mikudagur 24. november 1965síða 2
‹ fyrra síða allar 4 síður næsta síða ›
Hendan síðan hevði ongan tekst í PDF-skjalinum. Teksturin niðanfyri er lisin maskinelt (OCR) og kann hava villur.
Tekstur á síðuni
Nr. 92
| Byggi
U Thant skjytur upp at stov
byggja í U-londunum.
Tað átti at verið stovnaður ein |
internasjonalur grunnur til húsa-
bygging og miljøplanlegging innan-
ST, sigur aðalritari ST's, í |
raport til eina nevnd fyri
bygging- planleggingar-|
fyri
einari
íbúðir-,
spurningar.
Í dag verða bygd 2 hús um árið
pr. 1000 íbúgvarar í U-londunum.
10 hús pr. 1000 íbúgvarar um
árið, var ætlanin, neyndin setti sum
mál fyri 60'ini.
Vit eru nú komin til 65 og mill-
um tey mál, sum ikki kundu prak-
húsabyggingin,
ímillum
tiserast, eisini
undirstrikar adalskrivarin.
2/3 og helvt av teimum pengum,
ið U-lond-
unum, fara til bygging. 20—25 %
investerast í hús og miljøplanlegg-
ing, men álíkavæl veksur húsaneyð-
er
verða investaraðir í
in ófatuliga skjótt.
Londini mugu ti hava hjálp ti
at byggja bíligari, við standardise-
ring og massaproduktión og við at
nýta egnu råvørur, verður sagt í
raportini.
ST búnaðar- og matvøruorgani-
sation FAO's fødivøruskrå, hevur
hildið væl. Aðalritarin skjytur upp
ng
na ein húsagrunn undir ST til at
at gera ein tilsvarandi grunn fyri
íbúðir og miljøplanlegging. Hann
skuldi verið umsitin av skrivara-
deildini fyri industri útvikling
(Center for Industrial Develop-
ment).
Húsagrunnurin skuldi hava nokk
av fólki og býta út fakliga, tekn-
iska, meteriala og fíggjarliga hjálp,
eisini býta út frívilligar gávur og
lán frá sovæl almennari sum frá
privatari síðu.
Tað er hugsandi, at nøkur lond
hava áhuga at hjálpa við byggitil-
fari (t. d. cement), útgerð (t. d.
blandmaskinur) sum beinan vegin
kundi verða nýtt av móttakaranum.
Onnur lond vildu meguliga
hjálpa við at lata fabrikkir til at
framleiða tilfar og elementir við
SOSIALURIN
— ella til gerð av lidnum húsum.
Eitt land kundi latið maskinurnar,
eitt annað latið bygt fabrikkina og
eitt triðja sent personalið, til lo-
kalt personali kundi yvirtikið ar-
beiðið.
Ein tridi møguleiki er, zt lond-
ini hjálpa við sakkunnleika, sum
planleggur og ger tey stóru pro-
jektini, og sum kundi lært upp ella
vant fólkið í tí landi, sum mót-
tekur.
Formurin fyri hjálp er ikki ó-
kendur og er heldur ikki nýggjur,
sigur aðalritarin. Tað nýggja við
húsagrunninum er, at hjálpin skuldi
verið meira effektiv við interna-
tionalum karakteri. Tað vildi verið
lættari at sameint projektir, og at
gera eitt stórri arbeiði við einum
stórri úrsliti enn tað stóra arbeiðið,
sum nú verður gjørt, tí tað er so
víttfevnandi.
BLIKUR
er á veg til Føroya. Hann hevur
verið í Odense eftir tilfari til ele-
mentskúlarnar, ið setast skulu upp
í Havn. Annar í vestur- og hin í
eysturbýnum.
KOMPRESSARA-SLANGA
AFTUR Á GOYMSLU
Pí. THOMAS DAM & co.
tlf. 1404.
Allar upplysingar vid at ringja til
Térshavn nr. 3064 ella 1161
ella skriva til okkara
gott kort
Alt: frå bilegging til béking og statistikk å einum korti!
estra D4
MØTE MED DIKTEREN
KAARE HOLT
Under opholdet på Færgyane
høsten 1963 lesta jeg en notits i
»Dimmalætting« at en kjent dikter
og pressemann var kommet til
Thorshavn for á lage en del repor-
tasje for et stort blad i Oslo. Nav-
net var Kåre Holt. Det finnes to
store hoteller i byen og jeg tok
pejling på det nærmeste. Holt var
å treffe og jeg stormet opp trap-
pene og banket på døra. Holt luk-
ket opp og jeg synes med et at den
mannen var jeg gammelkjent med.
