leygardagur 22. juni 1968síða 4

Nr. 48 Fridtjof Diesen: SOSIALURIN Sa stort et kall - fragt, | - Richard Wagners liv og verk - (Framhald) MESTEREN ingen Han opp han fikk fatt. Han tenkte og hand- let in- var god øko- nom. brukte de penger noksá impulsivt. Han var gen mann for det rent praktiske Han Wagner og de sparsommelige. var meget av en Krøsus. Fru Hun ante ingen Tenk »Rienzis« opp i alt som han ikke hadde noe med. Hvorfor gikk han i landflyktighed | var mere jordnær. ting om mannens store vyer om han hadde fortsatt i spor. Hvorfor blandet han seg og satte seg opp mot konger og fyrster i heimlandet? Hvorfor satte han sin helse på spill, hvor- for arbeidet han om natten i ste- det for å sove? Han var fyllt av så mange merkelige ideer. Ja, hvorfor det og det? Fru Wagner hadde nok med sitt kjøkken og sin have. Hun var enkel, grei og liketil i sin husgjerning. Richard Wagner maktet ikke å skrive et eneste notetegn eller et ord i tarvelige og stygge omgivel- To vidt forskjellige menne- ser. sker! Men hvem blandt menne- skenes barn har rett til å dømmme eller fordømme Fru Wagner ble trofast inntil hun skjønte at det| ikke nyttet mer. Hun delte de vær- ste årene med mesteren. Senere ble | det en annen kvinne som kom til at oppleve hans store gjennom- brudd og store seier i Bayreuth, byen som er knyttet til Wagner mer enn andre byer i Tyskland. at eller LISZT for skulle benådet fall fikk til Weimar. På Goethes fødselsdag 28 Liszt FRANZ Wagner kjempet bli lov å komme 1 hvert til den august 1850 dirigerte den første oppførelsen av »Lohen- grin«, Fra inn- og utland strømmet til denne sammen opp- gjestene levelsen, en merkelig situasjon hvor gen og blomsterfloret, jeg lyttet til gresshoppenes musikk i buskene. Nå er flytningen stått, alt står på plass, mitt ar- TOSe- over- beidsværelse er elegant og smak- fullt Arbeidsbordet står innrettet. ved det store vinduet som gir en praktfull utsikt over sjø- en og alpene. Her er stillhet og Min beidsmuligheter i fred. hustru har gode ar- hagen med si- ne frukttrær, grønnsaker og blomster. Jeg kan spasere og samle inntrykk. Wesendoncks er mine største velgjørere. Jeg tak- ker himmelen for dem«. FAMILIEN WESENDONCK et førte og og humoristiske stort hus med mange fester gjester. Wagner var det ofte moret dem med sin opptreden. Fru Wesendonck var forfatterinne og hadde skrevet fle- re bøker, særlig eventyr for barn, hennes litterære slik dikter men ingen av ar- beider har nådd en berømmel- se som hennes fem som Wagner satte musikk til. Disse he- ter Engelen, Drømmen, Smerten, Stå stille! og i Her skal vi gjengi et i Drivhuset. norsk oversettelse: Sol synker du mot kvell så rød bak Dog på ny med tåreblandet øye borte hav og fjerne høye. i all din prakt Dagens komme har du meldt gry vakt en helt. neste av døden som seierskronet Hvorfor skulle jeg da klage nár av lengsel hjerte sved? Solen kjenner natt og dage Ogsá solen má gá ned. Lar sorg kun fryd tilbake spirer liv sá fram av grav du min takk du tok for den smerte du meg gav! da, natur | DET rike mellom bekjentskapet fru Wesen- skildret i hel bok med skildringer og brever. Den Fru Wesendonck vakre og og vennskapet donck og Wagner er en er vel verdt et studium. forteller om dette: »I løpet av 1853 tok vi opp våre mesteren selv ikke kunne være til stede. I et brev I Wagner skrev | vennen: »Din Lohengrin er et ge- digent verk fra først til sist. Jeg fikk tårer i øynene.« Wagner kvit- terte med á si at Lohengrins ly sende stjerne skal stråle ut fra det | vesle Weimars rike kunst- og mu sikkliv WAGNER ønsket seg et stille hus hvor han kunne arbeide mere uforstyrret. Og plutselig som ved et trylleslag í eventyrenes verden ble Wagners ønske oppfylt. Det var takket være en familie Wesen- donck at Wagner kunne få dette fristed som ble kallt »Asylet« og det lå på tomta til Wesendoncks egen ville »Den grønne høyda« Herr Otto Wesendonck var egent lig fra Tyskland, men hadde slått seg ned i Sveits, i Ziirich, hvor han drev en grosserervirksomhet i silkebransjen. Fru Mathilde Wesen- donck, født Luckemayer var fra Wuppertal Elberfeld i Rhin- land. Hun var meget vakker, kunst- musikalsk begavet til følelser í Jeg kastet elsker og høyt Wagner skrev »Hvilke sommertiden! blikk fra igjen Liszt: denne fagre ett mitt »Asyl« over ha- vennskapelige forbindelser Jeg elsket Beethovens musikk og Wagner beundret den og tolket | den på et mangesidig vis. I 1870 | skrev Wagner en ypperlig bok | om forbildet Beethoven i an- | ledning av hundrede års dagen for mesterens fødsel. Han spilte med inderlig- Han og Det kunne følge flukt opp store tankers verden som besjelet 1854 ledes inn i | alltid Beethoven het og hengivelse. leste si- jeg gledet ne mesterlige ble henrykt over at jeg høye vers dem. ham ham i hans mot de førte han Schopenhauers på meget ham. I meg sá- filo- som denne sofiske anskueiser tiden opptok ham sterkt.« WAGNER som var så ømfiendlig og tilrettevisnin- på Wesen- over andres kritik ger hørte gjerne fru doncks velmente og kloke råd. Fru Wesendonck har også skildret de ytre trekkene ved Wagners per- sonlighet pá denne livlige máten: »Richard Wagners hode er stort og imponerende som tilhørte det en fyrste. Hans ansiktstrekk er skarpe som om en bildehugger hadde meislet det i den hensikt å forme en Caligula-type. Men uttrykket! Det er mildt og ømt, ja, vakt, og når han er sammen med oss, hans venner, ser han ut til at være et godt, fromt og lykkelig barn. Du skulle se hans gode, strålende, muntre øyne! Hans skuldre og bryst passer sånn noenlunde til dette mektige herskerhode. Men den øvrige del av hans legeme harmonerer all- deles ikke med det. Benene er altfor korte og tynne, de synes nesten å vakle under byrden av den kraftfulle torso. At han som elsker legemsskjønnet og bred- skuldrede mennesketyper til á framstille sine helter med, at han som nesten likegyldig for ansiktstrekkenes skjønnhet så avgjort svermer for sunde og yppige kvinneskikkelser at han ko- kropp hvis arki- med nesten trekkes misk figur, en ma en tektur er så forfeilet. Hvor synd! Men tror du at man legger merke til noe av dette, når han taler- spiller eller dirigerer sitt orkes- ter? Akk, nei, en stund med denne store mannen er nok til å gjøre ett fattig liv rikt og lyst«. FRU WESENDONCK og gjorde det hun kunne for å ta forsto ham bort alt det som virket forstyrrende for ham, denne meget sensible På det helt klart at noe mere enn venn ikke Men livet in- kunstner. et tidlig tidspunkt ble skap var det tale om. Hun kjærlighetsdramaet vakker Frank- forløp í Irland. vennskapet varte ut. til Isolde«, ham og romance spirerte »Tristan klassisk rike og Cornewall, England og i en utformet i med handlings En vidunderlig perle i verdenslit- teraturen som Richard Wagner gjennom sin stoff-behandling gjor- de udødelig. Kort fortalt er hi- storien om »Tristan og —>Isolde« slik. Tristan, Kong Marke av Cornevalls søstersønn skal ledsake Irlands kongedatter Isolde til sin Men Tristan og vil heller dø i hans ar- herre som brud. Isolde elsker mer enn å bli kong Markes dron- ning. Hun bønnfaller Tristan om å ta giftbegeret sammen med henne. Tristan er villig, men Isoldes kam- gir kjær- stedet. tid kong akt drar kong Marke på jakt og Tris- og slottshaven der de omfavner hverandre. Den onde Melot, en av kongens tjenere, med Noen merpike Brangøne lighetsdrikket i etter på nár de land hvor Marke venter dem. I annen tan Isolde møtes i spionerer på dem og forteller kon- gen om stevnemøtet. Tristan blir ele såret i den kamp som følger og blir hentet av sin tjener Kurvenal som bringer ham til hans eget slott. I tredje akt sender man bud til Isolde for hun er den eneste som kan lege hans sår. Hun kom- mer, men Tristan merket av døden og Isoldes hjerte brister av sorg. Kong Marke kommer også forsent til å tilgi de to unge. Egentlig hadde Wagner begynt på sitt kjempeverk men under brøt han av er »Nibelungenring, arbeidet med Tristan for en tid. DA oppsto det en pinlig situasjon i idyllen på den grønne høyde. Fru Minna Wagner var mistenksom og sjalu. Hon mellom misforsto Wagner og fru En dag brot hun et brev til Wesendonck, oppsøkte henne øye- blikkelig og skjelde henne frykte- lig ut og beskyldninger. ble dypt krenket vennskapet Mathilde. fru framkastet de groveste Fru Wesendonck yo og betrodde seg til sin mann. I all hast måtte Wag- ner forlate stedet. Han dro til Ve- nezia og arbeidet videre med »Tris- tan og Isolde«. Men