leygardagur 6. september 1969síða 5

6. SEPTEMBER 1969 Noregs-nýtt . EIN SERA TYDNINGARMIKIL SPURNINGUR er komin til tjak í samband við valið til norska stórtingið til heystar, tað er abort-málið. For maður arbeiðaraflokksins Bratt i, hevur mælt frá at nýta hetta | mál til valagn frammanundan | valinum móti teimum borgar- i. Serliga er tað Kristelig | Folkeparti sum er komin fram | hesum máli. Frá hesum | flokki eru tað serliga politiski | maður flokksins Lars Kor-| wald og sosialmálaráðharrin | Eigil Årvik. Læknar og aðrir| frødingar á hesum oki, hava | ð harðliga til orða móti hes- n monnum. | GÓÐIR MOGULEIKAR | í NORDUR-NOREGI | ivast í. at Arbeið- | vinnur stórsigur i| Lat okkum hví. Nógvir burtur frå | Einki er at flokkurin Norður-Noregi. kanna eitt sindur tey sum flyta teimum smærru plássunum,| n eru tey sum eftir eru sjålv- | li áhugaði fyri so góðum | korum har norduri sum gjør- Sagt verdur frå, at Brattli hevur gjørt nógvar ferðir har | norduri og vitja fólk kann- | møguleikarnar fyri eini betri | tilveru fyri tey sum har búgva. | Tá hann hevur havt fundir hev | hvørja ferð verið hópur av| og fólki til stedar. | Arbeiðaraflokkurin hevur | møguleika at fáa 3 av 12. Tað | | sum teir borgarligu hava mist, kann geva Arbeiðaraflokkinum ein mann. Kommunuvalið fyri imum árum síðan gav ið hvussu er góðar vónir til ei komandi stórtingsval. VALSTRÍÐIÐ blødum útvarpi og sjónvarpi veldunum, í fyrstu atløgu at ut- | vera ein her við 150.000 monn- im, men seinni bleiv tað so til Bundeswehr vit kenna í dag við millión hermonnum. ndir samráðingunum í Lon- | don á heysti 1954 um upptøku | av Vesturtyskland í NATO| kravdi franski forsætisráðharrin | Pierre Mendes-France, at tað skuldi vera eftirlit við hernaðar ligu dubbingini í Vesturtýsk- landi! Hann fekk sín vilja, men Adenauer dámdi hetta ógvuliga | illa, og tað var eisini í hesum sambandi, at Vesturtýskland bleiv noytt til at skriva undir Uppá, at tað ikki hevði loyvi til åt framleiða abc våpn mtom-, biologisk-, og kemisk Våipn — á egnum landøki. Av- erðin um limaskapin hjá Vest- urtýsklandi varð tikin 3. okto- 1954. USA gav lyfti um at lava hermenn standandi í Eu- opa »so leingi sum hóttin er«. meland bant seg somuleiðis at hava tríggjar divisiónir stand-| í Rhínlandinum. Sam- ndis kunngjørdu NATO- ndini, at sameiningin av Tysk andi var (er) eitt tydningarmik- BO mál í teirra politikki.« Somu is søgu teir, at einastu- um- smenn fyri alt tað tyska Íkið var tann demokratiskt alda stjórnin. sum hevði fyri- | Is sæti í Bonn; og Bonn- tjórnin hinvegin bant seg til | mannafelag | kunngerdir úr Moskva bert ein | sum hevur tikið undi Fridtjof Diesen og við fundum halda á, og spenningurin veksur í hvørjum. Allir oddafiskarnir gera sítt ít- asta fyri at fáa atkvødur og bjóða fólki mangt og hvat. Vit síggja tó lítið til Lyng, uttan- ríkismálaráðharra, = sum — fyri | nøkrum døgum síðani fór til) Íslands. | [| | | | YNGRI KREFTURNAR Lat okkum hyggja eitt sindur | at teimum yngru kreftunum inn | an norska arbeiðaraflokkin, har | hava vit Bjørn Skau; hann er ungur, men longu gjørt nógv um seg. Gjøgnum AUF ung- arbeiðaraflokksins er hann komin upp í poli-| tikk. og síðan hevur hann ver- ið statsskrivari hjá sosialmåla- ráðharranum Gjærevold í Ger- | hardsen stjórnini. Hann hevur eisini verið blaðmaður hjá Ar beiderbladet. AUF hevur um seg. Teir hava havt nógvar fundir og g ímóti at