leygardagur 10. juli 1965síða 2

Nr. 53 Inflasjón Tað sum fólk yvirhøvur eru | tódnin, sum í ollum teirra lands mest upptikin av í hesi tid. er|størismanna arbeiði. tann inflasjón, vit liva í, hvar| Men nú val sigst at blíva í alt ger tað Sama, hvussu mikið | hevst, er >14. September« aftur ein vinnur í krónum, tí tann!, |. . nr Án em slúkandi dýrtíðin etur tær upp- | farin at nosna um at fáa rætt- aftur og hartil tann villa tolla- | visari prístasgrundarlag. Hetta og skattaskrúva, sitandi lands- | hava tjóðveldismenn havt góða stýýri syrgdi fyri at lógfesta. 'tid at gjørt nakað vid, um viljin Nú kann tað væl vera, at teir | og evnini vóru. — Men rætt ið fyri borgum ráða, halda tað |skal vera rætt, at tjóðveldis- standa væl til peningaliga |flokkurin hevur ongantíð ynskt millum fólk, men tíverri er tað at føra ein reellan politik. ikki so, og áttu teir góðu harrar | Tað kunnu oll vera samd at latið eyguni betur upp fyri tí|um, at tað er av allra størsta ótamdu peningaoyðslan, almenn | týdningi at fáa annað prislag, ingurin noyðist at liva í, uttan|um ikki alt skal koma at enda at teir so mikið sum taka hond frá síðu til at tálma hesum villa | leiki. Okkara príslag virkar infla- torisk. Nú á, villast leikar verður | |í einum ragnaroki. | Hvussu skal prísskilið vera, |tå smærri ting kunnu keypast SOSIALURIN minni týðandi tingum, hvussu so í tí stóra. — Jú, tað er sanni liga meira enn bara at seta ein prísansara og so trúgva, at nú er alt í lagi. Tað hevur verið sagt, at hámarksprísir ikki er rætta loysnin, men uttan iva tann frægasta. Var fylgt ráðum javnaðar- manna við at seta landshandil á stovn (ella hava andeilsinnflyt- an), var uttan iva betur statt; ti tað er skilligt, at í stórri mongd innkeypt verður, bílígari má tað blíva. Men hetta hevur altíð møtt harða mótstøðu, ti áhugin hevur verið sterkari fyri at lata nakrar vissar ríka seg | upp, enn at hugsa um fjøldina |(tann minni múgvaða). Tað er Guds barnið. ið btan- ar. Nú tykist sum Dimma. er vaknað við og komin til tað úr- slit, at andeilsinnflyting er neyð ug. Hetta er bara gleðiligt, og (50 oyru bílígari í einum enn í | gf | | øðrum handli? | Tá tað er so stórur munur á | ikki talað um minkaða realløn, | skert peningavirði og annað tí- líkt. Høvdu aðrir sitið í landsins stýri enn júst teir, ið sita, tå| vildu mong høggini fallið frå hesum somu monnum, sum hvorki hava sýnt evnir ella vilja at gera tað minsta. fyri at hava so nøkunlunda tamarhald á dýrtíðini. Men tá tað hevur ver ið talað um dyrtid, hevur tann landsstyrismadur, sum hevur hetta mål undir sær, reist sum ein bogi vid illa undirbygd um upplysingum roynt at kåva yvir sitt og landsstyrisins makt- arloysi. Rætt er tað, at ein prísansari varð settur, men hvat uppgávu hesin maður hevur, kundi verið meira enn stutt ligt at vita. Nú veit eg væl, at andstødan á tingi hevur sóknast eftir hes- | um sama, men svarið hevur verið líka negativt sum alt ann- að frá landsstýrinum. Og rættvísari príslag var eitt av mál unum. landsstýrið setti sær fyri at fremja; men sama nagga- (Framhald). Tyskernes pressavnok. Og partisenernes hær gikk til mot- offensiv. Serbernes og vojvodi- nernes befrielse foresto. Vojvo- dina var jo Jugosgavias tidli- gere kornkammer. Det var van- skeligere — strategiske forhold her. Det støtte ogsaa paa at mange av serberne var enten tyskvenlige eller kongevenlige og dermed tilhengere av enten Nedits eller Michailovitsj. De serbiske partisanene gjorde god innsatts og ble støttet av mange bønder. Serbia var meget frugt- bart og verdifullt som forsyings omraade. I en avgjørende fase kommer det ofte an paa man-| nen som staar i brodden. De serbiske partisanene hadde man nen, Petar Stambulitsj, For- bundsrepublikkens statminister i dag, sammen med Koca Po- povitsj inntil nylig Jugoslavias utenriksminister, og Peko Dap- sevitsj gikk de serbiske partisa- nene over til offensiv og sjøl mange av Mikailovitsj's