mikudagur 18. januar 1967síða 2

SOSIALURN 18. januar 1967 Fra land til land SVEITS= Det lille land i Europas midte År om annet reiser tusenvis! av turister gjelder også andre land i delhavsområdet. Men ORRI gjennom Sveits. Det | er litalia som trekker, men det land og Mid- | Østerrike etter den tyske gren-| dette derfra. Vi kom fra Miinchen i Tysk- glimrer med nyheter passerte en str immel sebyen Lindau ved Bodensjøen | ikke ta et kort eller langt opp-|som lå mørk og grå í er hold i Sveits? Landet har| Togene er førsteklasses og mege bety selv om det ikke | gleder oss over et besøk i nøy- oe — Max Catto: FEIGDARFUGLAR (Framhald) 7 Fg eri vissur um, at Marcel hevði eina slags góðsku til mín. Hann tók seg afturum fyri at koma undir liðina á mær og seo vera mær til ugga, tí hann mølm | aði um, at eg var so dåmligur. Ætlandi skuldi at lækni í seinasta enda er heftur, ger sum frægast: | kroppur armingans er ikki mik ið frávíkjandi øðrum — kanska skitnari. Hann spákaði so blíð- og ur og tydur undir mínari lið og | > Vita | so vendi hann prátinum: tygum okkurt gott móti tósta?< »Skal tað vera sterkt?« Sjålvandi, bert ein annar tosti — eftir konu- er lika ringur, fólki. Og ongar av teimum ungu úr »Folies Bergere« eru her á leið.< Hann læi. yTað er bara gott, at tygum halda tygum frá eina tid.« »Hoyri meg, doktarin, mær hóvar tygum væl,« segði hann suffandi. »Far nú ikki og spill spælið at prædika fyri mær sum ein prestur. Nú rann honum nakað til hugs. Hann stardi = gjógnum hálvmyrkrið fram móti fadiri Doonan og teskaði: >Tygum áttu at roynt at ansa eftir heilsuni. Sigið honum. at hann skal vara seg, tí hann ørkimlar nervar okk- ara. Hann letst sum hann held- ur okkum vera halgimenni. Tað | er at gera gjøldur burturúr okk um.« Eg hugsaði við mær, at tað kundi mundi vera størsta hetta týðast til. Ó- | | | | forderv. táið ein ikki vildi ásannað reinu góðsku. Men kann tað hugsast. nakar hevði sýnt Marcelli góð- sku tey seinastu tjúgu árini? Eg ypti øksl: »Hann er sjálv- ur til gjøldur. Ti hann gongur tað og heldur at oll menniskju eru, ; | heilag.< víðan so.« teskaði Marcel og | ey | »So skuldu tygum sæð te eg havi læi. fangahúsini. På verið i. | Har kundu tygum sæd heilagar | menn.« Men hann helt ikki| hugarrenslid vera so skemtiligt, tagnaði og fór. Nú var kl. eitt; gosið rembd- ist og sprýkti eld. Tað er sagt| mær, at hermenn koma í vana við kanónbuldrið í fyrstuni vilja indrini skakast leys, men so við og við venjast nervar- nar við og doyvast. Og soleiðis gekkst okkum, at vit bara av handahógv høvdu okkum und- an, hvorja ferð ein grótskúrður | legði yvir okkum. Vit hildu somu ferð. eitt korter í gongd og tríggjar minuttir í hvíld. Eg ansaði. at tað var verri og verri hjá Frobisher at reisa seg aftur | hvørja fer, vit høvdu steðgað. | ræðuliga Eg metti at hann mundi hava slitið onkra sinu, og tað var einki at ivast í, at hann fekk ilt. So kom Marcel "aftur til mín. Hann hugdi at Frobisher. ið stólpaði so óhegnisliga framá við hesi illagjørdu høkju. Hann var eymur um vin sín, og hetta menniskja | ektaðu | at | tralitetens og frihetens land fra mange år tilbake. Vi har hørt så meget om demokrati, om folkeavstemninger i mange sto- re og små saker. Men et synes vi nordboere ikke om. Bare noen få av Sveits mange kan- toner har tilladt stemmeret og | valgbarhed for kvinnen. I hver by og bygd finnes tavler med Í lovforslag « saker som gis folket til FElorSiss Forbunds- | presidenten velges for et år av | gangen. Gjennom årene har | Sveits vært et tilfluktssted for | politiske flyktninger. Av de | mest kjente kan nevnes W. I. nov. Lenins hustru Nadescha nov, Leninl hustru Nadescha | Konstantinovna Krupskaja, Ric lhard Wagner med famile. | Og mange. mange flere. Sveitsisk industri og navnlig |urindustrien har fra gammelt lav ry som det beste i verden. Det er jo velkjent nok. Men det er vel naturherlig | hetene. de storslagne pene som tiltrekker medes oppmerksomhet. en nordmann vil det være mange likheter å trekke, fjellene. lene. skogene, fossene, de vilde | sluktende. buskapen og de saf- grønne markene oppover rene også frem- For de stø- tig liene, de Men vi vil og lulikheter som gjør mere tiltrekkene. Her | spraak, tysk. italiensk, | og romano-sveitsk. Ziirich ligger vidunderlig til| som en fargeprangende perle i vakre landet sine | snøfjell og blinkende sjøer. bg by man fikk oppleve var Gallen, tekstilbyen. Den et- gh seg mange gode minner og bli slátt det hele | fransk med Hvi læa | (tók meg um hjartað. | vit oll í bilsni, táið vit Í tjóvar finna heiðurliga veru og | góðsku? | »Tad er ikki gamansleikur við hasum fótinum, ha?