leygardagur 31. juli 1965síða 2

Nr. 59 SOSIALURIN Josip Broz Tito Personligheten og statsmanden (Framhald) Ved valgene hadde »Folke- fronten« fått 80 % av stem- kirken ble deres jord delt ut til 114 million landbruksarbeidere. |Smábrukerne fikk også sitt. Í |14 mene. 10 % stemte i mot og|utstyr lá jordbruket langt til- 10 % av befolkningen var ute- lukket fra å stemme på grunn av sin holdning under krigen. Hva har så Jugoslavia utret- tet under Titos ledelse? La oss ta en liten oversikt og da kan det være nyttigt å be- gynne me dlandbruket. Før kri- gen kunne Jugoslavia ekspor- tere store mengder jordbruks-, hageprodukter og trevarer. Et- ter 1945 har behovet til det in- | nenlandske markedet vært så stort, at det må dækkes først. Folketallet har jo steget fra 12| til 18 millioner. — Jordbruker- | nes gjeld måtte saneres. Etter jordreformen som hovedsakelig rammet de store godsejerne og | bake og 400.000 treploger for- |teller sitt. Redskapene for øv- |rig var også primitive. Idag sør- | ger staten for moderne maski- |ner og redskaper, for såkorn og landre viktige anskaffelser. Store | tørleggningstiltak er satt i sving | og adskillige tusender dekar er | lagt under plogen. Titos regjering ha rvært yt- terst forsiktig med mønsterbruk og kooperativ drift sjøl om det jer lagt op i femårsplanene og | planøkonomien. Hvor dette har |været praktisk så er det også |skjedd. Men ungdommen har |der som andre steder flyttet fra | landet og inn til byene for á stå | på bedre arbeidsplasser og med større muligheter. Inntil den annen verdenskrig var Jugoslavia et råstoffekspor- terende land. Gruvene og de store fabrikkene eides av de utenlandske kapitalister. De var ikke større innteresserte i at jugoslavene bygget så mange nye og store verker for å nytte landets rikdom. Frankrike, se- nere Tyskland og Italia, ja, so- gar Sverike med hadde sin virk somhet i Jugoslavia. De geologiske undersøkelse- ne har kartlagt at Jugoslavia har 23 av de såkaldte »stragi- ske« råstoffer. Det er vannkraft | nok, landet har kol og olje. Fra |før vet man at det er store kop- | per, zink, jern, mangan, bly, |krom, kvikksølv, uran og bauxittforekomster. — Det siste har gitt landet høve til at bygge ut en egen aluminiumsindustri. Jugoslavia har også antimon og wolfram, svovel, kalk, asfalt, og andre vaktige mineraler. Den første femårsplan forut- satte at det skulle bygges en stor tungindustri med nokkel- bedrifter for maskiner og vik- tig produksjonsutstyr. Jern- og stålverker, støperier, fabrikker for el-maskiner som »Litostroj« i Slovenia og »Rade Kondtchar i Kroatia har hatte en rivende utvikling etter at disse bedrifter ble folkeeie. Skipsbyggerier fin- ner vi i kvstbyene Rijeka, Kral- jevica og andre steder på Adri- akysten. Regjeringens mening har alltid vært å bygge ut Jugo slavia fra agrarstat til et mo- derne inndustristat. I de senere åra har det vært nødvendig å stase mer på forbrukindustrien og fylle heimemarkedet med viktige og gode varer som i mat vare- og kledesbransjen. — Utenrikshandelen i 1950-åra gikk litt etter litt over til Vest- Europa og Sambandsstatene da kominform-statene låste porte- ne for sin tidligere bror. Jugo- slavia hadde tatt halvparten av sin eksport og import nettopp FØROYA. BANKI LEE (2) [2] estra-lysing | út. 31. juli 1965 i fra disse landene. Avtaler ble brutt, kjøpekontrakter ble ugyl- dige. —Jugoslavia bet tennene sammen, de bøyde ikke nak- ken, men kjempet videre og skaffet seg nye kunder og hjelp fra andre steder. Jugoslavia åpnet sitt land for turisttrafikken på et tidlig tids- punkt og ble et ønskeland for nesten alle folk. Aar for år steg landets ry som et deiligt turist- sted. I begynnelsen var det nok vanskelig med komforten og de serviceyrker som må til for å telfredsstille et kresent publi- kum, men litt og senn gikk det ble bedre, hotellstandarden steg også. Veger og jernbanenttet stiger i takt med utviklingen. Flotte passasjerskip fører oss langs Adria-kysten nedover til byer som Rijeka, Istria-halv- øya, Split, Dubrovnik, Zadar, Sibenik og til Kotor i Montene- gro eller til øyaparadisene Rab, Korcula og Vis m. fl. og i dag bringer flyforbinnelsene oss til landets hovedsteder på noen timer. Reisebyráet >Putnike stár rede til á gi turisten de glimt av landet han måtte øn- ske seg. Sjøfarten og fiskeriet utvik- les. — Førkrigs-Jugoslavia kjente lite til de sosiale godene som et strevsomt, arbeidende folk skal nyte godt av. Ferie med full lønn fantes ikke. Det var sjøl- sagt at et sosialistisk Jugoslavia rettet på det. Í dag er det fra 14—en månedsferie. De kan velge sine steder hvor de øn- sker. De som bor inne i landet kommer til kysten og andre kan finne heimer i landet for- øvrig. De gis reise- og ferie- moderasjoner med alle samferd selsmidlene. Folkepensjon, bar- ne, sjuke og uførstrygd er kom- met i stand. Man er blitt noye med helsestellet hygienen. sjukehus. helsestasjoner. poli og spesialklinikknettet er bygd og Vi må også merke oss at folket er blitt i stand til å lese i og skrive. Det høres kanskje | merkelig ut for et folk som har hatt skolestell i snart 200 år. I |se viktige kunnskapene. I de nordlige delene av Jugosla- via kunne hele 3 pct. ikke dis- sør | var analfabetismen oppe i hele | 80 pct. Fritidsundervisning og voksenopplæring er gitt gjen- nom arbeiderfakulteter og man- ge institusjoner. Hver eneste av | delstatene har sit eget universi- tet i hovedstedene. Foruten et landsomfattende nett av folke- skoler er det bygd en mengde fag-, yrkes- og høyskoler. Det er skrikende mangel på kvalifi- sert arbeidskraft. (Meira) VID MORALINUM? Nyliga sló blaðið >Stockholmsk Tildningen< | harðliga eftir suðurafrikansku stjórnini ella rættari sagt suðurafrikanska stjórn- arblaðnum »Die Transwaaler«, sum hevur skrivað, at Svøriki er eitt av heimsins mest ómoralsku lond- HVUSSU svenska 5 Hin seg sjálvandi í skomm fyri hesum autorativa dóminum frá einari stjórn, sum dagliga prógvar sín eina- standandi høga moral, verður sagt speiskliga. >Hvat ger tað um fólk verða dømd til deyða, fáa lívlangt fongsul, bukað av politinum, tí rættuliga nógv børn verða svenska tjóðin byggir djúpastu KF 8 RRKRRRRRK KR KR # fødd uttanfyri hjúnarlag.a