folk viste at klokken var slagen, og skjønte, at tida arbeidet for Tito. I den siste tida hadde Tito lagt sitt hovedkvarter til øya Vis for lettere aa konferere med sine alierte. En dag lettet et fly med kurs mod Moskva. Tito var ombord og ble møtt i seg |betur er seint enn ongatíð. S.n. TIL VÍSUND OG TIL 25 ÁRA DAGIN VIÐ AT VINNUKANNINGAR ER 100.000 FISKIMENN FEKK Í 10.000 Á - stovningardagin 1. juli Johan | samkomu fyrrapartin — seodi Poulsen, formaður nevndarinnar, | at tryggingin til minnas um 25 åra | | dagin samtykt at grunn fyri visindarligar kanningar. | | Av hevði stovna | stovnspeninginum skal rentan | | bråkast. Grunnurin verdur styrdur | jav 3-mannanevnd. Limirnir skulu | | veljast av landsstýrinum, fróðskap- | larsetrinum og tryggingini. | Eisini grunnurin fyri |førar fiskimenn fekk gåvu, krónur | | 10.000, óarbeiðs- Sjálvur dagurin varð hildin við | stórfingnari veitslu Hotel Før- | ovum um kvøldid vid luttøku av | Josip Molotov å |Kreml av Stalin, | Kalenin. | Titos anseelse í Moskva sto | | høyt. Under sin tid som Komin | tern medlem og medarbeider i| sekretariatet gikk han under |navnet av Walter eller Rudi og | hadde vært ansett som en flit- [lig arbeider i staben. — Naa lkom han paa vegne av sitt land og | |for aa forhandle med Sovjet- unionens regjering om forskjel- lige viktige saker. Det var van- skelig aa faa forsyninger fra Moskva tross de mange purrin- | ger, men Stalin hadde vært mer |kelig paaholdende í spørgmaa- let om anerkjendelse. Stalin holdt paa Londonregjeringen i lang tid og synte sin misnøye med Titos hendlinger i Jajce vedrørende regjeringsdannelsen. Tito paa sin side hadde be- undret den røde armés innsats i kampene om Europa og i de- res heimland. Derfor vil han anmode Stalin om aa faa trop- pestyrker fra Sovjetarmeen med under inntoget i Beograd som MINTIST STOVNA GRUNN FYRI FØR OYUM, KR. GRUNNURIN | fascismen. FISKIMENN TRYGGINGARSAMBANDIÐ VÍSINDARLIGAR FISKI- STOVNSPENINGURIN FYRI = OARBEIDSFØRAR KR. TIL GÁVUS meira enn 200 innbodnum, teirra millum umboð fyri tryggingar- feløg i Danmark, Svoríki og Onglandi. Á veitsluni vóru nógv ar róður hildnar, og menn vóru á einum máli um, at Tryggingar- | sambandið hevdi havt ein veld- týdning og ugan fyri tað føroyska samfelagið hvussu stórt tað framskygni, teir menn, ið høvdu | høvdu Utlendingarnir undradust å, sett samtakid á stovn, hav. at menn longu tå vóru so fram- marlaga í hugsanum sínum, ti tað var eydsæd, at tryggingar- ——————m— m—— (Framhald frå 1. síðu) kappróðrarfólki á ólavsoku — Kassanevndin mælti til at lata sum teir hava havt 3—4 tey seinastu árini, og seta vaktar- mann at ansa eftir. J. P. Henriksen spurdi, um hesin skúli var nóg stórur, og Peter Christiansen upplýsti, at teir høvdu allar 3 barakk-skúl- arnar í fjør. Samtykt at lata teimum hesar. I. Tilráðingar frá býarplans- neyndini: Unsóknir um byggiloyvi frá: a) Heegaard Haraldsen á matr.nr. 774h (cafeteria). Játtað — men brandmúrur bygdur á øllum suðurmarkinum. b) Hjørmundi Magnussen á matr.nr. 1002q (Heygsvegin), — |Ikki játtað, má stødga til veg- arbeiðið er komið nakað á leið. | lteimum at atkvøda fyri, tá teir likki vistu, hvar hesi oki lógu. og hann hevði fleiri ferðir bidid jum ein plan, sum skuldi fylgt | við. Hvor umsóknin hevur jú Ískitsu. og tekn. leiðslan kundi {lætt gjørt fotokopi av hesum til | býráðið. | ce) Leivi Liitzen fyri Alfred |Johannesen (Tinghúsvegin). — | Søkt fleiri ferðir og fingið eitt loyvi, men vil hava hetta víðk- að, aftur hesa ferð sýtt. Býráðið |heldur fast við fyrstu avgerð [sina av 15. juli 1963. d) Elith L. Larsen á matr.nr. (710 c (troðin hjá Johan Johan- | sen) játtað. e) Sigurði Joensen fyri Olaf Olsen um broytan av byggi- stovnurin var av týdningi fyri føroyska samfelag- ið. og prógvini vóru fleiri, ser- liga tá krepputíðir hava verið. av FRIDTJOF DIESEN skulle markere sluttseiren over | Og sovjetsoldatene | strømmet til fra Budapest