mikudagur 8. mars 1967síða 2

f rt ur re SR Nr. 13 PN SOSIALURIN Dynamisk idé-bank i Svolvær: Slutt med den gamle, sentimentale, Lofot-romantikken! — Bygg havgdende trálere, sier fresk færgying så det dundrer i Lofot-veggen FEM STRILER AVGJØR HELE VÅR FISKERIPOLITIKK MEN SJARKEN ER SNART BARE EN SAGA SVOLVÆR er en Han Svolvær har en mann som ideébark helt for seg selv. driver ikke tankevirksomhet heller! han i bordet at det gir gjenlyd i den hvite Lofotveggen og noen Slik slår velmenende distriktutbyggere og fiskegubber og partipolitikere må skjelve i vadmelen. Til oss tilrei- sende pressefolk sier han øyeblikke lig: — Jasá, opp og skildre romantikken nå igjen. Samme senti mentale sølet rorbuer fra for- rige århundre og slitne fiskere i se- sjansespill. Slutt om Vågafisk Lofot- om songenes store men det der i stedet! Vågafisk — torsketype? skriv — en nyoppdaget Det er så vidt vi ikke havner som en foraktelig våt flekk borte på Lofotveggen. Så smiler E-verksjefen Tormóður Dahl avvæpnende og tar tingene mindre spøkefull: Det for ble Noe — er et trålerederi som startet halvannet år siden. måtte > gjøres med avfolkningen. Man snakket om turisme. Turisme var voldsomt i skuddet det eneste saliggjørende. Sá forsokte | jeg å regne ut hva vi kunne tjene | på turismen. Et eksempel: 300 tu- | år i ti dager blir 30000 turistdager. Brukes 20 kroner pr. dag får vi 600000 kroner. Men det meste av det vi selger »impor- rister pr. det teres«. La oss si at vi tjener ti pro- på blir det 60000 kro- Deler man det på 30000 men- nesker i Lofoten blir det to kroner pr. hode. Her er mine to kroner pr. pr. hode. Her er mine to kroner, sa sent det så ner. jeg og la dem på bordet, vær så | god og byg ut for dem! Dahl er styreformann i trålerede- riet AS. Vågafisk nå. — Hvor langt er det kommet? — Vi har to trålere under byg- ging. Den første leveres i juli, den anden i november. De bygges av Akersgruppen i Trondheim og vi holder på å finansiere to til. De blir på 300 bruttotonn, blir de før- ste med stabilisator og skal ha 13 mann, mens det er plass til 17. Fiskerlagene, sier sivilingeni- ør Dahl, har holdt utviklingen tilbake. De lager resolusjoner og står i. men er aldri í nærheten av en fisk. Og partierne er livredde for dem — de tror de får stemmer. Tenk bare på det lovverket vi har — ybare aktiv fisker kan eie det«. Hvor lett kan en mann skaffe seg 5—6 millioner kroner? Vágafisks båter kommer nå på fire millioner småsparebank- | rumlende | |kroner. De unge gir blaffen i hele | | Fiskarlaget, de søker til andre or- I fiskarlagene blir de sittende. Norges | Fiskarlag vistnok 20 prosent av all fanget fisk, men idet har all makt i politikken. An- tall fiskere i Nord-Norge reduseres prosent i det er det samme som dødeligheten. Hele vår fiskeripolitikk til sjuende og sist av Statens Fisker vil omegn, |ganisasjoner. gubbene representerer gamle ca. med én eller to året, bestemmes si mann fra gam- bank det fem 3ergen ifølge et melt vedtak. Her lager man Jern- verk vil sponplatefabrik- ker og møbelfabrikker langt ute på øyer hvor det neppe finnes en ene- |bærbusk, mens man for å drive trå og og reise |lere má ha dispensasjon fra regler laget i de harde trettiårene. I hele Nordland fylke, som er det folke- rikeste her nord, er det 11 000 regi- | strerte fiskere og 10000 registrerte | fiskebåter selv i tykkeste Kongo jer det flere mann pr. kano! Álái, slik slår