leygardagur 6. juli 1968síða 4

Nr. 82 Fridtjof Diesen: SOSIALURIN Sa stort et kall - - Richard Wagners liv og verk - De lykkelige ophold i Sveits 1865-1872 (Framhald.) DEN 10. desember 1865 reiste Wag ner til Sveits. Tidlig på morgenen denne rakolde, tåkede vinteruagen var Múnchens stasjon fulle av tolk som ville ta avskjed med Wagner og vise ham hin sympati og be- undring. Det viste seg aa at kongen var ført bak lyset med hensyn til folkestemningen. I Sveits slattersjøens der hvor Vierwalder- bredder skraner opp- ul tjeillenes snøtekte tinaer, gjennom et villnis av slanke pop- lers grønne bladmasser går deri en veg som bukter seg ned mot Trieb- over schen ligger en stor hvitmalt villa. Et utvalgt velsignet, (fredelig sted, dette 1Triebschen! Nå var det livlig der. Den som kommer van- drende til stedet stopper opp og lytter. Munter lek, latter, sang og musik høres ofte. Sjølolk og liske- re der ute har sett meget lys i de sene nattetimene. Richard Wagner arbeider flittig på nye, storslagne verker 1866 var sørgebud I slutten av Warseille. januar Det kom et skap fra Dresden. Minna var gátt bort den 25. januar. Minna Wagner hadde tuglt mesteren i alle de onde årene i sult, nød, i sjuk- dom, kamp og forsakelser. Det kan ikke bebreides henne at hun ikke maktet å følge sin mann på vegen oppover til stjernene. De så vidt forskjellige disse to at de en- gang måtte gå hver til silt. Wagner hadde til det siste støttet hennes økonomisk, Han skrev: »Fred, fred med denne kvinnes plagede hjerte!« Vår DEN 22. mai 1866 på Richard Wagners 53 års dag kom Kong Lud wig den II. på besøk til Triebschen. Det er vel noe symbolsk i at en stats konge avlegger visitt hos en konge i kunstens rike. Nå var det skiftet regjering i Bayeren, men tross kongens ønske ville ikke Wagner forlate sitt elske- de fristed i Triebschen. Han hadde vel ingen garantier for at historien ikke gjentok seg. tiden kommet til å kon- om Wagners livligste, mest frydefulle SÅ var sentrere skjønneste seg og verk »Mestersangerne fra Núrnberg< Det er en herlig folkelivsskildring fra det 15. århundredes Núrnberg. Den sentrale skikkelse i verket er skomaker-poeten Hans Sachs. Í brogede, fargeglade bilder tryller mesteren fram en betagende stem- ning og føyer en vakker kjærlighets historie inn i verket. Med fine klare notetegn lokker han fram de skjønneste dristigste harmonier i denne hyldesten til det gode og kjernesunde i et folk, en hymne og til kunstens og håndverkernes pris Og omsider tar han også fatt på det mektige »Nibelungen-verket«. Og fullender det her i det idylliske landet. »Tristan-stemningen« forsvinner. Nå er det »Mestersangernes« toner som veller opp i hans hjerte og sinn. Arbeidet går lett fra hånden. Grundige studier ligger bak. Års nitid arbeide høster de herligste frukter. Partituret fylles med det som lever og yrer fram av det som behesker geniet WAGNER og kvinnene er et emne som har opptatt mange forskere med forskjellige synspunkter Blandt de tusener av bøker som er utkommet om Wagner finner vi også bøker som bare er viet dette tema. ALLEREDE i Miinchen hadde Wagner funnet den kvinne som var utsett til å stå ved hans side i gode og onde ár. En kvinne som forsto ham og hvis fine takt gjorde det lettere for ham á arbeide med ord og toner. Hun overstráler andre kvinner í Wagners liv. Foruten kunstnerisk begavelse tok hun hánd om det praktiske og ble hans beste og dyktigste sekretær. * * * HOUSTON STEWART CHAM- BERLAIN har í sitt dypsindige og utmerkede verk om Richard Wag- ner framhevet at tre, bare tre, menneske har spilt en sá avgjøren- de rolle i mesterens liv at sjøl om bare et av dem manglet ville Wag- ners liv ha fått et ganske annet for- løp. Disse tre er Franz Lisz hans datter Cosima von Biilow og kong Ludwig II av Bayeren. Det ble den unge Cosima som følge Wagner gjennom de siste 17 år, kanskje de mest betydningsfulle av hans liv. COSIMA von BULOW, født Liszt ble født den 25. desember 1837 i villa Melzi i Belagio ved Como- sjøen i Italia. Moren var den fran- ske grevinnen Marie dAgoult - Cosimas barneår var ikke lykke- lige. Hun så skjeldent noe til for- eldrene. Faren var travelt opptatt med