leygardagur 17. januar 1970síða 5

17. JANUAR 1970 SOSIALURIN Bergen verður 900 MED brask og bram, med fly- vende faner, flagg og klingende spill innledet bergenserne sitt ni-hundrede år like etter at klokken var slátt 24 nyttårs natt. Og ná skal de feste og fei- re begivenheten slík bergenser- ne kan gjøre det ikke tri heile dager til ende, men hele 365 dager. Hver gang det kom- mer fremmede til byen så skal de finne et eller annet til opp- e bysbarn av i dag. Så kom da grunnleggeren sjølveste kong (den fredsommelige) til byen og minnet om at hans fortjenester i fred var meget bedre enn hans forgjengeres i krig. Sant nok! Bergen har alltid vært en fredens by siden 1070. For fred skaper velstand og gode kår. sjøfart, handel og | Fiskerier, også | England, Nederland og Olav Kyrre'land kom til Bergen og bosatte ! sannhets- og visdomsord til si- | mange år var byen landets ho- kongeby. Folk fra Tysk- vedstad og seg der. De berømte hanseater- ne bygget tyskebryggen, ná ba- re bryggen. Brander har herjet så meget av det opprinnelige i disse særpregede bygningene er falt bort. Derute kommer kyst- rutene til Sør- og Nord-Norge den oversjøiske trafikk til Stor- NR. 4 Britani og kontinentet og over til USA. Kirker, Hå konshallen Rosenkrantz og Walkendorfstårn bybil- preger det Bergen var et midtpunkt for I fiskeriene og handelen. Hil kom den berømte dikterpresten Peter Da ss seilende fra Alsta tug prestegård í Nordland og viste sin praktisl ins som fisker sjøman andel mann. Han skrev jo d heri »Nordlandstrompeten« »Va hil t i byggende menn« () } r du til Bergen d fryder man s sikkert over de k n 11V Í f K t ry { ) / Få { ) le andre lorgeni Hust kjøbslår over fersk pale og by- | por 4 el SA tosk ge m) innet. Sjól pakefull. freid | fordom 1 vi hu Utsikt fra Fløjfjellet Norges største komponist Ed fri Vi I} ham eller henne kir 1 mn til Bergen vard Grieg følte seg inspirert 1 3 n på 7 | } bl levelse og avvikling og under-|håndverk blomstret til sine ti Ver | TeSke okta fra torget ne ns hjer I « De I FVEVEI I 1 | streke at Bergen er og blir en der opp í gjennom årene. Kon. | SMor lo! RT n ef tene Q ikt Bergen n rik med av Norges vakreste og hygge-|gen hadde funnet den rette|, Byen er ikke blitt mt "| arkitektu rkene med byen rpreget kultur. m niv ligste byer. | plass for en by trygt gjemt bak | '' sg og U ykker „en ki tol mer. Chri i M tel k fiskeri … | de berømte sju fjell, men det", im; + . pr i jer JE | chel Edvard GI og | dl t, Derømi | (borgmester) Ragnar Juell| . 5 Nn KjERNCI i STUNDER Írum med museer. det store by- | ter som Harald Sæverud. Svei Morken fra Arbeiderpartiet | JO" overfor utenverdenen. I bergen n lenge før en besø-| þjbl teket. teatret | Fnge lord ( kkse som holdt den forste talen for á nevnc Har ilere á jubilanaten ved åpningshøytide- 5 8. 000 4 rese Me ensti wktige | før | ) rl ligheten på Bergenshus festning. > | Åj ER yBerg: dendex í teten. >Ber-|C. Dahl. O ke Í mn Og ilden ble tent, fester ble og ; 5 5 rbeiderblad«, Hø Nordahl Gi kterei holdt over hele byen. 600 inn- i vise fo denskerømt og falt ur viterte gjester var innviterte til ( n I | å spise en kjempekake på en hel tonn. Buekorpsene og musikkorpsene inntonerte og et ST Fn praktfullt fyrverkeri lyste opp pá himmelen til jubel og fryd PR for alle i denne byen som snart teller 140.000 mennesker í skarp konkuranse med Trond- heim om annen plassen i Nor- ges byrekke Bergenseren, kjapp og kvikk. vel skåren for tungebandet er stolt av sin by og med rette Fader Holberg kom ned fra sin statue og deltok i festlighetene med å si apnings- noen = Hakonshallen førir fyri at svara nógvum, at vektloysi o. a. sum hevur stór-| 0. hava verið k | teyjat rúmdarkannir Hon av teim spurningum sum enn/|an týdnin ri víðari insk- | stóru fram | n | hava f : { | eru ógreiðir. t. d. hvussu langa | ing av rúmdin eru nan natikt sl y rspádón mang el tíð kann maður vera í vekt- Feoktistov Bygginein | teknikk fysikk } kk o.lað } j i loysi. hvussu kann arbeiðast ilav rakett | rum o.|á mframt hetta er at nevi Os i I | I Apollo 10 um mánar