leygardagur 10. mai 1969síða 4

Nr. 36 SOSIALURIN 10. mei 1969 Um ein nýmótans stórbýur í dag verður raktur av jarðskjálvta kunnu miljónir lata liv | Sameindu Tjóðir stuðla vísindaligu kapprenningina við tíðina fyri at menn og verkfroðingar til herj-{{{ júsí í teim londum, har vandi jo 5 0 I gu pp e „“ y aðu umráðini beint eftir jarð-|in fyri jardskjålvta er størstur, kunna avmarka vandarnar av komandi jarðskjálvtum skjálvta. veksur fólkatalið mest. Frá mn 3 + ; „| kanningarstovninum i Tokyo I, Á : lb aral: ” aria oki be í er: Eftir jardskjålvtan i Iran í oe á Á Nú á døgum nørist fólkatalið Stuðul frá ST herja oki, best kann vera bygt | „Í jálvtan í Ira verður sagt, at sjålvt um há- stødugt, og miljónir av fólki upp aftur august í fjør, sendi ST-stovnur-| >... ; ; gt, og mu) 3 Í „-. 1 Í in UNESCO setfróðingar á húsini — standa meðan jarð- flyta inn til býirnar. Við hesum; ST letur munandi stuðul til al- Í langa tíð hevur Japan verið |! So NES sertrøvingar a skjálvtin leikar á, fara húsini at veksur eisini vandin fyri at ein | tjóða kanningarstovnin av jarð- | fremsta landið innan kannan av Staðið. Kanningarstovnurin 3 To loysna í stóðum, og stórir be- jarðskjálvti kann føra tilikan| skjálvtum í Tokyo. seismologi. Hetta er av góðum kyo hevur nú so „mikið NOSVYAI | „onablokkar apD& anvvi | anni "nur; p á | liggur i! serfrødingar, at teir til komandi tongmlokkar Fapa SManyvir skaða við sær sum ongantid| Kanningarstovnurin varð sett Es i 2 go IESUT | farðskjálvta. eru forir fyri at:44 flýggjandi mannamúgvuna, 2 . ( y ; . > » Tia OL B - | JK Få ; Q g ns 2 Ph , áður. Vii mugu vera okkum ur á stovn í 1960, og hevur høv EMSiNS mest 10rjaoa Jar: Í - a FAlL til 4 . ER og kunnu gera stóran skaða. j j LT . |udsuppgåvan higartil verið, at/| skjálvta-oki. Høvudsstadur | senda folk til ástaðið um stjórn | * bø greitt beinanvegin, at um ein | uppvant fólk úr teim londum | landsins Tokvo varð í|in i viðkomandi landið hetir á jarðskjálvti i dag rakti ein stór- | sum oftast eru herjaði av jarð- | 1923 raktur so meint av einum | ler. bý, lótu miljónir av fólkum lív. | skjålvtum, sum í d. Iran, jarðskjálvta. at 143.000 fólk | Tað er av a'stórum týdningi. Serfróðingar eru samdir um,| Turkaland — og Philippinum. | lótu lív. | at serfrødingar koma á herjaða at tað her er talan um, er kapp- | Hig irtil eru uml. 150 fólk lærd Nærum hvønn einasta dag | umráðið beinanvegin eftir van oo AN: Á á hesum stovni er skjålvti at merkja í Japan.| lukkuna, verður sagt. renning við tíðina. Tað ræður) | ; Arnt , ir Í , 1 io; , | Japanska stjórnin hevur yvir| um, so skjótt sum gjørligt, al IJ kig! H Ik i fýra ári áttað ke | * eir £ ! e | komandi fýra árini játtað kann- | er ; apan er skjólvti ; ; | | útvega sær so mikið av vitan | p j ingarstovninum — 805.000 dr Skaði sjálvt um jarðskjálvtar, at seismo-|hÆFrUm hvenn dag |arar, meðan ST letur 674.000| UM húsini standa logar eru føri fyri at siga fram- | á hesum skeiðum verður stór-| Sum áður sagt. eru menn av manundan. hvar og nær jarð-|ur dentur lagdur á sen f oði 6 álvara farnir undir at kanna | skjålvti verður. Hetta er tól|9gat finna fram til tey stóð har | rir me r | eftir nýggjum byggihættum sum | . : > R « | Ví i P i iaros i 7: r | gt * zxe 1 | ; . . ikki nóg mikið. Kannast má indin fyri jart kjålvta er til herjaðu umráðið kunnu standa í móti einum | . | minstur. Harafturat um byggi- | | jarðskjálvta. Hetta er gjørt í hvussu hús kunnu byggjast hættir nn sta