sine konsertreiser og sit store hjelpearbeide og moren arbeidet med sit forfattterskap under navnet! Daniel Stern og sin deltakelse i selskapslivet. De første årene bod- de barna for det meste i Paris hos bestemoren, fru Anna Liszt i Pa- ris. Cosima hadde arvet sine for- eldres beste egenskaper, hun vendte seg snart til sjølstende og hun var allsidig begavet på mange områder. Hun eide farens gnistrende tempere ment, hans seige viljestyrke, edle sinnelag. sosiale innstilling og høy- sinnethed. Men hun hadde også ar- vet morens stolte, verdige og ubøye lige vesen. hennes energi, inntelli- gens og sans for de reele mulig- heter og verdier i livet. Hun elsket skjønnheten omkring seg. barna til Liszt fikk snart lære livets alvor å kjenne. De fikk gå i Madame PATARSIs innstitutt for opdragelse og utdannelse. MEN 1 HENNES bøves un- tvangen erer, språk, Den 10. natur matte ved å lære pene man- litteratur og musikk. oktober 1853 ble en merkedag i hennes In Det ble den første gangen hun Richard Wagner. Hun glemte aldri farens venn som leste sitt drama »Sieg- frieds død« for en rekke innbudne. Alle ble dypt grepne og Cosima der sa brast i grát Fra madame Patersi kom hun i huset til von Bulows i Berlin. Den unge sønn en i huset Hans von Billov var meget begeistret for Franz Liszt, alltid beredt til kamp for farens venn Wagner. Han kan nevnes som en av de største dirigentbegavelser som musikkhistorien kjenner. Wag- ner var tidlig klar over den unge Búlows fortreffelighet og lot ham dirigere premieren for »Tristan og Isolde« i Miinchen í 1865. Sá skjedde det som ofte før: De unge forlovet seg. Lizst var nok glad for dette, men familien von Biillow var mere betenkt. Cosima var bare 20 år da de giftet seg. Det pleier at gå bra i begynnelsen. Den unge mannen i huset var et ar- beidsjern. en kjærlig og omsorgs- full ektefelle og far til de to barna som kom. Men Cosima ble snart klar over at ekteskapet var en stor skuffelse. Hennes mann var ikke den skapende kunstner som faren og Wagner, han var bare en for- t,| fikk | midler av andres verker. — Cosima vantrivdes i husarbeidet og all uroen i en trang leilighet i en mørk Berliner-gate. Og mannen han ble mere og mere nervøs og irriteret. PÅ Wagners anbefaling ble von Bulow tilsatt som kapellmester ved teatret i Miinchen. Dermed ble de daglige omgangsfeller med Wag- ner. Cosima hadde aldri glemt hvilket inntrykk Wagner hadde gjort på henne i Paris og hun ble hurtig fortrolig med hele hans vesen, hans særegenheter, hans musikalske produksjon fra »Rienzi« til det nyeste »Méstersangerne« som nå var under utarbeidelse. Hun gikk under deres Miinchen- tid inn for á hjelpe Wagner med huset, de besøkende, all posten og avlastet dermed mesteren for en stor byrde. Hun kunne legge en demper pá hans temperement med et vennlig ord. Hun sto trofast ved hans side under forfølgelsene í Minchen. Hun viste seg som en ekte datter av Liszt og tok alle sjofelhetene og spotten i pressen, sladderen blandt folk med knus- ende ro. Hun fikk sin åndel 1 gjennombrudd: endelige Wagners Festspillhuset i Bayreuth. Da Wag- ner lukket sine trette øyne i 1883 tok hun på seg det store ansvaret for forvaltningen av Wagners store jarv inntil sønnen Siegfried over- tok í 1909. TAKKET være Cosima ble Wag- | for som ners store 1000 siders autobiografi skrevet. Den ble avsluttet i 1864, men hans liv etter dette årstallet er så grunndig belyst av andre til dels meget habile forfattere. DA Wagner forlot Miinchen fant han som bekjent et nytt heimsted i Sveits. Det tok ikke lange tider etter at Cosima von Búlow resolutt reiste til Triebschen og ble hos Wagner. Mannen forholdt seg taus. Liszt kunne ikke forstå datterens handlemåte og reiste på besøk til Wagner for å få ham til å avstå fra et ekteskap med hans Cosima han trodde forhindre en ulykke. Liszt og Wagner enedes ikke í de menneskelige problemer. men i musikken fant de hverandre De satte seg hen til flygelet og Wagner spilte igjennom hele 3. akt av »Mestersangerne« for ham. Det var noe nytt for vennen. Et Wagner-verk som sprudlet av tindrende livsglede og feststem- ning. I Miinchen sa Liszt at han var overveldet over Wagner for hans nye mesterverk. »Jeg synes jeg har sett Napoleon på St. Hel- ena. Almindelige = konvensjonelle regler gjelder bare for middelmát- igheter. Wagner har noe annet á tenke pá, han skaper mesterverker, hele berg av diamanter.