leygardagur 21. august 1965síða 2

Nr. 65 SOSTALURIN 21. august 1965 Hugskot yvir skúlabar Summarfrítíðin er nú at enda | teirra, og sum her fáa hovi til komin, og skúlin byrjaður | at koma burtur. Sålarfrødingar, aftur. Tí loyvi eg mær at koma | lærarar og foreldur åsanna, at við nøkrum hugleiðingum við- | sovorðnar barnaferðir eru av ó víkjandi einum parti av okkara | metaligum virði fyri børnini, og | skúlavirki, hvar vit eru langt | myndugleikarnir stuðla hesum aftanfyri okkara grannalond | arbeiði av fullum alvi. Heima | tað er skúlabarnaferðir innan- hjá okkum eigur ongin skúli | og uttanoyggja. Ikki soleiðis|enn tann dag í dag nakrastaðni meint. at vit onki gera á hesum |í okkara oyggjum ein bygning, oki. men á tann hátt. at teir | hagar flokkar kunnu sendast á lærarar og tey børn, id royna hendan hátt. eitt sindur. fáa ov lítið burtur| Undirritaði vil skjóta upp, at) ið ar- | skúlastjórn okkara tók málið til úr, av ti at umstødurnar, beitt verður undir. ikki er góð- | umhugsunar. og um ikki keypti ar nokk. so fyribils leigaði eini hús sum Í hinum nordanlondunum |eina roynd í tíðini 1. mai eiga flestu skúlar. býar- eins | oktober 1966. Í Bo t. d. eru sera | og bygdaskular, bygningar í; vælegnaði lærarahus, ið sóknar- ødrum parti av landinum. hag-|stýrið eigur: Mikkjal á Ryggi ar teir kunnu senda flokkar av |såli búði har í síni tíð sum Íær- børnum í summarmánunum. |ari í Bø og Cåsadali, og vil tað Børnini eru har í 12—14 dagar, | verða kulturel bakgrund fyri at | í ókeypis kost og logi. og enda- | gjørt fyrstu royndina á hesum | málið við ferðunum kann vera plássi. um sóknarstýrið har er ymiskt. Nøkur dríva leirskúla. | hugað fyri at lata húsini frá sær tað er at tey kanna staðið geo- | fyri longri ella stytri tíð. Ung.| logisk, søguliga íðnaðarliga dómur úr ødrum londum. ið sæð og læra sjálvi at taka stødu | vitjer hendan vegin um sum: | til lívið. sum tað er á ødrum | manglar eini slík plássum. Onnur halda summar- /i ein part av tíðini her. frí á institutiónini. Tað eru tey| Í mong ár lærarir haría | be veiku. ið mverda| | Wenningsted « : harra Heinesen | styrkt av einum væl fyrireikað- | gjørt eitt Ear DEN vid at! um uppihaldi i ti frisku nattur- hava tær officiellu føroysk- don- uni; tað eru tey sálarliga veiku. |sku barnaferðirnar gangandi. ið foreldrini hava trupulleikar) Tad er bert avmarkað tal av | og vid og ið ofta klandrast við |børnum, ið her kann verða við, spælikammiratarnar, sum her |ti hava aðrir lærarar gjørt baraa | læra. at tey mugu verða móti | ferðir til Danmarkar uttanfyri) hinum. sum tey vilja. at hini|tær officiellu. Hesar ferðir | | skulu verða móti teimum sjålv- | vinda meira og meira upp á seg. | um; tað eru tey ið ongan | síðstu árini hava 4 og 5 flokkar kenna uttan fyri heimstað | verið niðri hvort ár. Tá ein og ið eftir FRIDTJOF DIESEN Unedommen hadde vært med í lan-| OPP ! et vildniss og anlagt en per- | befrielse, nå skulle vinne fredens slag. De bygde ve-| ger. skoler. jernbaner, broer, byer! bát, og idrettsplasser. Barnebyene, hvem kan glemme dem med jernbane og allting. Barnehagens og heimene som måtte ta seg av de som var blitt foreldreløse under krigen. Vil fikk se noe annet enn plumpe be-| skyldninger om politistat og dikta-| (Framhald) alt det som andre gjerne vil ha, Tito er en ypperlig forteller i | men av og til mangler. Tito og) sodt lag han fengsler sine tilho-| ungdommen hører sammen. | hg 5 A Á . rere på de store folkemøtene, Når! Mange har undret seg over at han tar ordet i nasjonalforsam!-| Fito virkelig kunne opptre sá uav- ingen lvtter alle. Fra sin une-| hengig i sin politikk overfor stor-| dom er han gla í god musikk og | Maktene. Svaret ligger vel der si-| dans. sær falser av Strauss som | den krigens dager da det var liten han sijøl spiller, men han liker da eller ingen hjelp å få fra stormak- | Beethoven og Tjaikovsky også, | tene. ihvertfall ikke de første åre- Ofte ser man ham og hans vakre| ?