mikudagur 18. august 1965síða 2

(Framhald) Sá skal vi igjen plassere Tito | hvor noen utmerkelser sammenhengen av sitt folks historie. Den fattige små- brukersønnen fra har aldri glemt sin opprinnelse. Vi ser det før krigen da illegalt søkte opp inn i om det. venner deg«-stem- heimbygda forteller gamle »hei på han er i han i oppe på den terassen som ble nevnt i begynnelsen av denne beretningen har han vennene en ypperlig utsikt. Bygda har vokst noe, skolen er bygd viser den rette vegen. fra folket. han er bl: hans ar- beide er til beste for folket. fan stolt av folket, er stolt av ham i en stadig veksel- virkning. Den leder som fjerner seg fra sitt folk er håpløst for- vennene møter han »dus« og i ning. Når Så bor tellet som SI og det Tito kom indt folket ut og og er de han | heimstedet, | vi merker oss hva han sjøl og |v Her | Kommuneho- | | liker og | | hvor | besitt |ne Han kan redegjøre for tall, be- eftir FRIDTJOF DIESEN SOSTALURIN Josip Broz Tito | pent dresset eller i et antrekk på ham at han er forfengelig Broz er en or- liker å gjøre | brystet. densmann Josip som Kumrovetsj | rent bord og hans gentlemans- like oppførsel er naturlig og liketil. Han er ikke redd for noe, hverken i de dager da det Kominforms dager blokaden eller skjellsord | hode eller i med den store de propagandaens drysset over jugoslavenes hoder | kammerater for- | sjøl om han Hans guder gamle ham, det. samtaler som Tito med journalister fra inn- utland har tilfulle røpet belest han ér. Han er i else av en såkalt klister- hjerne og gang på gang har han forbauset omgivelsene med si- fabelaktige hukommelse. De ført og givenheter og data. Han er rea- |listisk nok til á erkjenne sitt tapt. Vi spør oss sjøl om | hvorledes det var mulig at Jo- | sip Broz Tito ble den store partisanlederen under en kamp på liv og død med en av ver- dens sterkeste militærmakter | som motstander og senere ble en statsmann av slikt format at | både statene. Frankrike hans regjering verdenskrig? - Josip Broz Tito var en sjøl- lært mann med sine folkeskole- Sovjetunionen, Sambands- Stor-Britannia og anerkjente ham og etter den annen år og sin aftenskole. Han greide | andre fordervelige elementer. med den høyeste | som folk utdannelse i gresset for! Han partisaners kår ute i han førte dem i med og ungdom sr Det ek: t det militære mátte bite delte felten. bitterhed han dø mellom var med skuffelse ; g han mátte la dem son rs holdt menneskelige mal henrettes fordi de folket eller viste dårlig hold- g disiplin. Men her her- sket krigens hårde lov. Det var ingen pardon. Solidariteten var en hellig pligt som ingen måtte forbryte seg mot — Napoleon har sagt som kan passe om Tito. har marskalkstaven i sin og at det er ikke menne teller, men mannen. F tid striden holdt fram klarere at det Jugoslavia som steg fram kom til å bli Titos Jugoslavia. Monarkiets da- var uhunnhørlig talje Her ar det ikke lengre mal atte millioner serbere herske over millioner atere lengere. Tito er menneske skjul pá feil. har í ofte s sorg ning of t At ha ne som hver c or som 2 IC < ( | 9 skuile fre og andre ikke og noe han legger svakheter sine eller over på et eller annet ved. tak. Mange har Jagt vekt på at presidenten klær seg så fint og at han liker å gå il uniform med mange glitrende | medaljer. Her gripes til visse | sammenligninger som rett gen som vil koknen fordi sine kamp. Det var | så | hendene | og | stjal fra | ble | at | kro- | nasjonsliteter | overmenne- | ikke | Han tar lærdom av det og | en gode egenskap at han | stor | illstødu, ut | greida sagt er tåpelige. Det er da in- | bara at minnast til, .. | kritisere foreks. | flokksmenn Finlands president Uhro Kek-|saman við Kr. han opptrer | teir eru vanir at hava sum fyri- lands store vansker, men alltid tro og håp nok til at det skal bli bedre. Tito at en kommunist skal represen- |tere det beste i sitt folk og væ- te et eksempel for de andre. Hans privatliv bør være plett- fritt og hans offentlige opptre- den skal være ren og beskjeden. En kommunist skal legge større 8 | byrder på seg sjøl for á hjelpe andre. I samvære med kvinner skal han være høflig og