mikudagur 15. desember 1965síða 2

Í TEXAS, HAR JOHNSON, FOR ER SUM KUNNUGT ALT IKKI AMERIKUMENN SPYRJA f DA AT FYLGJA SÍÐUM HEIMSTAÐ KRATISKA FLOKKIN SETI. HEVUR HEIMBÝLI SÍTT. BARA STÓRT, MEN STORST. G, UM JOHNSON ER Í FER VID SINS Í SAMBANDI VIÐ DEMO- Johnson og Goldwater Stoðan er tann. at tað er glið komið á jaynvágina millum demo- kratarnar og líkindi er gerast stórur meiralutaflokkur, meðan eru dømdir til at verða í son og Goldwater. JAVNVAGIN HILDIN AFTANÁ KRÍGGSÁRINI var hildin Demokraturin republikkanara- Javnvágin aftaná kríggsárini. varð avloystur av num Eisenhower. og hann varð aftur avloystur av demokratinum | Kennedy aftaná eitt val, ið betri | enn nakað annað vísti, at javnvág var í politisku støduni: Kennedy gjørdist forseti við bara nøkrum fáum promillum meira atkvødum enn Nixon. So kom valið millum Johnson og Goldwater. Republikkanarnir frå ti traditionellu mildu konserva- tismuni mótvegis mildu frísinn- aða ftraditiónum demokratanna. Teir vístu stórliga, at teir stóðu til høgru — og taptu. Tá menn nú halda, at hetta tapið kann fáa álvarsamar fylgjur fyri flokkin, meira vittfevnndi enn i løtuni, er orsøkin ikki beinleiðis svingningar við álitunum hjá stór- um samfelagsbólkum. FAKFELOGINI MÓTVEGIS PENINGAVALDINUM Tey amerikansku fakfeløgini, sum er ein av hesum bólkum, hava, utt- an at binda seg, vanliga styðjað demokratarnar. Mótpartúr teirra er hin stóri forrætningsheimurin, og hann styðjar republikkanarnar. Sein astu fråsøgnirnar frá fakfeløgunum visa, at hesi meira enn áður ætla at styðja demokratarnar. Og for- rætningsheimurin er alt meira og meira á veg yvir til Johnson. Og tað sum telur meira: hann er á vef at taka undir við politikki John- sons. OV MIKIL SENTRALISERING AV Tí ILLA stóða stórfi- Washington Traditionelt hevur nansins til stjórnina í republikkanarnar, og Iruman | at demokratarnir hava bestu republikkanarnir verið henda: Ov mikil sentraliser- |at hindra ov stórir forbundsskattir eru av tí | illa. ti teir ikki bara raka peninga- | pungin hjá stórmonnunum, men | draga pengar, sum fólk annars vil- ldu brúkt at keypt idnadarvørur fyri, til onnur endamál. Hesa uppfatan hava republikkan- arnir sum heild havt; teir hava ikki talað so nógv um prinsippini, men heldur skuldsett umsitingina í Was- hington fyri oyðslan og vånaligari haggreiðing. FLEIRI SKATTALÆTTAR UNDIR DEMOKRATUNUM Men tað er hent nakað í Kenne- dy-Johnson tíðarskeiðinum. Teir báðir demokratisku forsetarnir ha- va beinleiðis víst, at einki hald er í øllum skuldsetingunum um oyðsl- an ella vánaliga umsiting. Tey 8 árini Eisenhower sat sum forseti við kendum monnum frá forrætn- ingslívinum sum næstu medarbeið- arar, fór fram bara ein skattalækk- ing, men meðan demokratarnir hava sitið við ræðið eru komnar 5: Tað eru komnar lógir um ílegg- ingarkreditt, tveir niðurskurðar í partafelagsskattinum, um mink- ing av umsetingargjaldinum, ein nýggj avskrivingarskipan og ein risastóur niðurskurður í persón- ligu skattunum uppá 80 milliard- ir krónur. Sentraliseringin er ikki vorðin minni, men umsitingin er vorðin betri. McNamara, sum eigu heiðurin fyri hetta. Sjálvur er hann toppbusines- | maður: úr einum høgum sessi hjá Ford. | Við hesum eru nakrar av ábreiðsl Havn-r Arbe iðsmannafelag hevur ársaðalfund hósdagin 16. desember kl. 20 í losj uni. Dagsskrå: Sambært grein 25 í lógini Felagshús 50 ára minningarhald Ymist. A —M.M"W""—WWWWWWWWWNWWINNJ" STJÓRNIN andstoðu. Orsøkirnar eru tvær: John- | SOSIALURIN Johnson forseti Í »HITT STÓRSLIGNA