først sørget han for at fru Wagner reiste heim til Dresden hvor familiens gode venn, Dr. med. Pusinelli tok seg av hennes ve og vel. I et mesteren: brev til søsteren Clara skrev »Det som oppholdt meg i lange årene ved Minnas side, til- disse tross for den skjebnesvangre for- skjell i vår karakter og smak er den kvinnes kjærlighet som jeg nys fortalte deg om. Hun den annen nærmet seg til meg i be- gynnelsen, engstelig, forsiktig og tvilende, men etter hvert og sikker. I meg kunne det aldri bli intimt på rent åndelig mere fortroelig mellom henne og tale om et forhold en annen mate enn et fellesskap. I vårt samvær var alt lavt og uverdig bannlyst. Vi gle- det oss over å gjøre noe zodt. Allerede i alt Hun begynnelsen gjorde hun for å lette byrdene for skaffe for- meg. for kjempet å Vi holde våre følelser hem- meg økonomisk frihet. søkte å melig for hverandre, men det nyttet i lengden. Det var da jeg ble inspirert av henne at jeg skrev tekstene til »Tristan og Isolde«. For der ville Isolde dø, når hun i sorg merker at hun burde tilhøre en annen. Du kan forstå kjære søster hvorledes vårt liv etter dette kom til å forme | seg! Oppofrelse og forsakelse ble vårt lodd. Vi forsto snart at det var umulig med et ekteskap Vi resignerte, vi avsto fra alt, led alt og tålte alt. Men vi kun- ne ikki drepa vår kjærlighet. I begynnelsen forsto min hustru at hun intet hadde å frykte. Hun tålte vårt samvær. Fru Wesen- donck fine takt hjalp oss over alle våre vanskene. Men så kom sladderen og førte en uværssky av ondt over oss. Minna brøt vårt brev, leste det, men forsto ikke den understrøm resigna- sjon som gikk gjennom det, hun alt, opfattet noe av misforsto alt høyt og ble edelt som ubehagelig helt. Hun og laget oppri- Det måtte tilkalles læge. Og hun fornærmet fru Ma- thilde — brutalt Med et brev ropt: »Dette burde jeg vise De- Mathilde svar mistet besinnelsen vill og vende scener. rasende og skånseltløst. i hånden hadde hun res mann!« Fru at hennes om vårt vennskap. »viste godt slik vart ikke te mann Ja, inn- har- lot førte hun en mislyd i moniske liv, noe som seg fjernes. 22. juni 1968 Disse pinlige scenene har gjort det nødvendigt for meg á forlate vårt paradis med min nervesyke hustru. Hun er halstarrig, plaget av en mengde tvangsforestilling hun er snart ute av seg, av sinn: snart oppløst i tårer og hun ner meg uavlatelig. Livet er engang en byrde. Og Det er umulig å skrive og kor ponere med denne kvinne min side. Jeg vil derfor skilles fra her og så gjelder det á arbeide í rast langt henne som jeg elsker så uend;: høyt!« eller ro, borte UNDER oppholdet i Italia svin stemningene fra dag til dag, n vekslet og pla Venezia og Zuirich. I brevene tanker mellom av brevene heter det lett spøken »Mathilde! Dette en fryktelig historie. Mesteren igjen gjort det godt. Akkurat s den Kjære barn. kjære Gud for omkring 6/ år siden har jeg heller ikke et er til meg. spilte nettopp igjennom den for akt sier jeg til te menneske å rose av »Tristan og Isolde«. Der Richard et meg sjøl, kar'« I han: er pokker til annet sine brev skrev »JEG innser klart at jeg deng og kommer hadde min høyeste blon ringsperiode. Jeg a mer til å føle så liflig og pro sere så rikt. Nå er jeg hen til å leve på den tids inntry den rike høst som jeg deng opplevde, kan jeg fantasere í inn i en slags avglans av lykke og kunsterinspirasjon da ble forundt meg. Hva har ! ikke gitt og inspirert meg til! FLYKTININGEARENE fikk til Italia og England hvor han fikk forsy Wagner reise Franke London-! Han seg til sitt barndoms gulland Í rigere det glimrende harmoniske orkester. øns las, men denne reisen kom ald Så seg og hadde en fast bopel í Sv fikk Hans von stand lenge Wagner opph Franz Li Ri han besøk av Bilow, familiene Wesendoncks, hans franske ninde Jessie Laluzott Bordeaux og byskriveren J: Sulzer i Zirich. De sang, n serte, leste og diskuterte tidens elle problemer i vitenskap og p tikk. bli vennekretsen. kráke Wagner kunne som Han utfo vandlet í omkring, stupte og sitt eminente scene-talent bar preg av glede og munter Pessimismen var forsvunnet, når han var ensom og ute av ss til å arbeide kom den gjerne og la likesom et tåketeppe ham. Men vennene trodde på | (Framhal arbeidet