mikudagur 14. oktober 1970síða 8

Skattur fyrr og nú Í skattaárinum 1.10. 1909 til; Tilsamanlíkning kunnu vit 30.9. 1910 var á 39 bygda-|seta álíkningina 60 ár seinri kommunum (umframt Havn- 1969/70 fyri somu kommunur: ina) álíknað 54.604 kr. 93 oyr.| Afturat hesum hava vit nú Her eru tær fyrstu tíggju, ið | landsskatt. hava meðal skatt: | I. Tvøroyri kr. 6.632,24 1.584.000 kr. 2. Klakksvik 4.026,42 3.327.000 3. Vågui 3.758,41 1.259.000 4, Sandur 2.816,50 351.000 5. Fuglafjørd 2.668,28 1.049.000 6. Vestmanna 2.159,89 1.092.000 7. Sjóvar 2.144,13 1.111.000 (Nú skildar sundur) 8. Hvalbøu 2.004.87 535.000 | reiði 2.001.60 261.000 10. Í 1.926,24 577.000 Aftur at skattinum. ið var lítil, | Taka vit Klaksvík so et tá fortjenastan var eingin, kom | skatturin næstan 1000 faldaður á bygd pliktarbeidi at gera |umframt landsskattin í 60 år vegir 194 garðar 0. á. Tórshavnar kommuna bert , 6 4 kr. 64 oyru í eftirstødum 25. apríl 1906 kunnger Olaf|formentlig er uerholdelig, da Finsen, formaður: vedkommende enten var død eller bortrejst » Thorshavn Borgerrepræsta- | (E. E. Bonnevie, umsjón- 'húsinum í Havn hevur „skrivað Berlingske | Aftenavis bræv, har hann sigur seg vera troyttan av ollum áminningunum frá statinum um at spara armaður á Landssjøkra- | SOSIALURIN Bonnevie: Ég eri troyttur av sparitiltøkunum ss SSI gode rad? Til embedsmænd som lægger et uhyre arbejd i af udarbejde budgetfor slag m.v. efter alle de kr melureregler, det høje mi: sterium føder pa? inger udtaler, at der skal| eg skal gerne forsøge udvises den allerstrengeste| "€!/€ mig efter de forsk: sparsommelighed, at udgift- lige pabud. Men jeg har levet for lær erne skal beskæres, at en- | hver mulighed for bespar- til at kunne tage dem | elser skal udnyttes osv. osv. vorligt! | leg er træt, dødhamrendel . ; | | træt af disse formaninger | Formaðurin fyri statsrevis | med højt løftet pegefinger. arnar, sum samstundis er fi | Tror man virkelig i Fihans- arnevndarformadur, vinstran | ministeriet, at de nogen-| urin Kr. Damsgaard, sigur í Í lunde ordentligt aflagte brævið frå Bonnevie: tjenestemænd, man har sid-| Eg kann hugsa mær | dende rundt omkring som |brævid snýr seg um at fig styrelses- og instilutionsche- | arætlanin er sett niður W fer, er en samling ødelande, | 600 miljónum. sum Vit ler kun tænker på at smide | skulu fara undir. Men eg yn sig med statens møj-|råda umsjónarmanninum, sl sommeligt = sammenskrabede | eg kenni væl frá vitjan ok ioner? Jara í Føroyvum, til at É Er det en made at tale til |krovum okkara gætur, tí hett folk på? Til os, der aldrig|er neyðugt. Hetta er eisi | har oplevet, at staten havde | galdandi fyri Føroyar. Bokmelding Umsjónarmaðurin á Lands- júkrahúsinum í Havn, E. Í Bonnevie, hevur skrivað Ber- | lingske Aftenavis bræv, har | | hann sigur seg vera troyttan | (av øllum áminningunum frá statinum um at spara. | Bonnevie, sum er 58 ára |gamal, og sum síðani 1960 | hevur verið umsjónarmaður |við Landssjúkrahúsið, sigur í brævj sínum: Sa far man igen en af disse } DET er ikke sá fá partifeller og andre som har bedt Einar | Gerhardsen om á skrive min- | alltid tion forhandlinger. á du ge eg „nn velsignede meddelelser fra Møde den 24de April 1906 |. = Inde. be Og St Finansministeriet om be- 5, Skrivelse fra kommune. | 95 "Tver. grænsning af statens udgif-| kassereren E. Jacobsen vedrø- | Thorshavn, 25de April 1906.| rer rende Restancer paa Formue | Olaf Finsen.« Siden 1938, da jeg indtrådte og Lejlighedsskat, samt Byg-| i statens tjeneste, har jeg set ningsskat til et samlet Beløb; Við fólkateljingina 1. febr et uatl af disse skrivelser, kr. 89,43. 