leygardagur 4. mai 1968síða 4

IALURIN Nr. 34 Fridtjof Diesen: Så stort et kall - - Richard Wagners liv og verk - H | Wagner var begeistret for ham og MENS AGITAT MOLEM - Anden behersker materien; 1 det var altid noe nytt á FÅ kunstnere har satt så dype spor | Russland og bl innviklet i det lære hos Fader BACH etter seg i en hel verdens kultur | store folkeslag pá slettene uten-|Vi forstár nok at Bach trivdes í som Richard WAGNER |for byen Leipzig í hsen hvor de | Leipzig Byens borgere og de man- Begivenhetsrikt, hvileløst, alltid [franske styrker atter tapte terreng. | ge fremmede kunne nok skaffe på vandring mot større og rikere | De allierte (prøyserne, østerrikerne, | ham sorger og ergrelser, men når or mål, snart forfulgt av mørkemakte- | russere og svensker) jaget fransk- | geltonene fra Thomaskirken bruste ne. av nød, sykdom og elendighet, | mennene tilbake så langt de kunne | høyt oppe under kirkehvelvet for- snart skifter det hele, han beskyttes | for at de ikke skulle komme til- | svant bitterheten som dugg for so- iv stråleglansen fra lyse og milde | bake igjen. Til minne om disse [len og tonenes makt la et forsonen- sfærer, i uavlatelige vekslende | skjebnesvangre begivenheter ble det |de skjær over alt som var tungt og baner med hver nerve sitrende av senere reist et stort monumen! | trist, Vi forstår nok at Bach ikke tro hengivenhet og oppofrelse for | Men Leipzig som ufrivillig var |bare var et musikalsk geni, men en sit store kunstnerkall | kommet inn i dramatiske kapit- | flittig og dypt religiøst menneske Hans livshistorie er historien om | let var ingen krigens by. Den dyr- | Det var ikke uten grunn at Bach et genis livslange kamp mot en kold, mistenksom og uforsonelig 1 verden hvor menneskene ofte ser pá en nybrottsmann med hánsord og forakt, men som senere hen rei- ser eneren mange og store min- nesmerker Wagner var en sterk personlighet. Han lot seg ikke kue av noe som helst. På tross av syk- dom, sult, savn og landflyktighet greide han á skrive og komponere 13 store operaer og musikkdramaer og megen aanen musikk ogsá. Han etterlot seg en stor litterær produk- sjon Richard Wagner kronet sitt livs- erk med de store festspillene I Bayreuth. Tusener og atter tusener iv musikkelskende mennesker ha! iden 1876 gjest festspillhuset på grønne høyda for å se, høre oppleve noe av det skjønneste 1 fru Musicas rike, et eller flere Wagner-verker. Her finner vi nøl kel til forståelsen av de forskjel- ge ledemotive og den store ska V de SÍ rade « I m av kong riddere, sangere, håndverker guder og mennesker le og god ikter. Her er høy« nker í lengsle glitrende ord erler og et int trylleri a de le end tont Her er hvordan han herske kestret, skrev sin« egi ter ol le de kunst- € FKE He brul i det om nan 1 Oopp som det ktigst€ kunster nder navnet »Gesamt« Skulnt På ich: Gone kun en forening av harmoniske skulptur av Richard Wagner. or bilder « toner Han forlot den slagne landeveg ket åndsl og I og litteratur. | ble regnet som den femte evange- den fransk-italienske operastilen [I Í ( | er Bach med for- |list. Bach døde bare 65 år gammel og fulgte de midler han brukte ií|navnene Johan Sebastian til Leip- | 100 år etter Bachs død ble det Tannhiåuser« gjennom storverket |zig. Har ir da 38 år gammel. Han | stiftet et Bach-selskap í Leipzig og Nibelungenringen« fram til sitt |ble meg i byen og levde der |det har gjort en grunndig innsats høveste verk »Parsifal« re v sitt liv. Senere skrev han | Det berømte Thomanerkoret har ALLE må vel i dag erkjenne at|om bye! | holdt sitt ry helt opp til våre dager | Wagner var et universalgeni En D ráler om en sol. kjære | ; : Í, T , | Johan Sebestian BACH var heller