mikudagur 18. mai 1966síða 2

Borgarligt stýri í I den senere tid synes det som om norsk politikk er kommet inn i et hårdere klima, Man merker det særlig på industriens område Sellulose- og papirindustrien har fått vansker å kjempe med. En stor bedrift med seks hundre arbeidere og kontorfolk i oven stående bransje er innstillet har måttet overføre sine folk til Borregård med sina hovedfa Regjeringen toer sine hender og| intet gjøre, det forhandles innenlandske- kan så med og utenlandske forbinnelser. — Skoteyindustrien €r ogsá í vansker og eksporten in- nen tekstilindustrien til England faresonen. tilbake lokal stár ogsá í Nár vj ser oss finner vi ut at det var mére ging og tiltak for á stå i mot uvel-| komne tildragelser innen nærings- livet. og hans folk administrert det men nye lovede folke- behandles dei ikke Bortens regjering hitiil arbeide, den har bare løpende tiltæk pensjon sem ogsa árskiftes slík noen utenom má innen af Per Borten : ur fyri morð og aðrar beista- . , Í , gerðir. blir tidsnød í Stortinget. Tid-| Scinri verður upplýst, at tað er ligere var det saker nok i Stor” | heilt ivasamt, um nevndu fundir tinget, nå mangler det ofte fram- fáast í lag — tað er framvegis so legg der. Utvalgene klager over! sov, ið skilur. Walter Ulbricht det. Denne utvikling fár stor- stortingsrepresentantene til å spørre og spørgsmålene hagler , oe ned både fra borgelig og fra | ran ur ( rønlandi sosialisiisk hold. Før de stabile forhold under ar- beiderstyret hadde vi over tjue re- | gjeringer siden 1905. Det skulle | menn higartil eru komnir framå da være lettere med givet og flyten , | LL eee i arbeidet for fireklangsregjerin- | Uranið i Grønlandi er tó tor- prisurin er høgur. Brennivirðið gen ná. | ført at fáa fat“ í — tað skulu| er so størt, at 50 gram av urani ; + í ' il 50 s av koli, Vi skal avholde oss fra etter på |Sefast * stórar peningahæddir i svara til S0 tons ar ko klokskap og prognoser. Det vir-|hesi msverk, at tað illa verður ; ker nokså høytravende og over-|at loy: » seg; men hildið verður. Nýtt hotel legent fra vár side. Vi skal í æ at tað »eidur ikki ber til at lata | ; hele holde oss fra á sitte høyt ti , , …… a cl z H | di hest med sur kritikk og hánliga | >" dýrr ætt ráevni liggja Á ónýt! Í íSlangdi bemerkninger. Det er realitetene|'St; 98 ti er talan um stórri sam-| Fyri støttum varð opnað sóti he . ; , P 2 » "yri stuttur art ad som tæller. Det er viktigere á tal|Vinnu á hesum øki, samvinnu, ið i ; ; P Í kte pá stortingsvalget í 1969 Ííkki b , hi donsk hotel við floghavnina í Reykjvaík. sikte a svalge . | ara er landsumfats ER A . : M P + pA holde |; í Dara er standi GONSK. | Það eru islendskir, danskir, norsk- en la oss í hvertfall hofde ØYS| men eisini røkkur út um landa-|ir og svenskir handverkarar, ið med hvordan det hele utvikler seg. | ; . ; = ag mr | Vens ngdom h hvertfall | mark, ja, teir eru teir serfrøding- | hava bygt hotellið fyri islendska | ensires Ú T ar i ertú all | | . 3 vist radikale tendenser. Men for|ar, ið tala um stórpolitiska sam- flogfelagið »»Loftleidir«. disse á samarbeide med venstre for| vinnu. Ho'elli& hevur pláss fyri 216 venstre (det sosialistiske ungdoms forbundet) ville vel bryte for Må | samvinnu við Svøriki, ið ræður yv- planleg- ! og en bedrift her i Østfoldområdet Norges største industrikonsern brikker i Sarpsborg. Norsk presse gis oss daglig et | godt speilbilde av det skjer bade på regjeringshold og i oppo- | sisjonen. Vi snart at | det er særlig utenriks-handels sosi- kirke-undervisningsministe- stár mest skuddlinjen heime som ute, som merker oss | al og | ren som Jeg nevnte varsomhet í kritik- | | ken. Det er en god ting men re- dager er | gjeringens 100 forsiktige det | over. Og vi er spente på om bli fart i statsmaskine- vil mere riet etterhvert. Statsministeren har | |på et halvt år holdt to pressekon- og man Ulbricht slep feranser der har da satt Vesturtýska leiðaranum Walter Ulbrict at koma fil Vesturtýskland í saman við javnaðarmonnum Vesturtýskir = javnaðarmenn | og eysturtýskir kommunistar eru Í samdir um at hittast til politiskar Í tjakfundir hvør hjá øðrum. M. Í skal Willy Brandt, borgarstjórin | Vesturberlin og formaður javnaðar | flokksins, tala á fundi í Eysturber | lín. | Í hesum mánaði skuldi Ulbricht | havt talað á javnaðarfundi í Han- | nover; men hetta verður av