leygardagur 10. august 1968síða 4

Nr. 62 Fridtjof Diesen: SOSIALURIN Sa stort et kall - - Richard Wagners liv og verk - (Framhald) FRA REVOLUSJON TIL RESIGNASJON be- fly- kjærlighe- ten og ulykkelige flyktningen på de 7 ver- og tankene i utdypet. opplevd »Mestersangerne« glemmer den gri- akt. bygd blir vi »Den ALLEREDE i »Rienzi« tatt av heltens benn. I det fortvilte vende hollender« er som forløser den denshav. I »Tannhiåuser« »Lo- hengrin« blir de høye menneskesinnet ytterligere Og hvem av de som har pende kirkescenen i første Grunnverdiene i folkenes liv på forståelse av religionenes bud- skap. Wagners siste verk »Parsi- fal« danner vel heydepunktet í hans skaperkraft. kul- var VILLA WAHNFRIED ble et Tyskland. Det mange som oppsøkte Wagner der tursentrum í Han begynte å føle seg trett og syk anstrengelser og lægen anbefalte ham ophold i sy- etter en sesongs den. Om høsten dro da gjerne fa- milien Wagner til Italia. De søkte Sorrento, Palermo, Napoli og Roma. De ble der gjerne hele vin- be- teren. Bayreuth flagget da de reiste og flaggene gikk til topps igjen når det meldt deres ankomst til Bayreuth igjen. WAGNER var en flittig medarbej- der i »Bayreuther-blatter« og syslet tidt og ofte med sin skarpe penn. Han og skribentvirk- somheten spente var allsidig hans over et vidt spekter av saker. Kunst, polit- iske saker, filosofiske problemer og annet aktuelt i tiden. Ut på ny- | året 1877 begynte Wagner med for- arbeidet og skisseringen av sitt nye mesterverk hvor han nå som en- gang den store revolusjonære —er| nådd fram til resignasjonens stille Tekstene utviklet seg Bayreuther-Hof- overbærenhet. på spaserturer 1 parken. Dette vidunderlige — stedet omgitt av det gamle Bayreuth er som skapt til kunstnerisk virksom- het. Parsifal har samme bakgrunn som »Lohengrin«. Den siste var jo Parsifals sønn, noe han tilkjennegir i det tidligere verket Den unge Parsifal begynner som rene dåre. Han er naiv den og ren, vet intet av det som skjer i stedene | rundt ham. En dag kommer han til Gralsriket. alt og sørgmodig fordi kong Titurels sønn, Amfortas, ikke forlokkende trollkvinnen Nå farlig Her er trist motstå den Kundrys han bøte sin sykdom.. Det kraften som kunne tilnærmelser. må synd med en er bare fra undergivende gralskalken Men tom og tilhyllet í den den hellige kan helbrede ham. nå står kalken templet. grals- er kommet i nærheten PARSIFAI trollmannen Kurdry av trylle- Klingsors have prøver á fange ham motstár hen- gár í han Parsifal i sitt garn, men fristelser. Fra en uvitende dåre vokset han opp til å lærer og tåler lidelser og prøvelser. nes livets skole. bli en mann som Han er et Guds redskap i en synde- full I dypet av sitt hjerte føler han sorg og smerte over hvor verden. lettsindig menneskene omgår Guds ord og vilje. Parsifal er ren i tan- ker og ord og siden i gjerning. Kundry, kvinnen som hånte Kris- tus da han bar sitt kors på Golgata gjør tjeneste í den onde trollmann Klingors tjeneste. Parsifal går rakt forbi haven og hører heller på sin lærer Gurnsemann. PÅ EN LANGFREDAG krones og salves Parsifal som konge over Gralsriket. Parsifal løfter den hel- lige kalk opp mot himmelen. Da skjer det et under! Skålen med drå- per av Kristi blod fár sin legekraft igjen. Det gir håp og tro i alle gralsridderner rekker. Nå kan de igjen sendes ut som Guds hjelpere igjen til alle de som trenger dem Amfortas synd er sonet. Og Parsi- fal lovpriser den allmektige. »TRISTAN OG ISOLDEK hi- storien om kjærligheten mellom to var mennesker som ikke kunne få hver andre på jorden. Parsifal er i lik- het Beethovens 9. symfoni en storslagen appell til om fred og forbrødring. Dette verk med menneskene ble Wagners punktum, skjønnt han hadde planer om »Budda« og hans lære, et verk han bare hadde i tankene. alle storlatene talemåter og hykle- Han ville se det høye budskap Nå til dags kan vi se det hele på av- stand og for håpentlig har vi uten for Wagner skjærer gjennom rier som var gitt oss i praksis. et