og ved de forskjellige grenseover- ganger. Den 20. oktober 1944 faldt Beograd. Tyskerne ytet vold- som motstand men trak seg lagsomt og nølende tilbake ut av byen for senere ta til flukt nordover. To dager etter feiret Tito og hans partisaner og representan- ter for de allierte en stor seiers- parade i Beograd. Tito holdt en kort tale hvor i han sa: »I Beograd begyndte befrielsen, naa skal seiren feiresl< — Men det var ikke helt slutt ennaa. Mange av partisanene skulle ut til nye kamper og prøvelser. Her masjerte sovjetfolket og jugoslavene side om side. Gamle og unge, Veteraner fra Balkanslagene og den forste verdenskrigen, unge 16—17 aa- ringer som sang sin kjere kamp- og folkesanger. Klærne te og glade med sin stramme holdning og bar sine vaapen lett og ledige. Fiendene sto en- naa i landet. De ville ikki puste fritt før de var ute alle sam- men. General Milan Neditsj flyk- tet nordover med tyskerne. Men han ble gjenkjent, overgitt til politiet, dømt og skudt. Ge- neral Draza Michailovitsj dro som fredløs fra sted til sted. Først i 1946 ble han tatt, stilt for retten i det store ridehuset i Beograd, dømt til døden og henretning ved skytning. Kroatiens »fører« Ante Pave- litsj var heldigere. Han flyktet til Østerike, senere til Italia og kom seg over til Argentina hvor han endte sine dagar for noen aar siden. Den 15. mai 1945 var befri- elsen av hele landet fullført. Tyskerne hadde mistet 100.000 døde og 200.000 var anbragte i jugoslaviske fangeleire. — Av krigsbyttet som fallt i partisa- nenes hender var det 185.000 var nok saa som saa, skoene likedan, men de gikk der stol- geværer, 25.000 maskinpistoler, loyvi (vid Velbastadarvegin). — | | Í |' | skúlan við Landavegin, soleiðis Peter F. Christiansen segði. | |at tað var ógvuliga torført hjá | | | | | fundamentalum | 10. juli 1965 Ur býráðnum ... Býráðið heldur fast við sína upprunaligu avgerð, at húsini megu standa 15 metrar frá veg- num (fyri seinri breiðkan) og var tí sýtt. HI. Tilráðing frá tekn nevnd: a) Skriv frá Petur Christian- sen viðv. spæliplássi (sjálvt skúlagkið við Landavegin) at fáa sperribummar? hvørji meg- in við. Samtykt at gera portur. b) Bræv frá Forsvarets Byg- Í ningstjeneste viðv. vegi til veð- urstóðina. Fleiri limir vóru bilsnir yvir, at tað ikki var Meteorologisk Institut, ið skriv aði, men aðrir hildu, at fyrr- nevndu bygdu fyri teir, og ti var skrivið frá teimum. Vegur- in er um 40 metrar og nevndin mælti til. at bjóða arbeiðið út millum — 3-4 arbeiðstakarar. Samtykt. (Framhald í næsta blað) VIT vilja biðja okkara við- skiftafólk um at halda okkum |tilg6dar í hesi tid, nú umbygg- | ing fer fram. Ordrar í býin og vanlig útflýggjan er — og kann ikki vera so góð og fullfíggjað, sum hon átti at verið. — Hald- lið okkum til góðar. við heilsu HANDILSVIRKIÐ P, A. Restorff 1603 telf. | var bort 1500 kanoner, 3600 lastebiler, 40 fly og en masse annet smaa bytte. Krigens status for Jugosla- via ble et tap paa 1700.000 av det beste menneskemateriell, der av 400.000 ved frontene. Dette utgjorde 34 pst. av de alliertes samlede tap. Hver 9 jugoslav var drept under kri- gen. Disse tap var uerstattelige. Av det som skulle gjenreises imot 1 million hus, 289.000 landsbyer og byer som var rasert og brennt. Kveg, ar- beidsredskaper og utstyr í meng devis var ødelagt og bortført. 70 pst. av jernbanenettet var rasert, broer og veger var tapt, 70 pst. av telefonnettet og led- ningsmateriellet var — fjernet. Verdifull skog var rovhuggd og brennt ned, frukthager og vin- gaarder ødet og lagt bare. En stor del av industrien og gru- vene saa skadd at det skulle meget til aa faa dem i drift igjen. Slik var tilstandene i Ju- goslavia da krigen var slutt i maj 1945. Bare Sovjetunionen og Polen hadde litt mere skade enn Jugoslavia. Det ble Marskalk Tito og hans folk som maatte ta paa seg den kjempeoppgave aa leg- ge et nytt og bedre grunnlag for det frie Jugoslavia. (Framhald)