mikudagur 25. januar 1967síða 2

Nr. 7 Fra land til land Jugoslavia — Et lite Europa i lilleputtformat Jugoslavia er et Balkanland og er i de siste 20 ár blitt vel de mest kjente av dem, når vi da unntar Hellas. Landet er mindre enn Norge, men det er liki forskjelligartet som Europa er det. Nord i Slovenia kommer den dinariske del av Alpene Triglav den høyeste bjerg- topp med sine over ter, her finnes fagre fosser, fruktbare lier er 3000 sjøer og me og daler nedover mot de korn- 0 maisakrene Fra havnebyen Rije nå alle byperlene Í flate Det glifrer í Adriataerh n der ferden nedover. Zadar, Si- benik. Splitt. Dubrovnik tl KO- tor inne í bukten med samme navn Kotorska Boka finner vi turistenes glade fryd over na-| turen og skjønheten innenfor Karstfjellene hvor alle tropiske og halvtropiske træer og planter finnes. Pr. bil kan man kjøre på den nye autobanen langs havet. Klimaet er meget beha- gelig og ferielivets mange goder kan nytes i fulle drag. Inne i landet er det varmt og tørt. Hovedstaden for Forbunds republikken Beograd, med sin nå over halve million er ikke akkurat det beste sted om som- meren og heller ikke Sarajevo, den berømte byen med sine o- ver 100 moskeer og minareter. oppsøker vi ihvertfall for á lære store deler av Jugoslavias historie.— Og da er vi inne pá den reli- giøse fordelingen i landets be- folkning. Vi nevnte Da 50 pet. av innbyggerne er gresk katolske og hører fra gammel av til det østromerske og under den russiske kirke. (Dette sett fra et religiøs standpunkt.) 37 pct. er romersk-katolske under pavekirken. Hos disse folkene står skolestellet høyt og kultu- relt er Slovenia og Kroatia kommet lengere enn flere av de | øvrige delstatene som først et- ter den annen verdenskrig er Beograd. | er det nærliggende å vita at kommet med i kappløpet om. best mulig utdannelse og er-| hvervsmuligheter. Et par tall kan belyse det. I nord var det 3 pct i syd hele 80 pet. Nå jevnes det ut til midten i det øvrige land. Vi går videre æ m nerker OSS 11 pet for Muhar ere og resten er de He vange liske, jøder 0.s.v. Jugoslavia er et motsetninge- nes land. Her er det kroatere, slovenere og tall fra flere Srensex mråder For lettheds hvor vi nevnle fre. er Bosnia/Herzegovina, | negro og Make donia, fem reli- | gik fire språk med to alfa-' beter, det latinske og cyriliske | egentlig bulgarsk. men í árhun- dreder brukt i det gamle Zar- rike og nå i Sovjetunionen. Landets historie har vært høyst dramatisk og de årtidene som er gát fra århundæskiftet har | jeg tidligere behandlet i mine artikler om Josip Broz Tito her i SOSIALEN. Etter besøk i Jugoslavia jer det ikke til á undres at man | blir: tryllebundet av landet og sju an ber! SOSIALURIN varm i stemmen som en lærer- inne så treffende bemerket. Allerede fra 1950 og årene etter ble reiser til Jugoslavia liberalisert og forenklet. Jugo- slavia var det første av de søsia listiska landa som lettet på dø- ra for turistreiser. La det være sagt at man forenkler det hele med å sammenligner vår leve- standard, velferd og demokrati med forholdene i Jugoslavia. Det lar seg ikke gjøre. La der- for målestokken bli heime. Ju- |goslavia har ingen demokra- tiske tradisjoner i vår oppfat- ning av begrepet politisk sett. | De har ganske naturlig for et Í slíkt land satset på á utforme | 'et økonomisk demokrati neden (i fra, ved industriråd, andels- selskaper