leygardagur 3. apríl 1971síða 5

3. APRÍL 1971 NR. 25. som fortoner æg meget tvil- som. Arbeiderpartiets situasjon? Det er klart at det er vanske- lig á overta regjeringsmakt som mindretallsparti. Ná synes jeg at mange overdriver dette sterkt. Den parlamentariske situasjon er ikke uendret, har vi hørt. Selvfølgelig er den ikke bare endret, den er to- talt forandret. Det er ikke i Stortinget i dag en borgerlig blokk på 76 representanter. Det er í dag fire partigrupper i opposisjon med fra 29 til 13 | Arbeiderpartiet representanter. medlemmer. har alene Det er den mentariske 74 náværende situasjon. Jeg at vi skal fá den demon- strert í de nærmeste måneder med stor tydelighet. Vanskelighetene ligger på det plan, men i den situa- sjon vårt land befinner seg i. Statsfinansene meget an- strengt, et sterkt prispress ligg- se er tror at partiet nå trenger det. Jeg har tidligere karakterisert opposisjonstiden som »nådens år« for Arbeiderpartiet, og jeg > vi like mye å komme i nyttig samfunnsbygende arbeid igjen. Ft stort parti har en struktur parla- | tror | som gjør at det bør skape i aktivt arbeid, ikke filosofere over hva det skal gjøre i fjern framtid. Nå kan vi brette på en meningsfylt hverdags- gjerning. Og det er i hverdag, log i en hverdag som stiller | store krav til oss, at vi fyller vår oppgave best. Partiet be- står jo av mennesker, som | | kjenner hverdagen og dens | | problemer best og som er opp- tatt av á gjøre den bedre. ikke | Selvfølgelig er det hyggelig á Í sitte í opposjon og se tallene |på Gallups meningsmáling | krabbe oppover med noens | tiendels poeng, men det er og-| er latent, et indeksoppgjør er|sá en fare ved en slík stilling nært forestående og en rekke store sosiale oppgaver venter på sin løsning. Andre store samfunnsoppgaver venter ogsá på å møtes med politiske løs- ninger. Den borgerlige regjer- ing administrerte Norge, men nøyde seg stort sett med det. Den hadde ingen handlings- evne til å ta opp de store spørsmål som krevde politiske løsninger av mer radikal art. Da støtte den mot de for- skjellige partiers — forskjellige holdninger og ble lammet i handlingsevne. Nå vil alt dette møte Arbeiderpartiets nye re- gjering, og vil kreve en sterk innsats. Jeg tror at det er godt for Arbeiderpartiet å komme i re- gjeringsposisjon igjen. Ja, jeg ITROTTUR Hugnalig, men str kapping Í Det er lett á bli taktiske speku | | lanter som først og fremst lar | . ning. Arbeiderpartiets mål å vinne flertallet i 1973. Da først kan det samfunnsform- ende arbeid ta til, Men Ar- beiderpartiet sto nå fram som det eneste regjeringsalternaiiv |i dagens situasjon. Det ansvar skal selvfølgelig partiet ta ut- en á skjelve det minste pá er noens náde. De borgerlige par regjeringen om de ønsker det. Vi vet det og er beredt på at frihet som er av stor verdi i månedene som kommer. KB gjørdist aftur vinnandi liðið í einari innan- durakapping, meðan tvey Kl lið greiddu 2. og 3. plássið Kappingin, id óivað verður tann seinasta innan- dura, áðrenn útidystirnir byrja, eydnaðist í allar mátar væl Seinasta vikuskifti fór fram innandurakapping í Klaksvíkar itrottarhøll, har trý feløg umboðað við ialt 8 liðum. HB hevði tvey lið, VB eisini tvey, | ur var avgerandi, og meðan KÍ hevdi fýra. | | Í Kappingin varð skipað á tann hátt. at oll liðini komu | at leika ímóti hvørjum ødrum, og gav hetta í alt 28 dystir. Lev rdagin vórðu 3 umfor, el; amans 12 dystir leiktir, m : spælt var frå kl. 14.00 sunnudag til kl. 18.00, so het! ' simantikið stræ- vi. Tá sygirdagurin var av, lógu KÍ | os HB 1 á odda og an að eisini hesa. lið ið t tey frægi gjo f 6. umfari møttust HB 1 og Kfl, og tå lå stødan so- vóru | leiðis, at hesi lið gjørdust ant- in nr. Í ella 2, so hesin dyst- gjørdist mener det fortsatt. Vi trengte disse årene, men ná trenger | opp | | skjorte-ermene igjen og ta fatt | |slike ting dominere vår tenk-| hendene. Vi skal ikke sitte på | tiene har fritt leide til á felle | det skal skje. Det gir oss en | SOØSTALURIN Blaðdeyðin hevur gjørt hækka peningaveitanina til pos | | hevur Í litiska upplýsing nakað Treytin fyri einum fólka- ræðisligum samfelagi er, at all- | áskoðanir kunnu koma fram |t. d. gjøgnum politisk blød, | har hvor flokkur fær sett sjón- larmið síni fram Hetta sýnist Sambandsflokk lurin ikki at halda vera neyð- |ugt, ti teir atkvøddu ímóti | uppskotinum, og hesum tekur | Dimma sjálvandi fult undir | við. Einaferð enn hevur Dim- | lyndi, eingin uttan eg |og er ógvuliga