leygardagur 14. november 1970síða 4
‹ fyrra síða allar 6 síður næsta síða ›
Hendan síðan hevði ongan tekst í PDF-skjalinum. Teksturin niðanfyri er lisin maskinelt (OCR) og kann hava villur.
Tekstur á síðuni
SÍÐA 4
SOSIALURIN
NR. 88. — 14. NOVEMBER 1970
Oansni orsøkin til flestu ferðslu-
Ohappini
sum henda, er éansni, sigur Atli
Jensen, bileftirlitsmadur, i vidtal vid
SOSIALIN
viku eru 10
farnir i sor. Annadhvørt eru
teir farnir út av vegnum ella
koyrt á hvønn annan. Orsøkin
er i flestu førum Oansnio.
Soleidis sigur Atli Jensen, bil-
eftirlitið. í viðtal við SOSIAL-
Nógvar vanlukkur eru farn-
ar fram á Oyggjarvgenum, og
hava vit tí spurt Atla Jensen
um hvat kann gerast fyri at
minka um hesar vanlukkur.
Fyri tað fyrsta verður ein
uppmerking at fara fram á
oynni, sigur Atli Jensen, og
heldur fram: Har tað er neyð-
ugt, eigur t. d. verða merkt,
at yvirháling er bannað.
Fyri tað næsta eigur mesta
Eftir einari bilar
markið fyri hvussu skjótt ein
hevur loyvi at koyra, at verða
sett upp, eg haldi til 80 km/t.
Í 1962 var hetta mark sett til
50 km/t, men havast må i
huga, at tå var ongin vegur
asfalteraður, og órímuligt må
sigast at vera, at ikki kunna
koyra skjótari enn 50 kmjt.
eftir oynni. Tá hetta mark
verður sett upp. og tað tá ikki
verður yvirhildið eigur at slá-
ast hart til viðkomandi.
Fyri tað triðja eigur ongin
akandi at kenna seg tryggan
fyri ikki at síggja løgreglu.
Vit eiga at hava kontroll á
oynni og onki er at ivast i,
at hetta vildi fingid fleiri til
at hildið ásettu reglurnar.
Óansni størsta orsøkin
Tað eru ikki teknisk brek, sum | óansni, sum ger seg galdandi.
gera seg galdandi tá orsøkin
Atli heldur ikki, at
Jensen
til ferðsluóhapp verður kann-| besta loysnin er at geva við-
Fyri
að. tað mesta er
Nógva staðm 1
skal he Ia
A ————""
REISENOTAT I.
fólk um ferðsluna og
ræðuligan skaða tey
gera eisini á onnur,
beint verður farið
lýsa
hvønn
kunnu
um ikki
fram.
Sum eitt lið í hesi upplýsan,
skipaði Motorklubburin fyri
fundi seinasta tyskvøld, har
Atli Jensen talaði um ferðsl-
una í dag.
Hann greiddi frá, hvussu
nógv ferðslan var økt seinastu
árini og segði, at um ferðslan
skuldi verða okkum øllum at
gagni, var neyðugt við ymsum
reglum sum skuldu yvirhaldast
Tað beina er ikki, at poli-
tiið skal banka tað inn í heys-
in á fólki, hvat beint er og
hvat er skeivt; men heldur
tað, at fólk sjálvi koma at
skilja, at neyðugt verður at
halda seg til ásettu reglur. Tað
ein koyrandi fyrst og fremst
skal hava i huga er, at hava
åbyrgdarkenslu og fyrilit. Ein
må vita, hvønn óbótaligan
skaða ein kann gera, um ikki
rætt verður atborið, og somu-
leiðis verða umhyggin Vvið-
víkjandi t. d. parkering, segði
Atli Jensen.
Koyrikapping
i Havn
tad | komandi eina bot, men at upp
Se
44
bynum eru ferðslustrikur settar á vegirnar og
kunna bóta um ferðsluviðurskiftinini.