Det blev en koselig »sludder« som
danskene sier. Holts karakteristiske
profil stemte med alle de bilder jag
har sett av ham. Nej Kåre Holt
var ingen ukjent mann. Han hadde
holdt litterært foredrag på »Nor-
diska« i Kungsálv, men ikke i min
tid. Jeg undret mig heller ikke
over at en finsk venn spurte meg
om jeg hadde hilst på Kåre Holt
som engang hadde besøkt bygda
Pojo i Finland. Det gikk noen tid.
Kåre Holt reiste til Israel. Resulta-
tet finner vi i barneboka: »Røm-
lingen Oskar og Maria fra Hule-
sjøen.« Den står nå på plass og
lyser opp med 26 andre Israel-
bøker.
Så kom den tilfeldige grå og tå-
kede vinterdagen da vi endelig
møttes i Thorhavn.
Kåre Holt var slik som man kun
ne antyde gjennom bøkene og ar-
tiklene i mange norske aviser og
blad. lun, kledeleg beskjeden med
noe som all tid glødet under alt
hva han har skrevet. Det
likesom og holdt en fast.
Kåre Holt har etter krigen vært
fenget
en
ualmindelig flittig og virksom
24. november 1965
ff
mann. Han har beriket vár bok-
heim på en ypperlig måte. Og han
er ung. Det er et utmerket privile-
gium. Hans bøker om Thranitter-
rørslas kamp og nederlag er vel
noe av det beste og sosialt mest
dramátiske han har skrevet. »Det
stolte nederlag« og de andre for-
teller om folk som er langt for ut
for sin tid. De måtte svi for det.
Færøyane måtte ha gjort et dypt
inntrykk pá mer enn en máte. Han
kom i kontakt med mange kjente
menn og kvinner der borte på de
nord-Atlantiske øyer. Vi finner det
i hans nye bok »Kongen — Man-
nen fra utskjæret« hvor. han har
tat seg en av de største kongeskik-
kelserne i norsk saga, Sverre han
som talte Roma midt i mot. La de
lærde strides om Sverre kommer fra
Fæøyane eller ei. Holt skildrer i
hvertfall presteeleven fra Kirkjubø
som over Orkengyane, kom til
Sverige og som senere ble konge
av Norge med minner fra slottfjel-
let í Tunsberg. Í boka er det et
myldrende persongalleri og farge-
rike skildringer av hendingsforlø-
pet. Holt er en epikker av rang og
hans stilistiske engenskaper er i
stadig utvikling.
Diktningen forteller sit om Kåre
Holt. Et personlig møte med ham
bekrefter at han gir oss ekte kunst.
Mennesket bak bøkene er også ek-
te. — For å ta med noe journa-
tistisk som nylig hendte var Holts
avskjedsprat med Einar Gjerhard-
sen. Et mesterstykke som fanger
inn stemningene i nuet og får os
til å beholde inntrykkene av en
stor statsmann.
Kåre Holt er en mann som er i
stadig vekst og han vokser tydelig
med alle de oppgaver han tar på
seg. Møtet i Thorshavn var en ting
man ikke ville være for uten.
Fridtjof Diesen.
TLF. 1131
- og té skinur s6lin
SJÓNLEIKUR Í 4 PØRTUM
eftir Valdemar Poulsen
verður framførdur:
HOSKVØLDID
FRIGGJAKVØLDID
LEYGARKVØLDID
SUNNUKVØLDID
25. NOV. KL. 8
26. NOV. KL. 8
27. NOV. KL. 8
28. NOV. KL. 6
Atgongumerki a 6 kr. verða seld í Sjónleikarhúsinum
teir dagar, ið spælt verður, kl. 12—1 og 7—8. Sunnudag-
in bert kl. 5—6.
fermir í Leith 29. november til Føroya.
P.F SKIPAFELAGIÐ FOROYAR
Nýggjur HØGGUSLOKKUR
Á GOYMSLU.
Pf. Bacalao