mikudagur 25. juni 1969síða 2

NR 49 SOSIALURIN Stórhvalaævintýrið er av I ár hava norðmenn ongan bát sum roynir eftir stórhvali. Hetta er fyrsta år- ið norðmenn ikki eru við stórhvalaveiðuni, sum teir áður hava ligið á odda við »Når vi kommer hjem i fra isen, ja, da blir det bøjler i by'n«, kvødur norska skaldið Frik Bye um teir sum år undan ári komu heim av stórhvala- veiðu. Eins flytifuglarnir komu teir norsku hvalabátarnir aftur í apríl —mei mánaða eftir at hava verið í suðuríshavinum og roynt eftir stórhvali. og F: Men i år kemur eingin aftur av teirri cinføldu orsøk at eing- forover. Og nå var det Norge som førte an i utviklingen. Men fremdeles í mange ár foregikk hvalfangsten uteluk- kende pá nordkalotten og med | basis i faste landstasjoner. Det første forsøk på å rive seg løs fra land og drive fangst | | fra en flytende fabrikk skjedde | i 1903. Det første flytende ko- | keriet var en liten tredamper på | | 450 tonn. Ombyggingen skjedde | | året før ved A/S Framnæs mek. | | Værksted, og »kokeriet« fang-| in fór. fyri fyrstu ferð síðani norðmenn av álvara fóru at royna eftir stórhvali, hevur | eingin royrt í ár. Í blaðnum VERITAS, sum norska tryggingarfelagið Det Norske Veritas gevur út, hevur John Mentzoni skrivað grein um norsku stórhvalaveiðuna. haðani vit prenta eitt brot: Litt trist kanskje. men dette er noe vi allerede lenge har for- | utsett. Og vestfoldingene er jord | nære folk som nesten umerkelig har tatt konsekvensen av den nye situasjon og som í tide har foretatt den nødvendige om- stilling. De: er så visst ingen sutring å høre hverken fra Tøns | berg, Sandefjord eller Larvik, og vi skal heller ikke forsøke å etablere noe gråtekor i sakens anledning. Men så stor og betydningsfull har denne næringsveien vært for både Vestfold og Norge at vi må ha lov til á unne oss et lite tilbakeblikk på »hvaleventyret«; for et eventyr har det virkelig vært. Nå må vi imidlertid ikke inn- bille oss at hvalfangst er noe særnorsk, det er så langt fra | tilfelle. Såvidt vi vet, har de forskjel- lige hvalartene fra den lille sei- hvalen til jordens største patte- dyr, blåhvalen, vært meget tall- rike i alle verdenshav og ikke miist i farvandene langs norske- | kysten. ved Island, Færøyane, | Svalbard, Grønland og Nord- Amerika. Hvalen har da også | blitt beskattet i disse farvann så langt tilbake som vi kan hente historiske beretninger. Men sy- stematisk fangst etter disse hval stammene fikk vi først omkring år 1600. Og det var hollender- ne og engelskmennene, også nord-amerikanerne, som kom til å dominere gjennom- snittlig 150 skip om året til hvalfangst. og i 1846 hadde amerikanerne alene 735 skip i denne »trade«. I denne »gamle« fangst var deltagelsen fra norsk side helt ubetydelig. Den som brakte Norge fram í første rekke, var vår ukuelige pioner, Tønsberg- mannen Svend Foyn. Han var en dreven fangstmand. og hans ubendige pågangsmot og fors- kertrang brakte resultater. Foyn ville først fremst jage de store og raske finnhvalene. Men til det trengtes mer hensikts- messige fartøyer og bedre avliv- ningsmetoderr. I 1863 bygge han sin første dampdrevne hvalbát. og i 1868 oppfant han sín verdenskjente granatharpun. Den ble tert í 1872, og med den hvalfangsten et mektig og fikk ni senere | paten- | Í | mot den sydlige halvkule. Man visste at det var store hvalforekomster i disse farvann, og det flytende kokeriet åpnet uanede muligheter. I oktober 1905 gikk det før omtalte = kokeri »Admiralen« ledsaget av 2 hvalbåter ut på den første ekspedisjon