Sosialurinarkiv
Sosialurin 1965-06-09, síða 2
Tak niður PDF av hesari síðu Stórt myndaskrá

mikudagur 9. juni 1965síða 2

‹ fyrra síða allar 4 síður næsta síða ›

Hendan síðan hevði ongan tekst í PDF-skjalinum. Teksturin niðanfyri er lisin maskinelt (OCR) og kann hava villur.

Tekstur á síðuni

Nr. 44 Hava þið propp Tjóðveldismenn á tingi, ynsktu onga aðra samgongu - og hildu seg onga betri fáa enn eina sum gekk undir natio- nalum gekkaskorti. Men eingin av flokkunum hava verið betur tilfreds enn so, degi hava teir høgt eftir hvørj- um øðrum, og hevur eingin vilja givið øðrum eftir. Tá sjálvstýrissamgongan varð samansett, var tað bara eitt, havt varð í huga, at útihýsa | javnaðarflokkinum. Hetta vilja sjálvandi teir góðu sjálvstýris- flokkar burturforklára, men tað at líka frá fyrsta | ið | letur seg ikki gera, | prógvini alt ov greflig. Líka frá tí fyrsta hava tjóð- | veldismenn sagt seg vilja slíta, | |ti teir hildu ikki hinar flokkar: | nar út. Og hinir tríggir sam- gonguflokkarnir hava lýst sina | | ótilfreðsheit vid at vera í sam- | |arbeidi við tjóðveldisflokkin. Í vártingsetuni 1964 65 var tað sagt av tjóðveldismonnum fullførast. Men eftir øllum at døma hava teir sjålvir ikki tort at taka neyðuga stigið, sum kravdist fyri at slíta, | | | | | Nýggj bjargingarbeltir Statens Skibstilsyn hevur bidid okkum tikið hesa grein upp. Tann 26. mai 1965 kom »International Konvention om Sikker- hed for Menneskeliv på Søen 1960« i gildi, og eftir hesi »Konven- tion« mega einans bjargingarbeltir seljast um bord i skip, sum eru typegóðkend av Direktoratet for Stutens Skibstilsyn og havt hetta stempul. Inntil 28. apríl 1965 vóru hesi bjargingarbeltir góðkend: ÞAIÍDALDOSK ie Registreringsnummar 11—1 »Albatros Barn« Registreringsnummar 12—1 »Aqua« Registreringsnummar 13—1 »yAqua« Barn« ....... Registreringsnummar 14—1 »Kopfweste 1960« re eretkr Registreringsnummar 9—2 D »Kopfheste 1960 Barn« Registreringsnummar 10—2 D »Kofweste 1960« Á Registreringsnummar 15—1 D »Kopfweste 1960 BANK ...... Registreringsnummar 16—1 D SK SV Ik eee Registreringsnummar 19—1 »Merman VII „ee .... Registreringsnummar 7—2 »Merman VIII Barnebælte« Registreringsnummar 8—2 »Seepllzx ssssrusuu Registreringsnummar 1—1 D »Seepilz — Barn« ................ Registreringsnummar 3—I1 D DSCEpPNZ& |... iiireererer rare Registreringsnummar 2—2 D »Seepilz BANK ...... Registreringsnummar 4—2 D »S. K. 2& uss Registreringsnummar 17—1 »Wivico 3« .. Registreringsnummar 5—1 »Wivico Barnebælte« Registreringsnummar 6—1 (Framhald) Den 17. juli 1936 brøt bor- gerkrigen ut i Spania. Den ble en tautrekning mellom stor- maktene. England og rrankrike holdt seg avventende mw sin negative såkaldte »non inter- vensjonspolitikk«. De forsøkte å hindre materielltilførsel og fri villige til det demokratiske Spa nia. Tyskland Italia der i mot sørget for at Franco fikk og nokk våpenhjelp og alt det som, moderne | er nødvendig for en krigsførsel. Det er sagt om Gø- rings luftstridskrefter med sin Condorstyrke i spisen fikk prø- ve seg over spanske byer og) landsbyer med all sin gru. Det var derfor ikke underlig at kampene ble ujevne og at det! spanske folk etter treårs helt- modig og oppofrende kamp ga opp og ble utradert som en folkestyrt stat. Franco overle- | vet den annen verdenskrig. De jugoslaviske frivillige gjor de en ypperlig innsats for re- publikken Spania og flere av Spania-kjemperne finner man igjen i den jugoslaviske general stab etter den siste krigen. De- res