mikudagur 9. juni 1965síða 2
‹ fyrra síða allar 4 síður næsta síða ›
Hendan síðan hevði ongan tekst í PDF-skjalinum. Teksturin niðanfyri er lisin maskinelt (OCR) og kann hava villur.
Tekstur á síðuni
Nr. 44
Hava þið propp
Tjóðveldismenn á tingi,
ynsktu onga aðra samgongu -
og hildu seg onga betri fáa
enn eina sum gekk undir natio-
nalum gekkaskorti. Men eingin
av flokkunum hava verið betur
tilfreds enn so,
degi hava teir høgt eftir hvørj-
um øðrum, og hevur eingin vilja
givið øðrum eftir.
Tá sjálvstýrissamgongan varð
samansett, var tað bara eitt,
havt varð í huga, at útihýsa |
javnaðarflokkinum. Hetta vilja
sjálvandi teir góðu sjálvstýris-
flokkar burturforklára, men tað
at líka frá fyrsta |
ið |
letur seg ikki gera,
| prógvini alt ov greflig.
Líka frá tí fyrsta hava tjóð-
| veldismenn sagt seg vilja slíta, |
|ti teir hildu ikki hinar flokkar: |
nar út. Og hinir tríggir sam-
gonguflokkarnir hava lýst sina |
| ótilfreðsheit vid at vera í sam- |
|arbeidi við tjóðveldisflokkin.
Í vártingsetuni 1964 65 var
tað sagt av tjóðveldismonnum
fullførast. Men eftir øllum at
døma hava teir sjålvir ikki tort
at taka neyðuga stigið, sum
kravdist fyri at slíta,
|
|
|
|
|
Nýggj bjargingarbeltir
Statens Skibstilsyn hevur bidid
okkum tikið hesa grein upp.
Tann 26. mai 1965 kom »International Konvention om Sikker-
hed for Menneskeliv på Søen 1960« i gildi, og eftir hesi »Konven-
tion« mega einans bjargingarbeltir seljast um bord i skip, sum eru
typegóðkend av Direktoratet for Stutens Skibstilsyn og havt hetta
stempul.
Inntil 28. apríl 1965 vóru hesi bjargingarbeltir góðkend:
ÞAIÍDALDOSK ie Registreringsnummar 11—1
»Albatros Barn« Registreringsnummar 12—1
»Aqua« Registreringsnummar 13—1
»yAqua« Barn« ....... Registreringsnummar 14—1
»Kopfweste 1960« re eretkr Registreringsnummar 9—2 D
»Kopfheste 1960 Barn« Registreringsnummar 10—2 D
»Kofweste 1960« Á Registreringsnummar 15—1 D
»Kopfweste 1960 BANK ...... Registreringsnummar 16—1 D
SK SV Ik eee Registreringsnummar 19—1
»Merman VII „ee .... Registreringsnummar 7—2
»Merman VIII Barnebælte« Registreringsnummar 8—2
»Seepllzx ssssrusuu Registreringsnummar 1—1 D
»Seepilz — Barn« ................ Registreringsnummar 3—I1 D
DSCEpPNZ& |... iiireererer rare Registreringsnummar 2—2 D
»Seepilz BANK ...... Registreringsnummar 4—2 D
»S. K. 2& uss Registreringsnummar 17—1
»Wivico 3« .. Registreringsnummar 5—1
»Wivico Barnebælte« Registreringsnummar 6—1
(Framhald)
Den 17. juli 1936 brøt bor-
gerkrigen ut i Spania. Den ble
en tautrekning mellom stor-
maktene. England og rrankrike
holdt seg avventende mw sin
negative såkaldte »non inter-
vensjonspolitikk«. De forsøkte
å hindre materielltilførsel og fri
villige til det demokratiske Spa
nia. Tyskland Italia der i
mot sørget for at Franco fikk
og
nokk våpenhjelp og alt det som,
moderne |
er nødvendig for en
krigsførsel. Det er sagt om Gø-
rings luftstridskrefter med sin
Condorstyrke i spisen fikk prø-
ve seg over spanske byer og)
landsbyer med all sin gru. Det
var derfor ikke underlig at
kampene ble ujevne og at det!
spanske folk etter treårs helt-
modig og oppofrende kamp ga
opp og ble utradert som en
folkestyrt stat. Franco overle- |
vet den annen verdenskrig.
De jugoslaviske frivillige gjor
de en ypperlig innsats for re-
publikken Spania og flere av
Spania-kjemperne finner man
igjen i den jugoslaviske general
stab etter den siste krigen. De-
res erfaringer var gode under
partisanrørslas kamper på liv
og død.
