leygardagur 22. mai 1965síða 4
Hendan síðan hevði ongan tekst í PDF-skjalinum. Teksturin niðanfyri er lisin maskinelt (OCR) og kann hava villur.
Tekstur á síðuni
SOSIALURIN
22
Nr, 39
MAI 1945
38, ÅRG
Krossorð
leikan, og sannleikin
fría tykkum. Johs. 8,32
Vit kenna ikki sannleikan og
vegin til himmalin, fyrrenn vit
Tit skulu læra at kenna sann
skal
!
Skipafelagid Føroyar
greidir allan fluttning
á sjógvi
á landi
luftini
Bíleggið ferðaseðlar
Pí. Skipafelagið Føroyar
TH.
1225
geva Jesusi og orði hansara
| innivist. So sæl, sum vit kenna
Sosialurin | Jesus, kenna vit vegin.
Áður var tað sokiðis, at tá ið| Menniskjur hava allar dagar
menn smíðaðu bátar, hovdu leitað eftir sannleikanum. og
tey ymisku bátaslogini sína| | tey leita enn og spyrja: >Hvað-
serligu stodd. Loyvi mær at! | ani eru vit, hvat eru vit í heim-
spyrja, um tað ber til at fáa) inum til. og hvussu skula vit
upplýst her, hverjar hesar| náa Guds ríki?<
støddir vóru? | Jesus gevur svarið!
Petur M. | Hann er ikki aleina millum-
| maður millum Gud og menni- |
SVAR: Tær vanligu båtastøddirnar | skjað. men hann er Gud og
vóru hesar: seksæringur 28 føtur,| menniskja. Hann er saman-
tiggjumannafar 26, áttamannafar| Yvir: 1) mannsnavn 2) norðmaður | hangið í tonkum og lívi okkara,
24, seksmannafar 22, fýramannafar 7) segl 9) fjarsýn 10) kost 12) org |98 tá ið vit spyrja um lívsins
20, tristur 18 og tribekkur 16 føtur | 14) stykkjamál 16) reim 17) í and- mál. so er Jesus svarið! Og |
litinum 19) rúgvur. læra vit hansara undurfullu orð | ——
| at kenna, er alt tað káma og
:| Niður: 1) mannsnavn 2) venj. 3) ófatiliga minni dult, og vit
:|leypsrim 4) munni 5) kyrra 8) kela | ganga. við honum inn í eina
11) jakslur 13) hvíldi 15) tónar 18) | josa verð, ja sjålvt í deyðans
+ høvdu menn væntað, at eitt skipastevtr. | sk uggadali er ós
* sindur meira av sjálvstýri fór) LZ | Vit hava álit til hansara. at
+ at:spyrjast burtur úr, tå ið| SKÚLAFILMUR Í hann leiðir okkum heim. Tann
* sjálvstýrisflokkurin, sum hevur Í dag kl. 13,40 verður sýndur | sum fylgir honum, skal ikki!
* barst fyri meira sjálvstýri í 59 skúlafilmur Jet! hell; flokk-| ganga í myrkri, men hava lívs-
+ ár, fólkaflokkurin í 28 ár. Am €ikarhetfini í se ins ljós. At taka við orði hans-
* tjóðveldisflokkurin í 15 ár og| Hetta er filmur m. a. um korn-|åfå Og liva í tí, er so FAIR,
+ Kjartan Mohr í 11 år, komu/ velting, sum J. Á. Arge (Pussi) | sum hjå fuglinum at sveima
+ til ræðið; men tvey år eftir| hevur tikið EPP: TES og tén-|luftini og fiskinum i sjónum,
* hava teir ikki framt ein stav kt fee eee get hann sum livir av 5 St
+ av meira sjálvstýri. Rasmus á Háskúlanum. aldri doyggja.
KAPITEL II. e
VANDREÅR Josip
Josip Broz fant ingen ar-
beidsmuligheter på heimstaden
Derfor reiste han først til
som dengangen hadde
meget å bety i Østerrike-Ung-
arn som havneby. Senere dro |
han til Ljubljana, den nåvær-
ende hovedstaden i delstaten
Slovenia. Det var lite arbeide |
der men endelig
fant han arbeide ved et verk-
sted med en noksá
virksomhet. Her var det ti tim- |
ers arbeidsdag og arbeide så |
meget som han orket. Josip ble |
en dyktig fagarbeider som også |
sin.