til syd- isen, og 1. juni året etter lå den i Sandefjord med full fangst. Med de små hvalbátene og den lange utreise må dette ha rene eventyretferd. vært den de fangster, flere ekspedisjoner, god fortjeneste for så vel mann- skaper som for rederne. Vi husker hvordan hvalfangsten raskt tok seg opp etter siste krig og kulminerte først i 50- årene. Men vi så også at hval- stammene ikke tålte beskat- ningen, og vi konstaterte at det ikke var mulig å få i stand en skikkelig internasjonal avtale om regulering og bevaring av hvalen. Resultatet ved- for Norges | | stet ved Svalbard med 2 hval-| båter. Eksperimentet var vel-| lykket og førte til at A/S Ørnen | året etter sendte en ombygget | 1500-tonner, »Admiralen«, til Svalbard. Denne ekspedisjonen | ble banebrytende for hvalfang-| | | »Ørn« og »Grib«. stens utvikling, og Fl. K. »Ad- | | miralen« ble í arrangement og | | idé et mønster for senere hval- kokerier. | Men selv nordhavets rike | hvalstammer viste omkring ár-| | hundreskiftet tegn til rask til- bakegang. Og dette, sammen med den norske hvalloven synkende priser på produktene, gjorde at søkelyset ble rettet | og | | | | | dagin 1. juli kl. 14. Havnar Sangfelag Højgaard, lærara. | syngur | maður; M. Wahl, Aðalfundurin verður hildin | | | FØROYA siga tøkk til oll, sum beinleiðis undir og stuðlaðu okkum við undir Rødarar við setanina verða: S. ríkisum boðsmaður; Petur F. Chri- stiansen, borgarstjóri og M. LÆRARAFI Men ná var startsignalet gitt til det virkelige store spillet om hvalen. Sydishavet vrimler av hval, og de flytende kokerier kunne følge trekket. Til á pá konsesjonsfangst med i sydhavsøygruppene, men etter hver rev man seg også løs fra disse bånd og satset utelukken- de på fangst og drift på det åp- ne, frie hav med egne forsy- ninger og transport. Den sá- kalte pelagiske hvalfangst var begynt. Vi kjenner alle utviklingen: Mengdevis med hval, stigen- | Vit i LIONS CLUB Térshav tóku halda og óbeinleiðis at fyrireika og Túnadansin 21.6.1969 til frama fyri itrøttarhøllina. LIONS CLUB TÓRSHAVN Lærarastevnan verður sett á Føroya Læraraskúla tys- leiðslu av Hans. J. Petersen, landsstýris- Holm, rektari. 4. juli kl. 16. Møtid fjøllment til stevnuna yngri og eldri, LAG begynne | med baserte man seg riktignok | basis Myndin sum er tikin i 1910 í Deception Bay á Suður-Shetlandis er | | | Í | av norsku hvalabátunum kommende var dermed gitt. | Det ble stadig færre ekspedi- sjoner, Forrige sesong hadde vi én, i år er vi helt ute av bildet. 25. JUNI 1969 Restaurasjón-dansur Flamingo spælir frá kl. 21 Atgongupeningur kr. 10.-. Tað er hugnaligt at hittast í losjuni leygarkvold. Losjan í Havn 7 FRANTS RESTOREF Á h 2Ø1s3 i Telefon: 5148 - 5265 Telgr.: Kjølbro, Kiakksvík Telex 20 KLAKKSVÍKAR TIMBURHANDIL | Pí. J. F. KJØLBRO LESID SOSIALIN | Túnadansurin 21.6.-69 Tveir lutir eru enn ikki avheintadir: / føroyskt skerpi krov, varð vunnið av atgongumerki nr. húsið av lutaseðli nr. 2581. 9430; spæli- Vinnararnir vendi sær til tlf. 1799 ella tlf. 3506. LIONS CLUB REIÐARAVIRKI HEILSOLA Kolonial á útgerð FLAKAVIRKI HERMETIKK TIMBURHANDIL KLÆDNABÚÐ SLEIPISTØD SHELL-AVGREIDSLA DEILDIR: SKALA SKIPASMIDJA & HANDILSVIRKI, SKÁLA Skipasmíð . Turkivirki . Handil HANDELSHUSET PESCADERO A-S Strandgade 27A . København K Tlf ASTA 1830 . Telex 5290 Pf. J. F. KJØLBRO Klaksvik . Føroyar Telefon 5489 . Telex 20 Telegramadr.: Kjølbro Kiaksvík TÓRSHAYN Pt. J. F. KJØLBRO, heilsøla tlf. 5396-5489-5491 KEYPIÐ SOSIALIN! SOSIALURIN — altíð bestur? HALDIÐ SOSIALIN! LESIÐ SOSIALIN!