mikudagur 6. mai 1970síða 4

NR. 33 KOLONISTOÐAN OG FJÚRTANDI Sum »14.« er linur og vinglandi | á sjálvstýrisleið kortini, á danskari gøtu er ødrvisi, hann meira at kalla humanur, sí er si bara leiðara 22.4.: »Munurin millum hesar lønarbolkar (før. — danskar) er vorðin so stór- ur, at tað er beinleiðis Osømi- ligt« Osømiligt! spurningurin er um tað er lógligt at hava 2 pristøl gangandi. Best at spyrja seg fyri í Norðurlanda Ráð- num, nú vit hava fingið lima- rætt har. »Fjurtandi« heldur annars, at ójavnin má burtur, men ikki at nakar kann fara niður í løn, hóast hann væl veit, at tann lægri lønti ikki er mentur at gjalda tað, sum hin krevur. Men tå id nú »l4.« heldur soleiðis sum nevnt, so styðjar hann saktans hin møguleikan, sum er fyri at fáa ójavnan burtur, tí tað eru tveir møgu- leikar. Hin leiðin er at øll fara í dansk yrkisfeløg. Tað verður eingin munur, ella gjógv, sum 14. eisini nevnur munin, bara ein dansk eind, um oll eru á jour við moderlandet. Tá verð- ur jú heldur íkki stórvegis av Bokmelding politikki, so har kann sparast nógv. Blødini kunnu halda seg til lýsingar, popp og filmstjørn- ur, ella bara skeiða av og pakka saman. Tað skaðiliga, Oøkonomiska og lítilsverda í, at vit sum hava egið prístal, praktisera at gjalda alla okkara umsiting eftir hægri danskari takst, tykist tann neyð ar l4.« jú ikki at skilja. At slíkt skil er kolonialt, veit hann ætlandi, men heldur óiv- að, at tað er dult fyri okkum, sum ikki eru donsku megin ygjónnax. Men her fer tann neyðar «14.« uppaftur skeivur. Vit okkara megin vita fullvæl okkara stóðu: At tað eru Før- oya sjålvstyrismøguleikar, vit í mong ár hava hildið í hondum og roynt at varðveitt, meðan danskt lønarlag í umsitingini so við og við hevur undirgrivid og má burt flestu møguleikar á hesum øki. Nú ber ikki til longur. Hin parturin, tey sum eru dansku megin gjónna, hugsa ikki um at hjálpa okkum. Ja, her helt en tjóðveldisflokkin at standa á varðhaldi um okkara tjóð- skap mótvegis danskari infilra- tion, men illa er vart. Infiltra- tiónin byrjaði ikki av álvara, fyrr enn eftir at Tjóðveldis- flokkurin var stovnaður. Ikki so frægt heldur, at nakar stu- gentur klívur í 2 um óskilið, meðan studentar aðrastaðni al- tíð royna at vera samvitskulið- ið í politikki. At fara í verkfall móti inn- liming í dansk yrkisfelog. fyri Vladimir Dedijer: Slaget som Stalin tapte ASCHEHOUGS FORLAG DEN verdensberømte jugosla- viske historikeren, partisaneren og publisisten Vladimir Dedi- | jer har i de senere ára utfol- | det en virksomhet som gjesteforeleser ved universiteter i mange land om sitt lands| krigs- og etterkrigshistorie, sam stor tidig som han har skrevet mange bøker om det samnig emne. Hans nøyaktige og nitide krigsdagbøker er imidlertid ik- ke utkommet på noe nordisk sprák. Og det er verdifullt kil- demateriell. TIDLIGERE er Vladimir De- dijer presentert for det nordis- ke publikum som Titos offisi- elle biograf og bruddstykker av dette verket gikk som fortset- telsesfortelling i »Aktuellt«, Os- | lo, og større billedeblader i al- | le vestlige land. Biografien er forlengst utsolgt honorarene gikk for en stor del til bygging av sjukehus og helseformål i Slovenia andre delstater í landet. Verdt á nevne er at hans bok »Mitt elskede land«, utkom på Gyldendal Forlag i København 1961 og gir et me- og ov getsjamerende billede av hans et meget rikt land og det er) slekt. samtida og hans innsatS!soleklart | 28 OSLO 1970 | | | dimir (Vlado) Dedijer person- | lig. »SLAGET som Stalin tabtex | behandler i første rekke de van- | skelige etterkrigsåra fra 1948— | 1953 og dette tidsrømmet får vi en meget detaljert skildring av. | Boka er egentlig en artikkel- serie som forfatteren skrev til den slovenske avise »Delo« | (Handling) fordi så mange un- ee studenter ville vite hva som egentlig har skjedd i denne for landet så betydningsfulle tida. Dedijer sto akkurat på far-; ten for en reise til India da han ble innkallt til Tito som for- talte ham at noe spesielt og faretruende var i gjere. Så rul- les da dramaet opp slik som nettopp en Dedijer kan berette om forspillet til den skjebne- svangre dagen med det avgjø- | møtet i Kominform den juni 1948 med naboenes | blokade, boycott og andre nød- tvungne tiltak. Dedijer sier at | Stalin tapte slaget. langt før han siøl ble borte. Etter på et det trukket opp andre linjer som fører fra til dagens situasjon. | | Jugoslavia er fra nuturens side | rende at når folket først | som pressemann og politisk i "| hadde kjempet