mikudagur 10. august 1966síða 4

SOSIALURIN 39, ÅRG. | Nr, 62 Fra land til tand på Island Fra Oslo Ø må vi over til Oslo | V for á nå toget til Kristiansand S. | Det er akkurat på minuttet vi hese- | blesende får bagasjen inn i vogna. | Toget er klar for avgang. Man rik- tig nyter landskapet underveis. Der | glitrer Drammenselva, kjente indu- | stribedrifter dukker opp her og der, | vi passerer sølvverksbyen Kongs-|; berg. vi merker oss det fagre som- | merlandskapet i Telemark og Aust- agder. Sommersol Sørlandets hovedstad med sine snorrette brede Í | | over | gater. | Sá en vi ombord i m/s »Hekla« og hvem | treffer vi der om ikke Ingolfur fra | Kyrkjubø og en annen av dem som | lørdags etter middag går riktig nytter ferietida til å se seg om her i verden. Atlanteren viser seg fra sin beste side og mandag morgen når vi våkner er »Hekla« | kommet inn på kaia i Tórshavn. | Vi går i land. Og rekker en del før | klokken 17. Jeg treffer kjente: | Martin Joensen og Jona Henriksen, Marius. Jona og Johannes på Fol- kehøgskolen, Sverri Fon på Lands- boksavn, Peter F., Harry S. og Jacob Lindenskov. Så er jeg opp- om Heygsbreyt og titter på prent- smidja til »Sosialen«. Så er det ti- den for å gå ombord igjen. Etter et par dager ser vi først den be- rømte Surtsey med sine meterhøye røksøyler og så om morgenen ser vi en meget vakker by dukke opp og ligge der i en halvsirkel av hav- nene. Reykjavik gjør inntrykk på de som første gang. En nordmand vil vel sammenligne den med Bergen når han ser bykjernen der ved det idyl- liske Tjørnarvatnet. Siden kunne man skille de forskjellige husene fra hverandre og få en bedre ori- | entering for hva de står for. På en | ukes tid ble det gjort omlag 30 be- søk hos forskjellige institusjoner og private folk. Over alt den samme velvilje og venlighed. Etter en kort visitt i nisteriet gikk det glatt og hurtig å Først på stu- med sine forunderlig den for et ser utenriksmi- husvære. »Gardur« ordne med denterhotellet utmerkede rom og Senere skiftet jeg til innkvartering ute i en av forstedene | trafikåren Mikla-| overordent- | | gode service. over privat ved den travle braut. lig stor der. De mange jeepene pre- | Samferdselen er ger bildet. men også biler fra man- | Island har | både i ge av de landene som stort handelssamkvem med øst og i vest. Her gjelder det å væ- re våken hvis et gadekryss skal pas- seres. Man ble vitne til tre krasjer, | men uten tap av menneskeliv. | Ekspansjonen på Island er vold- som, arbeidslivet mangler arbeids- | kraft og inflasjonen merkes ganske | snart, men dette er ikke noe nytt | når man har vært i Finland før de- | valueringen. Det arbeides meget og | det tjenes gode penger. | Jeg griper meg í á sammenlikne | Island med Israel. Island er et bo-| kens land med litteraturskatter som | overgår mange andre land hvis vi | 10. AUGUST 1966 | pågivenhet får jeg se og det gjør et | landet er fritt og det er naturligvi ltað er meir enn gjørt er hjá nøkr- | halda seg hava liva fýra feit ár. Oll | lat teir ikki gremja seg um hvussu | peningaliga uttan mun til hvat ein tar folketallet í betraktning. De tre største bikliotekene i Reykjavik: Universitets- og har hundredetuse- og gamle bøker av | den største verdi ikke bare for folket sjøl, men for