ridder- lig. Partiet skal holdes ren for spekulanter, karrierejegere og Titos sjøltillit før er som nevnt meget sterk og han liker | i høre saklig kritikk. Han skal | være både vidsynt og moderat. | henge | Modstanderne vil gjerne preger |og fryktelig sjølopptatt. ikke | har | ment, men han vet også á tøyle | framtíðina har | mener | £ &% = - sum hevur skapað ta, sum er íkomin millum andstøðuflokkarnar flokkarnar á tingi, minni enn sjálvur maður hansara menn, ið ongatíð hava sitið um sátt í samarbeiði fekk sostatt løgmann 29. í ár at boða alment frá. at eing- in meirluti var aftanfyri sam- gonguna og longur sum fylgjan av slitinum val. Hetta hin reini sannleiki, sum ikki reingist við at skriva um streikukassar ella annað tí- líkt briksl. Tað er heldur ikki sjálvstýris flokkunum fyri at takka, at landskassin í dag er so væl fyri at hann uttan trupulleikar kann gjalda hvørjum sitt, men javn- og er Hákun løg- og og løgmaður, mátti er adar- og sambandsmonnum, sum í síni stjórnartíð fingu skana inntøkumøguleikar fólks- ins so góðar, at landskassans likvidetur alt árið er so góður, at tað ikki er neyðugt við eyka- | fyri at landskassin mánað er førur fyri at sínar skyldur. Tað er tá fólka- sótu í Tinganesi Djurhuus, sum tiltókum hvønn stjórnar- | eingin | jat tað var mangan hart við at hann vildi ikki sita | men | bliva | | aði | samgongu- | kunnað | | sum onkur april | Noen bruker klisjen »diktator« om presidenten og forbinder dette | med ønsketenkning om noe ondt og grusomt. Historien har jo så mange bevis på at et ene- |velde ikke er så særlig innte- ar utlovd en stor pris på hans | ressert i á høyne folkets kår el- ller allsidig opplysning. Men | Tito vil at Jugoslavia skal bli et |land på topp hvor folket skal lære og styre seg sjøl, utnytte | landets rike likestilling med de andre landa |í Europa. | Tito har nok sitt tempere- |det. Mange år i ensomhet har gjort ham til et selskapsmenne- liker å se |rundt seg. Den generthet og klossethet som nok virket sá | sjarmerende i de unge dager! ske som i sin opptreden både ovenfor landre statsmenn og kolleger I . | |som overfor folk flest. Hjerte- | |ligheten, gjestfriheten som pre- ger hans folk møter vi også hos ham. Siden | Broz Tito barneåra har Josip vært en stor dyre- venn. I krigens dager hadde han først hunden »Lux« som kom til å redde hans liv ved et bestemt høve, mens den sjøl ble |drept. Senere var det sjåferen |»Tiger« som fulgte ham trofast letter at dens tyske herre, | oberst ble tatt til fange av parti | sanene. I Kirgiserland var Tito |blitt særs hestevant og det hø- |rer med til bildet at Tito har flere hester på stallen i Beograd ( 'gsA. (Framhald) Sjåivgjørt er vælgjørt mynd, hvussu hann altid eymk- seg um, hvussu trongligt landshúsarhaldið = var, serliga mánaðirnar juni, juli og august, fáa goldið lønir og annað; — og tá vóru tað hungurslønir, hevur nevnt tær. Veri bara varir vid at høgga ov dygt, ti høggini falla fleir- falt dyggari aftur. Nú stendur á gomlum nøgl- um, og smílið sum eyðvitað ikki líka skálka brosandi, sum tað syntist vera Olavsøkudag. Fyrst nú kenna tit tykkara armóð, og var nakað manns- evnið skapt í løgmanni ella samstarvsmonnum, tóku teir avleiðingarnar. Hvar aðra stað- ni uttan her heima vildi eitt stýri, sum ikki var stjornarført verið sitandi, uttan okkara | »pinkulingastyri«. . N. | ——— ————20 SKULA TIT BRÚKA BIL persónkoyring ella skúla- koyring, so snarið tlf. 3456 Alexander Dalfoss resurser og få en |rundarhøll | adi |har nok gitt plass for sikkerhet | en | SET TMG 3 SES KT BETTINO STEDE | | | | | | | glade folk | larnir verða fyri sama Teir skerdu.../ (Framhald frá 1. síðu) Tað er skilaleyst og ábyrgdar- leyst at lata landið vera róðurleyst, |sum tað er i dag við ómannaðum tingi og ómannaðari stjórn við heljarklandri = innanveggja. = Sam- bandsmenn og javnaðarmenn hava tí 'toygt åbyrgdarkenslu sína fyri landi og fólki so langt, at teir bæði skrivliga og munnliga hava viljað givið stjórnarflokkunum hevi at aftra seg og skipa so fyri, at tingið arbeidsført. Men so so hevur sum roynd andstød- stjórnarflokkarnar og diktatorstoðu verða tað við henda unnar