1906 hevði Tórshavn 1794 fólk som fremmaner, at staten Det vedtages at eftergive Re-|fimm ár fyrr |. febr. 1901 er på fallittens rand, og í! stance til Beløb Kr. 84,79, som | 1656 fólk. fladtradte, stereotype vend- — Arheiði til oll á sjógvi 8 | At | At 0 landi jalt má gerast, ið møguligt er. | inntøkuloysi er einki minni fyri at sleppa undan virkis-|enn hin andaligi og figgjarligi | stedgi og tí harav standandi | deyði. | ar »eidsloysi. arbeids- og inntøkuloysi er hin eo . Í . , Listi ( iTi má | fylkjast í bólk arbeiðarar og e ø | fiskimenn, sum allir eru í - Jaynaðar= sm bú. | flokkuri OKKUFIN — | Al 7 | arbeiðsloysi ger menniskja vón- asannar | broti, so tað missir dirvi og | áræði. | Ti må År lá | felagið má trver llum | 29 almenna leggja til brots sa Car c LY í ie . 5 : Á ; JBEIa |fyri at styðja hin virkisfusna. Ti má | skipast eitt betri og rættvísari | samfelag. | At | } | og fiskimannamålum. Ringið ella skrivið — vit beiðs- versti fíggindi vinnandi mannsins og fólksins í síni heild. Í m Á Í F * ti má | tað á bandi. vinnast tað politiska ræði og| Komplett við mikrofon og avgerdarrætturin í øllum ar-| Í | RADIOBÚÐIN, RADIO-EL x við C | Tí má Í landans og handans |rætta hverjum ødrum | hond og harvið jardl | múlabinda hesa fyri |ar mergsúgvandi sótt. navnið arbeiðsloysi. arbeiðarar brødra- føroying- og | Skal til fulnar hetta gerast, | javnaðarmánna hugsjón berast | må við C krossur skerast, |má av handans - andans vinum | Føroya døtrum - Føroya synum | takast lógvatak mót hinum. J. P. T. Kasette bandupptakarar vid radio Beinleiðis upptøka. Er tað eitt program, tygum møgu liga vilja varðveita, trýst á knappin , so hava tygum bandi kr. 625,-. senda. Runavik, telf. 7008 Tórshavn, telf 1397 | | | EINAR GERHARDSEN: FELLESSKAP I KRIG OG FRED ERINDRINGER 1940—1945. TIDEN NORSK FORLAG, 1970, OSLO. ner fra sitt bevegede og opp- levelsesrike liv. Han bøyet seg for dette ønske skrev ned det han og hans nærmeste om- gangskrets var med på i hine hårde dager da krig og ufred brøt inn over landet. Med sin bok i høst tar Gerhardsen midt på treet. Tidligere har broren, Rolf, skildret barne- årene og ungdomstida hvor de var venner partifelier. Fil sin 70 árs dag i 1967 ble bok Finar og og Finar Gerhardsen Jet se OR Få get: 65 | saven som statsminister. Ha Rå hilmar fr núa "0 |ble den mannen vi trengte med hilsener f Over 4000 par-Í som alle kunne samle seg om tifeller og venner. Arbidssom. enkel. — pliktopj Vi var vel hurtig klar over |fylende, lett á få kontakt med at en minnebok av Einar måt- |alt dette kom godt med ná te bli vellykket. Han mestrer | landet skulle gjenreises. De skrivekunsten like godt som var en lykke for landet á h taleregenskapen. Vi minnes | Einar Gerhardsen som sty! | med glede hvilken nytte vi har | mann ombord. hatt av hans første bok »Til- litsmannen« opp i gjennom|BOKA som Einar har skreve årene. Den ble klassisk. jer velsignet klar og enke Í sin minnebok lærer vi det | Han manglet aldri motet o inderste av mennesket Einar á |dristigheden under krigen kjenne. Han som lever for | uvante og hårde tid. Han bk |andre, sine nærmeste, sine ar-|På post i byen og landet så beidskamertaer og kollegaer i|lenge det var mulig. Det re vegvesenet, i Oslo kommune, | spekterer vi ham for. Har partifeller og venner i hele|kom i tysk fangenskap både landet, i fangenskapet og for-| Tyskland og i Grini fangelei | hørene. den tindrende ro, den|Og enna engang må hans mo | stolthed, = utholdenheten, den |ralske mot understrekes. Son |jomsorg for alle. solidaritetens | Sá mange andre var det ikk« hellige bud om å leve og over- | rart med fysikken når han og leve. Meget kan synes som til- | hans kamerater tok over, men fekligheter, men alt er under-|hytta og friluftslivet ute í Bæ- | lagt livets lover. | rum kom godt med. Mange | | dukket under, men Einar kon uforstyrrelig videre. Vice ikke i tvil om at hans bok | »Fellesskap i krig og fred« vil bli lest av alle som vil vit (noe om mannen Einar Get hardsen og hans arbeide. De! | BESKJEDEN som han alltid har vært pekte han ikke ut seg sjøl. Det var andre som gjorde det. Under de vanske- is kunne faktisk ikke bli noen an- nen som kunne ta på seg opp- (Framhald á 7. síðu)