alle de lese-| sultnes som kommer fra hele ver- | den. De gamle håndskrevne bøkene | med den største akt-| | | | Landsbókasavn, | Borgerbókasavn | | ner med nye som vernes dypt og merkelig inntrykk. Akkur- | at som i Israel. — Tempoet i ny- reisningen er også den samme. Det er hevdet av mange at dette blom- | strende arbeidslivet kommer av at | meget i det. | Det kunne vel være pá sin plass | á fortelle litt om Islands ungdom | og den som setter sitt preg på for- eningslivet, men det får man gjøre i et særskilt bladstykke. Fridtjof Diesen. LØGMANSRØDAN Tað merktist tydiliga á politiskt de- magogisku 6élavsøkurødu løgmans- ins, at tað stundar til val. Visti illa hvussu sterk og eggjandi orð, hann skuldi brúka til at lýsa samfelags- ins vælstand. — Ja, hann vildi bein leiðis hava fólk at trúgva, at vit livdu í einum vælferðarpáradísi, hvar øll høvdu nóg mikið av ollum, ongum tørvadi meir enn tað tey hava, hóast veruleikin er ein heilt annar. Tó skal tað ikki avsannast, væl er av peningi millum fólk — hetta er tó ikki nakað at takka løg- manni ella sitandi landsstyris meir- luta fyri — og hesin nógvi pening- ur er lítil, tá skattur, tollur og teir dýru vøruprisir hava tikið sítt. Ella er løgmaður og landsstýrismenn so blindir, at teir ikki síggja at vit li- va í eini fossandi inflation, sum teirra ikki hevur at ódugnaskapur minsta tamarhald á. Í 6lavsøkuprædikuni varð talað um ikki bert at nøra at sær sjálv- um; men skal tað sigast, at nakar hevur dugað at nørt at sær, so hev- ur sitandi landsstyri havt eitt ser- ligt hegni í so máta, tí teir hava tvífalda sínar lenir, og meir enn um ødrum stætti. So tað er tí einki at siga teimum ímóti, um teir kunna ikki siga tað sama. Tú kemur neyvan á tal við fólk uttan mun til politiskan lit tungt tað er at streva seg igjøgnum | vinnur av peningi. Og tað sær ikki út til at batna í so máta, heldur tann øvugta vegin. Tað er ikki ætlanin at umtala alt tað løgmaður hevði á munni; tað fær hann ivaleyst svar uppá, tá løg- marsrødan kemur til umreðu. Tó skal sigast, at tað var látur- | dómsskúlaundirvísingin skuldi falla | Sommer da < er | | stemmaði fyri. | maður var vorðin ein sannur polit- | BROYTAN í HEIMASTÝRIS- gjørdar, og sum tíðin leið hildu sjálvstýrisflokkarnir ligt at hoyra løgmann erpa sær av skúlabyggingini í Hoydølum, sum seinasta landsstýri eigur alla æru av, tí uttan seinasta landsstýrisins lut, var henda bygging ikki nakar veruleiki enn og sostatt eingin hjálp fyri okkara lesandi fólk og enn minni nakað prýði ella húsa-| rúmd til norrønu gestir. So tað má sigast at falla einum fyri bróstið at | hoyra mann standa og erpa sær av | annans verki. Síðan vil hann látast | at harmast yvir, at kvøld- og ung-| á tingi, hóast hann veit, at tað júst vóru hansara egnu, sum við vilja | feldu = málið, meðan andstødan Ja tað ljóðaði frá hesum sama manni, ið einki megnaði at fremja sum landsstýrismaður, nú sum løg- | iskur gandakallur. Hann vildi royna at fáa fólk at trúgva, at nú var alt. ið áður hevði ligið oyði og myrkt vorðið ein paradís urtagarð- ur. Tó, so er ikki. Heldur er tað, sum onkur góður maður plagar at taka til, at ongan- tíð er so lítið komið burturúr so nógvum. si. + + í LOGINI Hetta er eitt av teimum málum allir = samgonguflokkarnir vóru samdir um, tá hetta landsstýri varð skipað — hetta trúu ið hvussu so er oll sum lósu blød teirra og hoyrdu talur teirra í útvarpinum. | i Men hesar broytingar blivu ikki annadhvørt høvdu gloymt hetta mál, ella var hetta eisini bert val- bluff. 