mikudagur 25. juni 1969síða 2
‹ fyrra síða allar 4 síður næsta síða ›
Hendan síðan hevði ongan tekst í PDF-skjalinum. Teksturin niðanfyri er lisin maskinelt (OCR) og kann hava villur.
Tekstur á síðuni
NR 49
SOSIALURIN
Stórhvalaævintýrið er av
I ár hava norðmenn ongan bát sum roynir eftir stórhvali. Hetta er fyrsta år-
ið norðmenn ikki eru við stórhvalaveiðuni, sum teir áður hava ligið á odda við
»Når vi kommer hjem i fra
isen, ja, da blir det bøjler i
by'n«, kvødur norska skaldið
Frik Bye um teir sum år undan
ári komu heim av stórhvala-
veiðu. Eins flytifuglarnir
komu teir norsku hvalabátarnir
aftur í apríl —mei mánaða eftir
at hava verið í suðuríshavinum
og roynt eftir stórhvali.
og
F:
Men i år kemur eingin aftur
av teirri cinføldu orsøk at eing-
forover. Og nå var det Norge
som førte an i utviklingen.
Men fremdeles í mange ár
foregikk hvalfangsten uteluk-
kende pá nordkalotten og med |
basis i faste landstasjoner.
Det første forsøk på å rive
seg løs fra land og drive fangst |
| fra en flytende fabrikk skjedde |
i 1903. Det første flytende ko-
| keriet var en liten tredamper på |
| 450 tonn. Ombyggingen skjedde |
| året før ved A/S Framnæs mek. |
| Værksted, og »kokeriet« fang-|
in fór. fyri fyrstu ferð síðani
norðmenn av álvara fóru at
royna eftir stórhvali, hevur |
eingin royrt í ár.
Í blaðnum VERITAS, sum
norska tryggingarfelagið Det
Norske Veritas gevur út, hevur
John Mentzoni skrivað grein
um norsku stórhvalaveiðuna.
haðani vit prenta eitt brot:
Litt trist kanskje. men dette
er noe vi allerede lenge har for- |
utsett. Og vestfoldingene er jord |
nære folk som nesten umerkelig
har tatt konsekvensen av den
nye situasjon og som í tide har
foretatt den nødvendige om-
stilling. De: er så visst ingen
sutring å høre hverken fra Tøns |
berg, Sandefjord eller Larvik,
og vi skal heller ikke forsøke å
etablere noe gråtekor i sakens
anledning.
Men så stor og betydningsfull
har denne næringsveien vært for
både Vestfold og Norge at vi
må ha lov til á unne oss et lite
tilbakeblikk på »hvaleventyret«;
for et eventyr har det virkelig
vært.
Nå må vi imidlertid ikke inn-
bille oss at hvalfangst er noe
særnorsk, det er så langt fra |
tilfelle.
Såvidt vi vet, har de forskjel-
lige hvalartene fra den lille sei-
hvalen til jordens største patte-
dyr, blåhvalen, vært meget tall-
rike i alle verdenshav og ikke
miist i farvandene langs norske- |
kysten. ved Island, Færøyane, |
Svalbard, Grønland og Nord-
Amerika. Hvalen har da også |
blitt beskattet i disse farvann så
langt tilbake som vi kan hente
historiske beretninger. Men sy-
stematisk fangst etter disse hval
stammene fikk vi først omkring
år 1600. Og det var hollender-
ne og engelskmennene,
også nord-amerikanerne, som
kom til å dominere gjennom-
snittlig 150 skip om året til
hvalfangst. og i 1846 hadde
amerikanerne alene 735 skip i
denne »trade«.
I denne »gamle« fangst var
deltagelsen fra norsk side helt
ubetydelig. Den som brakte
Norge fram í første rekke, var
vår ukuelige pioner, Tønsberg-
mannen Svend Foyn. Han var
en dreven fangstmand. og hans
ubendige pågangsmot og fors-
kertrang brakte resultater. Foyn
ville først fremst jage de
store og raske finnhvalene. Men
til det trengtes mer hensikts-
messige fartøyer og bedre avliv-
ningsmetoderr.
I 1863 bygge han sin første
dampdrevne hvalbát. og i 1868
oppfant han sín verdenskjente
granatharpun. Den ble
tert í 1872, og med den
hvalfangsten et mektig
og
fikk
ni
senere |
paten- |
Í
|
mot den sydlige halvkule.
Man visste at det var store
hvalforekomster i disse farvann,
og det flytende kokeriet åpnet
uanede muligheter.
I oktober 1905 gikk det før
omtalte = kokeri »Admiralen«
ledsaget av 2 hvalbåter ut på
den første ekspedisjon til syd-
isen, og 1. juni året etter lå den
i Sandefjord med full fangst.
