Sosialurinarkiv
Sosialurin 1970-11-14, síða 4
Tak niður PDF av hesari síðu Stórt myndaskrá

leygardagur 14. november 1970síða 4

‹ fyrra síða allar 6 síður næsta síða ›

Hendan síðan hevði ongan tekst í PDF-skjalinum. Teksturin niðanfyri er lisin maskinelt (OCR) og kann hava villur.

Tekstur á síðuni

SÍÐA 4 SOSIALURIN NR. 88. — 14. NOVEMBER 1970 Oansni orsøkin til flestu ferðslu- Ohappini sum henda, er éansni, sigur Atli Jensen, bileftirlitsmadur, i vidtal vid SOSIALIN viku eru 10 farnir i sor. Annadhvørt eru teir farnir út av vegnum ella koyrt á hvønn annan. Orsøkin er i flestu førum Oansnio. Soleidis sigur Atli Jensen, bil- eftirlitið. í viðtal við SOSIAL- Nógvar vanlukkur eru farn- ar fram á Oyggjarvgenum, og hava vit tí spurt Atla Jensen um hvat kann gerast fyri at minka um hesar vanlukkur. Fyri tað fyrsta verður ein uppmerking at fara fram á oynni, sigur Atli Jensen, og heldur fram: Har tað er neyð- ugt, eigur t. d. verða merkt, at yvirháling er bannað. Fyri tað næsta eigur mesta Eftir einari bilar markið fyri hvussu skjótt ein hevur loyvi at koyra, at verða sett upp, eg haldi til 80 km/t. Í 1962 var hetta mark sett til 50 km/t, men havast må i huga, at tå var ongin vegur asfalteraður, og órímuligt må sigast at vera, at ikki kunna koyra skjótari enn 50 kmjt. eftir oynni. Tá hetta mark verður sett upp. og tað tá ikki verður yvirhildið eigur at slá- ast hart til viðkomandi. Fyri tað triðja eigur ongin akandi at kenna seg tryggan fyri ikki at síggja løgreglu. Vit eiga at hava kontroll á oynni og onki er at ivast i, at hetta vildi fingid fleiri til at hildið ásettu reglurnar. Óansni størsta orsøkin Tað eru ikki teknisk brek, sum | óansni, sum ger seg galdandi. gera seg galdandi tá orsøkin Atli heldur ikki, at Jensen til ferðsluóhapp verður kann-| besta loysnin er at geva við- Fyri að. tað mesta er Nógva staðm 1 skal he Ia A ————"" REISENOTAT I. fólk um ferðsluna og ræðuligan skaða tey gera eisini á onnur, beint verður farið lýsa hvønn kunnu um ikki fram. Sum eitt lið í hesi upplýsan, skipaði Motorklubburin fyri fundi seinasta tyskvøld, har Atli Jensen talaði um ferðsl- una í dag. Hann greiddi frá, hvussu nógv ferðslan var økt seinastu árini og segði, at um ferðslan skuldi verða okkum øllum at gagni, var neyðugt við ymsum reglum sum skuldu yvirhaldast Tað beina er ikki, at poli- tiið skal banka tað inn í heys- in á fólki, hvat beint er og hvat er skeivt; men heldur tað, at fólk sjálvi koma at skilja, at neyðugt verður at halda seg til ásettu reglur. Tað ein koyrandi fyrst og fremst skal hava i huga er, at hava åbyrgdarkenslu og fyrilit. Ein må vita, hvønn óbótaligan skaða ein kann gera, um ikki rætt verður atborið, og somu- leiðis verða umhyggin Vvið- víkjandi t. d. parkering, segði Atli Jensen. Koyrikapping i Havn tad | komandi eina bot, men at upp Se 44 bynum eru ferðslustrikur settar á vegirnar og kunna bóta um ferðsluviðurskiftinini. Beethoven i Bonn FOR den som er glad i klas- sisk musikk står vel Ludwig Beethoven øverst på listen. Minneåret for hans fød- sel, det 200de, er forlengst be- gynt i konsertsalene, over ete- rens bølgehav, i pressen og lit- teraturen. Mange vil årets løp inn- | Det hans minnes storslagne | | dag i september for å se og høre om den store mesters et- terlatenskaper og erindringer í et vakkert og oversiktelig mu- seum. Vi finner det midt i sentrum, i Bonnergasse. Det fine, vedlikeholdte huset mer- ker seg ut med det samme. bankes