fell . hið SIX Í ne 27 ; Sl 25 : ættir sum kunnu standa eftir! Sum tíðir líða. vera so mikid | Afganistan og Venezuela. sum kunnu standa, hóast jarð-| einum jarðskjálvta. Eisini verð- | nógvir seismologar klaktir. at | Fad er ógvuliga torført at skjålvti hevur verið. |ur kannað eftir hvussu eitt! møguligt er at senda vísinda- meta um tydningin av hesum, Oscar Torp - eitt lív fyri Noreg og arbeiðararorsluna (Framhald) HELE FOLKET I ARBEIDE ble arbeiderpartiets parole. Tu- sener og atter tusener stemte med partiet i 1933. Det fikk 69 representanter i Stortinget det ble klart at partiet nå måtte få regjeringsmakten. Det gikk over I år før de borgelige inn- at det var ingen veg uten- og sa om. Den 20. mars 1935 ble Jo- | fra | Trøndelag sjef for landets an-| han Nygaardsvold der- or nen arbeiderregjering med var det gitt signal til en ny | kurs for landets politikk. Os- car Torp kom ikke inn í bildet med engang. Han hadde viktige oppgaver i landspartiet og fylle. Men da Forsvarsminister Fred- rik Monsen trakk seg tilbake på grunn av sykdom ble det bruk for Torps sterke arbeids- | kraft hans eminente over- blikk over alle de store opgaver som måtte løses når det gjaldt Norges forsvar or utbygningen av Det hastet. tid var ubønnlig over. Det nyt- tet ikke å ruste ned når verden sto ved stupet. Torp hadde jo i sin tid tatt konsekvensen av sitt syn vandret i sam- men sine partifeller for sitt millitæret anså redskap for justisen det arbeidende folk. Og dette syn holdt de på i det meste av 30-årene og fengsel med syn som de klasse- på som moi like for den 9 AKKURAT De brukne geværers | april 1940 hadde oberst Ljungltur ble satt inn på forskjellige | fra Gørings Luftwaffe høsten | |b erg overtatt forsvarsdeparte- | steder, ikke minst etter inva- | og vinteren | mentet som fagminister og det | andre | | pekte da hen pá at de norske partiene ble represen- | tert í regjeringen nár vanskene ble for store. Det skjedde ogsá etter at regjeringen flyktet opp igjennom landet etter som tys- | kerne rykket fram. Først ble | |det opphold på Hamar ved | Mjøsa, senere forhandlet kon- |gen i Elverum på stedets Folkehøgskole med den tyske minister Brauer fra Lega- sjonen i Oslo, men det ble ikke noe resultat av det. De kjem- pet på norsk jord helt til den 7. juni 1940. Denne historiske dagen forlot H. M. Kongen og | hans følge der i blandt også Oscar Torp som nå bekledte finansministerstillingen etter og så ha vært sosialminister en stund. Som finansminister had- de han ogsá hatt ansvaret for at gullet í Norges Bank ble overført til London. Dette had- de også dikteren Nordahl Grieg vært med på. SENERI igjen Forsvarsminister og bygde opp det norske forsvaret uten- lands på grunnlag av landets mektige skipsflåte og marine- enheter i England, USA og Canada. Det sistnevnte landet fikk øvelsesstedet for flyvåpenet i Litle WAY som utdannet en hel | rekke norske flygere som i sin også | var NOR- | | tale sjonen den 6. juni 1944 da de allierte troppene gikk i land i Frankerike. DET var ikke alle som var for- nøyde med Oscar som norsk forsvarsminister i Londonre- gjeringen. Det var særlig mari- nen som opponerte, men nár de så mannens dygtighet, om- falt sorg og ubestikkelighet sinnene mere til ro og det ble system og orden i det hele. Forbinnelsen med Norge ble etterhvert bedre. hel rekke fiskebáter í trafikk til England í skyttel virksomhet. Disse bátene pluss marineen- heter av lettere klasse var in- nom