leygardagur 29. juni 1968síða 4

Nr. 50 Fridtjof Diesen: SOSIALURIN Sa stort et kall - - Richard Wagners liv og verk - (Framhald) I FRANKRIKE krefter for Wagner. Det var ingen østerrikske fyrst- arbeidet sterke ringere den inne Metternich som talte Wagners sak hos Keiser Napoleon den III. Wagner ble innbudt til Paris. Det gikk overraskelsens gjen- nom kunstnerverdenen í Kei seren ga ordre om at »Tannhiåuser« skulle operaen. Sá gikk da Wagners store ungdomsdrøm omsider í oppfyl- lelse. Operaen til fransk. Wagner med sine kvalitets- krav enn et brus Paris. den store oppføres pá ble oversatt la an på mønsterforestillinger. MEN kunstlivet í Paris var behers- ket og tyrannisert en ungdoms- gjeng kalte ben«. Denne viktige faktoren hadde ikke Wagner De langte omgående at Wagner skulle av som seg »Jockeyklub- regnet med. for- skrive en ballet for verket. En bal- lett í Wartburgs hellige haller! For krav frekkhet. hvor alvors- pris? hennes uhort for en og renhetens et Og menn og her riddere synger Den hellige Elisabeth og skjebne av lystig sitt tragiske ballett? ved á omgitt Wagner viste mod nekte ordren fra Jockey- Da tok den byen heller et han klubben. han nederlag i hvor så ofte hadde lidt så mange skuffelser og Jockeyklubben gjennomførte sine trusler, de hylte og pep uten noen større hindringer. Noen tok be- opp- så megen ned. under hele forestillingen av tilhørerne klappet og stemt avstand fra pøbelens rørende oppførsel. Sjøl hans maje- ikke Etter sitt stet keiserens nærvær generte minste. Wagner det trakk fra den rikmannssønnene tre oppførelser verk tilbake store operaen. Det gikk mange år før Wagner Mange og disse igjen fikk innpass i Paris. kjente vitenskapsmenn tok meningsløse av tidas kunstnere avstand fra for dik- en demonstrasjonene Bl.a Baudelaire åpen scene. den kjente teren Charles skrev bok ga Wagner den fulle anerkjennelse om disse hendelsene hvor han for »Tannhåuser« ETTER tilskynnelse av flere fyrster og deres gemalinner fikk endelig Richard Wagner adgang til tyske stater, men Sachsen ble et lukket land for ham. I disse il årene kjempet Franz Liszt hårdt og iherdig for vennens verker. Han fikk oppført »Rienzi« og >Lohen- grin«, »Den flyvende hollender« og »Tannhiuser« ved flere teatre i de konge- og en tid da Wagners navn og verker tabu Liszt i og personlighet små hertugdømmene. I nærmest var hadde forsakelse av holdt forste edel offervilje sin store egen vennen og rekke ved sine mange oppførelser. Wagner forlangte meget av sine venner, mange syntes ofte for meget. Og han var neppe den eneste som nøt godt av Liszt's vel- hans verker i det ble vilje. Det ble takket være Liszt's utrettelige forarbeide den kunst- elskende Goethes, Schillers og Liszts by Weimar som først ønsket til fest- tilbake stor Wagner velkommen Tyskland i mottakelse og fakkeltog. Vennene ham, men han reiste snart til Wien. Der var det håp »Tristan og Men først han »Lohen- triumf med hyldet avsted for Isolde«. opplevde sin første grin<-forestilling. Den rørte ham til tårer og da publikum fikk vite at komponisten sjøl var tilstede ble han hjertelig hyldet. Men hans for- håpninger til ble skuffet. Etter hele 77 prøver ble verket oppgitt. I hvert fall foreløbig. Det Tristan skulle gå nesten fem år før han fant habile sangerkrefter i Mún- chen. En ny reise til Paris ga ingen resultater. Så endelig ble det gitt klart signal for opphold i Dresden og Leipzig. Fyrstene hadde aller nådigst gitt Wagner sin ende- folkets i hoffkretsene. lige tilgivelse, i hvertfall i øyne, om enn ikke Det lykkedes ham å få i stand ”raha, Budapest, Moskva. Denne kunstnerisk en konsertreise til St. reisen Petersburg og ble øko- en og ham. Det var Liszt suksess for heller ikki tvil her måtte ta en del av æren. nomisk om at også slo ned í WAGNER Wien. Han kjøpte seg en villa ute i for- staden Penzing. Men han levde på seg høy fot og stiftet gjeld og snart var det like galt igjen. Vennene hjalp ham så godt de formådde. Alle veger syntes stengte. Forhol- dene gjorde det umulig å arrangere Øst-Europa. Kreditorene og måtte flykte igjen. Han Schweitz hvor han seg ned familien Willes gods »Marienfeld«. Her fant han seg ikke tilrette for forholdene var trykkende sinnstemningen var på null. Herr Wille som var jour- nalist var desuten ikke heime, men ikke oOVer- nye konsertreiser Ii beslagde villaen han sjøl reiste avsted til slo pá og pá reise til Tyrkia. Han var særlig vennlig innstillet og han kom noe mesteren dro tilbake for Wagner da