mikudagur 13. apríl 1966síða 2

Fra land til land Fransk visit til Frankrike og Be-ne-lux Vi tar en reise mot vest og det er naturlig at det blir Frankrige på det europeiske fastlandet, som kom- | Paris er som en drøm og de steder mer først inn i bildet. De første | turisten vælger er avhengig av hva inntrykkene kan være avgjørende,| han eller hun er spesielt innteres- | . . ikke i dette tilfelle. Grensen | sert i. Paris er verdt et besøk for Velger vi en veg til Paris herfra er den både kort og behagelig. | | | men passeres fra Vest-Tyskland ved Kehl | den er beskrevet og besunget i ord| og om noen timer befinner vi oss| og toner, i bildekunst og arkitek- i Strassbourg hvor Europarådet mø- | tur. Det er unødvendig å ramse op tes i håp om å lage et forenet | en hel del steder. de har alle sin Europa. Men det ser ut til å være | Sjarm og er elsket av alle besø- et Sisofyrarbeide for å si det med | de gamle grekerne. | Byen er vakker, utenom | Europahuset og Katedralen behøver | vi ikke gå i detaljer når det gjel-| . i ikke gå J 89” | minnes der severdigheter. Den gamle dom- kirken er vel verdt et besøk og ut- sikten vel 70 meter høgt til værs| er praktfull. kere. For oss sosialister er det vik- tig å nevne den inspirasjon som by- men en har gitt oss ved sine mange ar- Vi og | den kirkegården hvor arbeiderrør- beiderledere gjennem historien. om Pariserkommunen slas ofre har funnet sin evige hvile. Navn og begivenheter kunne som Vårljod Lag: Alle Vøgel sind schonda Komin eru tjøldrini aftur nu til Føroya; fyrsta tjaldur, var tad sætt, vakti meg úr svøvni brátt nú um land tey syngja hátt: vaknið, kæru Føroyar. Komið er nú várið væl, fuglar syngja várljóð, enn kann koma mangt eitt æl, vóna, sólin skína skal summar gott um tind og dal, fuglar syngja sólljóð. Syngja sínum skapara lovsong fuglar allir, sungið hevur fuglafjøld her í Føroyum øld um old morgun árla, síðla kvold, um Føroya fríðu vøllir. Læra tit av fuglunum - hoyra meistar'sangin - hjartaljóðið sálarreint við tónakynstrið kringt sameint, - tól og røddir stemmað reint - tekur tykkum eingin. Hagar eg nú sveima vil til pollamjørkalandid - - gangi vitt um grøna land millum smålomb, kaldur, sand, - kvirra-klipp!- so milt, ei ond, - síggið brádligt landið! Síggi tá eitt vakurt land - summarsjónin veingjað - stíga fram ein summardag - fram í sól úr mjørkavad, firðir, dalar - dúnbreitt lag, sum teir hvítu svanar- Koma teir við várinum, fuglarnir, við songi. Tó litfagrast í morgunsól starin syngur takkarljóð árið alt. ØU vári ljóð" leikum við og leingi. 18. mars. Bernhard Samuelsen. SOSTALURIN sagt regnes opp i tusenvis, men plassen ville ikke tillate det. Vi fanges inn av stemningen som synes evig gla på tross av hva en VictorHugo og Emile Zola har skre vet i sine berømte verker. Det er et langt sprang fra dengang og til da- gens Laris. Kulturværdiene vernes og det er vi glade for. Paris, ja, navnet bare er som et eventyr har så meget å gi oss at vi vel aldri kan betale tilbake de inntrykkene byen gir oss. Den var, er og blir en hovedstad verdig det franske folk. - Men vi skal videre og passerer vi grensen i nord og kom- mer inn i minste av Be-Ne- | Lux-statene. Luxembourgh, storher- tugdømmet mellom Tyskland og | Frankrige, som bare er omlag 2600 derfor den kv. km stort og har vel 320000 innbyggere. Hovedstaden med det samme navnet som landet har 80 000 innbyggere og gjør et meget fordelaktig inntrykk. Sjøl om har det en stor det er lite så be- tydning for det vest-europeiske sam- arbeide som hovedsetet for jern- og stålindustrien gjennom Montana- unionen. Og nær den franske grensen lig- | ger storindustrien som gir grunn- | laget for landets velstand og for | subsidieringen