leygardagur 20. juli 1968síða 2

Nr. 56 SOSIALURIN 20. juli 1968 Sosialistisk Hvar eru … stó r-framtøk (Framhald frå 1. síðu.) hevði verið runnin upp av Hend- lendska dómaran) frispark í hegru| rík Dahl sum stóð longur inni, síðu móti Dánial Jakku beint|verjin tekur bóltin við vilja við Ongastaðni í heiminum er ídnaðarframleiðslan okt So stórliga uttan fyri 16-meturin. Frísparkið | hondini og straffi verður dømt. sum í teimum: kommunistisku londunum í Eystureuropu hesi frá høgru bleiv heilfluktað í mál,| Heri Nolsøe skjýtur eftir jørð seinastu árini. og Ólavur Olsen, sum stóð í máli,| og bólturin situr sikkurt í vinstra hevði ongan tjans at taka bóltin.| horni. Málmaðurin, sum hevði fing Ólavur kláraði sína uppgávu væl.|ið roynt seg í hesum dystinum tók Í øðrum hálvleiki tá 9 min. vóru | ikki straffið. Stødan 1-—1, sum eftir av býliðsdystinum kemur ein | eisini bleiv endaliga stødan av ti Tá ið slíkur snarvøkstur er farin Ídnaðarframleiðslan er seinastu fram í hesum londum er tað av|16 árini: serligum orsøkum. tvífaldað í Tjekkoslovakiu og Ungarn. Flestu londini vóru bara bónda- i —e heldur høgur béltur inn frå midj- | sera spennandi og undirhaldandi — Tolgr.: Kjølbro, Klakkevik amf ar ArcAfrionrar Á trífaldað í Sovjet, DDR (Eystur- A ti LV: - Á nine Á po Ég samfeløg, har stórgóðseigarar áttu uni sum høgri verji hjá Kirkwall | dystinum millum Havnina og Kirk Telex 20 tyskalandi), Bulgariu, Póllandi, ikki jørdina, bøndurnir livdu sum træl- nær upp til og sum ivaleyst| wall. ir, og landbúnaðurin var ríkin so Jugoslaviu „og Albaniu. KLAKKSVÍKAR Nýggj krambúð Tygum eru vælkomin at stokka inn á gólvið í 1 , ; fýrafaldað í Rumeniu. ótíðarhóskandi sum hugsast kann, |? TIMBURHANDIL PL J.F. KJØLBRO Tá kommunistarnir tóku vid ræð inum kom vend í. Landbúnaðurin Lutaseðilin á varð annarleiðis ríkin, nútímans amboð tikin í brúk, og samstundis | fóru londini undir útbyggjan av ES dn VNU tíðarhóskandi ídnaði. | Danmarkarferðin aftur og fram | ge gg okkara, har faklært fólk gongur - Sovjetsamveldid var undangongu-| við Tjaldur fall á nr. 1651. (il handa. - 4 land, men týskurin og kríggsatgerð | Vinnarin biðist venda sær til Lesið Sostalin' irnar har løgdu alt í oyði, so byrj- | telefon 49 í Vestmanna. OLIVUR NÆSS ast mátti av nýggjum. Vestanstevnunevndin. radiomekaniskur verkstadur, Justsgøta 2, Hoydalsveg- - - rf — ur 16, tlf. 2533. - | Nýtt Havnar ort | itum Vit hava altid å goymslu | | rå alt tilfar til | | KOSTAR FALDAD (i LUMMASTØDD) K. ” oe ” | | (fæst eisini ófaldað og upplímað á papp) blíkksmíð | | oe | Í Lis Dam Guttesen hevur teknað — Útgevari er GRAFIA sanitet | hitaverk | | Tann sterki, reini smakkurin | DEMICH Verður seat um || | tt kenni fyri | Tif. 1072 - Tórshavn alt landid | er el ser y | Pf. J. F. KJØLBRO, | | pm . . — heilsøla | RESTORFFS PILSNARØL = |Lýsið í Sosialinum| “>> | Fridtjof Diesen: | land. Konsertreisene i Øst-Eurvpa marck viste ingen interesse | til Bøhmen, Ungarn og det gamle | projektet. Han bidro ellers lite hellige Russland, reisene tilbake til| å gi Tysklands kunst og kult Tyskland og QOsterrike. Tankene | vinninger en bedre sjanse. Det dveler ved den storslagne hjelpen | viktigere med bevilgninger | til ham fra Bayerens konge og/!hæren, marinen, koloniene o m— nå endelig Bayreuth. Wagner| Her rullet millionene ut uten t har grepet mureskjeen og legger| om sparing. von Bismarck va ned grunnsteinen. Orkestret setter| det hele meget reservert over inn med Wagners hyldningsmarsj | Wagner og syntes han var den n o e | tilegnet Bayerens konge og fest- | sjølbeviste mannen han hadde - IC (If agners IV oq ver - | spillenes høye beskytter. Det | med. Wagner morede seg kost regnet ute på festspillplassen, men|over denne karakteristikken klokken 12 presis fortsatte høytide-| Mesteren måtte