€- frue, Jovanka, i operaen hvor de Statsminister Churchill sa »at i stille lytter til tonebruset eller føl-| Marskalk Tito har partisanene fun- ger en eller annen elegant balett. | net en enestående leder som har| Det er ganske klart at Tito harj hevet seg med ære i kampen for vakt oppsikt og mottar delegasjo- | friheten«. Engelskmannen. Nobel-| ner fra inn- og utland. Aldri fer) prisvinneren Lord Boyd Orr fant| har Jugoslavia hatt en så beromt| ut at Tito var den menneskeligste | og feiret statsmann som ham. Rett| av de store menn han kjente. Den | som det er kommer folk for á hil-| amerikanske ambassadøren George | se på ham. Den nære kontakt med; Allen uttalte etter en konferanse! folket er en stor inspirasjonskilde| med Tito at Tito hadde samlet i tilværet hans. De møter en mand | Jugoslavia på en måte som ingen med forståelse for alle de proble-| tidligere kunne tenke seg mulig- mer som trenger en løsning og fár| heten av. den. | Iårenes løp har Tito truffet et Særlig innteressert er presiden-| stort antall av tidas store menn | ten også i arbeidet for barn og) og kvinner. Han og fru Jovanka | ungdom. Jeg fikk sjøl den glede á| var noen av de siste som fikk be-| være med i en internasjonal ar-|søke og tale med Sambandstatenes | beiderbrigade som var organisert| ekspensive og avdøde unge presi-| av ungdomsorganisasjonen »Narod-| dent John F. Kennedy. | ne Omladine« (Folkets Ungdom).| .. i Vi skulle grave ut tomter til en, Tito har som kjent tre bosteder | studentbv i Zagrebs omegn. Her! Jugoslavia. Utenom villaen i Beo| møtte vi landets ungdom pá like| grad har han et kjent sommersted | fot. Det var en ungdom som var| På eva Brioni i Adriaterhavet og 1 verdt á stifte bekjentskap med. badebyen Bled i Slovenia. Her) Den var idealistisk og energisk. har han med egne hender te | av en hage. Dette gjelder Bri- Tito liker å reisa med motor- men staten holder ham med et presidentskip også og det heter »Galeb« (Måken). Det har ført ham rundt til fem verdensdeler. Det er bare Australia som mang- ler. Utenom østblokkens land hvor av det bare mangler den tyske de- mokratiske republikken har presi- dets den også| le. onl. hús at vera | | par | hører | Indonesia og til | og | Han | biografi: naferdum lærari ger eina privata skúla- | barnaferd nidur kemur hann til jokent pláss, hann hevur onga | fasta skrá at virka eftir, ókend- jur sum hann er, og til at ferð- | ast fyri fer kanska meira pen- ingur, enn neyðugt er. Seinast leg var niðri við skulabørnum, | avbestiltu vit tað fyrsta | felagið, vit nýttu. tå ið vit | tilvild frættu um eitt annað bus- | felag uttanfyri býin, id var % bíligari. Hesar skúlabarna- | ferðir fáa ikki tað úrslit. tær hava uppiborid, og sum svarar til stríðið við fyrireikingunum | Føroyskir myndugleikar oysk foreldur eru skyldug til at skaffa børnunum tey bestu kor í hesum arbeiði teirra. | gerst við at skaffa teimum eitt fast holi. kanska í »vandre-| | hjems« líki. eitt hóli. sum vit | foroyingar kunnu eiga í Dan- | og og Í Hvarki … (Framhald frå 1. sidu) at tad fanst ikki hin | | everska lítli møguleiki fyri fram | |haldi av samgonguni, men aftur ordloysi ikki hald i | avgerandi, | sama einum av teimum »ofråvikiligu« | til heystar. | | orðunum um nýval Marghåttligt hevur hetta styr- ið verið í allar mátar. síðan tað |tok við, men seinastu snúðing- Í arnar hava gjørt hesa samgongu ikki til låturs, men beinleiðis til skammar. Hetta hevur neyvan skapað. stórvegis álit til hesar menn. heldur tvørtur ímóti. i i t rike. Storbritannia, Finland og nå sist i Norge. I Asia har det vært! besøk i Burma, India og Indonesia, | i Afrika, en hel rekke av land og! | sist Algier. Han har besøkt Sor-| | Nord og Latin-Amerika. Etter opp- | hevelsen av har han besøkt Sovjetunionen ganger og ble der hjertelig hyl- av det sovjetiske folket. Det