SAM- | FELAGID« HJÁ JOHNSON | | unum móti | nakran hátt | teirra | fingrarnar fylgt ynskjum skal forrætnings- hevur um, at staturin burtur frá | lívinum. | Tverturímóti hava ætlanir hans- ara um »hitt stórsligna samfelagid« gjørt, at staturin hevur fevnt seg út lyvir hitt økonomiska lívið sum ongantíð áður; men forrætnings- menn ásanna, at Johnson hevur Tað er verjumálaráðharrin | | Hann varð heintadur at taka við. | starvinum sum verjumálaráðharri | | | | rætt í hesum mál. Møguliga eru tað dømi frå Eu- ropa, ið fær teir at vidganga hetta. Amerikumenn hava altíð havt ilt eyga á hinum mikla sundurbýtinum av Europa í nationalstatir. Nú hava teir rakt við, at hetta sundur- býti er í ferð við at hvørva — og tá serstakliga økonomiska øki- num. Hin blómandi ídnaðurin í Felagsmarknaðarlondunum hevur givið teimum nakað at hugsa um Ti júst á økinum, har teir hava verið afturhaldandi: samskipan av økonomiini, har hava hesi lond gjørt stór framstig. Johnsons »størsligna samfelage miðar fyrst og fremst ímóti í hægsta mát at gera nyttu burtur ú ollum rikidømi landsins — ikki minst burtur úr teimum menni- skjansligu virðunum. Forrætningslívið hevur ásannað, at áhaldandi framleiðslugking uppá hvønn arbeiðara ikki kann halda fram, og hesir eru tí meira farnir at hava áhuga fyri sjálvum menniskjanum í sambandi við fram leiðsluna. Forrætningsheimurin nærkar seg Johnson alt meir og meir, og júst haðani eru stórar peninganøgdir longu komnar í valgrunnin hjá de- mokratunum og dúgliga verður agi- á ein tera fyri tí sokallaða Johnson- | linjuni. POLITISKT UMBÝTI Tað kunnu tí lættliga koma stórar broytingar í flokksuppbyggj- anini, broytingar, sum í seinasta lagi kunnu føra til, at demokrat- arnir gerast meira konservativir, meðan republikkanarnir gerast meira frísinnaðir. Valið = av republikkanaranum John Lindsay til borgmeistara í New York er fyrst og fremst eitt dómi um hetta. gode sees | krig sluttet. | greit á komme til et dekket bord. | Sá diskuteres det om skattene, om- | | setningsavgifter demokratunum frå for-| ing er av tí illa, ti hon kann koma | rætningslivinum falnar til jarðar. | forrætningslívinum, 08 | Hetta er hent, uttan at Johnson á halda | tilbakebetaling og renter. Tverámaður og Ímóti Arup-ætlanini kallaðist | grein í næstseinasta blaði. Grein- Í skrivarin hevði til greinina sett Borgelig sam I tidsnøden etter valget var det arbeiderpartiets budgettforslag som | ble lagt fram for Stortinget. Hva | vi hittil har sett er ikke så meget. | Famlende og nølende har de laget | litt tall-forandring her og der. Det skulle bli så flotte saker med bolig bygging i stor stil og telefoner skulle bli alle manns eie. Si viser | det seg at telefon opplegget også er arvegods. De må nok opere med langt ut i sytti-åra. Tilbake til boligene så viser det seg at de private bankene skal til og fra folk. Husbankenes virksomhet og hjelp skal Det kunn- gjort at husleiene skal gaa opp í og at rentene skal med lån renter bremses, er nye huse for- hoyes. Det nytter ikke á høre på folk med lang erfaring, med kunnskap og innsikt i arbeidet i de åra som ler gåt siden den annen verdens- — Ja, ja, det er ikke og ná snart om | Jønns pålegg og annet som kan få betydning for den borgelige ling. I skrivende stund kommer jeg | også på at det i denne uka ble gitt | beskjed om at det statseide alumi- niumsverket Årdal/Sunndalsøra ikke skal begunstiges med lavere | sam- | Arup-ætlanin yvirskriftina Tvøråmadur og Arup- ætlanin. Av ti at yvirskriftin varð broytt, fekk greinin kanska ikki ta tilætlaðu meiningina, sum sjálvandi ikki varð tilætlað av blaðstjórnini. 