mikudagur 2. juni 1965síða 2

Nr. 42 AV TVØROYRI SOSIALURIN til >Monopolankenæv- d. ákærast 2. juni 1965 a ——— . neta. Bruksfeløgini hava t. á p … | vunnið eitt ótal av sakarmålum, Framhald frá 1. síðu. a ae. Pig am har talan hevur verið um at! borgarliga samgongan ikki vildi NET a ir eE kooperatiónini — sama L rette eina hond til hjálpar Ílsarvsfólki hans. —- UU intermezzo stríði útróðrarmanna fyri at fáa | Afturkomin væl seinni setti Um nakrar av hesum dsemj- sama fiskapris sum aðrastaðni | koyparin prísirnar upp aftur. — |um kundu verið ákærdar til ti- Um fåur oss tykist at skilja i Føroyum. ; | Hví virkið skuldi leggjast | líkan stovn, eri eg ikki nóg ju- sangin hin klåra „Eisini hagar inn røkk vald; tað tíðina, skilti eingin, |ridisk konur til at siga, heldur í ævigum keldutólun — Nels Juels. Einar Larsen, H.| jen atburdurin var atvoldin til |ikki veit eg, um monopollóg- morgunfrískur — Jespersen, Palli Lava og Albert | sitt hitt longsta og harðasta |gávan er galdandi fyri Føroyar. b Jacobsen søgdu heldur 100 Ut | strid millum teir bådar partar- | Men hóast vit hava eitt ótal av eiga vit tó at gleðast um, róðrarmonnum nei, enn at teir nar, | donskum lógum — ongantíð at hann býr har. tordu at gera ímóti vilja Niels | Í fleiri enn nú — er tað vanliga óspiltur av orðum várum Juels Mortensens. Tað, „Sum | . / , |so, at góðar danskar lógir til — sum villdunnan, ið flýgur har — fiskimenn bóðu um, var einans) Verjulóggáva |verju av samfelagsins borg- | og yndisligu ungar hennar. em garanti fyri neydugt pen | | arum, eitt nú »Lov om ar- har fridaråirnar spæla. ingaupphæddini til at WYVELJ | Adrastadni hava teir lóggávu | bejderbeskyttelse« enda við| sær far til fiskafluttning. aftur- | meir og minni eftektiva Í orðunum: »Denne lov gælder | Av wvinleika stskaðir gjaldingina vissaðu útróðrar- sum regulerar viðurskifti. sum ikke for Færøerne«. Í fægstu | teir Mundi sálmar. menn við 2-3 oyrum av kilo. ltev her umrøddu. Í Danmark fórum munnu lóggevarar okk- Samgongan var sami svíkur, hava teir monopollógina. harjara hava sett nakað. sum líkist, | Leika við várvokrum orðum — sum landsstýrið royndist seinni. | kann åvist slag av ósemfu 'í staðin. sum gull og råsur ein morgun í reinum rúmdum. Tilvild ell ; .. 1iVIi eila Utbyggingarætlanir Men latum oss sangin í tónum, ónær ísli heit? 1 gl Á "+ Sum ein silvurglitrandi summarmorgun vakur — Q Fleiri virkir leika í trúgv og vónum. Um tað er av tilvild ella --rd. ónærisligheit, at so ofta gerst Få her eru drigin fram nok- | drepur møguleikarnar fyri | ósemja millum útróðrarmenn | ur ótiltalandi dømi frå N.I.M. | kapping. | og N. J. M.-virkið, er ikki lætt | virkinum, er tað ikki ti, at nak-| Eftir javnaðarmanna hugsan, at siga, men at fiskimenn ogjar her á plássinum vil ti tilljánn monopol einans virka | aðrir við kenna seg ótryggar|lívs, tvortur ímóti, einhvør rætt- | fruktargott til gagns fyri heild-| stendur fast. hugsandi borgari eigur at Verå|ina, tá talan er um almenn mo-| Eftir teirra tykki er forrætn-| vælviljaður ímóti = eimumhvor)-| nonol. sum motstøSumenn javn| Tad ljóðar í løtuni, at fleiri | ávísa ætlan og leggja í bak við- ingssambandið við hetta virkið |um arbeiðsskapandi virki ella „ðarmanna fegnast skíra lands-|feløg, teirra millum Rich. B. víkjandi hinum, og hetta eftir á so mangan hátt merkt av|tiltaki, og útbyggingarætlanir | handilstankan.. landsandeils- | Thomsen á Søn. Niels Arup o. | flestra manna hugsan á ein ringum forrætningssiði. T. d.