjant i den keiserlige/kongelige øster- de i Zagreb | allsidig | etter | jrikske hæren. Han kom aldri | lengere der skjønnt sine ferdig- | heter som skytter, fekter og ski- |løper. Hans overordnende viste lat Broz var en ivrig sosialdemo |krat og dermed var en millitær |karriere stengt. Keiseren fryk- Ítet det slaviske innslaget meget | fronter hvor de var lette å kon- itrollere. Men verken Broz eller | kameratene var villige til å ofre livet for det forhatte dobbelt- | monarki. De hadde ikke glemt | nøden og elendigheten i opp- vekstára. Da keiserhæren led | store tap pá Karpaterfjellene i kampen mot russerne passet de slaviske folkene på á falle i rus- sernes hender. Josip Broz kom hårdt såret over til russerne og | gur | | | | | | | | | | | | | | Røde | klær ble sendt til et gammelt kloster | hvor det var opprettet et feldt- | lasarett der han fikk god pleie og behandling. Snart frisknet han så til at han kunne lese russisk litteratur både Tolstoy, A Dostojevski, og fl. a. Dette sammen med den harde A árkeliehet lærte ham en | av mengde om russernes psyke og | mentalitet. Som underoffiser | hadde Broz ingen arbeiderplikt. |men han tok snart jobb som | mekaniker på en mølle. Det Var | hellet med seg ble også denne et greit arbeide og han fikk | gangen skikkelig behandlet av | både lese og prate med allen fangevokter. Det var godt á |landsbyboerne med deres sor-| møte slikt hjertelag í den sibi- | ger, øleder og bekymringer. | siske ørkenen av snø Og is. | Makthaverne så nok med skep-| Februarrevolusjonen brot ut | |sis på den unge, lyse og inn- |; 1947 og drømmen om befriel- telligente kroaten som snart |se og heimlengselen flammet |kom på fortroelig fot med alle. | | strekkelig, av FRIDTjOF DIESEN i nærheten av byen Perm gikk det også slik. Han sjar- merte de enkle menneskene på stedet og gjorde Broz til æres- borger etter den annen verdens- ; krig. De hadde ikke glemt ham. | Zarens folk syntes Josip | | Broz hadde det for godt. Han | | hvor mange nasjonaliteter var blandet sammen. Kvikk som han var i oppfattelsen som han var, oppdaget han snart alle sKlene pá et slíkt sted og takket være sine lederevner, sin idea- þa og sin offervilje ble han sine kamera- holdt og stor nytte for Leirledelsen kors-pakker bort. Fangene fikk verken eller sko, måtte fryse sulte når de dro ut på jobb. Arbeidsredskapene pá jernba- neanlegget var dárlig og util- sá det var ikke me- get ble gjort om dagen. Josip Broz klaget, men ble ut- satt for en grusom kosakkene og fikk |selle att på til. For all del in- gen måtte få rede på at ledel- sen nasket, stjal, drak og festet på fangenes bekostning. Broz som alltid senere har til ter. dem og som hatt | jopp i alles sinn. Broz var igjen De måtte da flytte litt på ham, | på plass i fangeleiren. Opphisse slik at han ikke ble for hus- | len var stor og endte i det re- varm. Men også på neste sta-|neste kaos. Den russiske Zar | | sjon den vesle landsbyen Kun- | var avsatt. men hans følges- | Josip | | ve | og de ble nemmelig satt inn på ble derfor sendt i en fangeleir |} , g iP id fil Grøn j8 ig Kl ville redde stumper og imperiet og sjølsagt ttergravene og strømmet Situasjonen forandret seg Í frá dag til dag. Fangene í Sibir lkom ikke heim í en hándven- ding som de hadde drømt om, hvertfall ikke krigsfangene. De politiske var i hvertfall en | unntakelse. Månedene gikk og fangene ble sá sine plasser. Jo- sip Broz provde á flykte og kom seg helt fram til St. Peters (burg. Det ble en spennende, | nervepirrende tur der han sat inneklemt mellom kveitemel- tilbake | svindlet | sekkene fram til revolusjonens | andsmenninar hava vit alt frå koyggjumadrassun Samvinnufelagið | Fridtjof Nansen Da for- telles at Lenin var gla som et barn den dagen hans Sovjet- republikk — overlevet Pariser- kommunen som jo bare varte noen måneder. Litt etter litt måtte landa i Europa og andre verdensdeler = anerkjenne den unge Sovjetunionen både de til Vågasnellur f. i tl | facto og de jure. | Í | | Í Í | sentrum. I Petersburg skaffet | han seg arbeide, men da han! forsøkte seg over til Finland | |Lenins folk, |uker behandling | StOppet og arbeidere Så mørke. | Pind ble han knepet av makthaveren Kerenskis soldater og ble satt inn i den beryktede Ringen ved elva Neva. Tre etter ble han sendt til Si- igjen. I Omsk ble med geværer Dette var for | bir og på overtok armene vaktholdet. representanter | sovjetmakta. | | For ganske kort tid sik | hadde Wladimir Iljitsf Le hans menn overtatt si grunnlagt Sovjet- Rusland som så lenge hadde vært krigs- | trett og kaotisk. Det var i vember 1917. Allerede i febru- ar 1918 ble den røde armén grunnlagt etter den tida slo den ned de innenlandske og utenlandske intervensjonene som fulgte. Borgerkrig og sult tok knekken på millioner av menneskeliv. Her er det verdt lå nevne et navn: Nordmannen, og Peter-Paul- | toget | røde | Josip Broz ble nå med i vakt holdet av den viktige jernbanen gjennom Sibir. Tjenesten varte ikke lenge så man kan ikke si at Broz var med i den russiske revolusjonen hele tida. I sin fri- tid stiftet han bekjentskap med Lenins verker. Han skaffet seg kunnskaper om militære emner som ble til stor nytte under den annen verdenskrig. Som vi hittil har understre- ket har Josip Broz alltid hatt en stor evne til å vinne sine medmenneskers tillit og aktelse. Under oppholdet i Sibir kom han ogsá til kirgisernes land og disse folk er muhammedanere. Folkeslaget var på denne tida |nokså primitivt og holdt seg |nokså bunnet til naturen, no- | mader som bodde i hytter den | korte sommertida og i berghu- [ler om vinteren. Stammehøv- (ding Isaih trengte en mekani- (ker til á drive sin mølle. Josip | Broz fikk jobben. Isaih og Jo- |sip ble beste venner. Han lærte no- ; | seg kirgisisk, ble med stammen | pá bjørne og ulvejakt. De drep- |te med spyd. Og Josip på heste | ryggen var et stolt syn der han | hjalp til med å temme ville hes- |ter. Det var ikke rart at Ísaih ville ham som svigersønn og | oppta ham i stammen. Men | Broz legtet heim etter seks år i det fremmede og endelig ble han frigitt i 1920. I Omsk ble han kjent med en vakker ung | pike på 16 år hvis navn var Pelagia Belousenova, med kjælenavnet Polka. De giftet seg og sammen reiste de over Estland og Tyskland til- |bake til Jugoslavia. AA