vekk etter at til sin hustru og sønnene. Men vi hai fru Eliza Willes inntrykk å holde oss til for hun skrev: »Jeg gjorde alt hva som sto i min makt for at vår ærede gjest skulle finne seg til rette hos oss. Han holdt seg for det meste for seg sjøl og var lite opplagt til arbeide i denne tiden. Han gikk lange ensomme turer, men aldri inn til Zúrich. Jeg ser ennå mes- teren skride verdig fram som en patrisier fra ett av Albrecht Dii- rers bilder. Han var av og til i en munter stemning omtrent som når en hen til mor når han da har den lykke å ha slik. Sjøl sterkeste mann trenger av og til å lytte til sønn søker sin en den et hjerte som hører på ens kla- ger, vrede, ergrelser og det som forbigående Yt- ringer av forpint, skuffet háp, av ryster ens sjel. stormende fantasi som han i sin forstemte tilstand kom med var som en urolig jagen i naturen. Vinden måtte drive skyene flukt, da hadde vi solskinn igjen. Så var det da solskinnsvær, man- på ge gode dager da han slo seg ned í vár dagligstue. Den som kjente ham vet hvor varm og elskverdig han var. Han tok venn lig hensyn til mor og sønner. Da fortalte han gode minner fra sin og om han ville oppmuntre seg sjøl. Den giade stemningen var snart forbi. Det kom brever med Han trakk seg barndoms- ungdomstid som dárlige nyheter. og mer Han var skuffet over sin og jeg forsøkte å trøste ham med ensomheten. hustru mer over i en stor og rik framtid som ville lyse ham i møte, men alt var forgjeves.« — JA, HVEM kunne ane hvor rett fru Wille fikk med de siste linjene. Wagners opphold i Sveitz denne gang var bare en reise inn i håp- løshet og trøsteløshet. Wagner rei- ste til sin venn, kapellmester Ec- kert som tok gjestfritt i mot ham og ordnet til ham i hvertfall få betalt hotellværelset. utveger ellers forskudd han kunne Alle var trett et så den var stengte. Han av hvileløse flukt fra sted til sted. Kongen og geniet »Derfor skal sangeren vandre med kongen. De bor begge på menneskehetens høyder!« Friedrich Schiller. UNDER sitt arbeide med det mek- tige »Nibelungenringen« hadde Wagner stillt dette spørmålet: Hvor finnes den fyrste som kan hjelpe til med å få oppført mine verker? OG nå minst av alt kunne han lane at det kom til á skje mirakler i den tid at han fortvilet og rådløst var kommet til Stuttgart. Men til dette kapitel í hans liv knytter det seg en for- Et virkelighedens eventyr vakker og kunstelskende nærmeste etter historie om en prins. 1964 var inne. Pá lang- kirkeklokkene PÁSKEN fredagen kimte uvanlig lenge. I Miinchen, Bayerns hovedstad, gikk sørgebudskap fra mann til mann. Landets konge, et Maximilliam var gått bort. Hele byen sørget over ham og mange tenkte vel også med vemod og del- takelse på den unge kronprinsen som ná måtte overta kronens mange byrder og plikter. Hans bilder lyste opp i alle butikkvin- duer og — utstillingsmontrer. En slank, bildeskjønn — yngling mørkt hår og sjelfulle, sørgmodige øyne. Han var bare 18 år. Akkurat sine forgjengere på Wittels- bachernes trone var han sterkt kunstinnteressert. Det gjaldt ikke bare arkitektur og bygningskunst, men i høy grad teater og musikk. Kronprins Ludwig den II hadde IS år gammel sett og hørt en »Lohengrins«-oppførelse. Dette var med som u-forglemmelig. Han lovte seg sjøl at den dagen da han fikk bære kongeverdigheten ville han lære mesteren sjøl å kjenne. Like etter at han nå var blitt Konge innfridde han dette løftet. KONGENS HOFFSEKRETÆR, Baron von Pfistermeister hadde fulgt Wagners spor fra Sveitz, fra den dagen han forlot Willes til han kom til Wiirtembergs hoved- stad, Stuttgart. Baronen fant frem til hotellet. Wagner hadde støre betenkeligheter, men gikk med på å ta i mot baronen kl. 10 neste morgen. Da de overrakte Pfistermeister møttes von den Wagner prydet kongekrone, en diamantring og et bilde av Bayerns nye, unge konge For den tidligere dikter- komponisten fortonet dette seg som reneste Et omslag så plutselig dypeste tvilelse til den høyeste lykke skjer forbausede et brev, med en med hans eget autogram. så nedstemte det eventyret. fra den for- ikke så ofte i et menneskes histo- Han var overveldet, bokstavene hans. Kongen rie. danset for vil motta ham så snart råd var. øynene Baronen bragte Wagner tilbake til virkeligheten og de ble enige om til å reise Miinchen samme dag. Wagner var overlykkelig og mølttes med Eckerts til middag. Med et slag var hans situasjon fullstendig forandret. Så skrev han til vennene sine. Fru Wille fikk dette brevet: »JEG ville være det mest