leygardagur 3. apríl 1971síða 4

SÍÐA 4 Næstformaðurin i norska Arbeiðara- flokkinum í Stórtingi- num, Guttorm Hansen, sigur her frá um teir mest áleikandi spurn- ingar í norskum poli- tikki í dag Den politiske krise som hal rystet det politiske liv i Norge, nå over. En ny Arbeider- partiregjering et tiden kan være inne til å forsø er er ke å fundere litt over hvilke virkninger denne politiske krise vil fá på lengre síkt. Jeg ei klar over at det bare vil bli| mer eller mindre hypotetisk tenkning, men noen holdepun- kter kan man finne for á prøve á se litt framover Fire-partikoalisjonen brot sammen etter en lang og bitter sluttfase. Allerede ved juletider var det klart at dens dager var talte, men tidspunktet var det vanskeligt at tidfeste, og jeg inrømmer uten videre at det kom helt overraskende da det hele brøt sammen. De fire borgerlige partier befinner seg nå i ruinene av byggverket fra | 1965. Deres store politiske pro vil bli blem i nær framtid, å forsøke á befeste sine egne stillinger, som — enkeltpartier. | DDD 2999 0 9, 0 53335391 53339333 99994 0999 9-04, faktum. og | Ingen av partiene vil i den Í nærmeste tid ha krefter eller | overskudd til á forsøke á be- | gynne á bygge opp dette sam- arbeidet igjen. En hel genera- politkere sitter ná helt illusjoner pá dette om- Og miljøet forgiftet, av bitterhet politiske motsetninger, men |lige motsetninger. Og i år er | sjon | uten råde. er | fylt og ogsa person |det kommunevalg og om to |år stortingsvalg. Partienes opp | merksomhet vil naturlig nok | | rette seg inn mot disse to val-| | gene, og i første rekke være | | konsentrert om å forsøke å | vinne igjen tapt prestisje for egen del. Det er også ganske | usannsynlig an noen borgerlig | politiker vil stå fram og anbe- | fale »samarbeidspartiene« som | et alternativ til Arbeiderpar- | tiet. Jeg vil gjerne se den velger som føler seg umiddelbart trukket av dette alternativ i de nærmeste ár. På lengre sikt er det vanskelig å se at en partisan- ering kan bli resultatet. Jeg hadde opprinnelig trodd at ut- viklingen av et samarbeid i re- gjeringen over lengre tid ville komme til å smelte de tre sen trumspartiene til et parti, i alle tilfeller at Senterpartiet Kristelig Folkeparti ville smel- te sammen. Mye i den polit- iske utvikling tilsa en sammensmeltning, sett på leng re sikt. tenker her bla. seg Også og Jeg til- | slik | Arheiðarastjórn - rt RI VAT uu | | | | | | | | } pá valgsamarbeidet som utvik- SOSIALURIN let seg mellom de to partiene i 1965 og 1969, og ettersom Venstres glideflukt mot ut- slettelsen sá ut til á fortsette, > ifølge Gallup-målingene, kunne en også se en slik utvikling at | alle tre gikk sammen. Den siste utviklingen av regjerings- krisen skapte imidlertid et ann et bilde. Nå spilte Senterpar- tiet ut slik at dette parti kom til å isolere seg i forholdet til ide to andre mellompartiene, og jeg tror dette kan få dypt- gripende innvirkning på parti- | mønstret. Høyre ble ikke iso- lert, som Senterpartiet sikkert | hadde regnet med. Det som skjedde, var at de tre andre partier ble fornærmet på Sen- hvat so? GE 62 om Í terpartiet. Det mest sannsyn- lige í de nærmeste ár ná, er lat vi er tilbake til tiden 1963 |da de borgerige partier seilte |»under kvar sin vesle fane« |som det ble sagt en gang i | Stortinget. | vil | denne | Hvordan virke í | Kan partier ingne så sammenheng? tenkes føre noen sammen? Det finnes kan forutsi dette i hvert fall dumt denne saken nå, tro at den vil et utfall vil føre til revolusjoner- endringer. Et medlem- skap for Norge i FEC kan | ikke aksepteres av noe politisk | parti i den á so Det OVErVUK dag. er i å lere og g få | som | ende CONION ferdøradio | Je 4 = i Y Millumbylgja við Torshavn-Radio. — FM bylgju um- ráði. Útvarpið byrjar at senda FM í summar. Við tasku og oyraproppi. RADIOBÚÐIN, RADIO-EL — Prísur: 228,00 kr. Runavík, tlf. 7008 Tórshavn, tlf. 1397 Man - o V | kvinnurnar | j | Søgubøkurnar siga okkum, at Guernsey og eisini oyggin isku, og til henda bólk hoyra málfelagsskapinum: »Yn Ghes Finland var fyrsta landið í Sarq (Sark), ið tó hevur ser- eisini írsk-keltiskt og gæliskt. haght Chailokagh«. | heiminum. ið Á kvinnunum liga skipan undir krónumi i Søgubøkurnar treingja — til Søgan hjå Man er long og OUR: Hetta hendi i London. Ráðandi kvinnan a