bert hert í maktgirndar- kann ótrúligt nortið ljóðar, síni. Á munnliga fundinum úti í figgjarnevndarinnar ljóð umboðsmonnunum teir tí tó frá stjórnarflokkarnar, so sum at fyri vildu andstøduni i, skuldu vissa býti í fram- løgu og viðgerð av málum sum | stjórnarflokkarnir. Fundur leyk so samdir um sum menn vóru | vorðnir at |reint demokrati við sama rætti fyri | | | | | | allar flokkar og allar menn í talu, | |skriving og viðgerð av málum. semingarfundin sendu fyri »memmorandum« Aftanå umboðsmenninir løgmanni hetta ella fundarásanning: Til Håkun Djurhuus, løgmann her Á fundi idag, 10. august 1965, | millum umboðsmenn frá lands- stýrissamgonguni og andstoðu- flokkunum, har tilstedar vóru Marius Johannesen, Sigurð Joen- sen, Kjartan Mohr og Poul Pe- tersen fyri landsstýrissamgong- | una og P. M. Dam, Haldur Han- sen, Johan M. Fr. Poulsen og | Trygve Samuelsen fyri andstødu- | flokkarnar, varð sagt av teim ið móttu fyri landsstýrissamgong- una, at í framtíðini gerð eftir tingsskipanini, same um tey koma frá meirluta ella minniluta. Forsvarets i Torshavn, Indvendige afløb, vand-, varmeanlæg. depositum på 50 kr. kunne stationen i 15,00, på hvilket tidspunkt overværelse | in 18. august 1965 Skrivliga våttan at so er vænta undirskrivaðu. Tórshavn, 10. august 1965 Trygve Samuelsen J.M. Fr. Poulsen P. M. Dam Haldor Hansen Men nú brast spreingiknøtturtn: Illur legði løgmaður hetta skriv fyri samgonguflokkar sínar. Teir vildu ikki standa við orð og talur sínar og sendi løgmanni hetta svar at handa andstøduflokkunum: | Harra løgmaður Orsakað av skrivi frá Joh. M. Fr. Poulsen, løgtingsmanni o. fl. í dag skulu undirritadu flokks- formenn fyri flokkar okkara feg- in taka upp aftur, at tað fer eing mannamunur framm á tingi av okkara ávum og halda vit fyri | andstøduflokk- | praktisera | so | andstøduna | vildu oll | tingmål og skriv fáa somu við- | LICITATION Bygningstjeneste Nordsjællandske Bygnings- distrikt udbyder herved i offentlig licitation, i forbindelse med opførelse af en nybygning for Meteorologisk Institut følgende arbejder i samlet entreprise: og Udbudsmaterialet er fremlagt til gennemsyn på distrik- tets kontor på Marinetsationen i Tórshavn og vil mod et Licitationen afholdes på distriktets kontor på Marine- Tórshavn onsdag den 15. af de bydende, okkum til skriv okkara frå 5. i | h. eins og vit gjørdu á fundinum | í dag. Orð minnilutaflokkanna í hesum seinna skrivinum eru ikki okkara orð. 10. august 1965 Tórshavn, Fyri Framburðsflokkin K. Mohr sign Fyri Sjálvstýrisflokkin Marius Johannesen sign Fyri Fólkaflokkin Poul Petersen sign Fyri Tjóðveidisflokkin Sigurð Joensen sign Her vóru so allar semingsbrýr | brotnar. Andstøduflokkarnir måttu so |lata løgmannin vita, at nú var at fara heim. flokkanna ómissi- rættindum at og fáa tey Í verjuni av |ligu demokratisku seta mål fram å tingi | vidgjørd kundi ikki slakast. | Her var talan um eitt principp sum var grundarlagið undir sjálv- | | | | | | leinki hjá andstøduni at gera uttart | | | | | | | | |um demokratinum. Hesin er sannleikin og tað bat- einki hjá ringu samvitsku stjórnarflokkanna at bera tey ósonnu tíðindi, at andstødan ikki metir á tingi fyri at forða tiltaks- monnum hjá Erlendi Paturssyni, ið vegna sjúku ella vørum grundum ikki kunnu móta. | ar | a av sanitetsinstalationer, samt 8 & udlånes til tilbudsafgivning. september 1965 kl. tilbud åbnes i tilstede. indkomne som måtte være de stitut i Tórshavn. m og blikkenslagerarbejdet. depositum på 50 kr. kunne Licitationen afholdes på Hovedentreprisen omfatter: urer-, tømrer-, tagdækning-, LICITATION Forsvarets Bygningstjeneste Nordsjællandske Bygnings- distrikt udbyder herved i offentlig licitation, prisen ved opførelse af en nybygning for Meteorologisk In- hovedentre- Jord-, gulv-, vej-, kloak-, beton-, snedker-, glarmester Udbudsmateriellet er fremlagt til gennemsyn på distrik- tets kontor på Marinestationen i Tórshavn og vil mod et udlånes til tilbudsafgivning. distriktets kontor på Marine- stationen i Tórshavn den 15. september 1965 kl. 14,00, på hvilket tidspunkt de indkomne tilbud åbnes i overværelse af de bydende som måtte være tilstede.