Beethoven i Bonn
FOR den som er glad i klas-
sisk musikk står vel Ludwig
Beethoven øverst på
listen. Minneåret for hans fød-
sel, det 200de, er forlengst be-
gynt i konsertsalene, over ete-
rens bølgehav, i pressen og lit-
teraturen. Mange vil årets løp
inn- | Det
hans
minnes storslagne
|
|
dag i september for å se og
høre om den store mesters et-
terlatenskaper og erindringer í
et vakkert og oversiktelig mu-
seum. Vi finner det midt i
sentrum, i Bonnergasse. Det
fine, vedlikeholdte huset mer-
ker seg ut med det samme.
bankes eller ringes ikke.
sats i fru Musica skjønne rike | Vi drar í en klokkestreng og
og i det menneskelige
felles- | porten åbner se
g til
stuene og
skap. Det ble forundt en den|til en meditasjonspause i ha-
lykke å komme til Bonn
en ! gen
innenfor. Men først ser
|
—— "| (||
: | teller
revy under gjennomgangen.
:|La oss ta for oss symfoniene
| hans. Den første og andre for-
ikke så meget
kommende komponist,
|men i den trdeje, »Eroica«
skuffes han av svakhetene i
menneskets liv. Det var me-
ningen at symfonien skulle til-
egnes Napoleon, men da ide-
lalet og den store mann i klær
keiserskrudet river Beet-
hoven i stykker tilegnelsen og
OSS
den
seg
om |
Farin útav Oyggjarvegnum
Um einar 14 dagar skipar
Motorklubburin fyri koyri- #04
kapping í Havn. Tað er av- „-
gjørt ikki talan um kappkoyr- Farin útav Oyggjarvesnum
ing, men heldur um trygga 98 ari fær sína rutu at koyra og,
rætta koyring. Ein og hvør|fyri tað hann ger skeivt, fær |
kann tekna seg. Hvor luttak- | hann stig fyri og verður |
vi rommet der den vesle gut- skriver minnet om en fallen
ten så dagens lys en kold de-|heit. I den femte symfonien, i]
semberdag i 1770. Ingen ante|den sjette gleder han seg over |
dengang at han skulle bli en|et opphold på landet og i den |
av verdens største komponister | niende, kanskje den største av|
og glede menneskeheten til al-|dem alle, sprenger han ram-|
le tider. men og lar Schillers odé til|
| gl 1 komme til orde, Nå er!
BEETHOVEN-museet bærer | såken den at det framdeks |
preg av tysk grunndighet og | hvil stør over alle stor-
evne til á vise det vensentlig | verker. Det er en-|
av hans livsløp, bilder, korte | På alle verkene som eri
tekster, noteblader vi får det/|kjenie. Men det kunne være
| rette overblikk og når en for-|en oppgave for en eller annen |
teller at Beethoven-arkivet har | Beethoven-forsker á fá en/
loevr 3000 beker og Beetho-|slags »Køchelfortegnelse« som |
|ven og hans arbeider skulle |det finnes for nesten alle Mo- |
|vi vel få den rette norm av |zart-verkene |
forskerne har funnet ut | |
jom Beethoven og hans tid. | HI R i Beethoven-huset finner
| |vi mange opplysninger om!
VI henvises først til stua der | Hans liv brever og verker.
mesteren er født. En byste|Det er kjent at Japans folk
|med en krans er alltid á fin-|<" glad i Beethovens verkir.
ne der. Avsnitt etter avsnitt i| Derfor forundrer vi oss ikke
den store mesters liv passerer | OVer 4 det er mange plesler|
|derfra. Når vi ser hans livs-
|løp tenker vi også på alle de
| vanskene, nøden og sjukdom-
|
mene han led under. Han dø-
|de i Wien i mars 1826, bare
|56 ár. Vi fár helier ikke glem-
| me at kjærligheten spilte en
| stor rolle i hans liv. Beætho-
ven har også et budskap til
vår tid og har funnet sin plass
blandt de tre store B-eer
Bach Beethoven Brahms |
um
| vit
| landegrensene
løntur við 4 rætt
verður atborið.
stigið, um
tOr—
SÁ
alto
Nu er
adarmenn
vit
ikki
y av,
yo
javn-
kunnu klaga
urslitid
Tað hevði verið betri, um
høvdu fingið enn fleiri
menn inn á ting; men vit eru
ikki ein flokkur ið leggur stilt,
um tað ikki gongur eftir vild,
tvórturímóti: vit blíva við at
stríða, til sigur er vunnin.
Vit
kreftum at verða við í tí sosi-
føra
bjóða øllum hollum
alistiska kampinum
og
hann til sigurs.
J. J. i Gerði.
DDO
MED drar
en rastløs turist videre ut over
fornøyd
med hva fikk oppleve en høst-
dag i Beethovens og Brandts
by. Og det var ikke lite det.
minnene i sinnet
vel
Fridtjof Diesen.