leygardagur 30. august 1969síða 8

i i i SOSTIALURIN Hver vinnur norska Stórtingsvalið - Arbeiðaraflokkurin - ella som er Um hetta/skrivarí GUTTORM:HANSENjí AKTUELL: Æ | met í forgrunnen. vi Det var forleden en som spurte; sikkert nár det gjelder Arbei- hvj det norske samfunnet, aL. | det viktigste í vårt politiske ar- IF | | : U beid. Og derfor må vi, selv om oe det skjer med noe som blir sett på som »håpløst foreldede me- toder«, søke å bringe program- ikke norske vælgere til person- meg: Hvorfor skriver du ikke | derpartiet, er at det er partiets | politiske alternativer, det bor- om stortingsvalget? Han siktet | politikk. Det er ikke enmanns- gerlige og Arbeiderpartiet. til det jeg skrev om i denne spalten. | | sine | i nesten alle aviser. vanskelige område er ute og luf | ter sine spådommer. Jeg vil! ikke innlate meg pá det. Jeg! til bare si dette. Når det nál slås fast matematisk med nes- | ten 100 pst. sikkerhet i en del borgerlige aviser at Arbeider- | partiet ikke kan vinne flertallet | alene ved dette valget. er det| naturligvis tøv. To-tre måneder | før det svenske valget i fjor høst. opplevde vi akkurat det samme. Den gang var de bor-| gelige aviser mest opptatt av 3å| diskutere hvordan den nye bor-| gerlige regjering skulle dannes, | hvem som skulle være sjef og | hvordan den skulle etableres. | Det ble ingen svensk borgerlig regjering. Tvert om ble det et| sosialdemokratisk flertall í Riks lgjen og igjen er det | | | dagen. grunn til á minne om at valg | også er politikk, ikke bare ma- | tematikk. Arbeiderpartiet har ikke sto-| re sjansene, ifølge en middags- | avis i Oslo. Det skyldes bl. a. »den Rhåpløst foreldede máte | partiet vender seg til velgerne på«. Det har sannsynligvis noe med det å gjøre at Arbeider- | partiets represenetanter ikke | kretser med enmannsrepresen- tanter som stár til ansvar for | oppfatninger La meg da denne gangen | alene det her gjelder. Her gjel- skrive litt om stortingsvalget. | der det et partis politikk, og| Det skrives om det dagstøtt ná | det »kjendis«-hysteri som av og En rekke | til griper om seg også i det po- regnekunstnere på valgtallenes | Jitiske liv, tror jeg en skal være personlige Per Borten | forsiktig med. Et parti som Ar- | | beiderpartiet skal kanskje også | personifisere må imidlertid ikke glemme at) dette partiet er et kollektiv, at | politikken. fellesskap, som sammen forsø- | ker á virkeliggjøre en politisk | Vil dette stortingsvalget bli et skattevalg? Mange mener det. Og for så vidt er ikke det noe dårlig grunnlag for et politisk valg. Skatteordningen som den borgerlige regjering la fram og som det borgerlige flertall ved- tok i Stortinget, er på mange måter vel egnet til å ta en poli- | tisk debatt på. Det er en tek- nisk omlegging av omsetnings- ser til dem som tjener mest. Så enkelt er det i virkeligheten. Jeg vet at det gis uttryk for at dette er en reform í det hele tatt. Hele den veldige skjevhet |som vår skattelovgivning har, er bibeholdt. Arbeiderpartiet har lagt fram sit eget skatte- forslag. Det er et forslag som | ordning over en 4-årsperiode, og der en gjennom en rekke til- tak vil søke å rette opp skjev- hetene i beskatningen, den | stakerne i dag beskattes full- stendig, mens andre grupper slipper unna. Det oppnår en | selvfølgelig ikke med å legge om til en 20 pst. moms. En kan | fange inn noe forbruk på den måten, mens andre skattemulig- heter blir like unyttet