meira rættleiðing enn tað, vit skiftandi. — Keltarar, norður- | 1905, meðan donsku kvinnur- 0 mi, yLa Dame«, hevur t. d. hava sagt um atkvødurætt lendskir víkingar, onglendarar j nar ikki fingu sama rætt fyrr sett bann fyri at bilar koma á kvinnurnar. Tað sigst, at tað og skotar hava sett teirra dam ; mn í 1915. TG halda vit okk- oynna Sark forovska logtingið ella tað ís- á oynna, sum í 1270 varð løgd ; un) vera fører fyri al, rætta Bretsku statsvidurskiftini eru lend altingið eru tey elstu undir norðurenskan greiva, ið eitt Sind UDPå tr sostedt meira fløkt enn so; tí tingini | heiminum. Men ting- stjórnaði sum kongur, og und- - hesum oki: fyrsta an i er ikk nóg mikið bert at siga ið á in, Tynwald, hevur ir enska borgarstríðnum í 1651 heiminum, - har k vinnurnar »Ongland«. røtur noev longur aftur. kan- var Man veruliga i kriggi vid fingu atkvødurætt var í verun- j Ti er Isle of Man eisini ein ska heilt aftur i bronsuøldina. Ongland. Í 1730 fingu skotar ; ' leikanum oyggin Man í frska tjóð at rokna. Hon hevur egið Í dag er tað eftir bretskum valdið á oynni, ið við tidini ' havinum millum Ongland, ting, egið flagg, egnan tjóð- siði býtt í tveir partar varð til eina miðstøð fyri | Skotland og Írland. „Henda song, egna løgreglu og omanå »I egislavite Council. ið svar- smuglarar í írska havinum. } A Engu rr en 8 AV alt egið mál. Be uttanríkis- ar til Yvirhúsið í London, og Hetta = voldi bretsku stjórnini ? 2 inum, sjålv árstalið er og verjumál verða røkt „Dv »House of Keys« vid 24 fólka- so stórar trupulleikar, at hon } pE Stórabretlandi, ið oyggin sjálv- valdum límum. at enda keypti oynna, sum við i Løngu nú eru helst nøkur, andi er í tollsamgongu við. ; „ia mnmi »Act of Revestment« í 1766 } ið vilja halda at Isle of Man Oyggin Man er bert 588 A A bensin kom í UK. } ikki er nøkur sjålvstødug tjóð, kvadratkm tl støddar, og Þr Fo Mo fl: 088 på MUMon 20—30 pst. av øllum stadar- ? men at hon hoyrir undir Ong- íbúgvaratalið er 50.000. Har- ger bi. ia BES A OYNMU nøvnum å Man eru av norrøn- ? land. Vit rætta aftur: Hoyrir av hava 49.500 enskt til móð- od reyðum botni hevur try um uppruna, og sjålvt ting- ; Man p»undir« nakað, er tað urmál, meðan hini tosa manx. By, samanhangandi bein. navnið Fynwald: er norrønt. ! Storabretland, ella rættari Hetta, mål, ið hevur javnrætt 2) dsongurin, ið er Á Man, Hetta eru viðurskifti, ið ferða- ? } ySameinda Kongadømid», ið Vi skt í ollum almennum AÐ Halo 2 pA: mannafelagið á oynni dregur ? ; er samansett av seks tjóðum viðurskiftum, hoyrir til kelt- KA UMSE HMIOIKIr 3 PÓLAÐAK fram. tá teir ætla at fáa ferða- i ; savnaðar undir eini krónu, isku málini, ið einaferð vóru Meðan Danmark ikki fekk fólk úr nordanlondum. Mest t ? nevnliga Ongland, Skotland. tosað í Stórabretlandi og á undirvísingarskyldu fyrr enn í kenda ferðamanna málið á ? ' Nordurirland, Wales. Isle of | tinum av roneiska 1814, varð henda skylda longu oynni er tað kenda kapmkoyri ; Man og haraftrat Kanaloyggj- fastlandinum. Manx hoyrir, í 1703 innførd á Man. Kent strekkið Isle of Man. ið telvt På : vid fronsku strondina, ið eftir hvat teir sakkønu siga, til verður bæu á enskum og á við til heimsmeistaraherið í ; t vo. eru byttar í tvey um- tann partin av keliiskum má'- manx hetta seinasta er i tveimum og fýra hjólum og i í si ugarøki, nevnliga Jersey og m. ið verða nevnd goidel- framgongd, m. a. orsakað av brølandi hestakreftum. | ; 0 # , í DD æ .——"— FEC-saken | Norge uten at det er| NR. 25. 3. APRÍL 1978 folkeavstemn- ing. Et medlemskap kan hell- godtatt ved en jer ikke anbefales av noen re- gjering eller noe parti uten at |de helt avgjørende nasjonale | interesser er sikret ved forhan- lingsresultatet. Det kan heller ikke komme på tale uten at Storbritannia har fått sitt med lemskap i orden, og dermed loppløst EFTA. Alle disse klare forutsetninger gjør at jeg tror det er meget overdrevet når man tror at et medlem- skap skal føre med seg store politiske konsekvenser for par- tiene. Senterpartiet starter sitt |nye liv som et anti-EEC-parti, jog skaper dermed en helt par | tipolitisk situasjon som også vil virke direkte hemmende for utviklingen av Folkebeveg- elsen mot medlemskap i EEC. Senterpartiets tro på at de | skal kunne bygge sin framtid EEC-mot- linje | | } | | | | | pá á tre fram som | standernes parti er en