leygardagur 18. januar 1969síða 5

18. januar 1969 ————————————————————<i. Síðan ta stóru kreppuna og risa verkføllini í vár hevur Frak- land verið gjøgnum nógvar aðr- ir kreppur. Seinast, nú álitið á Franc'inum knappliga minkaði burtur í einki og tosa varð um eina franska devaluering. Hóast, it gaullistaflokkurin í landinum vann stórsigur við seinasta val, er okkurt sum kundi bent á, at AAA AT NA AA Oy fy nok av steder í dette land som vil ha Einar som taler. Einar Gerhardsen har alltid hatt Jett for å vinne venner. Han er ikke av dem som sier seg fri bevares for sine venner | noe | tisk sant. yo -venner er bedre for de vet man hvor man har. Hans | hustru, Werna, sier at en snild mann. Ja, kan snild Einar er | olkes på så mange mater, men | når hun sier det så Broren som kjenner ham godt skriver it han burde slå litt mere i bor- | let av og til. Men har er så ro- ig og sindig i sin ferd. Familie- faren har all ære av barna. De rr alle kommet godt fram i ver- len. Den eldste datteren er ut- lannet som lærerinne og gift. )g således er Einar allerede bestefar. Guttene går i farens fotspor når det gjelder politisk verbevisning g íinnteresser. Rune er formann i Oslo striktslag av Arbeidernes Ung- domsfylking. (Ungmannafelag). La ikke glemme fru Werna Hun er yngre enn Einar har tjent som og OSS heller. men di- | | da. vertinne for så sjarmante da-| Nina Broz. fru og mer som Kennedy, Krustjova Jovanka (Tito) mens de var på Norges- besøk. Werna er levende opp- tatt med organisasjonsarbeide først i arbeiderpartiets kvinneforeninger. Nå sterke kommunale har innte- yo hun barne- | | Tankeløse han har glemt sine likesinnede | resser er med i bystyret, skole- | yg sosialstyret i hovedstaden. Hemmeligheten ved Einar Gerhardsens statsmannsgjer- ning? Ja. er det egentlig noe underlig ved denne? folkeeventyr har så ofte fortalt oss om fattiggutten Askeladden som vant prinssessen og det Norske | | COUVE de MURVILLE, ið kanska fer frå í næstum. de Gaulle als ikki so væl dåmdur, eins og hann fyrr hevur synt til at vera Frakland til frama, kunnu tykj- er last at vera minkaði nógv ja. | kanska heilt horvin. Ið hvussu |er hevur lítið av tí, ið hann hev- lur roynt at seta í verk fyri at styrkja um fíggjanina hjá sær og skapa frið í landi sínum, | halve riket. Mon det ikke ligger vil noen nor- i dette? Naivt SÍ, for mange statsministre av de er det Vår andre norske statsminister Johan Ny- gaardsvold var trelast- og tom- tearbeider, vår tredje Einar Gerhardsen, veiarbeider, var | fjerde Oskar Torp, elektrikker, men alle uvanlige organisatorer administratorer. Sveriges men sa | diske La oss se; og beste finansminister Thorsson var skomaker, vi kan nevne Gustav Møller og Per Albin Hansson, den sistnevnte begynte som løpegutt og ekspeditør og Thorvald Stuning, Hans Hed- toft og H. C. Hansen alle hånd- For Gerhardsens ble det etter verkere. vedkommende si gende spádd at han kom til å| vandre ut inn av slott etter krigen. Det tysk medfange som sa ham det. Sá er han så lite snobbete Han misliker dette med á á med kjole og hvitt som det akkurat som en pingvin. Men da heter det jo straks at han er snobbete nedover, men ingen kan si an- net enn at han velkledt. mennesker at og var o heter er sier på veiene, men det er det man- ge onde tunger som sier det. Men han løser framdeles sin kontingent til kommunearbei- derforeningen. VI merker oss at Einar er fri- luftsmann sportsmann. Han er pá hytta sá ofte det lar seg og og í stortingets skirenn rennet for de blinde. Og så tar han seg noe gymnastikkstrek- tey evni, ið |fullfiggjadur, at hann ikki hev- fak- | kongens | en | annen | . - | Gerhardsens regjering arbeidet. gjøre. Han har ofte vært med i| - 8) 3 ridder- | SOSIALURIN Nr. Uttanrikispolitiskar viðmerkingar v. micky Innanhýsis ófriður hjá Gaullistunum eydnast honum. Løgid er, kun- di ein kanska hug at siga, tí tað er jú stutt síðan hann vann stór sigur. Men kanska er tað ikki heilt skeivt, sum fleiri fronsk blød í seinastuni hava vilja ver- ið við, at sigurin sýnir okkum tað viðvenda: at franska fólkið ikki hevur álit til nakran, men | bert letur seg ráða av teimum | aktuellu umstødunum, og lætt- liga letur seg beina har teir ið | skapa umstødurnar, vilja hava tað. Fer Couve de Murville? Nú hevur de Gaulle eisini fing- | ið innanflokka klandur at stríð- ast við. Tað er onki nytt, | flokksklandur hevur verið til, | eins leingi og politiskir flokkar hava verið til eingin flokkur |í heimssøguni hevur verið so ur roynt tað. Men nú tykist | klandrið i gauilistaflokkinum at | vera av meira álvarsligum slagi |Sonevndar — »ålitandi tíðinda- | keldur« i Paris eru farnar at | møsna um at forsætismálaráð- | harrin fyrrverandi uttanrikis- málaráðharrin Couve deMur- ninger om morgenen. Det var hans vane å spasere fra heimen til regjeringens bygning i Akers gata hver dag. lEPILOG | | Dette skal ikke være noe etter- | | mæle. Bare en skisse av et rikt | utrustet menneskes liv ar- | | beide. Vi håper nå alle at Ger- | | hardsen kan få tid til å fortelle | | sitt livs historie mere detaljert. | | For det er god og spennende | | lesning. Vi har altfor lite | litteratur om våre arbeiderlede- og føj Sd rer »leben und treiben«. Nå | Finar sier noe da mener han | det. Einar Gerhardsen stiller seg ikke til gjenvalg 1969 så da | får vi se. Vi har tidligere nevnt | | at det er skrevet om Einar Ger- | hardsen ved hans 70 års dag og | bror ser ham.! om hvorledes en | Tidligere er det laget en liten | | slektshistorie og en artikkelserie |í ukebladet »Aktuelt«. Og som | kildestoff har vi stoffe i alle | mulige variasjoner settet gjen- | | nom partienes briller. Men ved | | hans avgang som statsminister | | den 12.10. 1965 var det som | | noe skyggemessig gikk over | landet og minnet om tidligere | | ár med borgelig styre med nød, arbeidsløshet, Hvor- | tvangsauksjoner, tvangs- unntakslover. dan ville den borgelige fireparti regjeringen greie oppgavene. | | Nå er det ikke fullt et år igjen | til valget. Og da vil vi kanskje | fá igjen arbeiderregjeringen for lå ta opp arbeidet for et bedre | land på alle de felter som vi vet Oo Det má være verdifullt for | Einar á vite at han ga over tøy- | | | | (Framhald síðu) ' | | Í 'Misnøgdir við stýrið ? | stýrið fremjir ætlanir sínar yvir Er endi de Gaulles sum forseti Fraklands nær? Tiltøk hansara nytta lítið og onki Partamenn hansara klandrast Franska fólkið er uppøst ville kanska fer at fara frá innan langt umlíður. Couve de|hin Murville er lítið dámdur millum | beltið. manna í Frankariki, ti fólk at hann ongantíð veruliga hevur »Eftir-de Gaulle- tíðarskeiðið <! gjørt nakað. Og hetta tykjast nógvir leiðandi menn í Fraklandi at hava fing- roynir at halda seg til, eins og druknandi tl bjargingar- Fad nyttar jú onki! SIÐd, | Men ikki nógmi ið tí >| : en ikki n« gmikid við ti. Í sein | ix eyguni upp fyri. Hví fór astuni hava gaullistisk blød og Pompidou frá? Onkur hevur fleiri = gaullistiskir politi ; ; ' C f illisti kir politikkarar | møsnad at tad var fyri at búgva gjørt vart vid seg og havt at; ut til at taka við eftir de | styrinum. lei gi >g ra |. : ve Í yrmum så SER seg pars Gaulle. Men man tað veruliga ser: snøgdar i Mr : ) : b Á Á (= dt VID: | gå | vera sannleikin? Nei, nógv kun- ongantíð verða atspurdir MA di bent á. at Frakland er við at | fyrireika seg til »eftir-de Gaulle tíðarskeiðið<. (sum kanska ikki er so langt av leið), og so sum stødan er í fronskum politikki í dag við teim nógvu flokkunum tí ófriðinum. er okk- urt, sum kann geva okkum grundir til at bera bangheit fyri, at hetta »eftir-deGaulle tíðar- skeid« kanska kemur at minna Ohugnaliga nógv um skilið frá krígslok til de Gaulle kom til, og nogva ella kanska enn verri: 30'unum, tá satt skilaloysi sat í hásæt- inum í Fraklandi 10 teir | t de GAULLE, b Er hin gamli farin at ridla est i SeSsinum? r umtókt høvdinum á teimum, so teir u neyvan fáa nakað at vita, fyrr Kanningar í USA vísa, at ame- enn tiltøkini longu eru framd. | ríkumenn meta hesar 10 fyri Sum ein teirra segði: Tá gene- | ten best umtóktu í heiminum: ralurin kom til framdi hann Dwight D Eisenhower, fyrrv. kynstur sítt eins og ein trapez- torseti kynstrugur við einum verjuneti Lyndon Johnson, forseti Síðan tveitti hann verjunetið Edward Kennedy, senatorur burtur, men nú fremjir hann Billy Graham, prestur »kynstur« síni við ongari trapez Richard Nixon, nyvaldur for- seti Gi d 'E . Hubert Humphrey varafor- Giscard d'Estaign seti ” . ll | - nýggi maðurin Í George Wallace, guvernørur fronskum politikki? LL . Harry Truman, fyrrv. forseti Fin politikkari, ið hevur havt senatorur harðast at deGaulle-styrinum, er Giscard d'Estaign, ið hevur verið bæði fíggjarmálaráðharri hjá deGaulle og valevni til sein asta forsetaval. Ongin ivi er um. at d'Estaign ein komandi maður í fronskum politikki. Hann hevur talað harðliga móti tiltókunum. sum hevur framt fyri at fyribyrgja nýggjan Eugene McCarty er stýrið ófrið. Tey eru jú til svarta onga nyttu. Og harí hevur hann so avgjørt rætt Vit hava ju øll eð. hvussu vorðið varð við | franeinum. Tiltøkini hjá de Gaulle eru onki uttan eina veldisløtir, ið ein gamal avold Dwight D. Eisenhower aður politikkari og herforari b mtóktur