ved en meget forsik- tig jordbrukspolitikk, kommu- nale og private tiltak. De har lagt stor vekt på de- sentraliseringen. Delstatene har overtatt viktige funksjoner som bestemt fra Beograd. økonomi iale kultur- og * 1 D gjelder SOS forhold også bygg eri. elsemessige tilt: ik 25. januar 1967 Íslendingar funnu sildina undir Føroyum — og gjørdu kuppið VIT HITTA SKIPARA Á UR FRÁ SILDAVEIDUNI Sildafiskiskapurin í Íslandi hevur í langar tíðir verið ein týðandi = tåttur í fiskivinnu teirra. Tað vóru norðmenn, sum byrjaðu hesa vinnu á Ís- landi, teir bygdu virkini, og teir fiskaðu síldina. Men skjótt komu íslendingar sjálvir eftir, at her var úr at gera. Teir fingu sær sjálvir skip og bygdu sær egnu virkir, og skjótt máttu norðmenn selja alt tað teir høv- du bygt upp á Íslandi í mong- um føri fyri lítið og lætt. Á Norðurlandinum var í mong ár eitt satt ævintýr sild, og stóð hon heilt í kletti- num, ja inn á hvønn fjørð — ltann stóra norðlandssildin. | haðani og helt til havs, Arbeiderne viste ikke hva fe- rie var for noget í det gamle lugoslavia. I de senere ára er det gjort meget for en moderne | ) iallovgivning. Ná ja. her skal ikke trekkes ram noen spesielle saker, men bare skisserer opp noen glimt inntrykk fri uhyre innte- ressant land fengsler sin- t og sjamere gjestfrie hygs lige folk ove alt hvort ens Hvor deilig var det ikke á møte den smilende tolleren eller passkontrolløren med sitt »Do- bar dan« (God dag) »Hvala Le- (Mange takk) med allle code ønsker De forste begynte í J: og en god reise. i Jugoslavia byen med stålverket i { jubljana, ned- reisene i »senice jern- og adig utvikling. Til Slovenias hovedstad til fantastiske. i stein. det opphold i on SÍL idente rby over stivnede trollfigurer vi til Zagreb ble frivillig ar- oppgavene var Tusener ung- Tueoslavia til í I RNA LAT TP ETA Reiste en hvor dom og fr; atle len Ale hjalp En av de mun ge nye skoler. de vanskeligste årene med lite mat og primitive redskaper. Verdenssolidaritetens by lød så smukt. Ja, vi fikk et utmerket nntrykk av en ungdom som landens for var stolte og glade for å ha. Senere krysset vi Adrias salte vover mangen en gang. Skipe- ne bragte oss støtt, sikkert og dryppstensgrottenes | ' íslendingar | Íslandi ihava i | God hvarv hon har lik- enn so so góð at fanga hana á vanligan hátt. Men frættist um nýtt veiði- amboð — kraftblokkin. og vóru framvið beinan- Hetta veiðiamboð revolusjonerandi bæ Noregi. hesi vinnu sína í báðum hesum fiskiskipaflotin er uppá fót. Fyri einum trimum árum síð- ani løgdu føroysk skip um til henda veidihått illa hevur gingið føroyingum fingið nakað munandi burturúr. Men so við eitt indini vóru minni SO vegin. verið eði í og inntøku londum komin heilt og men við úrtókuna hjá norðmonnum | ella íslendingum. Í bestu veiðutíð stendur sild- in nærri bæði Íslandi og Noregi. so teirra skip hava nógv stytri siglingatíð til lands við veiðuni, enn okkara skip. Eisini nýta | íslendingar = føringskip, sum taka sildina beinleiðis úr nót- ÉT DOM OMBORD TER AL MSF godt nedover til grensen i syd, Albania.