Shetlands-Orkenoyene og | ikki minst Færøyane som nord- mennene vel alltid har státt pá god fot med som nære frender og venner. Det skulle godt mot | til á ta seg over Nordsjøen en stormfull tid på høsten og vin- teren, men heller det enn fan- genskap og all annen elendig | het. HEN ble Oscar Torp | DEN nyss avdøde Trygve Lie Oscar beider og venn. I | ringer om London-tida og åre- Skotland, | ne som FN's generalsekretær har han fortalt meget om Oscar | Torp. Partigrensene under kri- gen ble visket ut og det var da om samarbeide i forstand. Torps nære medar- | sine erind- | videste MEN det er naturligvis ikke til á undgå at noe krangel oppstå | menneskene i mellom under så alvorlige og nerve oppskakende | forhold som oppholdet i Lon- don førte med seg. »Blitzen« 1940 raderte ut | store deler av den engelske ho- | vedstad og det var alt annet lenn lett å leve der under den | værste tida. Trygve Lie har gitt len realistisk skildring av for- | holdene der bl. a. i sin siste bok | »Oslo-Moskva-London«. Nord- | mennene forsøkte sá godt de | |kunne å bo og arbeide sam- | men, men det var ikke alltid | | godt å ordne det under så ek- | |tra ordinære forhold. Det | falt i Oscar Torps lodd á byg- | ge opp en hær, en marine og et | Det gikk en| flyvåpen i to verdensdeler, når vi tenker på at flyverutdannel- sen foregikk i Canada det andre i England, Skottland og | | se | styrker som ble skolert og tre- |net opp í Sverrige hvor omlag | 50.000 nordmenn hadde sokt | tilflukt under krigen. Sverige var jo som en nøytral stat i en meget vanskelig situasjon før verdenskrigens forløp tok et annet forløp etter tyskernes ka- tastrofe i Stalingrad og i Egypt. Oscar Torp var stadig på farten i USA, Canada, Eng- land, Sovjetunionen og i Sver- rige. En rekke av våre framste kunstnere tok del i vel- | ferdsarbeidet bl. a. Nordahl Grieg og hans hustru Gerd Egede Grieg. Vår store dik- ter var en aktiv natur som ikke | fant noen tilfredsstillelse i bare |á være bak frontene. Han ville | fram i første linje for á oppfyl- | øyene omkring, samt de politi- | le sin offisersplikt. I desember 1943 styrtet han ned i Berlins omegn og fant der en ukjent grav i fiendeland bare 42 år gammel. DET var også slikt velferds- arbeid som Forsvarsminister Torp måtte ta seg av. Det er naturlig under en krig at vel- ferden må styrkes ikke minst for moralens skyld. Oscar Torp og hans folk var Klar over dens betydning i felten. Etter hvert ble det mere orden på forbin- nelsene mellom ute og heime- | fronten. Telefonbinnelsens ga gode og verdifulle opplysninger over Nordsjøen om a-jouringen mellom nordmenn og deres alli- |erte styrker. Raider og sabo- tasjeforsøkene — ble tallrikere, slippene over norske områder flere som følge av de utbedrede | sambandslinjer. Men sjølsagt kostet det store ofre, mange mistet livet i kampene, andre kom i fengsler og leirer både ute og i landet. Men fra gam- melt av er nordmennene et sjø- farende folk vel vant til å krys- se havene fra vikingeskipenes tid. Torp tok opp også spors- | målet om styrkenes permisjoner Skott- sg al mere roligt oppe i land. Og her viste det mangen norsk soldat forhold fant seg en livsledsagerinne som fulgte dem med heim til Norge etterpå. Forps forsvarsplan omfattet 50.000 nordmenn. Av og til oppsto det vansker i re- gjeringen, men Torp var tone- angivende på så ulike områder og han ble hørt med respekt både av kollegaer og av de al- lierte myndigheter som til sju-