leygardagur 19. mars 1966síða 4

2% SOSIALURIN Fra land til tand | Over til Færgyane Ja, skreive om Færøyane for Fær fine fargekort fra Føroyar. Omsi- øyane blir sikkert en vanskelig opp- | der ble det min tur. Jeg ville ha | fjerde generasjon Patursson befin- ner seg på Stend Jordbruksskole på Fana ved Bergen. Rektor Øye for xalte det under mitt besøk der i | våres. | Dette var fyrste ferdan til Før- Jeg hadde gledet meget over det og høstet et stort ubytte, Í oktober 1963 kom jeg igen og varte oppholdet til langt ut i Jeg lærte et arbeidssomt, | oyar. | da februar. Som fire ganger tidligere ble Fol- ——— vennlig og gjestfritt folk á kjenne. | Mánadagin, Vinnarar vóru: Tá tygum hava eitt ella fleiri nummurunum |] 10, send Í =" henda mánaðan I 3-hjóla sykla 4 kss, Vinningar FÆRØSK MARGARINE FÆRØSKT PRODUKT gave. Men i vaar rekkefølge av | husrom. Herr Simonsen skjekket | reisebrev må vi jo innom. Derfor | opp sitt kartotek og ringte en rekke | kehøgskolen min annen heim. er det viktig á nevne hvorledes vi | steder. Nei, ingen råd, men så plut| Marius og familie, Jóannes avl| kommer til dere herfra Norge. Vi | selig ble det positivt. Ja, det ordet | Skarði og alle de andre som det | har desverre dårlige skipsforbinnil- | har jeg alltid likt. Í Vardagøta var| uråd at nevne her gjorde sitt til at| ser når jeg unntar ms. »Hekla« i | det plass hos herr Sven Poulsen. | de gode inntrykkene for alltid har | sommertida. Det er jo ikke alle som | Den hjelpsomme turistsjefen skaf- | festnet seg. Vennskapet med parti- liker flyreiser unntagen de som har | fet taxi og vi kom da fram til hu-|feller og IOGT-følkene var íkke| det veldig travelt. Nei, vi må helt ' set på et blunk. Slikt skaffet straks | bare til stør nytte, men også til | nedenom Kjøbenhavn. Så er det! den good will som skal til for et| det opplysningsarbeide som en kan; bare á spekulere over om hvorfør!| godt opphold på et fremmed stad. | bruke i Norden o. a. s. Tross | ikke passasjerbåtene går innom Den sommeruka som var den/radio og TV er det ikke så ofte vi | Kristianssand S, når de alikevel| første turen gikk fort. Det ble et| får vite noe om Føroyar her til kan se Lindesnes på norske kysten. | mindre nøyaktig opphold, men jeg lands. | »Dronningen« og »Tjaldur« var|gjestet jo Folkehøgskolen, Biblio-| Det er sá som sá med bokrekla- | begge trivelige og store skip. Ingen | teket, en avis, »Bacalao« og sist/ me, men Nils Brantzegs bok | tvil om det. Vi var spente nár For- | men ikke minst Kyrkjubo. Un- | »Blandt frender på Færøyane« har oyar steg fram av tåken, de øde,| der spasereturen ut der kom jeglfátt folk til á bli mere oppmerk- gresskledte fjellene i et dust farge- | dukkende ut av tåkehavet til Vel-| somme på folk og land. Jeg har all skjær. Vi fikk likesom ikke tak i!bestad og hvem møtte jeg der uten grunn ti! å væra takksam for all det med det samme. Men når ski-| siølveste Peter Mohr Dam som jeg| forståelse og hjelp under oppholdet | pet la til brygga í Tórshavn, ut-! hadde hilst på et par dager tidli- på Føroyar. regnet på Olaidagen da forsvandt| gere í Tórshavn takket være Jákup a inntrykket av ode berg og gress-| Lindenskov. Sá ruslet jeg resten av Fridtjof Diesen. ganger. Tross regnet fikk vi ta del | vegen í regnyret og fant fram tilj 2 i denne begivenheten som min ven, | Kyrkjubø. Met akk, der fikk jeg lærer Poul Juel Hansen fra LorvíR| ikke noe ut av det og tenkte pá! hadde fortalt og under Snoghøj-op- | å returnere, men så var det tilfel- | holdet i Danmark. Men ná har jeg! dighetene igjen. | med det at lage spenning av opp-| Der dukket Ingolfur Patursson | holdet ved å overlate så meget til | op. Ham kjente jeg fra Snoghøj.