Trieste
Og.
fikk amnge oppdrag utenfor |
verkstedet. »Lær deg tysk« sa
sjefen. og se dig omkring i
verden. Han fulgte rådet og
har aldri angret på det heller.
Første stasjon på vegen ble en
stor metallvarefabrikk i byen
Kamnikk i Slovenia. Etter ar-
beidstidens slutt var han med
i nforeningen »Sokol« (Falk-
en). På det viset holdt han seg |
fysisk form. Neste ble
tjekkiske grensebyen Cen-
etter en tid flyttet
han over til de berømte Daim-
ler bilfabrikkene i Wiener Neu-
stadt. Der ble han innkjører for
prøvning av alle bilene som
verkene produserte. Fra Miin-
chen hvor han snart behersket
turr
] SLOÐpP
den
Og
det tyske språket reiste han inn |
i Tysklands industrihjerte Ruhr
hvor det var mangt å se og lære
I 1913 ble han innkalt til Za-
greb for å avtjene sin verne-
plikt og dermed ble et nytt av-
snit innledet i hans liv.
Året etter, den 28. juni, falt
skjebnesvangre skuddene i
Sarajevo. Vel en måned
sto store deler av jorden il
brann. Verdenskrig nr. 1 var et
skremmende faktum. Josip |
Broz drev det til å bli sersjant i
den keiserlige/kongelige øster-
de
i Zagreb |
allsidig |
etter |
jrikske hæren. Han kom aldri
| lengere der skjønnt sine ferdig-
| heter som skytter, fekter og ski-
|løper. Hans overordnende viste
lat Broz var en ivrig sosialdemo
|krat og dermed var en millitær
|karriere stengt. Keiseren fryk-
Ítet det slaviske innslaget meget |
fronter hvor de var lette å kon-
itrollere. Men verken Broz eller |
kameratene var villige til å ofre
livet for det forhatte dobbelt-
| monarki. De hadde ikke glemt |
nøden og elendigheten i opp-
vekstára. Da keiserhæren led
| store tap pá Karpaterfjellene i
kampen mot russerne passet de
slaviske folkene på á falle i rus-
sernes hender. Josip Broz kom
hårdt såret over til russerne og
| gur
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
| Røde
| klær
ble sendt til et gammelt kloster |
hvor det var opprettet et feldt- |
lasarett der han fikk god pleie
og behandling. Snart frisknet
han så til at han kunne lese
russisk litteratur både Tolstoy,
A Dostojevski,
og fl. a. Dette sammen med den
harde A árkeliehet lærte ham en
| av
mengde om russernes psyke og
| mentalitet.
Som underoffiser
| hadde Broz ingen arbeiderplikt.
|men han tok snart jobb som
| mekaniker på en mølle. Det Var | hellet med seg ble også denne
et greit arbeide og han fikk | gangen skikkelig behandlet av
| både lese og prate med allen fangevokter. Det var godt á
|landsbyboerne med deres sor-| møte slikt hjertelag í den sibi- |
ger, øleder og bekymringer. | siske ørkenen av snø Og is.
| Makthaverne så nok med skep-| Februarrevolusjonen brot ut |
|sis på den unge, lyse og inn- |; 1947 og drømmen om befriel-
telligente kroaten som snart |se og heimlengselen flammet
|kom på fortroelig fot med alle. |
| strekkelig,
av FRIDTjOF DIESEN
i nærheten av byen Perm
gikk det også slik. Han sjar-
merte de enkle menneskene på
stedet og gjorde Broz til æres-
borger etter den annen verdens- ;
krig. De hadde ikke glemt ham. |
Zarens folk syntes Josip |
| Broz hadde det for godt. Han |
| hvor mange nasjonaliteter var
blandet sammen. Kvikk som
han var i oppfattelsen som han
var, oppdaget han snart alle
sKlene pá et slíkt sted og takket
være sine lederevner, sin idea-
þa og sin offervilje ble han
sine kamera-
holdt
og
stor nytte for
Leirledelsen
kors-pakker
bort. Fangene fikk verken
eller sko, måtte fryse
sulte når de dro ut på jobb.
Arbeidsredskapene pá jernba-
neanlegget var dárlig og util-
sá det var ikke me-
get ble gjort om dagen.
Josip Broz klaget, men ble ut-
satt for en grusom
kosakkene og fikk
|selle att på til. For all del in-
gen måtte få rede på at ledel-
sen nasket, stjal, drak og festet
på fangenes bekostning.
