mikudagur 25. august 1965síða 2

SOSTALURIN 25. august 1965 vid hatta harka liðið, Olavur, og ver sosialistur burtur av! Leiðandi innanfyri tjóðveldis flokkin hava sagt okkum, at flokkurin er als ikki samdur il sum tað var aftur í lagi hjá teimum at arbeiða saman. Men illstóðan og illviljin samanrenningini aftur millum tykjast støðugt at vera so á landsstýrisflokkarnar. Í kóki, at tað sigst, at tjóðveldis- Stívur helmingurin — tann menn við Sigurði Joensen sum konservativi — er fyri saman- |forspråkara vilja helst bera tað renningini, meðan hin slaki | so í band, at eingin løgtings- helmingurin = er hart ímóti. |fundur verður, fyrr enn tað er Hann sigur, at teir hava fingið nóg mikið og ov mikið av ti harðrenda stokkonservativa fólkaflokkinum. Hvussu illa hevur verið vorð ið og hvussu illa er vorðið inn- anfyri landsstýrið hava vit fing- ið at vita frá løgmanni og Knud Vang í »Dagbladnum«. og Tad hava valla funnist ord so ljót og mannminkandi, sum Knud Vang hevur brúkt um Erlend Patursson. Og tað hava ikki verið mild- ari orð, sum »l4, sept< og mangir — tjóðveldismenn hava nýtt um Hákun Djurhuus. Men knappliga er vent í hol- uni. Fólkaflokksins og tjóðveldi- sins deyðaræðsla fyri ov stór- um tapi til frama fyri javnaðar- flokkin, um val verður nú í heyst, hevur líkasum bukað hes ar klandrutu flokkarnar saman aftur ella ið hvussu er at látast, avklårad, hvor ið skal vera fyri (Erlend Patursson, sum teir |fingu av landinum. Og í lands- |styrinum er »permanent« fritid hjå monnum fyri ikki at »risi- kera« at koma í brókatok og |hitt versta bróðurstríðið. Við hesum ringa skili sum |bakgrund fær blaðstjórin á 1514. sept.“ seg til at sleingja út leftir javnaðarmonnum, at teir |forda fiskimonnum at koma á ting. | Unnir hann fiskimonnum at |koma á ting undir fólkaflokks- | hælin? Hann veit. um hann vil vera sannur. at javnaðarmenn síggja ongar heldur á tingi enn menn, sum av sonnum umboða fiski- | mannsins interessur, og at teir fyri at verja fiskimannsins de- | mokratisku rættindini ikki kunnu lúta fyri landsstýrisins diktaturhæli, ið vil hæla fiski- | mannsins, arbeiðarins og allra frælslyntu manna demokratisku rættindini í skeljar. Hann veit, at javnaðarmenn leggja alla orku sína á at fáa fiskimonnum og øllum demokratiskt hugs- andi monnum vissu fyri fram- vegis at eiga skrivi- talu- og hugsunnar frælsi og framløgu- og viðgerðarrætt á landsins stjórnarborgum, á tingi, í lands- stýri og alla staðni, har ið landsins og fólksins vælferð og áhugamál verða vidgjørd, hann veit, um ikki hesin rættur verð- ur vardur og skrásettur og festur í hvørjari mannasál her ræðisveldi. fyri diktaturi, nazi- og fascistiskum yvirgangi. | Hann veit alt hetta, blaðstjórin (á >14. sept.« og kortini stingur hann seg undir kav og letur seg nýta at ýla við yvirgangskropp- unum. Syrgiligt at síggja ungan mann, sum kundi vaksið og menst av teirri sosialistisku hug | sjónini, soleiðis skal lata seg kúga ella køva, so hann ein fagr lan dag hevur mist seg sjálvan og stendur bundin at kódna í ti, hann einaferð hataði og | svór at stríðast ímóti. Slít og kvett við hatta kapita- listiska harkaliðið, Olavur, ver sosialistur burtur av! Betri ráð kann eingin geva tær! NÓGVUR hevur verið á Árnafirði. Teir fingu herfyri nokk so fitt, ein bátur hevði fingið 950 pund. Josip