« MEN hvor fordomsfri Liszt enn var kunne han ikke tolerere Wag- ners forhold til hans datter. Hun var på det rene med at det ble ingen retrett og hva skal man gjøre overfor en viljefast kvinne? Cosima meldte seg ut av den romersk-katolske kirke for hun var klar over at den ville komme med innsigelse overfor hennes nye ekteskapsplaner. Slík er det í livet. Mennesker møtes og skilles. De ble fremmed for hverandre disse menneskene som fra først- ningen av hadde planlagt venn- skap og samarbeide. Kong Ludwig den II følte seg ensom og forlatt i sine mange slotter. Den eneste vennen var borte. Nå var han sammen med denne fru Búlow og glemte alt annet for hennes skyld. Kongen tenkte på å si fra seg Bayerens krone, men Wagner fikk ham fra denne tanke. Franz Liszt søkte trøst i sin religion og ofret seg i sin kjærlighet til Fyrsi- inn Caroline von Witgenstein. — Hun så heller ikke med blide øyne på Wagner. Hans von Bilow bebreidet seg selv og gikk helt opp í sitt musikkarbeide for á glemme livets sørgelige tilskikk- elser, WAGNER arbeidet bedre enn på mange år. Den tanke som sprang ut fra Paris øver Mainz Bie- brich Miinchen — Wien og hit til Triebschen og som ble virke- liggjort i »Mestersangerne« lød klarere fra dag til dag. Vennskapet med kongen blomstret opp igjen og det ble kortere avstand mellom Wagners bosted og Miinhen. Kon- gen oprettet sang- og musikkskolen og det kgl. residensteater ga møns- terforestillinger av »Tannhiåuser« og »Lohengrin«. SÅ kom en vakker sommerdag. Et nytt Wagner-verk skulle holdes over dåpen. Alle som betød noe i tysk kulturliv og andre interesserte med hadde funnet vegen til det kgl. residensteater. Fullt hus, spen- ning, forventning og stillhet. Hans von Biilow hevet taktstokken. For |! spillet, det strålende C-dur-temaet lyder i en gedigen konsentrert form og gjengir alle de viktige ledemotivene i handlingen, Det var jo nettopp slikt som fornyet Wagners verker. De tilstedeværende | rives med í alle lyse, glade og| jublende som preger det ungdoms- friske verket. Teppet går tilside. Og vi befinner oss midt inne i det middelalderske Niirnbergers Kata- rina-kirken hvor midtsommer-guds tjenesten nettopp har funnet sted. En ung ridder fra Franken, Walt- | her von Stolztnig ser den vakre guldsmededatteren Eva Pogner. Han forelsker seg i henne. Og hun gjengjelder hans følelser. Guldsmed Pogner har i midlertid lovet bort | sin datter til den som kan synge den beste prissangen ved Midt- sommerfesten. Han má være mes- tersanger. Walther von Stoltzing synes at | dette kravet er rimelig. Hun er verd å kjempe for i sanger-striden. Han vil bli opptatt i Mestersanger- laget. Prøvesangene til dette lauget er ingen barnelek. Mestersangerne er strenge og ubønnhørlige i sin | dom. Særlig er byskriver Sixtus Beckmesser lei i sin dom, men vil ha Eva han også. Han smiler ondt og er skadefro når ridderen gjør | en liten feil. Men sangen er god og ridderen vinner gehør og for- milder det strenge dommerkolleg- ium. I sin sang forteller Walther om hvem som lærte ham sangens | edle kunst: »Am stillen Herd wenn Burg und im Winterzeit | Hof mir einge- | schneidt und Lieblich lacht wohl neu erwacht gab das mir oft zu lesen: Herr Walther von der Wogelweid der ist mein Meister gewesen!« (Ved den stille ild i vintertid, når borg og borggård er dekket med sne hvor før våren smilte så kjærlig og når den igjen våk- wie einst der Lenz undi wie er bald net pá ny leste jeg ofte at /alther von der Wogelweide (Tysk ridder- og minnesanger i middelalderen) har vært min mester.) BECKMESSER sørger for at den | unge ridderen ikke blir opptatt í | Mestersangerlauget i hvertfall ikke i første omgang. Men da har han ikke regnet med Hans Sachs. Det er ham det hele står og faller med. Han har allerede felt sin dom før den unge ridderen har vunnet hans fulle sympati. Det er bedre at Walther vinner Eva enn den sure, gamle grinebiteren Beckmesser. Også Sachs ville