utak- nemmelige menneske i verden hvis jeg ikke ville fortelle dere om min grenseløse lykke. Du vet vel at den unge konge lette etter meg. Jeg var hos ham i dag. Han er desverre så åndfull, sjel- full og herlig at jeg frykter for at hans liv bli en flyktig gude- drøm inn i den usle verden. Han elsker meg med den inder- lighet og glød som betegner den første kjærlighet. Han kjenner meg og vet alt om meg. Han vi! gi meg alt hva jeg har bruk for. Jeg skal fullføre mitt Nibelung- enverk og oppføre det slik jeg sjøl vil. Jeg skal befri meg fra min nød. Jeg skal være hos ham, ikke som kapellmester, men som meg sjøl. Hva sier dere til det? Min lykke er så stor at jeg nesten til intet gjort. Dere kan ikke gjøre dere noe begrep om hans strålende øynes skjønn- hetstrylleri. Bare det at han får leve er et uhørt vidunder. Tenk hvor grepet jeg Min lykke er stor. Jeg er nesten knust av er er. den!« — KONG LUDVIG den II hadde lagt store og ergjærrige planer for sin hovedstad. Hans forgjengere hadde alle vært dyktige bygg- mestere og utsmykkningen skulle videre føres. I arbeide fikk nå Wagner en sentral rolle. — Kongen sørget for at Wagners gjeld ble betalt. Han fikk en trive- lig og romslig villa i Múnchens praktgate Briennerstrasse. Han fikk et teater til disposisjon. Wagner leste og spilte for kongen. Han skrev boken »Staten, religionen og kunsten« og foreleste den for sin høye venn. Alt smått og lavt var dette 29. juni 1968 bannlyst í deres nærhet. Og hvilke kontraster, hvilket merkelig venn- skap mellom den unge monarken og den eldre erfarne kunstneren herdet gjennom livets mange stor- mer og lidelser. — Vær overbevist om, skrev kongen til Wagner, at jeg vil gjøre alt som står i min makt for å gi dem erstatning for Jeg vil alltid jage hverdagen og dens små- lige sorger bort fra deres hode. Jeg vil berede Dem Deres ettertraktede hvile for at De i Deres kunsts rene sfære uforstyrret kan utfolde hele deres geni! Ubevisst er De den eneste kilde til mine gleder og Deres tidligere savn. for det fra mine tidligste ungdomsår. De talte til meg som ingen annen. De var min beste lærer og opp- drager. KONGEN stilte sitt kor og orkester til full rådighet for Wag- ner. Det ble planlagt en spessiell sangerskole med henblikk pá at Miønchen også burde hevde seg som en festspillby. I tegningene for Miinchen ble det risset inn et flott broarrangement Men praktfulle ville ble beregnet til seks millioner gylden! ikke så merkelig at kabinettskassen í Bay- hovedstad over elven Isar. dette nye senter Det var derfor erens protesterte over disse eventuelle kontantutlegg. UNDER slike gynte Wagners motstandere å røre på seg. De klerikale likte ikke at den katolske kongen tok seg godt av en protestant. Statsmini- steren von der Pfordten som hadde vært hoffminister hos den sachsiske kongen nørte til ilden med sin vi- ten om Wagners deltakelse i Dres- dneroppstanden. Han var jo en frekk revolusjonær og en opprører av høy klasse! Men ennå måtte hoffet, prelatene og de regjerende kretsene gå forsiktig til verks. Pressen var í mot Wagner. Avisene tok og over- drevne om den onde som seg inn pá ham rád í omstendigheter be- sa ingen hoffsladder skildringer ánd ná snek kongens slotter og ga viktige statssaker. Ingen kunne vel vite om Wagner til sjuende og sist var spion for prøysserne! Og som hadde prote- sá Wagner da stert på det sterkeste da de prøys- siske troppene slo ned opprøret í Sachsen. DET Wittelbachske — kongehusets byggeri har í årenes løp vært viet og psykiatrikkernes oppmerksomhet. Kongene bygde mange store slotier i Bayerns vid- underlige fjellandsskaper. Det var konger med framsyn. DE skaffet håndverkere og bygningsarbeidere arbeide og brød. De ga framtida en stor og rik arv i eie. Turismen i Bayeren har vel forlengst fått byggepengene tilbake. Men, sa motstanderne, den som bygger slik må da være sinnsyk. Men hvis de penger historikkernes samme regjerende bruker til militær og opprustning, til all slags krigsgalskap det intet i vegen med den mentale tilstand. For en merkelig verden vi lever i. er MOTSTANDERNE turde ikke bruke kongen som skyteskive nr.l. Da var jo den lutherske musikarnt mye nærmere. — Men at kongen skulle få rede på sladderen var en sak de ikke regnet med í sin iver etter å sverte ned Wagner. Litt etter litt ble forholdet mellom kongen og hans folk dårligere. 1 denne uvettige kampen ble det sádd den gift som senere bidro til kongens tragiske bortgang í 1886. -— Takket være kongens heysinnede