leygardagur 18. januar 1969síða 4

Nr. 5 SOLEIÐIS VERÐA LEIÐARAR SOSIALURIN HEIMSINS VARDIR Skotvardir bilar, elektronisk åvaringartiltøk, deildir av loyni- ligum politistum og guerillahermonnum. Á henda hátt verða mangir av heimsins leiðandi politikarum vardir. Seinastu árini eru morð í nógvum fórum nytt til at vinna po- litiskt vald, og tí hevur tað eisini verið neyðugt hjá leiðandi politikarunum at vart seg. Leingi munnu vit fara at minnast 1968 tá Robert F. Kennedy og Martin Luther King, vóru dripnir. o Eru erpnir av ikki at nýta vaktarmenn Nakrir storpolitikarir eru erpnir av at teimum ikki nýtist at hava vaktarmenn. Aðalskrivarin í Tjekkoslovakiska kommu- nistaflokkinum Alexander Dubcek er ein av teimum. Áður nýtti de Gaulle ongar vaktarmenn,men broytti tó hugsan sína hesum viðvíkjandi eftir triðju morðroyndina, síðani hann í 1958 gjørdist forseti Fraklands. UA A OO VU UU AU SAS KOSYGIN: Tå Alexei Kosygin fer uttan- lands, sendir hann trygdarfólk frammanundan, sum skulu skipa fyri verndini. Forsætis- ráðharrin hevur aftur sett í verk fleiri trygdartiltøk, men er tó ongantíð komin á hædd við tey trygdartiltøk Stalin nýtti. Tá Khrustjof var i Danmark i 1964 var tilik fjøld av fólki at ansa eftir, sum ongantíð áður er sæð í nordanlondum. Kosy- gin harafturímóti ferðast ikki eins nógv í útlondum, og ger so at siga einki av við at koma á tal við »mannin á gøtuni« sum Khrustjof líkaði so væl. KIESINGER Koyrir sjálvur bilin Kurt Georg Kiesinger koyrir sjálvur bilin tá hann er í Bonn. Tá hann fer uttanlands er tað sum oftast við hýruvogni ella toki. Tá hann er til gongu er ofta ein vaktarmaður við. 18. januar 1969 CASTRO Guerilla-hermenn Tá Fidel Castro heldur rødu á »kollveltingartorginum« í Hava- na, er væl vart. Altid er cu- banski leidarin vardur av fjøld av vaktarmonnum, sjålvt um hann ikki altid sigur seg at vera serliga fegnan um tað. Fleiri morðroyndir eru gjørdar móti Castro, serliga er tað cubanarar í útlegd sum ligið hava honum eftir lívinum. de GAULLE Triggjar morðroyndir de Gaulle, forseti Fraklands, er lalt annað enn fegin um tað trygdarfólk sum gongur honum við lid. Men hann varð tó noyddur til hetta eftir at triðja morðroyndin móti honum var framd. Hann er nú ongantíð meir at síggja uttan heila fjøld av væl- íápnaðum vaktarmonnum. de Gaulle WILSON Vakt í Downing Street Harold Wilson, forsætisráðharri heldur tað ikki vera neyðugt, at vera umgirdur av trygdarmonn- um. Hansara almenna búpláss Downing Street nr. 10, verð- ur tó vart av tveimum vápn-| aðum politistum. JOHNSON | Best eftiransaður | øgid forsetin i | | | men satt er tað at) tí landi sum verður sagt fyri at vera tað frælsasta, | hevur størsta skaran at ansa eftir sær. Bilurin hann koyrir i er skotvardur. Tá hann fer loft- vegis er tað altíð í serligum militerflogfari. Hvíta húsið er vart við elektroniskum ávaring- artólum, og er annars væl vart sum nakar skansi. SO Lyndon B. Johnson | minst á engasjere ungdommen. (Framhald) I.STE MAI, 10 dager før hans fødselsdag, holdt Gerhardsen ' talen for dagen her i Fredrik- | stad. Ingen merket at han ville passere de 70. Han holdt en av | sine gode gamle brandtaler og tok opp dagens brennende em: | ner, krigen i Vietnam, de geliges vansker i Norge og ikke noen Pauli ord til ung- dommen. For ved kommende stortingsvalg er det om å gjøre Det | var hans tunge oppgave å tale bor- ved sin gode venn, Martin Tran | eller har vært for mæls bisettelse og han har og-| Hvíta húsið i Washington har forse ti USA's heldur til, er helst best varda húsið í heiminum. Einar Gerhardsen LIV OG ARBEID | demisk utdannelse og karriere. men noen klatrer på samfunn- stigen har han aldri vært. Hans | kunnskaper er gode og solide Vel, | o så mistet andre venner. en »self-made« mann i ordets | det kunne være andre sider av | beste betydning. Han er kjent Gerhardsens personlighet á se|som avholdsmann og startet litt pá. Mennesket, organisa- | sammen med sine venner Ar- | toren, vennen, familie-menne- | bejdernes avholdslandslag — i sket, friluftsmannen. Og som/|1932 Da han overtok stats- antydet ser vi litt på det. ministerhvervet i 1945 hadde Mennesket Finar er viterst | han sine store betenkeligheter. beskjedent og har evnen til á| Han var jo ingen parlamenta- tale med alle mennesker. Han |riker og hadde aldri vært med- har en enkel Oslo-Folkeskole | lem av stortinget. Under krigen og noen timer på en teknisk| hadde han en sterk påkjenning aftenskole. Men så er det ut-| under sine opphold i fangelei- tall av studiekurs og ringer, den gode skolen som en forening er | rele sa mange. |! Einar hadde evner til en aka-|riske evner og framdeles er det Det er således ingen ting vegen med hans organisato-