leygardagur 6. juli 1968síða 5

6. juli 1968 publikum roper Wagner! Wagner! Vagner! — Men han kommer ikke fram på scenen. Han pleier jo at stå sammen med sine medarbejdere, blandt sangerne, orkestret og sta- tistene. Da med et snur de seg og ser opp mot kongelosjen! Den al- drende mester står sammen med Payerens unge konge Ludwig den ii. Kongen og geniet! Den høysin- nede hjelper i nød og sorg og hans kunstnervenn. Tilhørerne reiser seg og OVasjonene synes ingen ende á ta. Wagners gamle venner Wesen- doncks, har vært tilstede. De gir uttrykk for sin anerkjennelse. Andre er begeistrede og gir uttryk for det. Pressens reaksjoner er for- skjellige. »Berliner Montagszeitung« syntes hele verket var grufull katte- musikk!!! — Vittighetsbladet »Klad deratschs« dom var bemerkelsesver- dig: Mestersangerne er det beste av alle Wagner-verkene. Hans von Bii- low, verkets første dirigent sa at alt som er ideelt i kunstens verden lever i Wagners hode. »Kemptner Zeitung« var så åpenhjertet at den Tastslo at den foraktede og for- viste som ikke var i Miinchen mer, men sto under den kongelige be- skyttelse på grunn av den gemene og snobbede pøbelen fikk en ube- skrivelige oppreisning. Wiens be- rømte — musikkritikker Eduard Hanslick skrev at »Mestersan- gerne« betød slutten på all musikk. »MESTERSANGERNE FRA NURNBERG er kallt verdens fest- ligste opera. Og med rette. Dette verk er en høy sang til den tyske kunsts pris. Det er vel ingen tvivl om at den forener de mektige inn- trykkene av Bachs preludier, Beet- hovens kraft og sjelestyrke, hans kiarhet og renhet, Mozarts lette, muntre, lekende musikk. Og allike- vel er verket så fulltonende Wag- nersk, et ja, til livet! Wagner sjøl er Walther fornyeren av tidens kunst, Liszt er som en Hans Sachs, den oppofrende som går inn for de andre og yter fremragende hjelp til de som fortjener den. Veit Pogner har fått sine trekk fra Otto Wesendock. Mens det er den unge Mathilde Maier fra Mainz som har lånt sine trekk til Eva. — DET er en trett, men lykkelig Wagner som er på vegen heim til Iriebschen. Nei, til Miinchen går det ingen veg tilbake. En av Wag- ners nye venner, Filosofiprofesso- ren dr. Friedrich Nietsche kaller lriebschen »de saliges øy«. en solskinnssøndag i Wagners liv: Den 6. juni 1869 mens solen glitret over Rigisjøens speilblanke flater og kirkeklokkene ringte fra Luzern og i de timer da en selsom stemning over det varierte rike landsskap fødte fru Cosima ham en sønn. Han fikk navnet Siegfried Helferich Wagner. Nil erindring om denne lykkelige begivenhet skrev Wagner sitt vakre epos i toner »Siegfried-idyll« som oppført for første gang på Cosimas fødselsdag den 25. desem- ber. — Året etter ble Cosima viet t k ATTER kom DIE Richard Wagner i den vakre ken i Luzern på kong Ludwigs fødselsdag den 25. august EN mann av Wagners støpning kunne ikke holde seg utenom tid- ens strømninger. Det er i grunnen merkelig at han aldri oppsøkte Arthur Schopenhauer hvis lære gjorde et så dypt inntrykk på ham og befruktet hans livssyn. Med Friedrich Nietsche der i mot stiftet han et personlig bekjentskap, en ung mann som aflerede i 25 års alderen ble kallt til professor ved universitetet i Basel. Det var vel ikke mulig at to så store ånder kunne stå i skyggen av hverandre. Fra sitt begeistrede kampskrift »Richard Wagner i Bayreuth« om vennen viser en meget tragisk utvikling. Men da også kunne Nietsche holde på at Wagner var et helstøpt menneske. Mange fors- kere har grunnet både titt og ofte over hva årsaken til bruddet kunne være. Her skal ivertfall siteres noen brudstykker av Dr. Gold- schmidt-Jentner: »Her møttes et — århundredes største fullender og forvandler som fulgtes ad pá vennskapets bane så lenge de sto i kamp mot sitt århundrede, men hvis veger måtte skilles i det øyeblik den ene med sin kunstneriske genius | den 16. desember med mange kon- til | dc mest nedsættende bemærkninger | hadde ført sitt verk fram til seier, mens den andre — tankens Genius betraktet denne sta- sjon som før den annen var målet, i det høyeste som den første milepæl, begynnelsen til den tilsiktede og etterstrebte for- vandling. Men da den kunst- neriske genius følte seg tilfreds- stillet allerede ved oppnáelsen av den stasjon oppfattet tankens genius dette som en kampopp- givende kapitulasjon overfor tids alderen, en fare som måtte be- kjempe vennskapet fremmed- skapet mellom Wagner og Niet- sche fortoner seg som like nød- vendige epoker i to store livs- skjebner.