mann, hv verk vil leve videre 1|by alle andr bver nner som | } ikke alene om á hylde Leipzig fr: len. All forfølgelse og Í tt ved siden leg u | framtiden orlalgelse og lum itte jer VE siden av deg. Du . ; ; y | ; | Messene har ry for alle som har pen kritikk er forstummet. Alle bø- | behagelige Pleiss-Aten likesom dia- | , f | ; |med handel og industri å gjøre ker med grelle karikaturer og min- |mantens glans er evig, skal dine | 3 FI- Tysklands store dikter Johan Wolf- dre pene ord er borte. Og monn|murer også stå til evig tid Med | ! R ; | gang Goethe kom í sin tid til messe ikke Wagner har et budskap á latter og spøk vil jeg elske mitt | í |byen og sammenlignet den med bringe oss, menneskene í atom-|Leipzig inn í evigheter Jeg har 1 1 : | Paris. I dikterens udødelige verk alderen? kåret byen og sverget til gudene | á „ |»Faust« har han lagt inn en viktig it det er her jeg vil bygge og bolc Á : scene til Leipzig Byen vokste i En h mne ; ; velstand og ry. Thomasskolen og | BACH skapte sin kirkemusikk, si ; . | Thomanerkoret = kasten berømmel- H H H ine kostbare klenodier til Guds ære og til menneskenes glede, trøst og | I tiden 16 19. oktober 1813 | velbehag. Han var suveren som| Alle som ville lære og høre god | var navnet Leipzig nr" alles leber | Thomas-kantor, som komponist, | musikk søkte seg til Leipzig. Í i store deler ;opa Keiser | som læremester og som omsorgsfull | 1843 grunnla mellom andre den Napoleon og hans armeer var kom- | ektefelle og som far for sine mange | kjente komponisten Felix Mend:l!- met fra sine fryktelige nederlag í|barn. Hans senere bysbarn, Richard |søhn-Berthøldy det be'ydningsfulle og viktige Leipziger-konservatoriet. Våre tre støre komponister Edvard Grieg, Johan Svendsen og Christian Sinding var blandt de betydeligste ungdommene som studerte der og senere vant verdensberømmisens laurbær | FRA Gevandhaus-konsertene i Leip |zig fikk den musikkelskende verden Mendelssohns Schumanns kom på høre og verker. Senere en strøm av navne orkestrets lysende pro- grammer MEN Musicas ikke fru også bokbyen Bokforlag Leipzig er bare Den mange by. er fram for andre med verdensry. NAPOLEONS-krigens redsler var omsider over. Hva blod, smerter, | lidelser tross alt hadde sådd av tro, håp og lengsler i kampens hete | skulle nå for en stakket stund spire og gro i fredelig dyst. Folk fra mange nasjonaliteter var trette av krigsherrenes byrder og befalinger. Folkene i Europa var umyndige uten noen større innflytelse på ut- viklingens gang. Men åndens store krav brøytet seg fram og var i sin vor- den. Goethe, Schiller, Beethoven, senere en Wagner og en Karl Marx gullalder med om demokrati alle inntelligente og begavede menn satte sitt stempel utviklingen. De måtte komme. ke og der fe på var vegryddere for det som Vi fikk en lang rek- av menn kvinner med brag- på ulike NAPOLEONS bygget opp på v ter. var Men- histo- det i maktstilling old og brann neskene lærer aldrig noe av Slik kulturgodene gjentakelser. ser Men over alle kriger og riens hverifall ut ver maktbegjæ- ret. Og det skal vi være glade over. Ætten og arven VÅR store landsmann her i Norge, Olav Asmundsen Vinje har skrevet at stor arv det er for marnen av godtfolk være fødd. Í Richards Wagners tilfelle er ordtaket så sikkert og så sant. Far- setta kommer fra Sachsenlands sun- de bondemiljø. Wagners stamtre teller en lang rekke av prester skolemestre, organister og andre seminarielærte, kulturdyrkende Det flittige folk livsgjerning per- sonligheter. var bunnhederlige, nidkjære og som ofret tid familie. for sin Den som musikalsk sin sin og var lærer og som hadde gehør pleide som regel å være bygdas organist og gikk ofte i arv fra far til