fingið ung fólk sum á fyrsta sinni velja á val eisini gjørt nógv miða serliga rf: Rasmus sigu á. søkelse om hvem som beheir sker det økonomiske liv. Mom- sen vil få en rettferdig forde- ling De invalide eller funksjons- hemmede får mere hjelp De omstridte kr. 480,00 í tilleg gis | uten behovsprøving. Man skal | fá 40 timers arbeidsuke og fol. kepensjonen skal settes ned til 67 ar Arbeiderpartiet gjorde meget for industrialiseringen i de åre- ne som de hadde regjeringen Nå er programmet klart for vekst i de næringsfattige om- råder. Staten skal støtte kom-| munene og det skal gis lån til tomteoppkjøp under statlig ikki at fremja sameiningina av Tysklandi vid våpnamegi. 5. mei 1955 er dagurin tá Vesturtýskland fær sin statsligt suverenitet góðkendan av vest- | anveldunum. Men 5. mei 1955 | er eisini dagurin tå Moskva | broytir kos i Tysklandspolitikk- | inum. Sidani tå hevur stødan i Moskva verið hon at sundur- byti av Tysklandi er so defini- tivt, at samráðingar millum stórveldini um sameining t. d. við at hava frí val, ikki svara til núverandi støðuna. Síðani Vesturtýskland fór uppí NA-| TO, ér sameining sambært spurningur, = sum viðkemur teimum báðum týsku statunum. USA, heimsins størsta atom- veldi, var chokerað aftaná russ- isku — Sputnik-demonstratiónini | í 1957. Undir herrópinum um »rakett-gjonna« millum USA | og USSR fóru menn til NATO ráðleggingarfund í des. 1957.) USA skjeyt uppat fáa ameri-| millumdistansurakettir settar upp í Vestureuropa.| Fleiri lond nokta, m. a. Dan-| mark og Noreg, men Vestur-| tyskland var fyrst til at siga ja. | kanskar Sambandstingið í Bonn er ein-| asta parlament í heiminum, við upp- | skotinum um at útgera landsins | verju vid atomvåpnum, i ein- | um gleðisrúsi. Ei undir í atl | valgseier. | | ingsbank | Kurt SOSIALURIN FRIDTJOF DIESEN: NR. 69 Um Arbeidaraflokkurin cversikt over Norge vil VI vil her gi en va arbeiderpartiet i begynne med etter en eventuell løpet av de 100 vil det bli tatt al- få fart i arbei- de industrielle demo- folkestyre på arbeids- En foretn- vil bli opprettet det vil bli satt i gang en under- ørste dager vorlig fatt på á let for t »t vi | rati lassen. statens og kontroll Utviklingen på kunstens område fører at kulturoppgavene må under et eget departement. Dis- se viktige sakene må ikke hem- Og kulturens med seg legges | mes av reaksjonære krefter. Kulturfondet má få flere mid- | ler til disposisjon og arbeidet med en musikkhøyskole må på- skynnes. På skolesektoren legges sær- lig vekt på at alle skal ha ad- gang til videre utdannelse. el- russarnir tosa um revanchistar- nar i Bonn! Sosialdemokratarnir, við Schumacher á. odda. høvdu væntað, at tað blivu teir, sum komu at slóa rásina fyri ti nýggja demokratiska Tysklandi, teir høvdu traditiónina meintu teir. men har fóru teir skeivir Fyrsta valið til sambandstingið | kristi- áður av sum í Bonn varð vunnið ligu demokratunum, sagt, og hava teir sítið við stjórnarvaldinum har í landi- num síðani tá, mestu tíðina saman við Friu demokratunum, tvey seinastu árini í samgongu við javnaðarmenn (SPD). Tað gekk heldur spakuliga hjá SPD at fáa okt um atkvødutal sitt frå 6,9 mill. i 1949 til 79 mill. í 1953 og so til 95 mill. i 1957. SPD hevði í fyrst- uni 29,2 pst. av atkvødunum, gekk aftur til 28,8 pst. i 1953| og aftur fram (il 31,8 pst i 1957. Vesturtyskland Adenauerpsykosu, auer-dyrkan øll um. Knappliga var í eini eini