leygardagur 10. mai 1969síða 5
‹ fyrra síða allar 8 síður næsta síða ›
Hendan síðan hevði ongan tekst í PDF-skjalinum. Teksturin niðanfyri er lisin maskinelt (OCR) og kann hava villur.
Tekstur á síðuni
Nr.
10. mei 1969 SOSIALURIN
Størstu jardskjålvta-
vanlukkurnar i 900 år
Nidanfyri er yvirlit yvir størstu
vanlukkurnar sum hava stadist
av jardskjålvtum seinastu 900
årini
Ár: Stað: Deyð:
1057 Chihli, Kina 25.000
1268 Silicia, Litlaasia 60.000
1290 Chihli, Kina 100.000
1293 Kamakura, Japan 30.000
1531 Lissabon 30.000
(556 Shensi, Kina 830.000
1667 Shemaka, Sovjet 80.000
1693 Catania, Italia 60.000
1737 Calcutta, India 300.000
1755 Norður-Persia 40.000
1783 Calabrien, Italia 50.000
1797 Quito, Ecuador 41.000
1908 Messina, Italia 75.000
1920 Kansu, Kina 180.000
(923 Tokyo, Japan 143.000
1935 Quetta, India 60.000
1939 Chillan, Chile 30.000
1939 Erzincan, Turkal. 23.000
1960 Suður-Chile 5.700
1960 Agadir, Marokko 12.000
1962 Utnyrdings-Iran — 10.000
1963 Skopje. Jugoslavia 1.100
1968 Khorassan, Iran 15.000
Jarðskjálvtin í Iran kostaði
15.000 = mannalív, enn fleiri
vórðu løstad og umleið 100.000
gjørdust héimleys. Myndin vís-
ir ein av teimum sum slapp við
lívinum.
hansara einaferð stóð.
ende og sist var de toneangi-
vende. Han var en real kar og
tålte andres meninger. Han ble
ikke fornærmet og erkjente at
han ikke var ekspert på alt,
men søkte gode råd der de var
å få. Som vi tidligere har under
streket var Torp i et og alt et
heldig valg i regjeringen. —
FORHOLDET mellom stats-
minister Johan Nygårds-
vold og hans forsvarsminister
var nesten hele tiden uten stør-
re friksjoner. Begge var de
enkle, trauste og solide arbeide-
re som forsto hverandre. Torp |
hadde nokk ett lettere lynne og
humør og var mindre nedfor og
melenkolsk, men Nygårdsvold,
populært kallt »Gubben« hadde
nok av og til sitt fine trønder-
humør som brøt lik solstrålene
gjennom skylaget en tung, regn-
full dag. Tida gikk — de fem
tunge årene tok slutt. Og som |
et eventyr kunne de en dag gå |
i land i Oslo. Med jubel, seier,
ol og smil, men også med an- |
svarets tyngde på deres skuldre.
Attersyn på Oscar Torps
orbeidsdager etter 1945
I 22 AR hadde Oscar Torp
vært det norske arbeiderpartiets
formann. Nå ville han ha av-
løsning. I de senere år har det
vært diskutert om det var for-
nuftig om partiformannshvervet |
og statsministerhvervet var en|
grei ordning.
NÅ fikk imidlertid Oscar Torp |
avløsning som partiformann et- |
ter mange slitsomme ár. De |
vanskelige forhandlingene om |
regjeringsdannelsen fant sted |
sommeren 1945. Det var krav
fra konservativt hold at Oscar
Torp og Trygve Lie ikke skulle
være med i den nye regjering.
Oscar Torp ble sjef for et nytt |
departement: Forsynings-
gjenreisningsrepartemer
Hann situr, har heim
Trygve Lie ble utenriksminis-
ter det vil si han fortsatte i sitt
gamle embede. Oscar Torp var
den rette mann for å organise- |
re noe nytt. Han var kommet
til Norge i den første gruppen,
regjeringskommisjonen ledet av,ningen ble forandret det kunne |
være fare på ferde for Arbeider |
kronprins Olav. Han var der-
for klar over hva som trengtes |
av arbeide og varer for å få det
hele til å fungere noenlunde
normalt igjen.
I februar 1946 ble Trygve
Lie avløst av Halvard M.
Lange som utenriksminister.
Lie ble kallt til generalsekretær
for verdensorganisasjonen
Under viktige forhandlinger i
forbinnelse med NATO
Torp og Lange sendt til Was-
hington for å forhandle om
vanskelige saker i forbinnelse
med det nordatlantiske for-
svarssystem. Man hevet jo
røster for et rent nordisk for-
svarsforbund også.
I mellomtida hadde
Redak-
| tør Nils Hønsvald fra Torps
ham
Dette
heimby Sarpsborg avløst
som Forsyningsminister.
departement falt senere
DET norske — Arbeiderparti
hadde sentralstyremøte den 12.
november hvor Gerhardsen til
manges overraskelser ba om av |
løsning som statsminister. Han |
ville ha Oscar Torp som etter- |
følger. Han var villig til det og
den nye regjeringen Torp over-
tok regjeringsmakta den 16.11.
1951. Det ble en del endringer
men Torp beholdt bl. a. uten-
riksminister Lange. Gerhardsen
ledet stortingets arbeiderparti-
gruppe og tok i 1954 over som
Stortingspresident. Det hadde
vært slitsomme år.
Statsminister Torp kunne i|
1953 melde fra til Stortinget at
nettoinvesteringene i de 6 første
ble |
bort í
forlatt
mot
| oppover, ennda
denne
170.000 hadde
næringsgrenen.