erfaringer var gode under partisanrørslas kamper på liv og død. Tito fant mange av sine unge dyktige medarbeidere — under denne tida. beste av dem fikk aldri oppleve freden. Ivo Lola Ribar, sønnen til førnevn- te tidligere president Ribar styrtet ned med et fly og Rade Kondtsjar falt i partisan- kampene. I dag heter de tidli- gere Siemens-verkene í Zagreb »Rade Kondtsjar«. ff ti til tess eru | mo op ;| verri enn nakað ilt. at vera heilt vist, at slitið skuldi | men hava | SOSIALURIN A [ff [Af [ff [ [ff [[[[f[[ [[Å[ [f[[f[[f[f[f[[[f———————f|————[— utint tad uppå slikan måta, at hava kroyst hinar til at gera tad, ti so hava teir tad at siga sum teir longu hava sagt — teir hava onga samgongu | at sliti. | Men tað kann sigast, at síð- jan 29.apríl i år, tå fráboðað var jum at eingin meirluti var aftan- | | fyri sjålvstyrissamgonguna, hev- | jur ógviliga lítið verið um mål- | |gagn = tjóðveldisflokksins, tí | | hann rædist val aftaná slíkt slit | Tó skal tað | |ikki skiljast so, at hinir sjålv- | | stýrisflokkarnir eru stórt minni | | ræddir fyri vali í úrtíð; men nú | | skal gerð teirra undir fólksins | dóm. | | at | samarbeidi, ti| teir hava ongantíð veri førir| |fyri at fáa nakað skilagott av skafti, og kann tað av sonnum | sigast, at »sjålvstyrissamgong- an« hevur kostað landi og fólki | alt ov nógv. Tað var tó í tókum tíma, teir søgdu upp | | | AVING FØROVINGIN á urter 6 og kina TOROYSK BOK| 9. juni 1965 Verm meg Grætur, móti mjúkum móti mildu blíðu blómu, elskta lívgandi mítt lamda Sorgarskrúð mær si várið....! grætur langtin lund vårsins vindi, sølarstund, yndi, lyndi. eipar sål. Mær hin treiski vetur vegir vársins vón og veldr vál: Tussatrøll við garm seg gleðir, grenjar grumt um bangnar beðir og grevur grundir feigdarfrótt, SC rlar, særir hvast og kvalir, frystir fold og oysir ótt, skelva skørd, hevndarharm um tå skart tad småttur, spælir sálir. Vinda veldug bylgjubrot, ringja rámt á bårubarmi, loftið loðir — skrædnar so við Stúrin Sæla sál, tjóðra trøll og livga Smæðin smilast, Frø meg fuglur, angi ur randi! verin meg várið, rós skaðaskot svidnum svarmi. suff á ormum armi. tú rúnir rist, landið! kennast kyst. n andi, PÆTUR Lýsið Josip Broz Tito Josip Broz Tito var nesten alltid på farten. Han reiste gjen | nom Østerrike, Tyskland, Tsjekkoslovakia og en sviptur | innom Danmark og Finland. | Han kom seg heim til Zagreb over Tyrkia med kanadisk og svensk pass. Livet var farlig, spennende og fargerikt. I disse åra satte de jugoslaviske kom- | penger sjøl. De ville ikke være |avhengige av Moskva i den ve- ger heller. Og pengene måtte ikke bruke til fånyttes. Sentralkomitén gjorde stadig merksam på den krigsfaren som truet alle land og da særlig i Europa. I et av disse opprop sier Tito og det lyder rent pro- fetisk: »Den politiske makta ligger hos en liten gruppe panserbere, | som undertrykker de andre na- sjonalitetene i landet med halv- | koloniale midler. Så lenge den rase- og nasjonaleforfølgelsene varer ved kan Jugoslavia aldri bli en velordnet og stabil stat. Den kommer til å styrte sam- men ved det første slag uten- fra«. Tito fikk sørgelig rett. Konge riket Jugoslavias sammenbrudd berodde ikke bare på fiendens styrke, men i høg grad av at flere makthavere satt rundt i saavel innland som utland og | ventet på sine sjanser til å kom | | Í | | | | | | | | oppløsning. | skiftende regjeringer ble et lett | av FRIDTJOF DIESEN me høyt på strá i de jugosla-| viske delstater, da særlig Serbia