så uhildet syn at vi ut inntatt kan ta en bedre stilling til den strid som sto om Wagner ver- ker og anskuelser. WAGNER var en stor dyreven og brennemerket menneskenes bruk av til ja, hele deres uvettigheter og ufor- stand i sitt forhold til dyrene. Han dyr vitenskapens eksperimenter, skrev sit kampskrift »Mot vivisek- sjonen«. Desuten finner vi hans mening om stridsspørsmålene ani- malske produkter som menneske- føde kontra vegetarisme í hans bok »Staten, kunsten og religionen«. Han var som vi forstår sterkt opptatt av ernæringsfysiologiske problemer DEN 26. juli 1882 fikk »Parsifal« sin premiere i Bayreuth. Takket være kong Ludwigs bistand fikk han benytte det kgl. residenz-teaters kor og orkester til sin nye mester- verk. Den russiske bildende kunst- ner Paul Joukovsky hjalp til med de første scenedannelsene. Hermann Levi taktstokken ved de første oppførelsene. Senere ble det Wagner sjøl. Av de 16 oppførelsene så Liszt hele 5. Wagners engelske svigersønn H. S. Chamberlain be- tegnet verket som dramaenes drama Denne gangen var pressens kritikk merkelig mild. Snart bredte roen seg igjen Festspillhuset på den grønne høyden. En av gjestene sto for over var ikke kommet: Kong Ludwig av Bayeren. Han var syk og ble mere og mere ensom og folkesky— MESTEREN hadde nådd et kunst- nerisk mål med dette religiøse minnespillet. På terskelen til sitt 70 ende år har han mildnet sterkt overfor sitt tidligere stormløp gjen- nom Den til Italia foresto. Cosima og Richard livet. årlige reisen Wagner vandret en aften gjennom Bayreuths kjente Wagners helse sviktet og tross sin kjærlighet til byen så lengtet han og kjære gater. til Italias sol. Han sendte disse ord til en av de store velgjørerne sine i Bayreuth, Bankier Feustel: »Ser jeg tilbake på mitt liv de siste 10-årene så veier den takk- nemmelighet jeg skylder Bayreuth det som veier tyngst í vektskálen. Byen Bayreuth teller mest for meg ved siden av familien og venner.« WAGNER sørget for sine folk mens han var borte. Det var alltid et godt forhold mellom ham og hans medarbeiderstab. Bare de som ikke ville forstá ham eller helt ubegavede mennesker kunne ikke like ham. PALASSO VENDRAMIN ; Vene- zia, kanalenes og gondoliernes by, var gjort i stand til Wagner-famili- ens ankomst. Det ble en livlig tid med mange besøk fra fjern og nær. Liszt, den franske grev Gobineau, Jaukowsky, Engelbert Humperdinck og mange andre kom pá besgk. Wagners egen gondolier Luigi Trevasin var en begeistret tilhen- ger av mesteren. Han syntes at Wagner var mere enn en konge. Han var stolt over at føre Wagners rundt omkring i Venezias »gater«. Det var meget at gjøre denne vin- 1883 arbeide Festspillene i og annet teren Også. skulle forberedes planlegges. VED juletider 1882 øvde Wagners lille orkester inn et av hans ung- domsverk og det ble framført på fru Cosimas fødselsdag første jule- dag. Det var 50 år siden sist det ble spilt. Alle tilhørerne ble dypt grepet. Plutselig sa mesteren at han mee. Hvorfor, trett hånd- ville dirigere kor. Med en aldri sa de i bevegelse svarte han: »Jeg dør snart« En dyp stillhet senket seg over de tilstedeværende. Men ikke lenge etter strålte han opp igjen og ga seg det gode humør i vold. Signor Trevasin var blandt gjest- ene og moret seg som et barn ved synet av det tyske juletræet med lys, stjerner og flagg. ET NYTT ÅR. Gjestene kom og reiste. Wagner studerte flittig Bud- das lære med tanke på ett nytt musikkdrama. Han skrev flere tikler í »Bayreutherblåtter« også. ar- NÅ var karnevallets fest og glede kommet til Venezia. Festlige opp- tog, løyer og fantasifulle opptrin og påfunn. Wagner moret seg med de andre sin hustru og barna Isol- de, Eva og sønnen Siegfried. DEN 11. 