Med de små hvalbátene og
den lange utreise må dette ha
rene eventyretferd.
vært den
de fangster, flere ekspedisjoner,
god fortjeneste for så vel mann-
skaper som for rederne. Vi
husker hvordan hvalfangsten
raskt tok seg opp etter siste
krig og kulminerte først i 50-
årene. Men vi så også at hval-
stammene ikke tålte beskat-
ningen, og vi konstaterte at det
ikke var mulig å få i stand en
skikkelig internasjonal avtale
om regulering og bevaring av
hvalen.
Resultatet ved-
for Norges
|
| stet ved Svalbard med 2 hval-|
båter. Eksperimentet var vel-|
lykket og førte til at A/S Ørnen |
året etter sendte en ombygget |
1500-tonner, »Admiralen«, til
Svalbard. Denne ekspedisjonen |
ble banebrytende for hvalfang-|
|
|
»Ørn« og »Grib«.
stens utvikling, og Fl. K. »Ad- |
| miralen« ble í arrangement og |
| idé et mønster for senere hval-
kokerier. |
Men selv nordhavets rike |
hvalstammer viste omkring ár-|
| hundreskiftet tegn til rask til-
bakegang. Og dette, sammen
med den norske hvalloven
synkende priser på produktene,
gjorde at søkelyset ble rettet |
og |
|
|
|
|
dagin 1. juli kl. 14.
Havnar Sangfelag
Højgaard, lærara.
| syngur
| maður; M. Wahl,
Aðalfundurin verður hildin
|
|
|
FØROYA
siga tøkk til oll, sum beinleiðis
undir og stuðlaðu okkum við
undir
Rødarar við setanina verða: S.
ríkisum boðsmaður; Petur F. Chri-
stiansen, borgarstjóri og M.
LÆRARAFI
Men ná var startsignalet gitt til
det virkelige store spillet om
hvalen.
Sydishavet vrimler av hval,
og de flytende kokerier kunne
følge trekket. Til á
pá konsesjonsfangst med
i sydhavsøygruppene, men etter
hver rev man seg også løs fra
disse bånd og satset utelukken-
de på fangst og drift på det åp-
ne, frie hav med egne forsy-
ninger og transport. Den sá-
kalte pelagiske hvalfangst var
begynt.
Vi kjenner alle utviklingen:
Mengdevis med hval, stigen- |
Vit i LIONS CLUB Térshav
tóku
halda
og óbeinleiðis
at fyrireika og
Túnadansin 21.6.1969 til frama fyri itrøttarhøllina.
LIONS CLUB TÓRSHAVN
Lærarastevnan verður sett á Føroya Læraraskúla tys-
leiðslu av Hans. J.
Petersen, landsstýris-
Holm, rektari.
4. juli kl. 16.
Møtid fjøllment til stevnuna yngri og eldri,
LAG
begynne |
med baserte man seg riktignok |
basis
Myndin sum er tikin i 1910 í Deception Bay á Suður-Shetlandis er
|
|
|
Í
|
av norsku hvalabátunum
kommende var dermed gitt.
| Det ble stadig færre ekspedi-
sjoner, Forrige sesong hadde vi
én, i år er vi helt ute av bildet.
25. JUNI 1969
Restaurasjón-dansur
Flamingo spælir frá kl. 21
Atgongupeningur kr. 10.-.
Tað er hugnaligt at hittast
í losjuni leygarkvold.
Losjan í Havn
7
FRANTS RESTOREF Á h
2Ø1s3
i
Telefon: 5148 - 5265
Telgr.: Kjølbro, Kiakksvík
Telex 20
KLAKKSVÍKAR
TIMBURHANDIL |
Pí. J. F. KJØLBRO
LESID SOSIALIN |
Túnadansurin 21.6.-69
Tveir lutir eru enn ikki avheintadir: / føroyskt skerpi
krov, varð vunnið av atgongumerki nr.
húsið av lutaseðli nr. 2581.
9430; spæli-
Vinnararnir vendi sær til tlf. 1799 ella tlf. 3506.
LIONS CLUB
REIÐARAVIRKI
HEILSOLA
Kolonial á útgerð
FLAKAVIRKI
HERMETIKK
TIMBURHANDIL
KLÆDNABÚÐ
SLEIPISTØD
SHELL-AVGREIDSLA
DEILDIR:
SKALA SKIPASMIDJA &
HANDILSVIRKI, SKÁLA
Skipasmíð . Turkivirki . Handil
HANDELSHUSET
PESCADERO A-S
Strandgade 27A . København K
Tlf ASTA 1830 . Telex 5290
Pf. J. F. KJØLBRO
Klaksvik . Føroyar
Telefon 5489 . Telex 20
Telegramadr.: Kjølbro Kiaksvík
TÓRSHAYN
Pt. J. F. KJØLBRO,
heilsøla
tlf. 5396-5489-5491
KEYPIÐ SOSIALIN!
SOSIALURIN — altíð bestur?
HALDIÐ SOSIALIN!
LESIÐ SOSIALIN!