15. desember 1965 ling i) — Borgelig famling | Nå passes det godt på fra ar“ | beiderpartihold. Det er en saklig | opposisjon som føres. Men vi no- |terer med stor innteresse hva som | gjøres både ute og heime. | | Det er lett á kritisere. Noe an- |net er sá sitte med ansvaret. Ná | skal de borgelige í allfall fá er- | det om ikke annet. | Jeg skal senere komme tilbake log sette fingeren på et og annet í | norsk politikk. |} | Fridtjof Diesen. Utenlandsk eller norsk kapital Vi skal ikke la oss den utenlandske kapital, særlig nár det er en mann som byr fram sitt blende av . |gull og erklærer seg villig til inn vestering i norske i gangværende bedrifter. For noen ár siden kom en ne- derlender til Norge og la ned en- del penger i et norsk mekanisk verksted og skipsbyggeri. Han fikk | den konsesjon som trengtes for å erhverve norsk eiendom. Men | mannen slo stort på. Dette skulle bygges et nytt stórt skipsverft. Men hva skjer? — Mannens luft- slott brister som sepebobler og re- sultatet blir at en stor flokk ar- beidere og funksjonærer blir ar- beidsløse. = Verkstedet utbys igjen til et norsk firma. Nederlenderer>. má trekke seg ut og fár med seg en hel del dyktige og hederlige nordmenn i fallet. En dyr lære- penge ikke sant? — Fridtjof Diesen. 0 AA DD á Læknin Arthur Vaag ið tá æt Ras- mussen (navnið Vaag tók hann sær aftaná at hann fór úr Føroyum) Mandø pr. Ribe, sum áður hevur verið lækni i Føroyum hevur biðið um innivist fyri hesum greina- EN LILLE BEMÆRKNING TIL EN OPLYSNING I FØROYA SØGA En fortræffelig bog er udkom- met, Rasmussen og Samuelsen — Føroya Søga. — Må det være mig tilladt at komme med en lille be- mærkning; der er to områder, som jeg har blandet mig i, omtalt i bo- gen, det ene er med hensyn til sep- tembersygen. Side 142 læses: »Tad er serliga dr. R. K. Rasmussen fyri at takka, at funnið var fram til smittuberan. Tá vóru longu fleiri deyð av hesi sjuku«. Det er så sandt, så sandt, men der mangler lidt eftersætninger: »Ta& var 1934. Men ov nógv fólk, 20 kanska 25, doyði aftaná av ti, at hann gloymdi at greiða frå til 1937—1938«. En canadisk epidemiolog, West- wood, undrer sig over, at sygen fik lov at hærge så længe og så vold- Selv havde jeg set 5 tilfælde af en ny sygdom i 1930, men ingen i 1931 og 1932. Dog har der sikkert været tilfælde andre steder, måske endog hos dr. R. K. Rasmussen selv, — det kan passe med en af hans udtalelser, men han var ikke i stand til 'at se, at det var noget nyt. I 1933 så jeg 26 tilfælde, skildre- de dem i et foredrag i Thorshavn, hvor dr. Rasmussen afviste min teori om en ny sygdom. Men da han læste min afhand- ling, juli 1934, så han straks, at den af mig beskrevne sygdom var på det nærmeste identisk með psittacose. Men alle læger på Færøerne af- viste min opdagelse lige til 1937, — de mente det kun drejede sig om almindelig influenza og lignen- de. Den eneste, der offentligt, over- for lægerne, søgte at støtte mig, var sysselmand Bernhard Morten- sen. Men uden resultat. Skal nogen på Færøerne nævnes med respekt, så kommer syssel- manden før R. K. Rasmussen. Til eftertanke en oversigt: , Europa-Amerika (500.000.000 be-* boere) 1929-1930: 800 tilfælde med 128 dødsfald. Færøerne, (dengang 25.000 be- boere) ca. 200 tilfælde med ca. 55 dødsfald, 1930-1938. Når dødelighedstallet er angivet så højt er årsagen den, at 12 ufødte børn døde sammen med de- res. mor. somt på Færøerne, fra 1930—1938. A. Waag.