sønn. Slik var det for Wagner-etta og slik var det for Bachs. Begge kronet denne utviklingen med to genier i musikk- [| [——|—|—|—————"————————— —hØ…———o—|——— —»—————ee———f—||—e——u————————ereee—————— 4, mai 1968 ble pol politimester politi-etaten inntil han direktør (nærmest våre dager). Det var et meget v skelig embede under franskmenr nes okkupasjon, Men Wagners st pe forstand, smidige og fornuft opptreden hjalp ham til á løse v skelighetene til Leipzigs tilfredst Wagner således handlek: tig mann, ingen kjedelig og knu tørr byrákrat. Alikevel trivdes I var en nok pá sitt kontor omgitt av sir skrevne protokoller, gamle, guln tykke dokumenter og lovbøker í bestemmelser le av omstendige juridiske spissfindigheter. Fried: Wagner fulgte med i tidens tanker. Han var en habil teaterar tør og besøkte ofte byens teater den trivelige heimen sin met kunstnere av mange slags til prat eller til optredener av forsk lige slags. Onde tunger, og d var det mange av, påsto at Rich ikke var Friedrichs sønn. det er nok ingen tvil om at Ricl er en ekte Wagnerianer ikke gavelse, fofstand, flid, hjertelag funnet Morsarven ble mindre godt humør har her skjønneste samklang. har PÅ møl VISSE Wagner-forskere fått det til at fru Johanne f. slett ikke mester, men en hemmelig datter Sachsen-W var datter av en prins Constantin av mar. Johanne ble sendt på en k gelig pensjonsskole som sørget utdani hennes oppdragelse og De mener at Richard også har vet sitt talent pá morssiden prins Constantin arbeidet med | posisjoner og andre kunstner sysler i samband med Goethes « ning. Her må det med en; understreges at det er sá n smá fyrste eller hertugdøn som har sin største fortjenest | den hjelp som de ytet til så m store åndsmennesker som til Goethe Schiller, Beethoven og ikke minst Wagner í prinsens død i 1797 måtte Jol vende heim til Weisenfells EN tid etter møtte hun den politiembedsmanner Fricc Wagner og ble gift med ham gammel. Den unge fruen fan vel tilrette Leipzig igjen. | | fikk fult opp gjøre i heimer | det ble mange barn i ektest Richard Wagner var sáledes i rekken. Fru Wagner var en er og statelig kvinde med hár og kloke, litt drøn øjne FRU WAGNER opplevet Richards første strålende seie komponist den kvellen da op »Rienzi« fikk sin premiere i | dener-operaen. Det var vei nm glede og opplevelse da et tak historien. Det var først Richard Wagners bestefar, Gottlob som | „brot med denne tradisjonen Han | flyttet til Leipzig og ble bytoller | ved en av byportene der Gott- [løb var en kunnskapsrik og tenk- |som mann med innteresser for |kunst og vitenskap í fritida. Han |hadde to sønner, Friedrich, som Í studerte jus og Adolf som leste teo- | logi og filosofi. Disse to sønnene |var like i mye, men ikke i alt. Frieddrich var en praktisk anlagt mann som koblet av med sine lit- terære og teater-ambisjoner. Adolf, der i mot, var helt oppslukt av si- | ne ándelige sysler. Han ble aldri Í noen prest eller professor ved et Í universitet. Men hans forfatterskap | fikk the. Han var en lærd mann og langt anerkjennelse av sjølveste Goe for ut for sin tid. Hans hjerte ban- ket varmt for et tysk nasjonalteater Hans nevø, Richard, satte meget av hans planer ut i livet SOM SAGT. Friedrich Wagner var og oppover i jurist arbejdet seg melig og begeistret publikun fall bruste gjennom salen ti for hennes sønn og hans frai ende medarbeidere (Framhal: Umdystur Nevaleikarin Floyd Patti hevur eftir fáum árum mist hann átti ognir og Ía Ognirnar tóku »vinirnir« sæl Konan rýmdi frá honum, ti ikki vildi halda uppat við leiki. Nú verður hann at byr nýggjum * Fyrsta stigið verður, at * giftir seg við Sandru + nýggjum. Tey fýra berni! * gleða seg til at fáa pápa a