|hjá hesum virki eiga at verða |jankan ella onnur góð uppskot. |; > ns } — (heilt = óansvarligan hátt, sum kunnu teir ikki vera vísir í, al- |tiknar til sakliga viðgerð og |iavnadarmenn komu við fyri at/ . RN å Mortensen og kanska | Kann gerast almenninginum ein tíð og til eina og hvorja tíð á stuðlaðar, tá tað kann henda effektivisera eftirlit almennings- | SOF vid arbeiða við plånum | dýrur - smeitur. døgni at sleppa av vid veiðu | uppá ein fyri heildina forsvarlig | ins vid vinnulivinum. |um fiskavirki á Tvøroyri. | Evdn: ætlani re sína ella fáa neyðuga útgerð|jan hátt. og uttan at skerja 0 | rt | Fydnas! ætanir toitra, Cm sum agn og is. Ofta eru við- | áhugamál annara. Vit vilja bert Feir ræða framvegis vid hug | Allar hesar Kreftir appellera | fiskimenn aftur bundnir ul at skiftafólk felagsins fyri tl. at vísa á. at tað er ikki sunnt við | myndini um, at javnaðarmenn | til hitt almenna um stuðul. | taka til takkar við fí service, tey mugu bíða í timavis eftir av | privatkapitalistiskum monopoli, | fremst av ollum vilja taka av| Nú var at vóna, at hitt at. | tt einræðisvirki kann ella vil greiðslu. Fråereidingin ella frá-| sum vit lættliga í roynd og very | Ognarrættin. At so ikki er, Nenna skipaði. sín stuðal so | seva, ella teir Mmusu leita Sæt boðan í samband við tílíkt verð | kunnu fáa, tað 2 ikki nóg mik- | Standa ollum sum fylgja við | NR mn j ar : ul 59 (upp annað avreiðingarpláss. ur sjáldan sivin. lið. at tað teoretiskt er loyvt ein greitt. Hjá javnaðarmonnum | leiði 5, al virkjunum VOru ZR] re; Eitt dømi skal verða drigid | um og hvørjum at seta virki á |€r einans avgerandi. at eftirlitið | ar somu treytir, ella so, at javn- | Fær umrøddu „ útbyggingar- fram, eitt av teim, sum gera, "at | stovn,. fyriskipast må eisini s0- | Við, hvussu ognarrætturin verd-|våg kundi haldast hvat kapp- ætlanir og tad politiska myrka- flestir menn halda. at nokk so leiðis. at almenningsins åhuga- | UV nýttur ella missnýttur, er | ing vidvikur; harumframt, at | Spælid, tar hava elvt, vilja Vit fitt av Onærisligheit er uppi í. |mål ikki verða = av ein-|nóg gott. |hin almenna útbyggingin varð umrøda t serligari grein ella Dagin eftir at N. J. Morten- | staklinga áhugamálun | Tað skerst ikki burtur. at'framd har, størstur tørvur var|8'einarød í nøkrum av koman- sen var farin av landinum í) Hin sokallaða ferlis hetta eftirlitið í summum for-|á. og har. hon kom flestum til di bløðum. Eisini fer at verða samband við yvirtøkuna av|hugsanin setur altid fram kapp- | um best verður framt — og til | góðar og samstundis var øðrum tikið upp, til veruliga viðgerð, nýggja línubáti sínum. vórðu |ingina sum drivkraft í samfel-|storri framleiðslubata — við at | minnst til bága. Men tíanverri | {Nn eftir javnaðarmanna tykki kunngjórdir nýegir avreiðingar- agsmekanismuni. men tíanverri|greinir innan vinnulívið verða |eru rættuliga týðulig tekin um, | helt skila- og ábyrgdarleysi prísir. galdandi fyri virki hans. | ger borgarligur politikkur sjálv-|sosialiseraðar ella andeilsgjørd- |at borgarliga samgongan her vil sóknarstýrispolitikkur, borgar- Prísurin var so nógv lækkaður. |dan annað enn elur fram pri |ar. nýta politisku og fíggjarligu | **M$óngan fremur. at ikki kundi vera hugsingur | vatkapitalistisk monopolir og —— orku sína til at fremja eina | Atli Dam (Framhald) e e rikske grensen. Broz hadde Jugoslavia sto på av OS , BR roZz H to sg kontakten med ie ven- SL LAT HD ] ner utenom en så god og tro- íkiatur. Kong Aleksander sat = Á fast venn. Stevo Babitsj. En te í gang en klepptak på ar- vs] . heiderledere og andre Íorsva- vokter tok ham med seg til ; oriio | fengslet í Ogulin hvor resten av p av FRIDTJOF DIESEN straffen ble utsonet. Vi skriver 1934. Josip Broz svake. De ropte på »den sterke | hørsmetoder. Hans rankryggede | bedre. Fangene fikk høve til i kom heim til Kumrovetsj hvor t. mann« som kunne holde folket | og modige opptreden vant stor | treffe eee både i hat: |han mátte melde seg hver dag Den 20. juni 1928 beevnte et|i sjakk og knuse enhver mis-|sympati blandt de tilstedevæ-|pausene og í arbeidet. Og helt | hos bygdas ordfører, Major tormende møte i parlamentet. | nøye »pprørslyst. Beograds | rende i retten. Den 14. novem- | fint ble det Á Broz fikk job-| Josip Jurak som kjente ham Den kroatiske bondelederen | vilje var landets lov. Den 6.