eller ringes ikke. sats i fru Musica skjønne rike | Vi drar í en klokkestreng og og i det menneskelige felles- | porten åbner se g til stuene og skap. Det ble forundt en den|til en meditasjonspause i ha- lykke å komme til Bonn en ! gen innenfor. Men først ser | —— "| (|| : | teller revy under gjennomgangen. :|La oss ta for oss symfoniene | hans. Den første og andre for- ikke så meget kommende komponist, |men i den trdeje, »Eroica« skuffes han av svakhetene i menneskets liv. Det var me- ningen at symfonien skulle til- egnes Napoleon, men da ide- lalet og den store mann i klær keiserskrudet river Beet- hoven i stykker tilegnelsen og OSS den seg om | Farin útav Oyggjarvegnum Um einar 14 dagar skipar Motorklubburin fyri koyri- #04 kapping í Havn. Tað er av- „- gjørt ikki talan um kappkoyr- Farin útav Oyggjarvesnum ing, men heldur um trygga 98 ari fær sína rutu at koyra og, rætta koyring. Ein og hvør|fyri tað hann ger skeivt, fær | kann tekna seg. Hvor luttak- | hann stig fyri og verður | vi rommet der den vesle gut- skriver minnet om en fallen ten så dagens lys en kold de-|heit. I den femte symfonien, i] semberdag i 1770. Ingen ante|den sjette gleder han seg over | dengang at han skulle bli en|et opphold på landet og i den | av verdens største komponister | niende, kanskje den største av| og glede menneskeheten til al-|dem alle, sprenger han ram-| le tider. men og lar Schillers odé til| | gl 1 komme til orde, Nå er! BEETHOVEN-museet bærer | såken den at det framdeks | preg av tysk grunndighet og | hvil stør over alle stor- evne til á vise det vensentlig | verker. Det er en-| av hans livsløp, bilder, korte | På alle verkene som eri tekster, noteblader vi får det/|kjenie. Men det kunne være | rette overblikk og når en for-|en oppgave for en eller annen | teller at Beethoven-arkivet har | Beethoven-forsker á fá en/ loevr 3000 beker og Beetho-|slags »Køchelfortegnelse« som | |ven og hans arbeider skulle |det finnes for nesten alle Mo- | |vi vel få den rette norm av |zart-verkene | forskerne har funnet ut | | jom Beethoven og hans tid. | HI R i Beethoven-huset finner | |vi mange opplysninger om! VI henvises først til stua der | Hans liv brever og verker. mesteren er født. En byste|Det er kjent at Japans folk |med en krans er alltid á fin-|<" glad i Beethovens verkir. ne der. Avsnitt etter avsnitt i| Derfor forundrer vi oss ikke den store mesters liv passerer | OVer 4 det er mange plesler| |derfra. Når vi ser hans livs- |løp tenker vi også på alle de | vanskene, nøden og sjukdom- | mene han led under. Han dø- |de i Wien i mars 1826, bare |56 ár. Vi fár helier ikke glem- | me at kjærligheten spilte en | stor rolle i hans liv. Beætho- ven har også et budskap til vår tid og har funnet sin plass blandt de tre store B-eer Bach Beethoven Brahms | um | vit | landegrensene løntur við 4 rætt verður atborið. stigið, um tOr— SÁ alto Nu er adarmenn vit ikki y av, yo javn- kunnu klaga urslitid Tað hevði verið betri, um høvdu fingið enn fleiri menn inn á ting; men vit eru ikki ein flokkur ið leggur stilt, um tað ikki gongur eftir vild, tvórturímóti: vit blíva við at stríða, til sigur er vunnin. Vit kreftum at verða við í tí sosi- føra bjóða øllum hollum alistiska kampinum og hann til sigurs. J. J. i Gerði. DDO MED drar en rastløs turist videre ut over fornøyd med hva fikk oppleve en høst- dag i Beethovens og Brandts by. Og det var ikke lite det. minnene i sinnet vel Fridtjof Diesen.