dra ut på anstrer ligheten i det vakre og intime|ende konsertreiser, hans forenin (Framhald) | hjertelig velkommen. Mesteren var | sjeldent skarpsinn. Hva Aick- operabygningen inne i byen. Wag-| arbeidet ofte tungt i kampen + Han brennemerker våre kon. | Kjed over all omflakkingen og ná | sander den store sá hen for seg | ner holdt en sterk beveget tale og | midlene, men nár det sá mest h * servatorier som de mest for. | De Bayreuth hans siste heimstad il da han lot Europa og Asia! henstilte til alle tilstedeværende om | løst ut tråtte Bayerens konge st« sømte or meninesløse institu-| 1{ år Viktige oppgaver fant sted drikke av samme beger? Hva|å støtte byggingen av Festspill- | ende til så verket ikke gikk i + sioner: Wiener konservatøriets | ute på Festspillhøyda den 22. mai tenkte Wagner på denne dag daå| huset. Et kor sang en hymne fra| Den 2. august 1873 holdtes « + elever danner spalier for ham | 1872, mesterens 59 års dag. Ved han skuet inn i sitt indre »Mestersangerne fra Niirnberg«: | tradisjonelle røstefest for arbe * og foreiar innsamlinger (|| grunnsteinsnedleggelsen har Niet- hvorledes han ble ; hva han! »Våkn opp! dagen nærmer seg! | erne og bygherren. De knyttet k« s ; sche etterlatt seg dette inntrykket: et hva han kom til å være takter i tysk flid, grunndighet + æresgaver for mesteren!« det kan vi hans nærmeste til en AKKURAT raskt arbeide. I en annen del »Da grunnsteinen var lagt ned ; | { | på slaget 16 var det viss grad også se først gjennom , ra: met under det strømmende regn og 8 g 8) en festkonsert hvor »Keisermarsj- det Wagnerske blikk vil vi kunne føle og fatte hans store dåd for SÅ kom oppbruddets dag for folk- byen ble Wagners villa klar ene i Triebschen. Det ble en sorg- en formørket himmel kjørte en« og Ludwig von Beethovens 9. innflytting. Den hete Wahnfriec betynget dag. Tjenerne grát, hund- Wagner med oss tilbake til byen. f f i symfoni under Wagners egen led- = : ; : denne yrstaelse or at innesta ; ; . ; N FF ben | í atbeide í : pr, ene ville ikke ete, en forunderlig Han var taus og så inn i sitt os en Á else. Uner en tillstelling í hotel NOK tre ár í arbeide og slit. Pr for dens fruktbarhet.« stemning fylte dem alle, venne- indre med et blikk som íkke lar »Sonne« hyldet Wagner Bayerens|€ne går fullt og mesteren er str« skaren og naboene. I landsbyen | seg beskrive med ord. Han inn- konge i en gripende tale. Vennen |! Sine krav. Han er febrilsk akti ville mange savne Wagners, ikke ledet dagen til sitt 60. ár med|JA, på en slik merkedag gikk tank- | Franz Liszt var ikke tilstede. Men alt. Han synge, spiller, ref minst bokhandleren. Det var travl- forberedelsen til sitt verk. Man|ene tilbake til ungdomsårene, i!etter en tids nøling slo Liszt en| roser og begeistrer.. Han har for het overalt. All pakkingen ble om- | vet at menneskene i farens stund | Leipzig og Dresden, et landflyktig | strek over uvennskapet og alt Var| klasses folk til rådighet. De | sider ferdig. Friederich Nietsche | eller i viktige øyeblikk av sitt|liv sra by til by, fra sted til sted, | som før. Wagner slet hårdt med | qet | , ; hård ! k 4 H k | de steller med. Motstandei å siste 23. besøk i Wag-| lív i et uendelig hurtig, forbi- | jaget av kreditorer, de hárdeldet økonomiske. Han søkte om Í kom på 522 OR vd ; : # pa 2 í Daris á » ; kan bare komme. Det nytter ik ners siste Sveitser-tid. | gående syn sammentrenger alle | sulteårene i Paris, gjennombruddet | støtte hos myndighetene i Berlin, då EN reisevogn rullet mot Bayreuth. opplevelsene og gjenkjenner det|i Tyskland, flukten der fra til| men fikk avslag. Tyskiands davær- Det er for sent. De kan ingenting Her var Wagner og hans familie nærmeste og fjerneste med et|Sveits, Italia, Frankrike og Eng-|ende Reichskansler Otto von Bis- | gjøre. (Framhald)