Aden- $0-ini igjøgn- var hann leiðarin ótilgevuligu gerð, at veikan ikki føran fyri at taka avgerðir Berlin-múrurin bleiv gjørdur í 1961 og avdúk- iði følsku talu Adenavers, sum segði at »styrkleiki« var besta Vísa seg og ikki) longur hin einaráðandi stjórnar | Líka til hann gjørdi ta | |dre skal få voksenopplæring Flere daginstitusjoner for barna Universitetene i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø bygges ut i samsvar med tidas utvik ling Distrikthøyskolene — má følge utviklingen. Demokrati i skole og høyere skoler. Nordiske tiltak på fredsar beideområdet, anerkjennelse av Nord-Vietnam, NORDEK-løs ning av nordiske samarbeid løsninger Disse punktene er bare opptaktene til de fire årene Statsminister Borten hadde ba | 7, sl o m ” [5 CA 5 SP A a Þa o te £ sg 9; TIMBUR >, „ert i PÅ pt? Telefon: 5148 - 5265 Telgr.: Kjølbro, Klakksvík Tslex 20 KLAKKSVÍKAR TÍMBURHANDIL Pf. J. F. KJØLBRO samein- vendi lamboði i vesturtyska | ingarpolitikkinum. lá »stemningurin«. Flokkur Aden- auers gekk å fyrsta sinni aftur við valið í 1961 frá 15 millj t 14,3 mill. frá 50,2 pst. til 45, pst. av givnum atkvødum. Og sosialdemokratarnir tóku seg heilt nógv fram frå 9,5 mill i 1957 til 11,4 mill. i 1961 frå | 31.8 pst. til 36,2 pst. Ein av | høvudsorsøkunum til — fram- | gongdina hjá SPD var at teir | millum valið í 1957 tað í 1961 løgdu høvur í blot fyri at il 3 og iski flokkurin framvegis var »der Biirgerschreck«. Úrslitið av hesi rannsakan innanfloks var at dugliga bleiv karvað burt ur av traditjónsbundnu stevnu- skrá floksins. Menn tosaðu um lat tað var neyðugt at »smita barlast yvir bord« og ásann- | adu somuleiðis at neyðugt var at tilpassa seg teimum ytru umstødunum. | Høvudsmenninir, sum stóðu aftan fyri ta nýggju stevnu- skránna hjá týsku javnaða! | mønnunum. viðtikin í 1958 vóru teir báðir Herbert Wehne! og Willy Brandt. Hesir báðir høvdu verið í Skandinavíu áði enn og undir krígnum, og høv sosialdemo- | du sæð har hvussu | kratisku flokkarnar høvdu vunn lið sær vald. við at luttaka. |åvirka og samstundis góðtaka | finna út av hví sosialdemokrat- | vinnur Stórtingsvalið re et kommentar á gjøre til det- te program: Overbud Når vi ser på det så er det ett nøk- ternt program som k fram for de norske velgerne på val- gets dag eller dager V har nemlig to dage t "mn på Fr D „politisku og buskaparligu vil- korini í samfelagnum. Willy Brandt var maðurin, sum kunn gjørdi nýggju stevnuskránna. Øll sóu nú, at SPD hevði slept politiska leikinum sum arbeið- araflokkurin burturav Hann var vorin ein flokkur »fyri øll« | SPD góðtók og styðjaði NATO, allan atlantiska og vestureuro- peiska verjufelagsskapin, sum grundarlag fyri og ramman um politiska lívið í Vesturtýsk- landi. eisini góðtók SPD atom- útgerðina hjá sambandsheri num og styðjaði verjuna av fødilandinum. Á innanrikispo litiska økinum var broyt ingin hon, at flokkurin mælti til at gera ein enda á stridnum við kirkjuna. og sagt var isman er ikki nøkur erstatnings Endamálið hjá javn- var onki minni størsta at sosial religion. aðarmonnum enn at fáa stjórnarvaldið i Bonn. Stóra »trekkplåstrid« lella tað sum man trúði for at verða tað var tá almanna- kunngjørt varð. at vvirborgar stjórin í Vesturberlin. Willy Brandt, var valdur til kanslara valevni. Schumacher og Ollen- hauer vóru menninir ið høvdu tapt. Brandt skuldi føra flokk 1 fram til sigurs við valið i 1961 (Framhald)