|ber fallt kjennelsen og den lød ben som fengselselektrikker og | 20 dt fra guttedagene. Han syn- Stepan Raditsj var opprørt over | januar 1929 var kongedikta- | på 5 års aks for Broz, No-/fikk høve til á gå både innen | (es Broz hadde greid seg bra it iugoslaviske borgere van-|turet et faktum som alle måtte | volitisj fikk 3 år og Bozikovitsj | og = utenfor fengselsområdet | £jennom fengselstida. Majoren smektet i fengslene for sine me- | regne med. 2 år, To dre der i blandt en | med Pijade som assistent. De | regnet ikke med at Josip ble ningers skvld. Han kritiserte de! Josip Broz var forlengst satt jung kvinnelig student ble fri-|gikk í gang med studiegrupper | eng ge heime. Han fikk rett. En tolv sellene som statspolitiet | bak lås og lukke. Den 4. august | funnet. innfor murene og konferanser | dag var fuglen fløyet. Politiet hadde opprettet og Im yr fan ge- | 1928 ble han anholdt av politi-| Man regnet med at disse var utenfor fengslet bl. a. i en kafé| mistet oppsikten til tross for at ne ble utsatt for tortur. Akku- |et og brutalt behandlet av stats- get farlige fanger og la dem | hvor det ofte var noe galt med | hele politistyrken var alarmert rat da taleren var inne på dette | politiet. Under rettsforhandlin-|i lenker under transporten til | lyset. = Fengseloppholdet fikk | Ul å drive jakt på Josip Broz malt det skudd i matesaten. | gene den 6. og 7. november |deres første fengsel i Zagreb /|større indhold og ble som et|“5 kameratene hans. Broz far- Raditsi ble dødelig såret og samme år kom det til hissiglog senere i et av de sikreste | »universitet« for de framtidige get hár og skjegg og kledte seg indet ut i sine partifellers ar-|ordveksling mellom rettens for- |fengsler i landet: Lepoglava |statslederne i Jugoslavia. Det slik at ytterst få visste hvem mer. Den nanserbiske kliken mann og anklagede Josip Broz|hvor det skulle være umulig á |ga háp. Partigruppa hadde kon- han var. Han fikset tro kopier var ansvarlie for udåden og alle om kommunismen og loven. | romme fra. I dette fengslet traff | takter med de andre utenfor. |åY falske pass og papirer og le kroatiske bondepartimed- | Broz medga á være kommunist | Broz flere av sine nåværende | Men, akk, de gode tidene j | byttet navn med jevne mellom- lemmene forlot bygningen ipro|og for á kjempe for arbeider- | medarbeidere der i blandt Alek | Lepoglava, om man kan tale| TOM En dag hete han ingenrør test. ne klassens sak, men erkjente seg | sander Rankovitsj og den | om å ha det godt i et fengsel Tomasjek, en annen dag Verdenskrisens virkninger |ikke skyldig etter loven om | førnevnte Mosje Pijade. For á | sluttet brátt da Broz ble urett-| Babitsj under ára i Sovjet- sjorde seg cjeldende. prisene | Statens beskyttelse. Han nektet | bedre = forholdene i fengslet |ferdig beskyldt for fluktplaner. | unionen Valther og Rudi og til- på landbruksprodukter sank, |å utlevere navnene på sine ka- | sultestreiket Broz og hans ka-|Han ble sendt til det beryktede | Sutt det navnet som hele ver- arbeidsløsheten bredte seg. Re-|merater og beklaget seg over merater slik at det førte med |fengslet i Maribor, (Marburg | den kjenner i dag: Tito. — vierincene var maktesløse og politiets anholdelses- og for- seg at fengselsre >glementet ble /an der Drau), ved den øster- | (Framhald) þa jú