leygardagur 5. mars 1966síða 5

5. mars 1966 Fra land til tand FINLAND sisuens og saunaens land Den som kommer til vár gstlige nabo vil ikke finne noen oppsikts- vekkende fattigdom der slík dikte- ren J. L. Runeberg sier det i fed- relandssangen >Várt land: En fremling far oss stolt forbi. — Nei, vi gjør ikke det. Finland har sitt »grønne gull« (skogene). De har fossekraft de har kopper og jern i fjellene. De eksporterar smør og egg. Finland har megen kvalifisert arbeidskraft som har vist oss sá mange storbragder at vi blir rent forundret. De greide á betale sin gjeld til Sovjetunionen og til Sam- bandsstatene. Jeg kan nevne for- flytningen av 400000 landsmenn over de tapte grenser og skaffet ut- komme til dem í mangt et yrke. De sosiale framskritt går i mere langsom tempo, men de kommer da | småt om sent. Først de siste årene har de fått sjúketrygd. Vi blir glade når vi ser bolig- trykk fra Helsingfors, Åbo og Tammerfors (på finsk Helsinki, Turku og Tampere fikk jeg ved mange besøk). Ute på landet i jord, skogbruk og industristedet fikk jeg vite meget om folk og land. Bedrifter, skoler, kulturmin- nesmerker, sosiale institusjoner som invalideinstituttet, alders og rekre- asjonsheimer ble saumfart og en fikk danne seg et godt bilde av hvorledes dette folk var besjelet av den store tanken á komme opp på like fot med sine nordiske brø- dre. Jeg fikk besøke det tapte land Karelen med den store byen Vi- | borg (Vipuri) og de to stedene som Sovjet ga tilbake til det finske folk | Porkala og Hengø. | Den finske gjestfriheten er be. | rømt og de egenskaper som er sam- | {let opp i begrepet Sisu fikk jeg| | sannelig føling med. Arbeidsglede | | og flid, grundighet og seighet. De | SOSTALURIN holdning og ved to presidenters nøkterne holdning har de greid seg gjennom fredens år på en beund- ringverdig máte. (Passikivi og Kekkonen). — Arbeiderrørsla, sosialdemokratiet, folkedemokratene og Simonittene | har tapt meget pá splittelsen. Det har vært vanskelig á helbrede de ápne sár. Her som í Norge er det en sørgelig máte á være vitne til. Framtida fár vise om venstre- floyen i finsk politikk igjen skal være de bærende krefter i et land med slike muligheter og med et slikt herlig folk. Måtte de bli spart for mere krig og ulykker! Fra bonden Påvo hos Runeberg til Vainø Linnas Jussi går det en rett linje om arbeidsinnsats, tro- skap og vernevilje som vi bare kan ha beundring for. j Fridtjof Diesen. Nr. 18 FÆRØSK MARGARINE Vita No | VITAMINISERET FÆRØSKT PRODUKI FINT PRODUKT Størsta úrval í | El-komiyrum reisningen i Finland. Vi vet ogsá ga aldrig opp i første omgang, ikke | at Finland har noen av verdens|i de neste heller. Og saunaen da, | beste arkitekter. Skolevesenet er|badstubadet som skapte velvære | godt utbygd og flere steder, særlig | og trivsel omkring alt. Etterpå var | Fi] 3 ved kystene, er det mange svensk- | det altid badstuekaffe og boller. | 222 I mind, talende. Siden krigens tid har | Riktig kosestunder som vi sier her. | we ARG Finlandssvenskene kjempet en hård| Finland bærer navnet de tusen | kamp for sitt språk, men gjennom | sjøers land. Bare i Pojo hvor jeg embedsverket og i skolene er det | var plassert var det hundreder av| ofte likestilling mellom svensk 0£|dem. Og alt i alt var det 6000 av| finsk. For oss skandinavere er|dem, Finlands folk som sá nøysomt | svensken en fordel både ved kysten | og tappert har båret skjebnens slag | } og lengere opp í landet. | med sinnsro og styrke má vekke | R k . | 3 ella 4 plåtur Takket være et sju måneders opp | alles beundring. Det har nok vært | + Fu hold på en Folkehøjskole og í ar-| splid mellom folkegrupper og erj OS I 1 Á á AT rr beide på en stor bondegård (gart-| det ennå, men når det gjelder da RA 3 B F 0. ” LE P tif 1396 FRANTS RESTORFF | SA mr - 3 neriet) kom underskrevne i ut- | står de sammen som en mann. Ij Tidas fornuftige sjokulåtuvirkid ) merket kontakt med folket. Inn-|krig og i fred. HR Max Cato: |sum hann skal. Hann er uppi|veri vid at komið uppí eitt og Ég tosaði eitt sindur um , lí ollum. Ein iri. Mær er sagt, | annað ...< Eg hevði meg burt- fólkaliga meðferð og skoytti | uppí til undanførslu, at tað bert lat teir flestu irar eru ørir. Hví | urfrá aftur vindeyganum. | F E Í G D Á R F U G L A R ólukkan kundu teir ikki senda| Tungur í huga segði eg vid|voru nøkur fótaspor nidan í | |okkum ein fransmann? Um vit | korporálin: >Hann goysur ís- | fangahúsið. | (Framhald) Hurtaðu = eftir illbonunum uor|ennars skuldu hava nakran | petti, hasin maðurin. Tað var| »Hvussu mangar minuttir | . | pannacevuki rest.« | umboðsmannin, eg meinti við. halda tygum, at hasir menn in eftir hevdi eg eitt| pappageykinum. |P Rasín 4 vina 5 2 yg jus | Morgunin eftir he g RL í nm kemr tabl. SE umboðsmaðurin í ring-| »Bert táið neyðugt er, Hann vildu haft at rymt«? spurdi | sindur av høvudpinu, og muð- um lag?« ler maður við sterkari ábyrgdar- | hann. So tók hann spakuliga urin snerktist saman sum av brendum kålki. eg nakað linur. Eg hevði einki at gera, men so rann mær til hugs, at ein eigur at reisa seg aftur undir trænum, fallin undir, og fór eg í >Gu!l- eplid« og fekk mær ein drykk. So fór eg og setti meg á trappuna hjá fangavaktini og prátaði við korporálin. Eins og umboðsmaðurin var hann eftir- livandi úr indonesarkrígnum. Hann átti ein litfagran pappa- geyk — id ikki var ættaður hagani, men hann hevði eitt til-| far av ljótum orðum, so luftin nærindis= honum reyk av svåvuli. Mcrgunin er besta tíðin i Kyrrahavinum. — Passatvindurin hevði sópað tann vamlisliga rotrokin burtur, sum altíð er í teimum heitu londunum. Himmalin er heiður, men tað er ikki ovheitt, og sólin er enn ikki komin upp á luftina. Ein kann røra seg fyriuttan at sveitta í pottavís. Í fangahús- garðinum stóð ein kokuspálmi, og uppi í honum flagsaðu flokk ar av látandi fuglum. Vit korpo rálurin talaðu um mangt og mikið, og hann fekk okkum eina kannu av víni, meðan vit Sjálvandi var | ið ein er/ |Doonan inn í garðin og fer ímóti durunum hjá umboðs- | manninum. Hann bar eyga við meg og brosaði blíðliga. Eg var leinki blíðkaður. Korporálurin hevði eyguni eftir honum og segði spakuliga: »Hann ætlar okkurt, den jassur. Umboðsmaðurin man fara at gera enda á honum.« Tað var ikki vakurt at tala so um ein prest; men eg visti, at umboðs- maðurin hevði frætt um tað, sum hent var dagin fyri. Hava tygum sæð umboðs- mannin? Ein harður forðingi.| Hann er ikki nakað ringt fólk — tað er bara tað, at eins og allir rættir hermenn skal alt vera sum eftir snóri. Hann veit yvirhøvur ikki, hvat tað er at boyggja seg, og vanligt skil er langt síðani tornað upp í hon- um. Tílíkir menn mugu slætt ikki fáa valdið í vanligum sam- felag. tí teir halda, at oll menniskju skulu vera viðfarin sum hermenn. Táið faðir Doonan fór inn til umboðsmannin, segði eg við korporálin: »Hatta er login prestur.