av jordbruket. Vi | kan velge mange veger til å opp- [leve turismens idyll. Samferdsels- | midlerne og servicen i dette vesle | landet er utmerkede. Jeg valgte | byen Echternach med sine vakre Brussel villakvarterer, blomsterflor, sitt sto- re og erværdige kloster med tilhø- rende jordbruk. Sårene etter krigen ble hurtigt legt folket er flittigt og arbeid- somt. Det er jo sørgelig at så man- ge små land skal komme med i striden mellom de store. — I Lux- embourg er det i hvert fall ennå plass for folk, men nár vi drar inn i nabolandet Belgia oppdager vi at her er det både flere menne- sker om mindre land. Kysten er ikke lang og det mest kjente sted utad er vel ferje- og badebyen Ost- ende. Fra denne byen er det livlig trafikk over til England. Alikevel er den viktigste havnebyen Ant- | werpen og mange av våre sjøfolk skjeldne dyr at flere av dem må vi vel til de største dyreparkene i Europa for å se. Farlige slanger lå vel forvart bak de tjukke glassmon- trene, dovne og lite lystne på å snerre når vi litt ertelystne banket på. Ja, hovedstaden er som Paris med en uendelig strøm av biler og gå- ende. Den er lett å finne fram. Og | litt man vel | ta med Rådhuset er barock, andre prakt- Briisselkniplinger må heim. er straks | bygg som Justitspallaset | noe mann merker seg. Sá den ver- | . | denberømte frekke hjerteknuseren | Manneken Pis som i likhet med den lille havfrue led en forsmede- men som er og blir vartegn. | lig skjebne, Briisselfarernes spesielle Slotter, kunstmuseer og gammel fin | suliur, særlig gedigen malerkunst | kan vi glede oss over i Briissel. lan- gjester år om annet denne byen. Her merket man seg den store | | zolegiske hagen med sá mange Ungdomsherberge flamlendere man lite Man man | Språkstriden mellom og til | blir taler | vallonerne hører under et turistopphold. ikke fordi tysk og er fra Norden. Men de er | diskriminer nøye med »drikks« i Belgia og vi | bør vite det helst på forhånd. | Nederland har i de siste årtier | mistet nesten hele sit kolonirike, | med de gode nederlendene har vun- | | net tilbake landet fra havet og sat- | 21; | set meget på det. Glede og velvilje | preger minnene fra reisene í Neder | [land et par ganger. Rotterdams | | gjestfrihet og venlighet, den Haags | fornemme verdighet, Amsterdåms | | kunstvyer og litt reserverte hold-| | ning og Utrechts overstrømmende | | hjelpsomhet under oppholdet på | let slott i utkatten er nok til at | | Nederland inntar en stor plass i ens | | hjerte. | | Et sted í Nederland bor alle få | | med seg og det er lilleputbyen | | Í | Madurodam. Tanken med dette an-| | legget som virker sá naturtro er å | | gi kapital til hjelp for tuberkuløse | | studenters ophold på sanatorier og | |la dem få en etter behandling. 2. juli | Etter ápningen den 2. 1952 | Hví??? Spyrjið um treytir. RADIO-EL Crede Debonair turkimaskinan ger ari, skjótari og betri, og prísurin er sámuligur kr. 345 13. apríl 1966 — Vandreheim folk í Ja, Byen er Maduro, massevis, millionene er mer her. etter George reserveløyt- kom det må sies oppkallt hollansk passert. en nant som døde i den tyske leiren Dachau i 1945. Han studerte ved universitetet i Leiden. Hans forel- dre hadde tjent sin formue på de vestindiske øyer. Ja, Nederland fascinerer og for- tryller. Land og folk er venlige og preget av en hel rekke gode egen- skaper. Derfor Neder- land med vemod og ønsker at vi forlatet vi | snart må komme igjen. Fridtjof Diesen. | SKULA TIT BRUKA BIL versónkoyring ella skúla- koyring, so snarið tlf. 3456 mlexander Dalfoss KUFFERT GÓÐ, BÍLIG og VOKUR á goymslu. Pf. Maria Poulsen á Co., tif. 2000. Lýsið í SOSIALINUM! so nógv stríð, tá ið tað ikki er neyðugt. arbeiði nógv iætt- tlf. 1397