1883 arbeidet Wagner med sin avhandling »Over det kvinnelige i det menneskelige«. februar DEN 12. februar 1883 holdt Wag- ner et selskap for de nærmeste ven- utdrag les- leste et Under nene og mesteren av Fouqes »Undine«. ningen rakte fru Cosima sin notis- bok over til Joukowsky som hurtig laget en skisse av ham. Mesteren virket klar og rolig. Så spilte han et utdrag fra »Rheingold« og sang Rhindøtrenes sang. Fru Cosima skrev i sin dagbok »Hvert 5000 år gis det bare to og holder slik samme aften: bare to mennesker som av hverandre som Ossk«. DEN 13. februar 1883: Sønnen Siegfried har gitt denne beretning: »Jeg kom inn i salongen for á spille mine klaverøvelser. Min mor kom inn og satte seg til in- strumentet og spilte. Hva spiller jeg. Hun vemodig uttryk Trånen«. du mor? spurte svarte med et Schuberts Noen »Lob der minutter senere kom inn og fortalte at det til aldri glemme hvorledes min mor En skapelig smerte grep henne slik stuepiken sto dårlig med far. Jeg vil styrtet ut av døren. liden- at hun nesten slo i stykker dø- ren.« EN stund kommet etter at fru Cosima var inn i arbeidsrommet ble Wagner rammet av en sterk hjerte- krampe. Et øyeblikk etter slumret til evige hvile lenet til fru Cosima. Klokken var bort i han inn den mot halv to på ettermidagen. Hans siste »Mit fallt gulvet at hjerte var sluttet å slå. Hans døds- ord var ur!< ned pá etter hans maske gjenspeiler det gode smilet, hans rike og virksomme liv kunne ikke få utgang enn ved arbeidsbordet. vel en bedre nettopp FRU COSIMA var som Hun ville nesten ikke tro nes borte. I døgn våket hun, kunne ikke tale med no- en, hun spiste ikke og tenkte på å følge ektefellen i døden, men kom heldigvis til et annet resultat. Nei! forstenet. at et hen- mann var Bayreuther-arven måtte bæres videre. SØRGEBUDSKAPET om Richard Wagners bortgang spredte seg ut over hele verden. Venezia og Bay- reuth felles føle tapet, motstanderne senket sine lanser med den samme sorg som hans mange tilhengere. I Pallaso Vendramin hersket den dy- peste stillhet. Fru Cosima forbe- redte avreisen tilbake til Bayreuth. Alle sørget, sjøl en liten katte- var om å dette smertelige Klokken | 10. august 1968 pus som mesteren hadde reddet fra å drukne savnet den store dyre- vennen. Ná orket den ikke á ete mer. — Sá opprant den tunge da- gen da den sorte draperte kisten og familien dro nordover mot heimen — mot Bayreuth. Ko * * WAGNER-BYEN sørget. Florom- vundne flagg og faner. Kondolanse telegrammer fra inn- og utland Villa Wahnfried var sentret for all oppmerksomheten. Den 17. februar kom kisten fra Venezia. Været var grått og trist. Trofaste venner sto æresvekt omkring den store dødes siste hvilested. — Dagen etter, den 18. februar, opplevet Bayreuth det største sørgetoget i manns minde. Til de mektige tonene av sørge- marsjen fra »Gøtterdammerung« (Ragnarokk) satte det lange sørge- følget seg langsomt i bevegelse. Ved Villa Wahnsfrieds hage ble det gjort holdt. Bare den dødes nær- meste og æresvakten ble igjen. Kirkeklokkene kimte og det flak- kende skjæret fra lamperne kastet gjenglans over de tilstedeværende De hundene Marke og til Wagners barn for likesom å trøste to store Froh strøk seg varsomt inn dem. I SIN minnetale sa Bankier Feustel at med Wagner hadde en kunstens fyrste gátt heim. Bayreuths borg- mester Muncker ga uttrykk for by- en Bayreuths beundring av menne- Richard Wag- ner. Snart var Wahnfrieds hage øde sket og kunstneren forlatt. Bare fru Cosima dvelte og ved gravens ro. ETTER et år tok fru Cosima vilje- fast og energisk fatt på sin store oppgave: Á føre Wagner-arven vi- med mesterens gn- dere i samsvar sker. — sine hunder i Villa også av Omgitt av Wahnfrieds fru hage og senere Cosima finner vi den sorte polerte steinplaten, enkel og slik ville det. Her fant han ro for sine lengsler pruktløst mesteren og sitt rike, gode og varme hjerte- lag. (Framhald) Takrennur, Er nidurlopsrør, ryggåsir, talan ég ge sit að vanligt BLIKKSMIDJU- um Vit hava alt tilfar: vatn- Galv. jarn, veiting sink, hitaverk vøsk, sanitet W.C badikør, radiatorar, so Oll nýsgi sløg rérdeilum. um Asfalteraði rør . å” og 24” tilbod í øftum longd frá Leirrør, okkum heil og hålvbend. P-F Maria Poulsen & Co. tlf. 2000—2001 — tigr. BLIKK