< byrj- aði hann, »hvussu ringt er | tað? »Ta0d pínur i.« »Tad er ikki neyðugt at hava Í lært til doktara fyri at siga hon um tað.“ »Nei.« eg, »men hann skal nu heldur ikki dansa tan- go fyri tad fyrsta.« »Nei,« segði Marcel múl- trútin. »Og tað verða heldur eingi líkindi til tess.« Við ótta á sær stardi hann upp móti himli. »Halda tygum hann kem ur fram. sum fóturin er vorð- in?< »Madur í deydavanda kann klára næstan hvat sum helst«, svaraði eg so býttisliga. Men tað gjørdi meg heilt | bilsnan at síggja, at Marcel tók svar mítt fyri fult. Hann boyg- di høvur og segði: »Hatta hava tygum sanniliga rætt í. Eina ferð í einum kjallara í Marseil- le var eg fyri ollum helvitis| kvólum av einari sprongdari | | blindgórn (her mundi gera av nakað ríviligt), tí at teir tordu ikki at fara eftir segði brátagnaði; sjálvt uppi á eld- fjalli, lagnuni i vold, óttaðist hann fyri at okkurt skuldi ko- |ma upp. >Men hav hann ið hvussu er í gongd sum mest. segði hann og kveitti at mær. »Mær líkist einki á hann.« So skifti hann evni og fór aftur at kaga eftir fyristødu- kvinnuni, sum gekk beint fram- landska- | hvite byene. | av tales fire | En | millum | hann | doktara fyri løgregluni…« Hann). Sveits har som midtpunktet jog symbolet på fred vært sted og er det ennå landet hvor | frade fredens organisasjoner med nesten utrettelig tålmodig- het for sine høye mål og idea- | | ler. Geneve er et av disse stedene |og mange andre gjør daglig en stor innsats for at de store tra- | gediene i verdenshistorien | skal gjenta seg. Vi har før tatt for oss lille- | puttstaten Liechtenstein og vil i de neste skissene ta til med en skildring av Titos vakre, rike og ville land. | Fridtjof Diesen. |} | | | manfyri okkum. Aftur tók hann grundiga at rannsaka kropp hennara, men hesu ferð heldur vinarliga og hugsunnar- samur. | »Hm«, segði hann niður fyri seg, »hon hevði kanska ikki | verið so galin, hevði hon bara ikki brúkt ein tilikan kjaft.« »Hatta hevdi ivaleyst dåmt henni, ið tå sigur,« segði eg. »Madur ið nærkar seg teim eldru árunum, líkist best á kvinnur í sama aldri< mælti Marcel, og gekst tað mær illa at bara mær Marcel hevði ikki bert nærkað seg teimum eldru árum, men var longu komin í tey. Men hann var sera álvarsamur. >Eg havi vissiliga fingið tokka til hennara«, segði hann. >Tað verður okkara mill- um — men hon er júst ein mær hóvar.< Hann talaði við meg sum við vin, og tað líkaði mær væl. »Å.« segði eg álvarsamur, »og her síggja tygum hana ikki í besta líki. Hon hevur verið fyri so nógvum ringum nú eina tíð.“ »Tad er tí at eg kann tilgeva |henni alt. hon hevur sagt.« | Hann teskaði: >Hoyr nú, tað ganga søgur um hana. Tað sigst, at hon hevur havt arbeiði í einum horuhúsi í Paris — í ungum árum. Trúgva tygum ti?« | | | | |} | Eg hevði sjálvur frætt hetta, jog kundi ikki siga meg frían fyri at trúgva tí; viðvendar Magdalenur vera ofta tær bestu lektakonur — og sjúkrasystrar. Hetta minkaði hana einki í mínum eygum. »Tja,« segði eg, det | arbeider | ikke | e dejlig nem varme e god økonomi e indbygget tank... Pf. Valdemar Liitzen | Tórshavn tlf. 1020 | SKULA TIT BRUKA BIL persónkoyring ella skúla- koyring, so snarið tlf. 3456 | hann hevdi áhuga. | Alexander Dalfoss — iii ———————————£——win—— hví spyrja ikki hana sjálva?< »Har Tað hevði tvær tenn tygum eru vøddar í ermuni.« kostað mær einar ella triggjar.« Men Hann snerk- ti eyguni eitt sindur, fór so frá Í mær. og gekk undir líðina á henni. Eg otadi meg nærri so eg kundi hoyra eitt sindur. Eina løtu gekk hann tigandi. og so hoyrdi eg at hann so kur- teisliga byrjaði at tala. Hann segði: »Frålikt veður í kvold. chérie.« Hon vendi høvdinum og hug- di at honum i villareidi. »Hvat — hvat var tað, tygum søgdu?« »Eg segði tað var vakurt veður í kvøld«. Men hesu ferð skoytti hann ikki chérie uppí. Hon blunkaði fleiri ferðir og hugdi upp móti roðanum av tí velduga gosovninum. »Bilar tyg um nakað í eygunum?« »Ja, er tað logið. Eg eri púra blindaður av at vera í fylgi við so føgrum fljói.< Fyristoðu- kvinnan stardi aftur uppá Mar- cel, hon ivadist um antin hann talaði í álvara. »Hvat í allari verðini er tað. tygum tosa um?< »Vid tygara loyvi, so tosi eg um tygum.« Fyristødukvinnan læi og var hás á málinum — og ivaleyst dámdi henni. >Tað fer ið hvussu er at vera mong ár, síð- an nakar málbar seg soleiðis móti mær«. »So hava menn forsømt seg illa. Eg fati tað ikki. Eg eri ið hvussu er púra bergtikin av tygum.« (Framhald)