“ »Tja, um einum dámar undar ligar prestar. Ikki eg, ið hvussu jer, og fyri mær er einki stutt- ligt ivð honum. Hann er ikki >Helstæ. | Eg var forvitin um, hvat ið nú fór at verða og eisini vildi eg sleppa mær eitt sindur burturfrá = hinum — evindaliga bannandi pappageykinum — so eg spákaði yvir ímóti húsunum hjá umboðsmanninum og steðg- aði uttanfyri. Vindeyguni stóðu opin. Eg hoyrdi turra, hvassa málið í umboðsmanninum: >... Tygum hava yvirhovur einki skil á hersakum. Tygum| noyddu flogskiparin at loysa hasar tríggjar yvirgangskropp- arnar úr leinkjum. Maðurin verður sektadur.« — So. nú skal eg hava toyggið, hugsaði eg argur. »Hatta kom tygum einki við, faðir. Eg leggi meg ikki uppí tað, ið tygum præ- dika, og so skulu tygum heldur ikki leggja tygum uppí hjá mær.« Eg hoyrdi nú eitt spaklynt måli svara aftur å vånaligum fronskum: >... leinkjaðir sum djór ...< Umboðsmaðurin tók orðið av honum nakað ótolin: »Ja, men tað kann ikki tjakast um, hvat hatta eru fyri fólk. | — Eg havi sæð umdømi teirra — | … vánaligt. Hatta eru fólk av ring asta slag, sum einki leggja í, hvorki gott ella illt. Ég havi) fyrr noyðst at biðið tygum latið | býnum. kenslu, og hann hevur stóra á- | uppaftur eins og hann var bils- byrgd.« | in: »Folkalig framferð. Tað er Nu kom faðir Doonan ut-|at misbrúka hatta orðið. Um nú aftur. heldur náðbleikur. Hann'teir høvdu brotið inn á friða- brosaði til min, men brosið var fólk um náttina og kanska mest sum stirnað. Eg sá henda | dripið fólk, høvdu tygum tå vist stóra mannin kåmast spakuliga, | fólkaliga framferð?< Eg mutaði sum hann gekk oman eftir gót-| ímóti og helt fyri, at ein løg- uni, og eg helt hentast vera at reglumaður var við, við løddari sleppa mær nakað til viks einar | riflu. tveir tímar, so ísurin í umboðs-| Hann svaraði aftur, at hasin manninum kundi tina eitt lítið, | melanesar-løgreglumaðurin = var áðrenn eg skuldi fyri. Men ov-|mest at meta sum skemtir. seint var. Hann kagadi út av|Hann sendi meg út og segði í vindeyganum og veitradi eftir | ti sama: »Eg skal melda hetta mær. |til tey, sum avvara. Hjålanda- »So nú fær tú tad,« segði ráðharrin verður nokk at minn- korporålurin skemtiliga. ast tygum hetta.« Eg stóð stivur sum ein pinn- | Eg varð standandi og segði ur frammanfyri borði umboðs-|við hann, at stýrimaðurin hevdi mannsins og royndi eftir fori- | funnið ein leka á oljurørinum muni at likjast hermanni, men | til motorarnar, og at vit ikki hetta eydnadist illa. Hann|sluppu avstað aftur til Tahiti kveitti at mær og sást at vera fyrr enn um einar triggjar—fyra harmur um, at eg ikki hevði | dagar. Eg ynskti eftir, at hetta messingknappar, sum eg so skuldi arga hann, men gamli hevði noyðst at blanka. Hann /knarkurin var ógiftur. og legði byrjaði so at húðfletta meg við yvirhøvur einki í at fáa hvíld. turra, knarkandi málinum. síði-| Hvat skuldi eisini ein so- liga og uttan oði. >Ég hevdi«|vordin tornaður hali gera á og soleiðis målbar hann seg Tahiti, frároknað at keða seg „slept nøkrum illgerðsmonn-|saman við hinum ovastunum, um, id vóru fangadir, leysum í|sum beinanvegin vóru búgvnir hóast yvirvøldin helt til eftirløn? neyðugt vera at hava teir í bolt | (Framhald) og jarni.« |