ong- | um. Vesturtýska stjórnin sýtir hon- |um farloyvi. a. í Sagt verður at Ulbricht hevur ábyrgdina av tí, ið fer fram við Berlinmúrin. Kemur hann vestur um, verður hann tikin og åkærd- Í Grønlandi er gjørligt at v . Talað hevur verið um serliga um oreg spørsmål og ting som det haster med. fram mange om saker Den berømte røde streken i lev- nadskostnadsindeksen holder. Hel- digvis ser det ogsá ut til at det norske arbeidslivet skal bli bevart for opprivende og odcleggende ar- beidskonfilkter. En hver nedgang i leveforholdene vil bli regeristrert som utslagsgivende slik som sam- funnsstrukturen er lagt opp i dag. Hvorledes prisutviklnigen kommer til å skje vil også den nærmeste framtid vise, 1 . . | Det er forøvrig en fin stemning |i A-partiet og meget tyder på at| | kunne vinnes | regjeringsmakta skal tilbake allerede ved neste valg. nevnes: Koksver- - . |} | En ting kan | kets drift er sikret til | Íste mai nes- | te år. | | På gjenhør! | Fridtjof Dicsen. | | pur ikki har. | | inna mong tusind tons av uran, sum Dr. Hendrik Verwoerd | »Bretska stjórnin hevur í teim-| lum seinastu diplomatisku sam- | | ráðingum við dr. Verwoerd roynt | lat atvara hann móti vandanum | fyri = atgerðum móti Sudurafriku, lum hann heldur fast við at styðja | verður stjórnin hevur sýtt eysturtyska forsetanum og floks-| Suðurafriku er il fundar | afrika hevur herskipaflota | | Enska blaðið »Guardian« er seint at fáa skil á Rhodesiamálinum, sum ti í løtuni er komið i a PE 13. má 1968. Bretland og Sudurafrika ikki væl nøgt, ti so tað gongur eina aðra legu. Blaðið skrivar m.a.: Rhodesia. Heldur Verwoerd, at hesar atvaringar bara eru bluff, so hjá Bretlandi at tala við Trygdarráðið slíkar | atgerðir. Men hetta vil Bret- | land hart, tí útflutningur tess til | stórur. og Suður-| neyðugt um raka so mik-| ið stóran, at tað lættliga kann | heidpolitikkurin skapar. ko- mu frá ið tosa ymisk mál. Tí hava menn nú, skapað eitt »afrikanskt esparanto« undir navninum Fanagalo. Hetta kunnu teir nú brúka í staðin fyri at gera sum fólkið í ødrum afri- kanskum londum, tá slíkir trupul- leikar taka seg upp: teir læra seg Afrikansku arbeiðararnir nógvum ættarbólkum, grundreghurtar í teimum europfp- isku málunum, ið eru mest út-| breidd í landinum. Á tann hátt| ??? Hvi gestum. Øll rúm hava egið bað og kosta umleið 55 kr. fyri eina nútt. Annars eru har et både pá borgelig som på ar-|. . ve RE ederhold. hdderrerit Í Nor- |' umleið í miljón tonsum mr rt finna, m.a. eisini svimjuhøll. ge har jo aldri hatt en direkte koa | urani. | Køkurin sigst at vera ein hin lisasjon av et radikalt venstre og Fyrimunirnar við uraninum eru) mest nýmótans í ollum Nordan- nógvir, sjålvt um framleiðslu-| londum. sosialistene. allir hentleikar | | | | | | | Spyrjið um treytir. RADIO-EL . fáa leggja út í bardaga við Bretlandk. Blaðið heldur, at afrikansku veldislondini kunnu tvinga Bret- land til harðar atgerðir. Tí er avgerandi neyðugt hjá Bretlandi at reyna samráðingarvegin og fáa Rhodesia at ganga við til at gera eina stjórnarskipan, ið tryggjar sjålvavgerdarrætt. »Vandin fyri bardaga i sunnara parti av Afriku verður minni, um finnast kann ein stjórnarskipan í Rhodesia, ið ein meiraluti av bæði hvítum og svørtum kunnu taka við Sjálvt suðurafrikanar = vilja tá síggja, at ein tríði møguleiki mill- um apartheid og svart yvirvald er til steðar. 29 pst. kristin Bara 29 pst. av heimsins íbúgv- um eru kristnir og tá 20. eld verð- ur at halla verður hetta talið kom- ið niður í umleið 20 pst.- eitt úr- slit av teimum mongu barnaburð- unum í teimum tropisku londu- num. Hesi tíðindi verða søgd í einari týskari = protestantiskari frágreið- ing, sum roynir at fáa størri stuð- ul til sítt kristniarbeiði. Soleidis kann tad gerast Suðurafrika hevur loyst eitt av sínum mentunnarligu málum, ið hevur elvt til mangar trupulleikar aftrat teimum nógvu, ið apart- teir atgongd til betri kenslu um ymiskt enn frammanundan — teir kunnu t. d. gera seg kunnugar við skaldskap ot. á einum av heimsmálunum. Men hetta kunnu suðurafrikan- arar nú forða — ti litteraturur er sjálvandi ikki til á fanaga- liskum, og skuldi tílíkir komi, var tað lætt hjá myndugleiku- num at havt hann undir eftir liti. so nógv stríð, tá ið tað ikki er neyðugt. Crede Debonair turkimaskinan ger arbeiði nógv lætt- ari, skjótari og betri, og prísurin er sámuligur kr. 545 tlf. 1397