også med til beretningen ble utnevnt til æresdoktor i flere av sitt akademier. Tito har lært tysk. russisk. kirgisisk forstår italiensk. Det er klart Tito er glad i all gedigen kunst. Hvordan forløper sá tens arbeidsdag? det Tito lands engelsk, seg og kaller opp vi står det Han Josip Broz Tito er for en morgenfugl. klokken halv seks om klokken sju om vinteren. sin ungdom er han vant til været hans spiser i parken uansett hvordan ser etter at fuglene nok vann og mat. Siden milien et enkelt måltid sammen. På sitt kontor tar han først for seg avisene og undres hva de skri- ver om Jugoslavia i dag. Det gjel- får der både ute og heime. Leserbre- vene gir ham meget av stor verdi likeså alt av storpolitisk innteresse. Under diskusjonene om den nye valgordningen fikk regjeringen mange gode tipps og dette kom fram undir behandlingen i nasjo- nalforsamlingen. Tito fár masse av brev om alt mulig fra folk í hele verden. De vil ha hans hjelp og de vil hjelpe ham slík som dette vakre brevet fra en amerikansk statsborger som Wladimir Dedijer nevner i sin Tito Tito! Hvis De noengang skulle komme i vansker så kan De komme til meg. De vil | et rom i mitt hus. tur. Nei. vi sá nestekjerlighet og! denten vært i Hellas, Tyrkia, Frank (Framhald) 50 | | Føroya Keypmansskuli tað | kominformblokaden | et | at | heim- | at | presiden- | sommeren | Fra | á drive! | morgengymnastikk. Sá spaserer han | er. | fa- | alltid finne | mark. Tå veit lærarin, tå id hann fer nidur vid børnunum, hvat hann fer til, hann hevur frammanundan fasta arbeiðs- skrá, og hann kann virka á bíligasta hátt. | Hesi hús áttu at staðið í Jút- | landi; fyri tað fyrsta ti, at før- oyskur skúlaungdómur, ið fer | til Danmarkar, oftast fer tann | vegin; harnæst ti, at á Jyllandi sum so í sovorðnum húsum kundu haft eitt miðdepil. | | Í før- Fin madur, okkara Skrivlig Torshavn, fær umsókn saman Tað | eru nógvir hundrað føroyingar, |* bus- | av | Í | | | | Skúlin byrjar aftur mánadagin 6. Peter Højgaard Simonsen 1. kommis sum dugir alt vanligt sum kann åtaka sær at fyristanda plåss vid viomælum sum skjótast til Førova keypssamtøku í Tórshavn. eru i løtuni føroysk feløg í Ál- borg, Århus, og um stutta tíð eisini í Suðurjyllandi, og hesi feløg høvdu óivað kunna haft stóra gleði av slíkum húsum. Skulabørn vilja kunna vera har teir bådar summarmånarnar juli og august. Restina av summar- tidini kundu føroyingar, serliga | teir i utlegd, haft rætt til at gist har eftir teimum reglum, ið galda á slíkum institutiónum. Leif Nolsøe. september kl. 19. S. v. 2320 tlf. AT EST BSN 2 UT EÐ krambúðararbeiði og arbeiðinum í krambúð Lon eftir avtalu. verður at senda 1. sept. STJORNIN — UD SDUB IO: KA || Forsvarets gisk Institut i Torshavn. OVETVÆN CITAT Bygningstjeneste Nordsjællandske Bygnings- distrikt udbyder herved i offentlig licitation EL-arbejdet i forbindelse med opførelse af en nybygning til Meteoro- Udbudsmaterialet er fremlagt til gennemsyn på distrik- tets kontor på Marinestationen i Tórshavn og vil mod et depositum på 50 kr. kunne udlånes til tilbudsafgivning. Licitationen afholdes på distriktets kontor pá Marine- stationen i Tørshavn onsdag den 15. 16,00, på hvilket tidspunkt de indkomne tilbud åbnes i lse af de bydende som måtte være tilstede. | OR | == u september 1965 kl. Spinnid i Gøtu tygum fáa gott tógv, og skjóta avgreiðslu. Vit keypa óvaskaða og vaskað ull og selja øll sløg av føroy- skum tógvi. v/ Ólavur Gregersen — tlf. 20 TØTINGARVIRKID i Gøtu Heldur tå ikki SOSIALIN? So bilegg hann hjå postverkinum vinnufelac SA FIS Kimanna senda ut å bygd. | kanska november. og svørtum. tlf | pakka vit teir góðu, sera ódýru tjekkisku skógvarnar, Hvønn dag og Næsta sending er ikki væntandi fyrr enn í oktober, ella Hjálpast tygum ikki so leingi, eiga tyg- um at ringja ella skriva beinan vegin. Enn hava vit so gott sum allar støddir, bæði í brúnum Samvinnufelagið 1753