— Fra år til år ble det bedre på mange måter. Turismen ble en stor næringsveg og det er alltid klok politikk. Reiseby- ráet »Putnik« (Passasjer) fikk stadig saste på det som er nød- vendig for turisme. Man vi ha like stort uibytte av á reise en- | kelt og billig som det å satse større på komforten. I alle fall vil det strømme jevnt på med turister fra alle land. Jugoslavia nok steder å vise fram. mange minner av uforglemmelig art knytter seg til det vakre og tiltrekkende landet under Sør-havenes sol. Det er jo et behoy for oss nordboere á komme sørover sá langt man ná innen en rimelig tid. Et av de land som bor fá prioritet i så måte er Jugosla- via mellom øst og vest, i skjæringspunktet enten alene eller på gjennomreise til Hellas og den nære orient. Til de som skulle ønske det: tur til Jugoslavia. Det ar Mange, | beste er — — — selvsyn! I Fridtjof Diesen FØROY SKUM SILDASKIPID, av | SUM SIG- ini, so sama skipið kann fáa fleiri ferðir »uppi« eina nátt. Hetta eru fyrimunir, sum vit ikki hava. Men størsti fyrimunur man kortini vera tann »service« sum tað almenna bæði á Íslandi og í Noregi veita fiskimonnum teirra. Íslendingar til dømis ha- va fleiri leitingarskip, sum eru úti bæði í góðum og ringum veðri, og sum fleiri ferðir bæði á nátt og á degi geva boð til sildaflotan um tað eru kastingar líkindi. um hvar sildin stendur, um hon stendur niðarlaga ella ovarlaga í sjónum. um hvussu víða hon stendur. Eisini nú sildin var komin her á okkara {leiðir funnu teir hana beinan- | vegin og hildu islendska silda- flotan orienteraðan alla tíðina. Hóast veðrið var vánaligt og kastingarlíkindini sera ring, hevur |! Íslands vi Fiskimenn | fleirfaldað | | at siga, eisini | ati; gjordu- teir eitt satt kupp. Summir avreiddu í Føroyum, men teir flestu hildu leiðina til ið veiduni, Forovincar hava nú eisini leit ingarskip »Jens Chr. Svabox. men frå ti hoyrir tå ikki eitt orð, annaðhvort tað leitar ella bert liggur við bryggjuna er ilt men nyttu ger tað púra onga. Nú ljóðar at yvirtaka sjóverjuna, ur líka lítið gjørt við hon verður yvirtikin, sum gjørt verður við at leita eftir sild. man vera betri at lata »Vedrin« hava hesa uppgávu um hendir. Men spell er, at so er vorðið, r skulu men verð- hana. tá føroyinga so í 1966 hava verið eini 12 kraftblokkaskip, sum alt árið hava verið í hesi vinnu. men úr ltokan man ikki vera stórt betri enn hjá teimum skipum sum! her mundi verið nógv at | verið hava í aðrari vinnu, Og vunnid, um væl varð atborið. kann yvirhøvur ikki sammetast | | leyst á Eftir hvat »Fiskivinnustovan« sigur frå, stendur sildin vid Føroyar einar 3—4 mánaðar av árinum, tá skuldi verið lag |á manni hjá føroysku sildaskip- unum at gjørt kuppið. um tey fingu líka góða hjálp frá for- oyska leitingarskipinum, sum norðmenn íslendingar fáa frá sínum. restar nógv í enn. ORRA TILL: LOS: AIR RÆÐA »14. sept ...< (Framhald frá 1. síðu) Og løgdust teir kroppin á ti harra Árupi, og Men her fyrilits- neyðars ad- so vælmeinandi vokåti. Tá ið nu barra Arup vil verja seg vid at standa å teim- um storreypandi, stórorðaðu og æruskemmandi harrunum, eru teir í ødini. og grátandi av sinni lovar blaðstjórin á 14. Septem- ber hevnd, og tá ið hann kenn- ir seg veikan yvir fyri sjálvum Árupi tekur hann sjálvan P. M. Dam sum løgmann sum »gid- silk og lovar uttan fyrilit at buka hansara synduga kropp av í blaðnum, um Árup vágar sær at standa á teimum fyri teirra alt annað enn hampaliga munn. Ger hann tað, so skal P. M. Dam smakka koyrilin, so tað stendur eftir. Men vit hugsa, at vit kunnu siga fyri P. M. Dam, at hann fer at taka koyrilin hjá Olavi á >14. Septemberik og venda honum so hann verður at raka tann rætta endan. y ) | Á