Tito fant mange av sine unge
dyktige medarbeidere — under
denne tida. beste av dem
fikk aldri oppleve freden. Ivo
Lola Ribar, sønnen til førnevn-
te tidligere president Ribar
styrtet ned med et fly og
Rade Kondtsjar falt i partisan-
kampene. I dag heter de tidli-
gere Siemens-verkene í Zagreb
»Rade Kondtsjar«.
ff
ti til tess eru |
mo op ;| verri enn nakað ilt.
at vera heilt vist, at slitið skuldi |
men hava |
SOSIALURIN
A [ff [Af [ff [ [ff [[[[f[[ [[Å[ [f[[f[[f[f[f[[[f———————f|————[—
utint tad uppå slikan måta, at
hava kroyst hinar til at gera
tad, ti so hava teir tad at siga
sum teir longu hava sagt —
teir hava onga samgongu
| at
sliti.
| Men tað kann sigast, at síð-
jan 29.apríl i år, tå fráboðað var
jum at eingin meirluti var aftan- |
| fyri sjålvstyrissamgonguna, hev- |
jur ógviliga lítið verið um mål- |
|gagn = tjóðveldisflokksins, tí |
| hann rædist val aftaná slíkt slit |
Tó skal tað |
|ikki skiljast so, at hinir sjålv- |
| stýrisflokkarnir eru stórt minni |
| ræddir fyri vali í úrtíð; men nú |
| skal gerð teirra undir fólksins |
dóm. |
|
at |
samarbeidi, ti|
teir hava ongantíð veri førir|
|fyri at fáa nakað skilagott av
skafti, og kann tað av sonnum |
sigast, at »sjålvstyrissamgong-
an« hevur kostað landi og fólki |
alt ov nógv.
Tað var tó í tókum tíma,
teir søgdu upp
|
|
|
AVING
FØROVINGIN
á urter 6 og kina
TOROYSK BOK|
9. juni 1965
Verm meg
Grætur,
móti mjúkum
móti mildu
blíðu blómu, elskta
lívgandi mítt lamda
Sorgarskrúð mær si
várið....!
grætur langtin lund
vårsins vindi,
sølarstund,
yndi,
lyndi.
eipar sål.
Mær hin treiski vetur vegir
vársins vón og veldr vál:
Tussatrøll við garm
seg gleðir,
grenjar grumt um bangnar beðir
og grevur grundir feigdarfrótt,
SC rlar,
særir hvast og kvalir,
frystir fold og oysir ótt,
skelva skørd,
hevndarharm um
tå skart tad
småttur,
spælir
sálir.
Vinda veldug bylgjubrot,
ringja rámt á bårubarmi,
loftið loðir
— skrædnar so við
Stúrin
Sæla sál,
tjóðra trøll og livga
Smæðin smilast,
Frø meg fuglur, angi
ur randi!
verin meg várið, rós
skaðaskot
svidnum svarmi.
suff á ormum armi.
tú rúnir rist,
landið!
kennast kyst.
n andi,
PÆTUR
Lýsið
Josip Broz Tito
Josip Broz Tito var nesten
alltid på farten. Han reiste gjen |
nom Østerrike, Tyskland,
Tsjekkoslovakia og en sviptur |
innom Danmark og Finland. |
Han kom seg heim til Zagreb
over Tyrkia med kanadisk og
svensk pass. Livet var farlig,
spennende og fargerikt. I disse
åra satte de jugoslaviske kom-
| penger sjøl. De ville ikke være
|avhengige av Moskva i den ve-
ger heller. Og pengene måtte
ikke bruke til fånyttes.
Sentralkomitén gjorde stadig
merksam på den krigsfaren som
truet alle land og da særlig i
Europa. I et av disse opprop
sier Tito og det lyder rent pro-
fetisk:
»Den politiske makta ligger
hos en liten gruppe panserbere,
| som undertrykker de andre na-
sjonalitetene i landet med halv-
| koloniale midler. Så lenge den
rase- og nasjonaleforfølgelsene
varer ved kan Jugoslavia aldri
bli en velordnet og stabil stat.
Den kommer til å styrte sam-
men ved det første slag uten-
fra«.