Í
Under stortingsvalget i -53 råd-
Valgord-
{
|
|de det stor spenning.
partiet slík at det risikerte á
| miste en del plasser, men over-
| raskelsen var stor da Arbeider-
| partiet fikk 77 representanter
| og over 830.000 stemmer. Her-
| til kom også 3 mann fra kom-
| munister. - Vi kan vel
| hvilke merkesaker som ble tatt
opp under Oscar Torp. De står
jalle i programmet men
| 1951 blir det fritt salg av laste-
bedrifter — startes,
SAS får forbinnelser med
ge, sosiale tiltak og hovedavtale
for jordbruket. I 1952 gjen-
slutter seg til det nordiske råd.
[1953 bl. a. Statens medisinal-
| depot, 300.000 statsskatteytere
| blir fritatt og en hel rekke vik- |
tige saker på mange områder.
bort. |
DEN 14. januar 1955 innlever- |
te Oscar Torp sin avskjedssøk-
nad og Einar Gerhardsen over-
tok ledelsen av regjeringen.
Torp ble Stortingspresident og
ble senere utnevnt til
Ved et senere valg representerte
han Vestfold på stortinget.
VI har i korte trekk skissert
Oscar Torps liv og arbeide. Og
ser man opp og ser seg tilbake.
| Han har vært med på á flytte
milepeler i norsk politikk båd
| før og etter den annen verdens-
|krig som få andre. Han ofret
|ikke bare hele sitt liv for ar-
| beiderrørsla, men for hele lan-
| det. Det er vel få framtredene
nevne |
fra |
biler og busser, en rekke stor- |
flyselskapet |
Nor- |
nomføres kulturtiltak og Norge |
Fylkes |
(Amt)-mann i Vestfold fylke. |
ved slik manns bortgang stan- |
»| Nils
FRIDTJOF DIESEN SKRIVAR UM OSCAR TORP I
| livets skole og lærte alt hva han
hadde brukt for i det uavlate-
| lige og varierte arbeide han sto
(for. Han glemte aldri gamle,
| gode venner i heimbyen
| vendte ofte tilbake til
foldgutten, glad i sine parti-
feller, í »fotballgutta« vennene
| i sangkoret og kjent som en
god og skvær kammerat med et
| varmt hjertelag for alle som
| var kommet på livets skygge- |
| side.
| Han var en god mann for sin
barna, omsorgsfull
sønnen, Oddvar,
| hustru o
gr
og og
følte det som en høvdingeskik-
|kelse var gátt bort ved hans
død.
MENNESKET og statsmannen
Oscar Torp ble minnet ved en
Oslo Ar-
sal. Den
|
| stor høytidelighet i
beidersamfunns store
norske arbeiderrørslas kompo-
| nist og framtredende musikker
| Jolly Kramer Johansen
spilte orgelpreludier. Vár fram-
| ste arbeiderdikter Arne Pásche
JÁsen este en stemningsfull
prolog viet Torps minde. En
av vare operasangere,
| Bjarne Bundtz sang Grieg
sanger. Fagforeningens Manns
kor hvor Torp i sin ungdom
sang vakkert og gripende san-
ger som den avdøde hadde vært
største
| glad i.
EN av Arbeiderpartiets største
| talere og Torps nære venn, Re-
|daktør Martin Tranmæl teg-
net et vakkert bilde av menne
| sket og politikkeren. Redaktør
mangeårig stortingsmann
Hønsvald fra heim-
festet seg
| og
| byen Sarpsborg ved
' minnet om ungdomsvennen
| som gikk ut í arbeidslivet med
14 ár og modnet seg gjennom
| livets strid og stormer til den
årene etter krigen hadde vært | statsmenn som hadde så få per- | sorgens dag da han ble borte
?1 milliardoblet, fiskeriene like-
| sonlige uvenner som han.
fra sitt rike virke. Redaktør
og jordbruket med 20 pst.|Fra sin ungdom av gikk han i|/ Hákon Hoff fra Tønsberg i
I Rike
bilde
tilslutt et
jav Torps korte virke som Fyl-
kesmann der. Dermed var min-
nemøtet forbi.
| Vestfold tegnet
og |
den. |
Han var den samme glade Øst- |
DET kan være på sin plass å
|sitere Einar Gerhardsens
tale i Norsk Rikskringkasting
den 2. mai 1958:
»I går 1. mai, skulle han tale
til arbeiderne i Stavanger. Og-
så ble denne |. mai dagen hans
siste dag. Oscar Torps legning
gjorde det naturlig at han fikk
oppgaver á løse også utenfor
det partipolitiske arbeid. Tidlig
| kom han med i kommunestyret
| og formannskapet j sin heimby.
Etter at han kom til Oslo, ble
han ordfører i landets hoved-
stad, seinere. Men allsidig-
heten og formatet av hans ev-
ner kommer tydeligere fram i
hans arbeide i regjeringen, I
tilsammen 15 år, lengere enn
noen annen í nyere tid, var hen
med i Kongens råd. Han har
stått i spissen for sosialdeparte-
mentet. forsvarsdepartementet,
finansdepartementet og Forsy-
ningsdepartementet. I tre år var
han statsminister og siden 1955
Stortingspresident.
o
Q
E
Rik og storslået har hans
innsats vært í vart offentlige liv
evner utfoldet han,
med tillit ble han mett
Og
og
En stor gjerning er fullført
Vi er ved veis ende Men min-
net om Oscar Torp vil bli be-
vart i manges sinn. som kjente
ham og som opplevde ham.
Oscar Torp vil leve i vår histo-
ri
Med vemod takker vi ham
for alt og lyser fred over hans
minne«
Fridtjof Diesen.