og Kroatia. | Europa befant seg i en al-| vorlig politisk krise. Miinchen | førte til den tsjekkoslovakiske statens sønderdeling og senere Romania med stne | bytte for Tyskland. Den vesle ententen var slått i stykker. Og Jugoslavia hadde i løpet av 22 år opplevet 34 regjer- inger som alle hadde vært brik- ker i panserbernes spill — Den i.ste september 1939 marsjerte tyskerne inn i Polen. Bare 18 dager fantes det sjøl- stendige Polen ikke mer. Lan- det var delt mellom Tyskland og Sovjetunionen. Den 3. sep- tember erklærte Stor Britannia og Frankrike krig mot Tysk- land. Verdenskrigen nr. 2 var i gang. I de følgende tre år kom store deler av Europa under Tysklands innflytelse. Norge, Danmark, Frankrike, Be-Ne- Lux-landene, Hellas, Jugosla- via ble besatt. Andre land som Bulgaria, Romania, Slovakia og Ungarn skrev under tre- maktspakten i tur og orden med Tyskland, Italia og Japan. På et senere tidspunkt kom Finland med i kampene på aksemaktenes side mot Sovjet- unionen. |land skulle garantere Det gikk ikke så lett med Ju- goslavia som aksemaktene had- | de ønsket. Prinsregent Paul skrev nok under sammen med statsminister Tzvetkovitsj. Tysk| Jugosla- vias sjølstende. Men som så mange ganger før regnet ikke statslederne med folket. I Beo-| grad kom det til en spontan reisning mot regjeringen og sty- ret ble feiet bort av luftforsva- rets sjef general Dusan Simo - vits] erklærte Wien-erklæringen som ugyldig. Han mobiliserte lan- dets forsvarskrefter. Den 18 årige kong Peter ble erklært for myndig og tok der etter over regjeringsansvaret landet. Italia var kommet med i krigen og med Albania som brohode gikk de løs på Hellas, men grekerne viste større motstandsvilje og Italia kjørte seg sørgelig fast. Hellas ble senere erobret med tysk hjelp. Den nye jugosla- viske regjeringen kontaktet Stor Britania. Den engelske krings- ministeren, Antony Eden og generalstabssjefen Dill kom til Beograd. Britiske tropper ble sait inn ved den gresk/jugo- slaviske grensen. Oppmarsjen ble ferdig den 4. anril 1941. Motstanderne hadde heller ikke lagt på latsida. | På en varm solskinnssdag ij i skyttelse. som dannet regjering og, SOSIALINUM Beograd ble byen bombet fra lufta av tyske luftstridskrefter. Det var den 6. april 1941. Sam- tidig overskred den tyske verne makta grensene og besatte lan- det fra alle kanter. 12 dager etter var Jugoslavia et hærtatt land. Den kroatiske generalen Fugen Kvaternik prokla- merte Kroatia som sjølstendig stat under tyskjitaliensk be- De kroatiske nasjona- listene (Ustasji) under ledelse av Ante Pavelitsj tok mak- ta i landet. Pavelitsj hadde flyk tet til Italia etter kongemordet i Marseille i 1934. Han var ad- lvokat av yrke og ble »Poglav- nik« (Leder). Italienerne be- satte Dalmatia og Montenegro. Serbia ble også såkalt »uavhen- gig stat« med general Milan Neditsj. Bulgaria tok hånd om Makedonia og ungarene okkuperte de fruktbare grense- omrádene. Etter Sarajevos fall sá det ut som om hele nasjonen var helt sjokkert etter katastro- fen. Men det ble akkurat Jugo- slavia som skulle komme til á sette grå hár i hodet på mot- standerne.— Den kongetro tjetnikkeriede- ren (serbiske skytterlagene sene re krigsminister, oberst Draza Michailovitsj i den jugo- slaviske eksilregjeringen i Lon- don hadde gjemt bort en del våpen og tok opp kampene mot okkupantene. Desværre ble det så at de sviktet sine oppgaver og hjalp fiendene mot Titos partisaner som senere sto som seierherrer i landet. (Framhald )