Broz lito (Framhald) Han ser på regjerings-saker og lover som skal frammes, han kon- fererer med sine ministre og em- bedsmenn. Han mottar diplomater, delegasjoner og deputasjoner fra inn- og utland, fra fabrikker og andre næringsveger. meter opp ved ápninger og innvielser av kon- gresser og nye tiltak. Hvert ár be- søker han alle delstatene i landet og holder taler ved forskjellige an- ledninger. Ja, slik løper presiden- tens arbeidsdag. Den kan være streng, men Tito rekker meget og han driver fornuftig avkopling. De kan bli høve til jakt, fiske, et parti sjakk. fotografering, hagearbeide, sysselsetting i det vesle mekaniske verkstedet han har og til å hjelpe fruen med matlaging og oppvas- ken. Middagen er jugoslavenes ho- vedmáltid. Er det fotballkamp sá er han ofte tilstede med sine søn- ner og barnebarn. Titos første frue var russerinne. Hun døde i Moskva i 1938. Som nevnt var den eldste sønnen, Zar- ko. med i den røde armé, ble så- ret, men slo seg til i Jugoslavia etter krigen. I 1940 giftet Tito seg med slo- venerinnen Herta Haas som var lærerinne. Med henne har han søn- nen Aleksander. Etter krigen ble de skillt. Sommeren 1952 giftet han seg igjen med den serbiske Jo- vanka Budesalevitsj . Hun hadde dratt ut som partisan bare 16 år gammel. I dag bærer hun graden major i hæren. Hennes mot og dyktighet og andre egenskaper gjør henne som skapt til å stå ved siden av den store statsmanns side. Hun følger ofte sin mann på de mange reiser både ute og heime. Hun kan tjene som et symbol for sine medsøstres frihet og líkestil- ling i dagens Jugoslavia. Titos Jugoslavia ved hva krig er. Det vet hva broderstrid kan føre til. Regjeringen har gjort store anstrengelser for å framme fred og forståelse så vel i FNs hovedorga- eftir FRIDTJOF DIESEN nisasjon og dets særorganisasjoner. Jugoslavia har frammet sin stilling i den nøytrale blokk som har med- | lemsland både i Europa, Afrika og Asia. Beogradkonferansen samlet en rekke av presidentene og monar kene i disse landa som i de senere | åra har opnådd frihet og uavhen- gighet. Det er land man må regne med Jugoslavia har sendt fredsbe- varende tropper til Midtøsten og spesialister til u-landa samtidig som de sjøl har mottatt teknisk hjelp bl. a. fra Norge. Vår verden er vant til å opere med »ismer«. Man taler også om »Titoisme«. Tito sjøl har avsannet | at det finnes noe slikt. Jugoslavia | bruker også marxismen-leninismen | som sin rettesnor, men følger den ikke stivt og dogmatisk. Jugoslavia | har funnet sin egen veg til sosia- | lismen. Her má nevnes loven om | arbeiderrådene som kom i 1950 | som gjorde det mulig for folk på | arbeidsplassene á dyktiggjøre seg for å drive virksomhetene. Dette eksperimentet og erfaringene her har innteressert eksperter fra man- ge land. Dette peker hen i mot økonomisk demokrati og dette er jo grunnlaget for landets framtid på alle områder. De planer som vt har i Norge går som bekjent ikke så langt nå det gjelder det indu- strielle demokrati, Desto mere inn- teressert er det for systemet ble utformet nettopp i de ára som Jugoslavia kjempet med store van- sker dvs. i femti-ára. Vi kan i dag sjøl bedømme om Jugoslavias folk er lykkelige un- der President Titos ledelse ved å reise dit. Jugoslavia er jo åpent for turister og takket være de