Broz som alltid senere har
til
ter.
dem
og
som
hatt |
jopp i alles sinn. Broz var igjen
De måtte da flytte litt på ham, | på plass i fangeleiren. Opphisse
slik at han ikke ble for hus- | len var stor og endte i det re-
varm. Men også på neste sta-|neste kaos. Den russiske Zar |
| sjon den vesle landsbyen Kun- | var avsatt. men hans følges- |
Josip |
|
ve
|
og de ble nemmelig satt inn på ble derfor sendt i en fangeleir |}
,
g
iP
id
fil Grøn
j8
ig
Kl
ville redde stumper og
imperiet og sjølsagt
ttergravene og strømmet
Situasjonen forandret seg
Í frá dag til dag. Fangene í Sibir
lkom ikke heim í en hándven-
ding som de hadde drømt om,
hvertfall ikke krigsfangene.
De politiske var i hvertfall en
| unntakelse. Månedene gikk og
fangene ble sá sine plasser. Jo-
sip Broz provde á flykte og
kom seg helt fram til St. Peters
(burg. Det ble en spennende,
| nervepirrende tur der han sat
inneklemt mellom kveitemel-
tilbake |
svindlet |
sekkene fram til revolusjonens |
andsmenninar
hava vit alt frå koyggjumadrassun
Samvinnufelagið
|
Fridtjof Nansen Da for-
telles at Lenin var gla som et
barn den dagen hans Sovjet-
republikk — overlevet Pariser-
kommunen som jo bare varte
noen måneder. Litt etter litt
måtte landa i Europa og andre
verdensdeler = anerkjenne den
unge Sovjetunionen både de
til Vågasnellur
f.
i
tl
| facto og de jure.
|
Í
|
|
Í
Í
| sentrum. I Petersburg skaffet |
han seg arbeide, men da han!
forsøkte seg over til Finland |
|Lenins folk,
|uker
behandling | StOppet og arbeidere
Så
mørke. | Pind
ble han knepet av makthaveren
Kerenskis soldater og ble satt
inn i den beryktede
Ringen ved elva Neva. Tre
etter ble han sendt til Si-
igjen. I Omsk ble
med
geværer
Dette var
for |
bir
og
på
overtok
armene
vaktholdet.
representanter
| sovjetmakta.
|
|
For ganske kort tid sik
| hadde Wladimir Iljitsf Le
hans menn overtatt si
grunnlagt Sovjet- Rusland
som så lenge hadde vært krigs- |
trett og kaotisk. Det var i
vember 1917. Allerede i febru-
ar 1918 ble den røde armén
grunnlagt etter den tida slo
den ned de innenlandske og
utenlandske intervensjonene
som fulgte. Borgerkrig og sult
tok knekken på millioner av
menneskeliv. Her er det verdt
lå nevne et navn: Nordmannen,
og
Peter-Paul- |
toget |
røde |
Josip Broz ble nå med i vakt
holdet av den viktige jernbanen
gjennom Sibir. Tjenesten varte
ikke lenge så man kan ikke si
at Broz var med i den russiske
revolusjonen hele tida. I sin fri-
tid stiftet han bekjentskap med
Lenins verker. Han skaffet seg
kunnskaper om militære emner
som ble til stor nytte under den
annen verdenskrig.
Som vi hittil har understre-
ket har Josip Broz alltid hatt
en stor evne til å vinne sine
medmenneskers tillit og aktelse.
Under oppholdet i Sibir kom
han ogsá til kirgisernes land og
disse folk er muhammedanere.
Folkeslaget var på denne tida
|nokså primitivt og holdt seg
|nokså bunnet til naturen, no-
| mader som bodde i hytter den
| korte sommertida og i berghu-
[ler om vinteren. Stammehøv-
(ding Isaih trengte en mekani-
(ker til á drive sin mølle. Josip
| Broz fikk jobben. Isaih og Jo-
|sip ble beste venner. Han lærte
no- ;
| seg kirgisisk, ble med stammen
| pá bjørne og ulvejakt. De drep-
|te med spyd. Og Josip på heste
| ryggen var et stolt syn der han
| hjalp til med å temme ville hes-
|ter. Det var ikke rart at Ísaih
ville ham som svigersønn og
| oppta ham i stammen. Men
| Broz legtet heim etter seks år
i det fremmede og endelig ble
han frigitt i 1920. I Omsk ble
han kjent med en vakker ung
| pike på 16 år hvis navn var
Pelagia Belousenova,
med kjælenavnet Polka. De
giftet seg og sammen reiste de
over Estland og Tyskland til-
|bake til Jugoslavia.
AA