| tilfeldighetene. Slik også i Tórs-| Han ble den reddende engel. Sál havn. Byen var flaggsmykket og/bar det avsted til kirkeruinen og | festkledd. Vi skulle tro at det var/ kirken og til kongsbondegården | umulig å få rom i denne byen på | hvor Jóannes den yngre tok venn- en slík dag. Jeg kunne vist ha latt Í lig i mot og viste meg stedet slik | være á spørre på hotellet. | som jeg allerede hadde lest om i] Så fikk jeg øye på Ferdamanns- | tredve-åra. — Det var meget som felaget« der nede på brygga. Ja,|minnet om Norge i den garden. der var sjefen, Sigurd Simonsen og | Ikke minst tømmerveggene fra hans stab i full sving med á gi| Norsk Skogeierforening. Det for- opplysninger om turismen og selge!teller noe om kunnskapshunger at Max Caito: FEIGDARFUGLAR (Framhald) Eg for illa heitin ut aftur i sólina at seta meg, meðan kor-| porálurin flenti at mær. Men nú dámdi mær væl at hoyra! illbønirnar frá pappageykinum. | Fegin vildi eg sett fuglin inn til | Í umboðsmannin, um tað annars | hevði gjørt nakað til at arga hann. Eg fekk nú eyga á nakrar innføddar fangar, sum fingust (verða givin onnur boð frá um-|Sín á herðar hansara og trýsti | enn teir, segði hann. | log við var henda sak vorðin "| nakað við at sópa túnið. og knapliga | rann mær til hugs. at eg heyði ikki so mikið sum sætt hala-| ferðina av teimum trimum, sum komu í gjárkvoldið. Vanligt var, at fangar fingu ein gongutår í, garðinum hvønn morgun. »Hvar eru teir?« spurdi eg korporálin. „Hvar heldur tú?< segði hann vitandi og vendi tumlinum nið- ureftir. >í holinum.« Í fyrstuni trúi eg honum ikki. | Men hetta píndi meg. Tað var || helt meg aftanfyri pålmatræid | undir vaktstovuni|og så at korporálurin ypti aksl- | við smalari sprekku til vind- | ar og gløddi illskur upp i eygu teir nyttu hann, tåid tad | prests. ein kjallari eyga: var neyðugt at hava óláta fang- ar fyri seg. Hann var nakað sum einar fimm ferður so stórur sum ein líkkista. Og í hesum hit- anum mundi tað ikki vara leingi, inntil hann eisini varð! eg, men kista teirra. »Hava teir verið har nått?« spurdi eg illa við. í | alla | | um upp á korporálin. Nú visti hann tað. Hann setti brettið frá sær og breiddi hendur sínar út |í vónloysi. Eg havi ongantíð |hoyrt hann vera harðmæltan, »Ja, í alla nått«, svaraði kor-| men nú rópti hann tað dýrasta: porålurin líkasælur. >Og teir Hann vildi sleppa longur, men „verða verandi har inntil mær korporálurin legði tunga labba | hann aftur eftir hæli. | >Hvagar ætla tygum at fara?« | spurdi korporálurin. | D»Teir kvalast | segði faðir Doonan. Aftaná hetta trongdi eg til ein) Korporálurin sortnadi í and- drykk í »Gulleplinum«. So vid liti: »Tygum skulu einki leggja í tað. Sovorðið óreinskap hevur, hevði nest vanda«. korporålurin viljað gjørt av, at; »Teir pinast.« „ | |koyra teir í kjallaraholið, og | »Teir eru ikki komnir til at umbodsmadurin mundi fara at hava hvílutíð. Hvat halda tyg- bodsmanninum.« »Teir doyggja har«. »Eg havi grivid mætari menn | nidri«, har bólgnað. Helst |flyta teir, nú hann fekk at vita | UM, at teir skulu gera á Tahiti?« | hagani, segði | »Slepp teimum út meðan eg biði tygum«, faðir Doonan. »Tåid teir eiga at sleppa. Tá ið umboðsmaðurin gevur mær boð, men ikki fyrr.« »Far eftir teimum vegin.