gun- stige vilkår har Jugoslavia hatt et enormt og stigende antall besøk hver eneste år siden grensene ble slått opp for alle som vil komme til dette vakre Balkanlandet med sine 6 delstatene, sine 5 folk, sine fire språk, sine tre store religioner, sine to alfabeter og sin ene for- bundspresident. Framgangen er | stor tross vanskene. Tito har hatt mot til á gá veger som ingen andre har gátt før dem. Hans land og folk hørte til U- landa i Europa. Med sitt vidsyn og klokskap har han gitt sitt folk et perspektiv som ingen annen aw hans forgjengere kunne drømme om. Dette verk gir rike løfter for morgendagen. Det nye Jugoslavia har for al- vor tatt igjen det som det gamle forsømte under vekten av histori- ens tunge slag. Det er et kjempe- messig løft som folket har påtatt | seg. Det gjelder å innhente andre land på alle områder. Med kunn- skapstørst, målbevist og seigt ar- beide vil disse livskifaffige folk med sitt livlige temperement, sin naturlige gratie í fredens gjerning vinne fram gjennom sin egenartede kultur, fostret av mange nasjonali- teter og raser i troskap, fantasi og kjærlighet til sitt vakre land for å gi det en bedre plass under sola. Ved å åpne sitt land for andre folk og innby dem til besøk i gjen- sidighet yter Tito og hans folk sitt bidrag til brorskap og fred mellom folkene. Fridtjof Diesen. De som gjerne vil lese mer og få nærmere kjennskab til Tito og hans livshistorie vil ha utbytte av å lese disse bøkene: Wladimir Dedijer: Tito forteller. Denne bok er utkommet i en rekke oversettelser bl. a. tysk og engelsk. Konni Ziliacus, en engelskmann har skrevet en utmerket bok på engelsk om Tito, bygd på samtaler med ham. Louis Adamitsj, en amerikaner av slovensk ætt har gjort det sam- me. Denne bok er også på engelsk og meget grunndig. Av Titos medarbeidere har flere gitt utmerkede utredninger både om landet og dets forhold. I denne beretningen er det des- uten henvist til Fitzroy Macleans bok i norsk oversettelse av »Diplo- mat og partisan«. á landi. er vandin fyri hard-| og | HOGGUSLOKKUR | Vit hitta tjóðveldismann — vanligan arbeiðara — á gøtuni og gera stutt prát við hann um landsstyrissamgonguna. — Nu er runnid saman aftur. Hvat dåmar tær? — Einki serligt, ti eg hevði vónað, at tjóðveldisflokkurin einaferð fyri altíð hevði kvett við hasar afturhaldsflokkarnar, sum tjóðveldisflokkurin ongatíð átti at havt roynt samgongu við. — Tryrt tú uppá nøkur úr- slit. hóast samgongan er komin aftur í rættlag? | — Hetta dugi eg ikki at svara | uppá; men royndirnar framman undan hava sýnt, at einki fæst av skafti saman við slíkum feðg um sum Hákun Djurhuus og Sámal Petersen. — Hví draga teir báðar fram | — Hvi? Jú. tað eru ivaleyst teir. sum í síðsta enda avgera alt. Teir hava gjørt tað fyrr. kjansin at leggja uppskot fram. — Bart ut, meinar tú ikki, at menn nú hava bitið høvdid av | allari skomm? — Ja—a. tað hava teir nokk; men tá teir ganga saman aftur, so er at vóna, at teir fáast at gera nakað. Hevdi tær val til heystar? — Jú. tað kann eg ikki nokta, dámað betur Maðurin á gøtuni men eg veit ikki, um tíðin var hin rætta. — Hvat meinar tú við tí? — Ja—a, úrslitini hava verið ov smálig. Ov lítið er gjørt at vinna nakað munandi uppá. — Tú ert so framvegis tjóð- veldismaður? Tað kann ikki noktast; men tað er væl menniskjansligt