som de | har vært. Derfor tror jeg at et Man | skattevalg ikke vil være av vei- | en å få. Folk vil ikke ha så van skelig for å skjønne disse sake- | ne som noen tror. En debatt | om skattene vil også gi mulig- | heter for å legge fram hele Ar- innbyr valg, men til et valg mellem to avgift, og så er det skattelettel- | | tar sikte pá á lage en ny skatte- | skjevhet som består i at lønns- | Men først og: fremst er stor- tingsvalget den 7. og 8. sep- tember et regjeringsvalg. De borgerlige partier har al- le erklært seg villige til å fort- sette i regjering sammen. Ikke et parti har tatt noe forbehold på noe område. Situasjonen er altså helt avklaret, og der er godt. Dermed vil folket stå overfor to regjerinegsalternati- ver, entene en fortsatt regjering. Borten eller en Arbeiderparti- regjering. Alle velgere vil vite at det ikke eksisterer andre mu- ligheter. Det finnes jo en del som gjerne kunne tenke seg noe annet og som også gjerne ville dagdrømme om at det fan- tes en tredje kombinasjon. Den finnes ikke ved dette valget, det er klarlagt. Det er noen som spør: Er det da så fryktelig om å gjøre | (Framhuld' frå 1. síðu) nr. 1002. Játtað. h) As. Balslev á Co. til goymsluhús á matr. nr. 1406e. Játtað, treytað av at heilsu- nevndin kann geva sítt viðmæli. i) Martinu Nielsen til bilskúr á matr. nr 10002d Játtað, treytað av. at skúrurin verður settur 2,5 m frá marki og 5,0 m | frá vegi. g) Hans Hansen til hjall á matr. nr. 646h. Játtað. k) Peturi á Krákusteini á matr. nr. 654 1. Játtað (húsini verða sett eftir ávísing frá bý- arverkfrødinginum). l) Jonhard Jacobsen á matr. nr. 683m. Játtað. Játtað við teirri treyt, at húsini skulu hava reising sambært býarplansneyndina. n) Skriv frá matrikulstovuni vidv. sundurbyti av matr. nr. | 734 hjá Bent R. Rubeksen. | Matrikulstovan svarar, at tá vegatgongdin ikki er i lagi, ber m) Joen H. Røsvik á 678a.! har reist ut på torgene lørdags| linje = som formiddag med margarinkasse | har trukketopp. Vi er ikke il og bedt seg. være mange oppfatninger om dem, Noen metoder er sikkert | bra. andre er mest oppstyr. | Det som imidlertid er aldeles! folk om å stemme på | Stortinget for vår sjarmes skyld | Moderne = valgkampmeto-| for vår dyktige replikkunst eller | der kan diskuteres, og det kan| vår taleferdighetes skyld. Alt | som landsmøtet vedtok, streker opp den nye politikken som Ar beiderpartiet vil føre. Og den | Det er et forpliktende program | vil kreve store samfunnsres- | Samtykt at geva viðmæli til at for et parti som vil omforme | surser. men det Fortollaðar hvítar syndir Tad er fjóra í landskassanum, og tað fjarar framvegis. gjarið er komið undan. og um tú fert at skrava eftir botninum, óttist eg fyri. at einasti fongur tú fært er onkur sandmaðkur sum slødist eftir i ti hålvturru mór uni, Ein orsøkin til hettar er, at tollinntøkurnar gjørdust 5 milj. kr. minni enn vænta. Tað sigur seg sjálvt, at nak- að er galið tá ið eitt land ba- serar sínar inntøkur uppá små- lastir hjá einum bólki av fólki- num, eitt nú at roykja, at fáa sær eitt glas, dansa, ella ganga til kvikmyndir, tó so, rætt skal det er bra for dem som har det, partiets landsmøte | Í oppgavene. | bare utvendighet. | vera rætt, tað er ókeypis at flenna innantanna enn, ikki tí, tað er einki at flenna at. Men aftur til sakina, henda skipanin skal óivað uppfatast sum eitt slag av landsfaðirlig- um straffidómi, og er eisini meintur soleiðis. Hetta er