« NIETSCHE hadde avlagt vel 25 besøk hos Wagner, men han var ikke den eneste stormannen som kom til Triebschen. Av de mange | kan nevnes den franske dikteren Theofile Gauthiér og hans Wag- nerbegeistrede datter Judith var blandt denne hærskare. De beund- ret stedet og mesteren. Store drom- mer for den dristige blir til virke- lighet. Í mange ár har Wagner tenkt over festspilltanken. Han | ville bygge et festspillhus hvor bare hans egne verker skal stá pá programmene. Ná som han full- ender sitt store »Nibelungen-drama« er denne tanken mer aktuell enn | noen sinne. Men hvorledes vil han | egne landsmenn stille seg til dette | gigantiske projekt. Etter den fransk tyske krigen i 1870—1871 blir | saken sá moden at det kan tas et framstøt. | I 1870 minnes man 100 ársdagen for Ludwig van Beethovens fødsel serter. Da skriver Wagner en bok om ham. Første opplaget blir | snart utsolgt og et nytt opplag má trykkes. 1870 er ogsá áret for | opprettelsen av det tyske keiser- | riket. Wagner trodde pá en ny| | kunstens gullalder i Tyskland, men | Til keiserinn- | han sin mar- | som | dag. fulle han skuffet. toget i Berlin skriver kante, pompøse keisermarsj vel neppe spilles så meget i Wagners verker samler hus både i heimlandet og i ut- landet. Wagners berømmelse var nå så stor at han blev innvotert í | Berlins Akademi, en stor heder til dikterkomponisten. Her redegjorde der ble han for sine kunstneriske tanker og høstet stor anerkjennelse. Det | var mange betydelige menn og kvinner som sluttet seg til ham og | hans planer. Den serere så be- rømte Wagnerdirigenten Dr. Hans Richter og den energiske forkjemp | erske Malvida von Meysenbug er blandt dem. Flere aviser slo opp støre artikler om Wagners galskap og idé fikse. Orginale oppslag var det mangel på i hylekoret. Men sá kom Wagners senere sá bekjente »Bayereuther-blitter« som satte | tingene på plass. Disse bladene | verdifulle forsvarsmidler í var kampen. Det ble dannet Wag- | ner-foreninger som skulle ta seg | av økonomien. De arbeidet alle | trofast og trutt med innsamlinger og tegninger av andeler i foretag- endet. MEN hvor skulle Wagner-fest- spillhuset oppføres? MUNCHEN kunne det ikke bli tale om. Berlin ble vraket nok så snart. I Leipzig Dresden? Nei! I disse byene ville ikke publi- kum finne den andakt og ro i sin- net som var nødvendig forståelse og utbytte av et Wagner-verk. Det skulle umulig for smarte spekulanter á skudsle bort Fest- spillenes store málsetning ide- aler. Wagner fikk snart for seg hvor hans Festspillhus ligge. være og klart burde | (Framhald.) Skula tit brúka bil persónkoyring ella skúla- koyring, so snarið tlf. 3456 Alexander Dalfoss SOSIALURIN Pa 7 Er nidurlopsrør, ryggåsir, talan or frå SÅ SÅ vanligt BLIKKSMIDJU- um ARBEIDI Vit hava alt tilfar: vatn- veiting sink, hitaverk vøsk, sanitet W. C,, badikør, radiatorar, so ON nýggi sløg rørdeilum. um Asfaltoraði rør . å” og 24” tilboð í øllum longdum. frá Leirrør, okkum heil og hålvbend. Telefon: 5148 - 5265 Telgr.: Kjølbro, Klekkevik Telex 20 KLAKKSVÍKAR TIMBURHANDIL Pø. J. F. KJØLBRO Pf. J. F. KJØLBRO, heilsøla tlf. 5396-5489-5491 FRANTS RESTORF 7 Nr. 52 pf Skåla skipasmidja & handilsvirki SKÅLA Telefon Runavík 7260 Stálskipasmíð Sleipistød Skipasmidja Mekaniskur ve Elektriskar i Skipsutger rkstadur nstallatiónir fo] Fiskaútflutningur Sildaútflutningur Frystivirki Matverubúð Klædnabúð Kol Nýmótans fiskavirki við kuldagoymslum Spinni tygum fáa gott tógv, og d í Gotu skjóta avgreiðslu. Vit keypa óvaskaða og vaskaða ull og selja øll sløg av føroyskum tógvi. TØTINGARVYIRKID v| Olavur Gregersen = tlf. 20 í Gøtu og vøsk — tygum verða ikki svikin av okkum Pf. MARIAPOULSEN & Co. TLF. 2000 TORSHAVN TLF. 2001 FÆRØSK MARGARINE Vita No I VITAMINISERET FÆRØSKT PRODUKT FINT PROE UK? KUF FERT GÓÐ, BÍLIG og VØKUR á goymslu. Pf. Maria P oulsen, á Co. . 2000.