han i bordet, ne effektive ingeniør fra Færøyene. | 15 år gammel drog han til Dan- mark for á lese til artium, han | skulle bli lege som faren. Etter et år var det nok skole og Tor- móður Dahl gikk om bord i trále- ren Men så fikk han en garnnål i øyet en vinterdag oppe ved Bjørnøya. Øyet ble i orden »Beinisvørd«. etter hvert, etter operasjon på 3odø sykehus. Høsten 1950 havnet Dahl i en kraftstasjon ved Kongs- berg. Så giftet han seg og tok ar- tium på si han gikk i russetog på Kongsberg med ungen på ar- men. Seinere ble det aksamen på |sterkstrømslinjen ved NTH, og slik sitter han i dag som E-verksbesty- rer i Svolvær for kraftlagene i Lo- |foten. Han er en fargerik person- |lighet både i kraft-, tråler- og an- |dre selskaper. | | | Dette hevder Tormóður Dahl: | Lá Lofoten ved den O-te bredde- lgrad i Stillehavet kunne vi ernært loss av flyvefisk og kokosnøtter og danset hula-hula. Vi kan ikke det. [Heller ikke vokser det så mye skog på vårt øyrike at vi kan følge ti- dens mote og bygge sponplatefa- brikker. Vi må satse på havet — den umåtelige rike Nord-Atlanteren Men tragedien »Lofotfisk«, inkarnasjonen av hva vi legger i det lille ordet fiske, det som var selve nerven i nord-norsk økonomi og kultur, et fiske der deltakerantallet i 1933 var 32.000 og der selve mann fangsten í 1947 var oppe i 150 000, den | (tonn, som i 1965 gav 19000 tonn|så er Lofotens kvantum i samme fordelt på 5300 mann, er altså et |tidsrom redusert med ca. 55 prosent (faktum. Hadde Lofot-fisket begynt |Tar vi gjennomsnittet over hele pe slá feil allerede i 1947 i stedet | |for ti seinere, hadde vi i li fangstkvanta for Troms og Finn- kanskje hatt 30 havgående |mark på henholdsvis 45 og 30 pro- mens vi i dag har tre over 110 fot. | vi Lofoten får Dahl minner om at mens den kvantumsreduksjon inorske fisker drar inn 20 tonn fisk pr. de tilsvarende tall for Danmark og Island 60 og 120 tonn pr. fisker pr, år. Det er vel bare |takket være Møsre-fiskernes innsats |unge. at vi ikke er et u-land på dette om- | rådet. Færøyene har i dag 70 hav- |gående fiskefartøyer over 110 fot, med juksasnøret í handa og han not Lofotens tre — enda folketal-|tenker: Det er bare en eneste ting et er omtrent det samme. 50 pro-|utviklingen har brakt med seg og islandske |som gjør at fiske i dag skiller seg 25 |litt ut fra 1920-årenes, tingen er |sjøsyketabletten Dromyl. Hvordan fisket vil arte seg i framtida kan vi år dag rålere, sent, mens for tilsvarende vel 25 prosent. Forgubbingin i Lotfotfiske? på ar er — flere eldre fiskere, færre og færre Det blir gamle gubber alt sammen. Midt i dette bildet kan |De se lofotfiskeren sitte i sin sjark ent av de færøyiske og iskere er under 35 år, bare vel fiskerne i Lofoten. Jahl, er det yrosent Likevel. av hevder | bare svakt ane. Fiske med ubåter | GRUNN TIL Á TRO PÁ under isen í Nordishavet — elek- | LOFOTENS FRAMTID trofiske, fiske med ultralydbolger ; g store fiskepumper? | Han peker på den strategiske be-|*? øre Hskepumi | VARE POLITIKERE KRANGLER |liggenheten »orkesterplassen« |hva fiske angår i havene omkring oss. De klimatiske forhold er gode, | |man har bysamfunnet Svolvær Ka-|om og |belvåg og befolkningens mentale |trålens maskevidde —. De tror alle linnstilling til fiske. Men, mener at i disse tingene ligger løsningen |Dahl, det nytter ikke á sitte og pá-|pá fiskerinæringens viktigste pro- Í berope seg 40 árs erfaring í fiske |blemer. Hvem tenker for eksempel |på at det bare rundt Nordkalotten [lever ca. 2 millioner sel, at hver af dem fortærer 3 kilo fisk pr. dag, at det utgjør like mye som det år- kvantum i Nord- fiskerigrenser, notforbud | den |erfaringen gjort 40 ganger. Man må |satse på havgående trålere som kan |nå ut til fiskefeltene og ikke holde | på inne i fjæresteinene. den er likevel bare samme | | | og rote lige oppfiskede rioden, finner vi en relativ økning | en | Det at det stadig blir flere og | 8. mars 1967 Itil á utrydde selen eller hvalen eller |sjøfuglen, men dette er da et ve- } . |sentlig moment. | Som et apropos til forgubbings- (tendensen kan opplyses at man har larbeidet med en kartlegging i Lo- lfoten av interessen for sjómanns- log fiskeyrket i framhalds- og folk“- skolens avgangsklasser. Det er for tidlig å trekke noen slutninger, mer alt peker mot sjarkens undergang, | Nå det av 15 gutter i et av Lo |fotens største og viktigste fiskevær |bare er én gutt som kanskje kam, |tenke seg á bli gammeldags kyst- |fisker, mens 4—5 stykkér kan ten ike seg á gá om bord i en moderne tråler og 7—8 sverger til handels- (flåten, da er det også et forhold |som gjør at en bør satse alt på ut- en moderne tráler- |byggingen av | |fláte. | . | A/S Vågafisk ble startet på disse 'betraktningene: En fláte av trálere jog andre moderne havfiskefartøyer |representerer den i dag eneste syn- |bare løsning for råstoffmessig á |binde sesongfiskerne sammen og iderved muliggjøre den nødvendige |driftsmessige kontinuitet for våre |fryseribedrifter. Og videre: At en |slik flåte er det eneste middel vi 1 dag øyner som kan stanse og snu den stadig økende strøm av ung |dom som tapper ut av distriktet. | Hevder Tormóður Dahl sá det ør gjenlyd over hele Lofoten. Greinin er tikin úr DAGBLA- Skal vi virkelig kunne ta konkur- | Atlanteren. Ikke at vi skal gi oss|DET 11. februar 1967. |ransen opp med andre fiskernasjo- (ner om de ca. 2 mill. tonn fisk som|| lárlig — fanges i Nord-Atlanteren, |men som vi bare tar átte prosent FAMILJUNNAR og egna vegna takki eg hjarta- |av må vi virkelig se framover liga fyri synda samkenslu tå madur min log ta konsekvensen av utviklingen. 1. F. KJØLBRO | Situasjonen innen fiskerinæringen .. . } li Lofoten kan karakteriseres slik: doyði og varð jarðaður. ÍLav beskjeftigelsesgrad og liten Olga Kjølbro produksjon í næringen (utpreget |sesongfiske). Dårlig allmennutdan- |nelse og mangel på fagkunnskaper. |Utpreget forgubbingstendens blant| HJARTALIGA tøkk til oll fiskerne. Mosmodighet og intiativ- sykkum, sum við blómum, |løshet. stfiske med relativt små! 4 g p | set Kysttiske . "í kransum og á annan hátt vístu |báter. Umoderne utstyr og forelde- | |de fiskemetoder. ið kæra okkum samkenslu, tå | Utviklingen den siste tida tyder | kona mamma, vermóður Í mar | |imidlertid på at for iallfatt et par| av disse negative forholds vedkom- min, og omma okkara MARIA JACOBSEN | | | mende er | | | | | | | | MINIMUMSPUNKTET doyði og varð jarðað. | ALLEREDE PASSERT Markus og børnini. særlig er kanskje mismodigheten jog initiativløsheten på retur. Situa- sjonen omkring gjenferdet »Lofot- | FØSTUGUDSTÆNASTA fisk« karakteriseres kanskje best sk Karakleriseros Kane, 29 | fí kveld kl. 8 hevur Torkil Beder, hvis man ser pá den relative fangst- | utviklingen i Lofoten de siste 15 Prestur, føstugudstænstu i Havnar årene sammenliknet med utprosent |kirkju.