« Korporálurin = murradi (hann var ikki nakað ringt fólk, men hevði bert einki skil uppá, tílíkt. Hann var ektaður her-| maður, og vit klekja nógvar av hansara slag í Frankaríki. | Hann rísnaði og svaraði hvass-| |jav, at vit ikki kundu fara fyrr | enn um nakrar dagar. Eg fór niðan aftur í vaktstovuna at vita, hvussu var, og sá eg tá! faðir Doonan standa og tjak-| ast við korporálin; í hondini hevði hann bretti við kaffi- kannu á og rúgvu av breyði. Eg beinan- Faðir Doonan visti 6- iva hvussu fangamaturin plægdi vera og hevði tíkið eitt sindur við til teirra. | Hann bráðvendi og helt á dyrn-' løddur av drama. Tveir svartir løgreglumenn kagaðu bangnir út úr vaktstovuni. | Hví hevði eg varhugan av, at hetta kom mær við? Ég skuldi | bert flyta fangarnar longur fram til eitt annað fangahús. Um ein av teimum ikki kom vegin fram av ti, at eingin luft var í fangaholinum, so rakaði, hetta ikki meg.Men kortini stóð eg aftanfyri pålmatrænum við so ringari samvitsku sum ein njósnari. Hetta var sum våna- |ligt gudfrødisligt bílæti. Grót- |harður og gruggutur stóð kor- porálurin burturvendur, meðan presturin stóð við kávandi ørm- um, rætt sum hann helt, at hann kundi mana teir upp úr hol- inum. Teir tigandi svørtu løg- | reglumenninir gløddu forvitnir í durunum, og teir innføddu fangarnir í garðinum stóðu pinn | stivir sum svartir marmara- steinar. Hetta slagið av fólki er | | lært til at hava virðing fyri kirkjuni — so er ikki vandari enn, at teir síggja ein prest verða | til gjøldur — og so eru teir heidnir aftur... Tað ralaði í faðir Doonan. ar hjá umboðsmanninum. Hann | pikkaði ikki uppá, men bresti | beint inn. Fr. Jona Jacobsen, Ziskatroð, Klakksvík vann | PARKER fyllupenn Fr. Elisa Vikå, Lorvík Fr. Lena Højgaard, Toftir Hr. Johan Poulsen, Selheygg, Klakksvik Hr. Karl Joensen, Syðrugótu vunnu 1 kss. FØROYA BJÓR mineral- vatni hvor. FOROYA BJÓR KLAKKSVÍK FOROYA BJÓR mineralvatn. Bið um tað besta, bið um FOROYA BJÓR sjálvandi. Men tað man ikki vera mat, liga: »Tygum skulu ikki leggja teir treingja mest til nú, hugsaði í at ráða mær, faðir. Tygum eru | nakað væl meira av komin í galna deild. Ég standi líkki undir Vårharra.« Hann vendi sær frá faðir Doonan og í luft. Knapliga stívnaði faðir Doo-, Eg gekk nærri undir vindeyg- að fyri at hoyra. Tað var málið |á prestinum, eg hoyrdi fyrst: | | |»Tygum hava ikki lovvi til…« Umboðsmaðurin kvetti hann! nan og gløddi við tómum eyg-'sama bili var fangagarðurin . . 8. flat 4 av: >Ég havi ongar aðrar staðir | flagsadi út. 19. mars 1966 FØROYA BJÓR Happadráttur | hin 28. februar varð trekt i FØROYA BJOR HAPPADRATTINUM sett av kapslum vid teir til: verða: = OR OIO OD ØS SØS OG | DEO SDN SOM OO ENDS SD ita No | VITAMINISERET FINT PRODUK! rer at goyma tilik fólk. Hatta er einasta rúmið.“ »Hava tygum nakrantíð gist harnidri?« »Nu haldi eg, tygum gera ov mikid av«. »Tygum hava borið tygum at sum bølmenni. « »Eg bad tygum ansa tygum i áðni, faðir. Sópið fyri egnum | durum.« »Triggir manns i hasum hol- ynum. Tað er berur óndskapur. Slepp teimum ut hagani.« »Tåid tíðin er til tess, skal eg nokk taka mær av hesi søk...“ »Nei, núle »Vil hatta siga, at tygum ætlæ at siga mær, hvat ið eg havi skyldu til?« »Eg svørji«, segði faðir Doo- nan ógvisligur, »at um pn ikki gera, sum eg biði tygum... Og aftur kvetti Baðanað. urin hann av og báðir róptu í holið á øðrum, báðir ivaleysir jum sín rætt og báðir líka stívir at halda uppá sítt. Eg skal siga sum er, at eg helt við umboðs- manninum. Hann var óivað vorðin argur um, at faðir Doo- nan kvoldið fyri var komin uppí, og hevði ti sett teir triggj- ar í kjallaran. Soleiðis helt hann seg hava javnað aftur sín her- mannastoltleika. Hermenn eru løgnir. Og tað sama eru prest- ar. Og hesin presturin var løgn- ari enn teir flestu. Hurdin brast upp. og hin tjúkki presturin (Framh.)