seg fritt så ville teressert åra hvor han bl. a. Broz (Tito) som faktisk hans skjebne. Så meget om V i de vanskelige tretti | traff Josip | ble | sine resurser. | la | teresser skulle ikke utnytte og | 1 det sjøl fullt og helt nytte ut| Jtenlandske inn- | | SSSIALURXIN part av okkara fólki, man tað hjálpa, nú so Ingt er fráliðið? Men at øll hava sama rætt við- víkjandi yrkisfeløgum, danskan, føroyskan ella nordurlendskan, ta må so vera minsta kravi. Hetta er cisini sjálvsagt fyri føroyskra sosialistaflokkin sb. skrá hansara og har noyðast hini bara at fylgja honum, sum nú er vorðið. Tað verður eisini betri friður av tí propaganda- svassi, sum bara hevur ført okkum heilt út av leið, um vit fyribils bara oll fara í danskt yrkisfelog. Tað er neyvan held- ur rætt at gera nakað sum helst meira av sjálvstýrisfyrireiking- um, fyrr enn greiða er fingin í hesa fløkju, tí lønarvidurskifti og búskapur er jú tað, sjálvstýr- ið skal byggjast á. Viðv. uttanríkispolitikki og evt. loysing vita vit sjálvandi, væl. at onnur enn Danmark og Norðurlond hava eyguni eftir okkum í tí málinum vegna okkara geografisku stóðu á markinum millum eystur og vestur heimsveldið, tað veit „14. sept.« kanska eisini, tað sýndi seg 14. sept. -46. Men alt kann lærast sigst. Tað at stýra landi, ætlandi eisini, hóast tað man fara at taka tíð hjá okk- um. Blaðið »Fjårtandi« má so ið hvussu er avgjørt til fyrst at læra seg føroyska pristalid út- rokning og praktisering, og eisini meira av demokrati, áðr- enn tað kann hugsa um at koma sær uppí nakað slíkt. Kl. utbytte deres rástoffer. Det var tunge ára da næringslivet og særlig da industrien ble bygget ! opp. Det skildrer Dedijer både | spennende og innteressant. Og han viser oss et broget og man- gesidig persongalleri av politis- ke kjendiser alt skildret i hans malende språkform. Men boka! Ingen blir | les | skuffet | over Wladimir Dedijers bøker. | Fr. Diesen ————————$hpm8—$>—|$—————|——— | REIÐARAVIRKI HEILSOLA Kolonia! & útgerð HERMETIKK TIMBURHANDIL KLÆDNABÚÐ SLEIPISTOÐ SHELL-AVGREIÐSLA DEILDIR: SKALA SKIPASMIDJA á HANDILSVIRKI, SKALA Skipasmid . Turkivirki . Handil HANDELSHUSET PESCADERO A-S Strandgade 27A . København K Tlf ASTA 1830 . Telex 5290 Pf. J. F. KJØLBRO Klaksvik . Føroyar Telefon 5489 . Telex 20 Telegramadr.: Kjølbro Klaksvik 6. MEI 1970 Soljóðandi mótmæli er í dag handað løgtings- formanninum: Føroya løgting Tórshavn Kl. 9 í dag samlaðust menn til fundar á skrivstovu Føroya Fiskimannafelags umboðandi hesar = felagsskapir, nevnliga: Føroya Fiskimannafelag, For- oya Reidarafelag, Føroya Skip- arafelag og Navigatørfelag og Føroya Motorpassarafelag. Til umrødu var uppskot, sum Føroya landsstyri i vikuni hevur lagt fyri tingið til løg- tingslóg um Lønjavningar- og Lánigrunn Fiskimanna. Menn vóru á einum máli um, at tá ið landsstýrið skjýtur upp eina nyskipan av Lønjavningar- grunni Skipsfiskimanna, ið tek- ur stýrið úr hondum teirra, ið fiskivinnuna umboða nevniliga felagsskapir fiski- og útgerðar- manna, so fer hetta ikki at bera til, og byggir hetta ivaleyst eis- ini á eina skeiva metan um án- araviðurskifti grunnsins. Fara vit tí harðliga at mót- mæla til tingið at tikið verður við lógaruppskotinum. Samstundis loyvi vit okkum at viðmerkja, at vit halda tað ikki vera beina framferð av um sitingarvaldinum, at sett verður fram lógaruppskot um eina um- skipan av Lønjavningargrunni- num — hendan nerv í samfelagi okkara — sum tann her upp å tal, uttan fråbodan av nøkrum slag til Lønjavningargrunnin sjálvan ella teir felagsskapir, ið grunnin stjórna.. Tórshavn, tann 29. apríl 1970 Føroya Fiskimannafelag Erlendur Paturson Fyri: Foroy Reiðarafelag Tormóður Djurhuus Fyri: Foroya Skipara- og Navigatørfelag Demmus Hentze Fyri: Føroya Motorpassarafelag Johan Fr. Jacobsen Fyri: Kasette bandupptakarar Beinleidis upptøka. Er tad liga vilja varðveita, trýst á tað á bandi. Komplett við mikrofon og bandi Ringið ella skrivið - við radio eitt program, tygum mýgu knappin , so hava tygum kr. 625,-. - vit senda. RADIOBÚÐIN, Runavík, telf. 7008 RA D Í O- | L Tórshavn, telf 1397 <A alt tilfar til DEMICH Tlf. 1072 - Tórshavn Tryggingarsambandið FØROYAR Føroya Kriggstrygging Føroya Sjóvátrygging Føroya Brunatrygging Føroya Vanlukkutrygging ....... - | Vit hava altíð á goymslu | blikksmíð sanitet hitaverk Verdur seat um alt landid Tlf. 1090 - 1090 - 1098 1466 Vit tryggja: Bátar, skip, vorur, hús, innbugv, akfør o. a. Feroyingar eiga at tryggja í landsins egnu trygging. Lýs ð í SOSIALINUM;