4. februar skrivar so Dagblaðið, at nú hava teir funnið hetta mál í eini skuffu hjá Poul Petersen, har hann hevur goymt tað, ætlaði iva- leyst at goyma tað med alla, um ikki landsstýrið nú hevði tikið í nakkan á honum og kravt, at hann gjørdi okkurt fixfaxari nú tað aft- ur stundaði móti løgtingsvali. Men hvat sigur so Dagblaðið meira um hetta »hjartamål« teirra? Jú hetta eru orðini: >Uppskotið skal, um tað verður samtykt send- ast fólkatinginum — og hetta kann fyrst verða gjørt, tá ið fólkatingið kemur saman aftur til heystar«. Disse vare ordene. Í 3 ár hava teir havt atstødur at avgreitt hetta mál, men ístaðin fyri at avgreitt tað frá tinginum og sent tað til fólkatingið, løgdu teir tað í eina skuffu hjá Poul Petersen, og fyrst fólk flest, at nú tá tað er skilligt, at tað ikki verður hetta landsstýri, sum skal samráðast við ríkisstýrið um mál- ið, taka teir tað uppaftur úr skuff- uni hjá Poul Petersen. Man nakar í dag vera so blå- oygdur, at hann ikki nú sær hum- bukki aftanfyri allar sjálvstýrislót- irnar hjá bæði landsstýrið og sam- gonguflokkunum sum styðja teir??? X. | stødugt vaksandi, sum tað skilst av Rikidømi havsins Ein alheims oceanografisk stevna við umboðum úr øllum heimspørt- um, hevur verið hildin í Moskva í juni. Meiri enn 2.000 havgransk- arar úr 50 londum vóru komnir til hesa eftir innbjóðing frá vísindastovni Sameindu Tjóða, UNESCO og Sovjet. Tað er av størsta týdningi fyri mannaættina, at hitt stóra rikidømi av organiskum og mineralskum evn um, ið finnast í havinum, verður nýtt — hetta er ikki minni týdn- ingarmikið enn rúmdarkanningar- nar, sigur formaðurin á stevnuni M. V. Keldish. stevnu Vitskapsmenn hava samráðst um likindini at finna fødi burtur úr havinum. Ein vitskaplig meting er tann, at núverandi fastlandsøkini eru partar av tveimum upprunaliga stórum økjum, sum fyri 150 milli- skild frå vórðu hver ónum árum síðani sundur og róku burtur øðrum. til við- gerðar úrslitini av kanningarferð til Indiska havið, seks ár, og sum varð avrikað við Á stevnuni komu eisini sum vart hevur í 40 skipum úr 20 londum. Vaksandi pappírsframleiðsla viðvíkjandi er Framleiðsluorkan pappíri, pappirevni og pappi einari frágreiðing frá búnaðar- og matvørustovni Sameindu Tjóða, FAO. Eftir teimum ætlanum, ið gjørd- ar eru, kemur samlaða heimsfram- leiðslan av pappíri og pappi at veksa til 128 milj. tons og pappirs- råevni til meira enn 108 milj. tons i 1968. Framleidslan av pappiri og pappi er vaksin úr 83 milliónum tonsum i 1960 til meiri enn 114 milj. tons í 1966. Framleiðslan råevni er samstundis vaksin úr 66 millj. tonsum í 1960 til 91 milj. í 1966. av pappírs- Skrivstovumadur Føroya Mekaniski Grótídnaður sekir eftir skrivstovu- manni. Maður vid handilsskúlaprógvi ella øðrum likn andi prógvi hevur fyrimun. Ringið 2867 ella 2260. Vit hava altíð á goymslu alt tilfar til DEMICH TIf. 1776 - Tórshavn blikksmíð sanitet hitaverk Verður sent um alt landið SA mr, RO Teir tiltiknu NILFISK dustsúgv- ararnir Pf. MARIA POULSEN & Co. TLF. 2000 TORSHAVN TLF. 2001