gjerne fri til Eva. Men han er en edel, nøbel, klok og livserfaren mann, hele Niirn- bergs respekterte og ærede sko- makerpoet og minnesanger. Han er en godlynt, munter mann og en stor dikter. I annen akt har vi Hans Sachs's SA [—————|——————————Al»———————$887—mÆlo—————————————m. | drevet verksted som ligger vis a vis guld- 6. juli 1968 smed Pogners patrisierhus. Luften er mild og god. Det er ennå lyst Hans Sachs sitter utenfor verk- stedet og merker seg alle de feil- ene som Beckmesser gjór í sín sang til Evas pris. Men hun herer ham ikke. Det gjør der i mot Lena som er forlovet med David, Hans Sachs's læregutt. David blir vred og sjalu og går løs på den frekke frieren Beckmesser. Slagsmålet ut- vikler seg og folk stimler sammen i den før så nattestille gaten. Beckmesser trekker seg forslátt tilbake. Nattevakten forkynner at klokken er 11. Alt blir rolig Gaten ligger badet i måneskinnet FORSPILLET kynner at Hans Sachs over livets problemer i sitt verk- sted. Solens velsignede — stråler varmer allerede kropp og sjel. Han er så opptatt av sin lesning i de gamle follianter at han knappt merker at David kommer inn og minner mesteren om at det er hans navnedag i dag, St. Hans-dag! — Ridder Walter von Stoltzing kom- mer og forteller sin venn og lærer om en drøm han har hatt. Han har skrevet en sang og viser den til Mester Sachs. Ja, den er både vel og bra. Sachs gir ham noen gode råd med på vegen: »Min venn! i den lykkelige ungdomstid blir vi til den første kjærlighet Brystet sveller høyt og vidt. Det. lykkes for mange å synge en vak- ker sang til våren, sommeren, høs- ten og vinteren. Det blir meget lykke i livet, men også nød og sorg, ekteskap, barnedáp, forret- ninger, tvist og strid. Og for den som ennå kan synge en vakker sang, se mester kalles han! — WALTER VON STOLZING syn: ger sin sang med stigende begeist- ring. Sachs nikker forneyd. Sá for- later de begge verkstedet. Beck- messer kommer hinkend og forslått etter gårsdagens hendelser, ser Wal- ters sang og tar den med seg. Sachs kommer tilbake og overrasker ty- ven. Han sier lunt og godt: »Bare ta den!« Beckmesser rusler for- nøyd avsted. Han er seiersbevist han også. - akt for- mediterer til tredje EVA er bekymret for sin ridder, men den gode Sachs beroliger henne. Walther trer nå inn i Sin skjønne festdrakt. Han blir nesten blendet av Evas ynde og sjarme. Dette inn- trykk gir ham nå ide og innspira- sjoner til det tredje verset i pris- sangen. Det unge parret omfavner hverandre sart, ømt og tillitsfullt. Solen flommer inn i skomaker- verkstedet. Tiden er inne til fest! Til St. Hans-fest! Et fantastisk skue kommer til sy- ne. PÅ Pegnitzsletten utenfor Núrn- berg strømmer det nå til av alle slags håndverkere i sluttet opptog. Læreguttene og borgerne har det samme målet. Det er som en strå- lende symfoni av fest og farger, smellende faner og jublende spill, dans av livsglad ungdom, en folke- fest som går like inn i hjertene skåret rett ut av virkeligheten! Mestersangerne inntar sine plasser. Trompetfanfarer hilser Hans Sachs, mestersangerne og alt folket. DEN første Beckmesser. Han synger prissang, men snubler i ordene og faller ynkelig igjennom. Folks bi- tende hån og latter faller ubarm- hjertig over ham. Beckmesser blir vred og fjerner seg skyndsomt bort i det han gir Hans Sachs skylden for fiaskoen. Den unge Walther stiger fram og synger prissangen slik den skal tolkes og han mottar folkets hyldest. Mester Veit Pog- ner ovverrekker ham laurbærkran- sen og Mestersangerlaugets gyldne kjede som tegn på sitt medlems- skap i denne tradisjons- og ære- rike organisasjon. I all beskjeden- het fraber den unge ridder seg laurbærkransens heder og vil være lykkelig uten den. Hans Sachs syn- ger så sin herlige odé til kunstens pris og får den unge ridder til å forandre mening. Eva rekker laur- bærkransen til Hans Sachs og det vidunderlige verket munner ut i det samme symfoniske diktet som det begyndte med, en hyldest til NURNBERGs dyrebare og trofaste sønn, Hans Sachs! som skal opptre er Walthers ET øyeblikk er alt rolig. Sá braker bifallet løs, minuttene går, klapp- salvene runger taktfast og det støre noen so! ba sit mi en