at ivast viðhvort. Hvat meinar tå vid at ivast? — Ivast og ivast, ja, mugu ikki øll ivast at taka eina sanna stødu, tå menn siga eitt i dag og gera eitt annað í morgin. — Skal eg so skilja skilja hetta soleiðis, at tær dámdi av- gerðina hin 29. apríl væl og hendingina á Olavsøku illa? — Mær dámdi hendingina 29. apríl væl, tað vil eg ikki nokta; men eg dugi í dag ikki Teir hava sýtt Erlendi orðið og |at meta um tað, id fór fram á Olavsøku, men at hon kom sum ein undarligur hvøkkur, ið fekk ein at hugsa eitt og annað, er einki at dylja yvir. — Ert tú limur í tjóðveldis- flokkinum ella rættari sagt í nøkrum tjóðveldisfelag. — Nei. — Hví? — Eg loddi hitt politiska dýpið!!! BBC druknar í brøvum Í hini vikuni vóru blødini boðin á >Parnassiðk — saman við øðrum innbodnum — fyri at hyggja eftir nýggjum føroya- filmi. sum enski filmsmaðurin Douglas Fisher tók upp í Før- oyum í fjør summar. Hesin film ur varð sýndur í bretska fjar- sýninum fyri tveimum mánað- um síðani. Filmslistarliga sæð er hann framúr gott upptikin, men inni- haldið í filminum gevur ikki nakra góða mynd av føroysk- um gerandislívi, men leggur har afturímóti mestan dent á grinda dráp í Føroyum, og eftir at vit høvdu spurt Fisher, hví so var, svaraði hann: Tað var ongatíð meiningin at gera ein fólkalívs- film um Føroyar. Eg hevði fingið álagt treytir frá enska fjarsýninum, um at taka ein film. sum bæði var spennandi . o . . Sig ikki: je! Gerid so væl at hysa hesum stubba i bladi tygara: Eg vil biðja eina og hverja javnaðarkvinnu, sum í dag sekir um leyligheit í Havn — ið hvussu er, har landsstýrið hevur nakað at siga — um at vera varin við at siga »je«, Je havi fyri fyrstu ferð roynt landsstýrið í slíkum ørindi. Tann fyrsti maðurin je hitti, segði seg ikki at hava lyklarnar til húsið. So traff je løgmann og framførdi ørindi mini. Je eri greið yvir, at je sigdi »je«, og so smekkaði hann hurðina aftur á meg. Tí vil je biðja eina og hverja javnaðarkvinnu um ikki at siga »je« men heldur »eg«, tá leiga av húsi er ørindi hennara í Tingaiesi. Jaynaðarkvinna. um grindadráp og dramatiskur. Og har hevur hann verið sera heppin. Annars segði Fisher frá, at mongd av brøvum vóru komin til fjarsýnið um, at grindadráp var djórapínsla við lít, og fleiri vóru komin við uppskotum um, hvussu vit lættari kunnu fáa lívið av hvalunum, og uppaftur onnur høvdu skrivað, at slík djórapínsla átti avgjørt at verið forboðin. Fisher og hjálparmenn hans- ara hava verið úti í Skúvoy í summar og tikid ein nýggjan film fyri enska fjarsýnið um fuglalívið har á oynni. Av Tveroyri (Framhald frá 1. síðu) lendur Paturssonur og Niels Winther Poulsen og allir fólka- flokksmenninir og gamla sjálv- stýrismenninir = á tingi vóru ímóti. Málið varð samtykt av javnaðarmonnum, sambands- monnum og nøkrum tjóðveldis- monnum. Tað. sum lá aftanfyri and- støðuna = hjá landsstýrinum, fólkaflokksmonnum og gamla sjálvstýrismonnum var vissan um, at javnaðarmenn vildu koma at vinna meirlutan aftur við næsta sóknarstýrisval. Teir skuldu so helst onga sleipistød hava at hava nakað at siga í. Og tá ið tað miseydnaðist at forða — sleipistødini at vinna sømdir á tingi, breyt landsstýrið lóg og rætt og tók sær eina heimild, sum tað ikki hevði, fyri at taka atkvødurættin frá sóknarstýrinum. Høvdu Hitler og Mussolini verið verri? p