Tito fikk sørgelig rett. Konge
riket Jugoslavias sammenbrudd
berodde ikke bare på fiendens
styrke, men i høg grad av at
flere makthavere satt rundt i
saavel innland som utland og
| ventet på sine sjanser til å kom
|
|
Í
|
|
|
|
|
|
|
| oppløsning.
| skiftende regjeringer ble et lett |
av FRIDTJOF DIESEN
me høyt på strá i de jugosla-|
viske delstater, da særlig Serbia
og Kroatia. |
Europa befant seg i en al-|
vorlig politisk krise. Miinchen |
førte til den tsjekkoslovakiske
statens sønderdeling og senere
Romania med stne |
bytte for Tyskland. Den vesle
ententen var slått i stykker.
Og Jugoslavia hadde i løpet
av 22 år opplevet 34 regjer-
inger som alle hadde vært brik-
ker i panserbernes spill —
Den i.ste september 1939
marsjerte tyskerne inn i Polen.
Bare 18 dager fantes det sjøl-
stendige Polen ikke mer. Lan-
det var delt mellom Tyskland
og Sovjetunionen. Den 3. sep-
tember erklærte Stor Britannia
og Frankrike krig mot Tysk-
land. Verdenskrigen nr. 2 var
i gang. I de følgende tre år kom
store deler av Europa under
Tysklands innflytelse. Norge,
Danmark, Frankrike, Be-Ne-
Lux-landene, Hellas, Jugosla-
via ble besatt. Andre land som
Bulgaria, Romania, Slovakia
og Ungarn skrev under tre-
maktspakten i tur og orden
med Tyskland, Italia og Japan.
På et senere tidspunkt kom
Finland med i kampene på
aksemaktenes side mot Sovjet-
unionen.
|land skulle garantere
Det gikk ikke så lett med Ju-
goslavia som aksemaktene had- |
de ønsket. Prinsregent Paul
skrev nok under sammen med
statsminister Tzvetkovitsj. Tysk|
Jugosla-
vias sjølstende. Men som så
mange ganger før regnet ikke
statslederne med folket. I Beo-|
grad kom det til en spontan
reisning mot regjeringen og sty-
ret ble feiet bort av luftforsva-
rets sjef general Dusan Simo -
vits]
erklærte Wien-erklæringen som
ugyldig. Han mobiliserte lan-
dets forsvarskrefter. Den 18
årige kong Peter ble erklært for
myndig og tok der etter over
regjeringsansvaret landet. Italia
var kommet med i krigen og
med Albania som brohode gikk
de løs på Hellas, men grekerne
viste større motstandsvilje og
Italia kjørte seg sørgelig fast.
Hellas ble senere erobret med
tysk hjelp. Den nye jugosla-
viske regjeringen kontaktet Stor
Britania. Den engelske krings-
ministeren, Antony Eden og
generalstabssjefen Dill kom
til Beograd. Britiske tropper
ble sait inn ved den gresk/jugo-
slaviske grensen. Oppmarsjen
ble ferdig den 4. anril 1941.
Motstanderne hadde heller
ikke lagt på latsida. |
På en varm solskinnssdag ij
i skyttelse.
som dannet regjering og,
SOSIALINUM
Beograd ble byen bombet fra
lufta av tyske luftstridskrefter.
Det var den 6. april 1941. Sam-
tidig overskred den tyske verne
makta grensene og besatte lan-
det fra alle kanter. 12 dager
etter var Jugoslavia et hærtatt
land. Den kroatiske generalen
Fugen Kvaternik prokla-
merte Kroatia som sjølstendig
stat under tyskjitaliensk be-
De kroatiske nasjona-
listene (Ustasji) under ledelse
av Ante Pavelitsj tok mak-
ta i landet. Pavelitsj hadde flyk
tet til Italia etter kongemordet
i Marseille i 1934. Han var ad-
lvokat av yrke og ble »Poglav-
nik« (Leder). Italienerne be-
satte Dalmatia og Montenegro.
Serbia ble også såkalt »uavhen-
gig stat« med general Milan
Neditsj. Bulgaria tok hånd
om Makedonia og ungarene
okkuperte de fruktbare grense-
omrádene. Etter Sarajevos fall
sá det ut som om hele nasjonen
var helt sjokkert etter katastro-
fen.
Men det ble akkurat Jugo-
slavia som skulle komme til á
sette grå hár i hodet på mot-
standerne.—
Den kongetro tjetnikkeriede-
ren (serbiske skytterlagene sene
re krigsminister, oberst Draza
Michailovitsj i den jugo-
slaviske eksilregjeringen i Lon-
don hadde gjemt bort en del
våpen og tok opp kampene mot
okkupantene. Desværre ble det
så at de sviktet sine oppgaver
og hjalp fiendene mot Titos
partisaner som senere sto som
seierherrer i landet.
(Framhald
)