full- komuligu malplasera, hin áður umtalaði bólkur er minst líka góður samfelagsborgari sum tey lýtarleysu, ja eftir fíggjarligum meti betri. tey gjalda jú meira. Sum eitt »kuriosum« kann eg nevna, at Adolf Hitler, sáli, hvorki roykti ella drakk, ja hann gekk enntá so langt, at hann var fanatiskur vegitarian- ari. Churchill, (somuleidis såli) harafturímóti, bæði roykti og :| beiderpartiet syn på samfunns- Det store arbeidsprogrammet 0) Av matr. nr. Hans Hilmar Dam. geva vidmæli. ikki til fyribils at jåtta umsókn- ini. Býráðið tók somu stødu. 1216 hjá Játtað at p) Um broytan av markinum millum matr. nr. 899 S og f. 15 m fram við eysturmarkinum drakk. ei heldur segði hann seg undan at taka lut í teimum stuttleikum, ið hetta lívið nú einaferð hevur at bjóða. Eg skal íkki siga meira um teir báðar jassarnar, so kunnu fólk sjálvi meta um, hvor var meira menniskjansligur, Hitler hin lýtarleysi, ella Churchill hin lastafulli, Sum áður nevnt, tað ber ikki til ferð eftir ferð. at økja um prísin á smástuttleikum fólks- ins. Eitt úrslit av hesum poli- tikki er, at ongin langur royk- ir fabrikeradar sigarettir, eg kenni ið hvussu so er ongan, øll balla. Ein og hvor kann rokna út at tollinntøkurnar eru minkaðar samsvarandi, og heldur vit rokna við, at vegna fíggjar- ligar trupulleikar. kvittar fólk seg við sínar smásyndir. um, tá vænti verða stórar; tí sum tað eitur í einum sjónleiki um Robespierre — Robespierre er lytarleysur, hann verdur ræduligur — og rætt er tad, Robespierre gjørd- ist ræduligur. hvem det er som har regjerings- makten? Til dem som spør slik, vil jeg si: Hvem som har regjer- ingsmakten, er avgjørende for hvordan utviklingen skal styres i tiden framover. Det er store samfunnsspørgsmål som krever sin løsning akkurat nå ij disse veklige forandringenes tid. Da er det ikke likegyldig om det andre politiske synet som skal være bestemmende. Det er ikke Jikegyldig om det er de borger- liges politikk med avvisning av samfunnets ansvar eller sty- ringsplikt, eller om det er Ar- beiderpartiet som, i pakt med de gamle idealer, framholder solidaritetsplikten som den vik- tigste ledetråd i hverdagens po- litikk. Mitt inntrykk er at det er mange som forstår dette. Alt arbeiði ... |å matr. nr. 8998 verða lagdar: aftrat hesum matr. nr; Til spurningin um gøtu tvørtur um matr. nr. 899 a, verður ongin stóða tíkin. Umsókn frá: q) Sørin M. Justinussen um sundurbyti av einum grundøk burtur av ogn hansara matr. nr 1456. Ikki játtað, tá reglulig vegatgongd til økid ikki fæst í løtuni, men nevndin vísir til annað okið. | r) Olafi á Lava um útstykk- ingarloyvi av matr: nr 712. Samtykt at útstykking bert kann fara fram sambært býar- planin og annars. við vanligum treytum. s) Bræv frå Føroya Lands- stýri um at fáa til keyps 3 m burtur av ogn kommununnar. matr. nr 645a, vid Jónas Broncksgøtu. Ein minniluti í nevndini mælir til at landsstyri fær umbidna øki til leigu fyri kr. 4 um árið, soleingi sum kommunan ikki sjálv fær brúk fyri tí. Hetta fall. Samtykt varð ikki at late økio. t) Skriv frá William Heine- sen viðv. reguleran av Dala- gøtu. Ikki játtað. Seinasta mál á skránni var takkarskriv frá Borgarstjórn Reykjavíkar. Fundur fyri læstum hurðum hetta lagi fram, kunnu Men menniskjur eru menni- skjur, tey skulu avreagera onk- ursvegna; og eg sigi bara, Gud náði tað landsstýri, ið skal halda skil á 40.000 gleðisleys- | i lýtarleysum fanatikarum, eg, at smáar syndir Snopprikkur.