Sosialurinarkiv
Sosialurin 1967-05-24, síða 2
Tak niður PDF av hesari síðu Stórt myndaskrá

mikudagur 24. mai 1967síða 2

‹ fyrra síða allar 4 síður næsta síða ›

Hendan síðan hevði ongan tekst í PDF-skjalinum. Teksturin niðanfyri er lisin maskinelt (OCR) og kann hava villur.

Tekstur á síðuni

Fra land til tand Reisen til LENINGRAD SOSIALURIN | a. Helsingfors er et utmerket ut- jog har slår ut med armene og sva- | gangspunkt for en reise til Sovjet- |rer: »Vi er et ríkt k nd« nens neststørste by ved det | | nrike Nevas forgrene: 9P: ÍSTORE KUNSTSKATTER | Vi starier klokken sju om morge- | ten cg kjører í ei til byen Borgå i Vinterpallassets erimitasje rom- | Leningrad grus ht 2 |} - « 195 +) + ” > Qsi-Finland. Det var den store |mer i alt 322 utstillingssaler hvor | Peter den Store nske fedrelandsdikteren J. L.jav 120 er reservert for vest-europe- | ? C res heimbv. Vi er nádd lisk kunst. Vi får se orginalverker | | Á Ho i du ) I 1 { Á Ti, | Vi oppdage den berømle og De- ! grensebven Valimá cg kon a eonardo de inci Tizian- i: grensebyen alima cg on 'a ) æ Á ryktede Peter laul-fest"ingen med en på begge sider av gren- | Michelangelc Rembrandt og van | 7 . sine tarn, spir og murer s kvikt og greit. Den - |Gogh »issen Her kunne for- ; | siske kon'rellposten følger oss inn jtelles mange historier cm alle de , 4 : 3 R ; »Åurera« Morgen i guvernementet Viborg (det tid kende yn har gátt gjennom 5 : Á Á de avgjørende okt elen hvor vi fár middag disse Men res løp. For r ” 1 spilte den en s'or p rnbengrestauranien Vilpour: ide om den nske bondekvinnen 7 1 ; nes strategi. men ná nyter skipet Vib I ved 19-tic russisk som tok tre dager før hun fant ut 1 { 1 sitt otium sem en annen Folkepen i over Leningi gangen til gaten igjen eller mure- . bg r þ ÍSjOnist og tjener som museum. [c- »ygre! ved de dligere ren som ønsket han kunne få sitte ; á ; å Á , ; nins hovedkvarter Smolny har nok k-russiske Systerbåck e i Zarens gullforgylte stol som han KR ; F av minner om den store statsman- Leningrad i dag T er 3.5 mil |repar« engang. Han er ú ner 5 g tvider seg ;SKi me i« ” 7 j Vi ser í anser ane hvor 1 N Í makten ; , Á ; , ; han talte t Petersburg dei for første gang etter e ms en i aprildagene 1917 Og så irer Y an t Nevas kaier. Í fordums tid gikk Russlan store poet cg frihetsdikter Vieck- sander Puskin her. Í et av huse- grublende Fjedor Dostoje ki og skrev sine store og geniale ver- ker. Og her steg revolusjonens dik- ter Majakovski | kadene og sp're til innsats EN HALV MILLION DREPTI omkom ec ( ennesker « MR . KÁ g i ent 1 er - nater. Det gå rasagn om byens heltemot og utholdenhet nc den ge eleiringer Minnelunden r krigens cfre ligger utenfor by- , I en Ka ( I € nard-ost. Men Lenins bv lever ; { e idere. Gjenreistingens ke Er - 3stskatter inde ( enne |forbi og det er satt í g en for- inderlige er c H ) rt holigbygging. Av k raktet ts sin rersonlige ejen »earifter kan evne 1 …” T Mer elter c c a sendte ene SOVJETUNIONENS VIN ; ; p Á n Lad ; 1 ut innbydelsesk( et ulvalet 1 søndagene og hviledagene er MOT VEST í 1 tor ut til alle slott B »likun Ku erne die e} |Get ste tfart t alle slott og vak- site € I 2 > € ne hjertc IS folke: skul- |re parker som foreks. i Peterhof = - te > ( n og P ISK ge FO. . € é pt. Ette errev« Men d kanskje tenkt á hø- 7 ble niingene án e en konsert í Filharmonien og s é c c le put g on der vil du kanskje møte ekteparret g trykk g Í { drer r oner |! mørkt og grátt som Í opplevet | to verdenskriger og tre revolusjo- í i p e herlige saler Noe ne Men hos de unge finner du nm narnen sor ottok s deles særskilt er c ektig de fargeglade og velvalgte stoffer. 2 a saikkar er Sovietunionen i Vi kom til byen på en regnværs- ge UG r og (í ene et antal] nv |dag og det regnet når vi reiste til- 45000. De 15 í en bhake til Finland igjen. Grensene er en ec ker € åpnet for turister. De strømmer til , Q ens ; n 7 cg man merker cmsider at det er £ € ; 1 A Mcsk er en rag ner kke andeledes i landet som etter net skrevet rubiner Mar ! igende skal være sá anderledes 2 ; mlatina. g søh ng kk Leningrad har byttet navn tre i z ” lott ganger. Det var først etter Lenins død i 1924 at byen fikk hans navn. ; í i RT HI HAR SIN HISTO Den ligger lunt inne i Finske st ze i 3 7 Y - På % på 1 . . , MM RIE I RUSSLANDS BEVEGEDE |bukta og er Sovjetunionens by nr. id ce yggere í Få ; SAGA 2 og den største havnebyen med ; import og eksport til de aller fleste en student 1 godt nors y Venez t GISSE 5 1 niione j |land i verden Kura utregne if | I KUMSID in sammentigne ned | , 1 ; net i, mel Kunst og vitenskap, handel og grad-time. Når 8 tc n se parier i denne storbyen. Á i 1 Í or næringsliv, sosial og kulturell inr-- bvens Metro undergrunnsbane) Leningrad er bygd opp på mange | : 1 AR At; 'sats har gammelt ry i Lenins gam- med all komfort og prakt sá un- 'eyer med broer og kanaler, men | {64 1 : ler li |le, men alikevel alltid så unge by. dres vi over hvor meget dette har du savner gondoler og den liv ige | kostet. Jeg spør min venn, Josep! gatehandelen i Venezia | Fridtjof Diesen. (hvussu er haldast logið, at eitt tílíkt felag skal kunna ina Nr. 40 SANERING ur havt evnir ella handalag at um- siti landsins búskap og hava sostatt Meðan »sjålvstyrislandsstyri« ráddi fyri borgum var ófort gjørt burturúr. hvussu væl tað hevði latið frá sær eitt misrøkt samfelag. fingið alt vinnuliv at bera seg —| Tað tykir sum tað var í evstu á landi sum á sjógvi — kemur heilt (lotu teir blivu avloystir, so kann nakað annað í ljósmál nú stutta (ein og hvor siga sum hann vil, tað tíð eftir fráfaru; risavirki sum gongur týðiliga sjón fyri søgn. Bacalao er komið í fíggjartrupul- leikar og treingir til millióna hjálp. Nú kann metast um, hvort tað er rætt av løgtingi og landsstyri at veita felagnum umsøktu hjålp. Til hetta kann sigast bæði við ímóti. kann ið meira enn sjálvandi og Eitt so vera |vera komið í fíggjartrupulleikar i góðum tíðum, hvat tá skal kunna væntast í hættisligum tíðum, um r | jein hjálpandi hond verður útrætt | 1 100 | frå ti almenna, og kann ikki næsta koma at kanska sum sjålvandi eiga sam komið i „=: oliekamin rætt. | hjálpin verða tí baki og aðrastðni Felg, sum er fíggjartru- pulleikar í góðum tíðum kann al-| dri kunna greiða síni forpliktilsir av milliónaláni uttan at: tað al-| menna kemur at bløda. | Fad er avgjørt púra skeivt, at landskassin loyvir sær at veðhalda | fyri milliónir uttan treytir | Mundi tað ikki veri frægast at | latið felagið fari og avskriva alla | skuldina og so nytt tær 2!) millién, sum tað aalmenna skal veðhalda | fyri, at vvirtiki felagið við á fór peningurin ivaleyst nyttugari ./. fað er jú peningur hins al- v god økonomi menna. ið verður tveittur burt ti . eina privat fyritøku. e indbygget tank..c Landsstýrið og logtingið eiga at .. fara sera varliga fram og hugsa seg PF. Valdemar Liitzen um, hvussu tann peningur. ið verð- Tórshavn — tlf. 1020 u sogin úr almenninginum vid okur skatting og tolling. verður um sitin Ikki stendur betur til við skipa- flo um. ið skuldi verða bjarg- ður við avtøkuni av fiskagjøld- im, tó heilt nakað annað sýnist vera veruleiki ein rópar her og ein annar har til tað almenna Hvussu ið stóð til í 1959. tá hen- da sama landsstýris samanseting tók | við ikki her. men tað var eitt vælabúgv hon skal verða uppafturtikið | eftirlæt sær. og hóast tíðirnar sein- astu fýra árini vóru til vildar í all- ar mátar. so tykist sum tann tiltik- | »sjålvstyrissamgonga« ikki hev- | Hvi??? …. so nógv strid, tå ið tað ikki er neyðugt. Crede Debonair turkimaskinan ger arbeiði nógv lætt- ari, skjótari og betri, og prísurin er sámuligur kr. 545 Spyrjið um treytir. RADIO-EL tlf. 1397