org um, at In | skal vera hinum bløðunum lagað. | Tað var sjálvandi ynski- |dreymur sambandsmanna, a |tad bert var Dimmalætting, sum var okkara »meinings- og tíðindaberi, maskina« og hvat øll skulu hugsa. iggin vid sigrinum, har hvør madur » seg galdandi i grannalondum okk- ara, og fyri at fyribyrgja, at hetta sama skal gera seg gald- andi her heima hjå okkum løgtingid samtykt, at | ma vist sitt eydkenda einrædis- V Í £ sum skuldi siga hvat sigast skuldi skal eitast at vera, og tað ber eisini tidindastubbin ovast á | fyrstu síðu týsdagin boð um. | Tað må sigast, at tað var eitt sera »sakligt« referat um | málið um hækkan av stuðli- num til politiska upplýsing. | Her varð trúttað niður í fólk um, at talan var um lands- kassastuðul til politiska PRO- arnir fingu tá fýra mál á rað, Vi alene ... PAGANDU til politisku flokk arnar. Sum tað skilst av ti »sak liga« referatinum í Dimmu, [var talan um nakað ræduligt | kanska at líkna saman við | kommunismu ella landasvik men sambært Nordisk Konver sations Leksikon har lað stendur: propaganda, (lat. af propagare, forplante) br delse, især af politiske ideer í reklame, tykist tað als ikk t vera talan u landasvik ell tilikt. Heldur ikkli vkist orðið propaganda, at vera nakað nærisligt orð í donsk-foroy- | | að eru tó ikki oll sum! | halda Dimmu vera tann sak- |liga — tíðindaberan, sum hon | | | ugt, ið hvussu nógv heim blað- | | verið tað stend- (1 sku orðabókini. har propaganda »olitis] ur: upplýsing d. um |} ca stevnu, um vor ur m.) selja I h al d Hvat lætting Ida Dimma- propa- men ef laðstjórin á leggur í orðið verður hann yr va um, Bær AS RR SIDA 5 jum hann hevur gjørt sær vónir | um, saman við blaði sínum, einaferð at gerast Foroya ein- asta meiningesmaskina má hann vanda sær meir um tað hann setur á prent Lítið kenna vit tl figgjar- støðuna hjá foroysku blødu- num, men valla er hugsandi mikið av í blaðnun Harafturímóti er Dimma (ta almenna lýsingarbl til hetta sigur Dimma hetta fær ho ikk near fyri), so folk eru novdd at ke Din n ye lýsingar anna n y "i bldanum Hetta gc Di L fí lík; iðu millun } hí } at NONNI h ( | Hvor Í im ma sum skal hava nearna! - sendið teit Í tey treingjandi tað stendur tykkum frítt. Held ur ikki er né at tak ímóti pengunum Holl orientering Tad kemur av og á eitt lítið blað út sum eitur SKÚLA- |; BLAÐIÐ við undirtitlinum og »Målgagn fyri heim skula« Nu er tað ikki okkum kunn- ið kemur, men ikki munnu tey vera mong. Tað er ikki ti at blaðið hev- | ur nakað serligt uppá seg; men tá tað nú einaferð skal eitast fyri at vera »Målgagn fyri) heim og skula««, kundi tað) eitt sindur oðrvísi. Í blaðnum er ikki stórt annað enn onkur skúlastjóri ella ráð- | gevari, sum hava drúgvar frá- | greiðingar um eitt ella annað evni. Nú hevur blaðið fingið nýggjan tått. Tað er yvirlit yv- ir teir filmar, sum amerikan- ska umboðið hevur á Fiskivin- nustovuni í Havn. Hetta skal vera ta úrvalið av filmum in Skúlablaðið ræður tem føroysku lærarunum til at vísa fyri børnum teirra. Aju, vala filmar. Tað er holl orientering børnini førovsku skulunum fåa i 1971. Her er ein av film- unum, sum lærararnir hava at velja ímillum: ED URE so teir vunnu 9—7, og sostatt | kundi eingin røkka teimum i | stigum. Men tå HS 1 leikti | sin seinasta dyst ímóti KÍ 2, | taptu teir 7—6. og endaliga j urslitid var: HB I 12 stig KI 1 10 Ki 2 9 | VB 8 — | HB2 8 | Kf 3 7 — | KÍ 4 2 | VB2 0 | Sum sæst fór HB 1 avstað | fekk steyp til ognar. Íliðið var: John Eysturoy, Sól | biørn Mortensen, Eiríkur Ras Sigurs- hann ti tann mest spennandi | "ussen og Eyðfinn Lamhauge < < h 8 re i he jø og var eisini vælleiktur. Á KÍ 1 leiktu: Hedin Bald- Lidini gjørdu skiftivís mål|vinsson, Jóannes Jacobsen, Pol Kri- |til KÍ 1 førdi 7—5; men HB-'Kristofer Olsen og tygum fáa e av føroyskum tógvi. v/ Olavur + e r Spinnid í Gøtu "av, og skjóta avgreiðslu Vit keypa 6 „saða og vaskaða ull og selja øl sløv TOTINGARVIRKIÐ Gregersen — ilt. 20 í Gøru , | at | stoffur Joensen. Hesir eitt steyp til ognar. Eisini skuldi steyp latast til tann leikaran, ið gjørdi flest mål, og bleiv hetta John Fy uroy við 35 málum. Nr. 2 gjórdist Eyðolvur Joensen við 25 málum Jan 3. plássið byttu Eiler Jacobsen og Kri- stoffur Olsen vid hvør sinum 20 málum. Kappingin eydnadist til fuln ar i allar måtar. men gjørdist hon striggin, tå ialt skuldi leik ast 28 dystir i 7 tímar. Annars kann nevnast, at 341 mál vóru gjørd í kapp- ingini av ialt 34 leikarum, har | bert tve loppu ikki framat | v, Á. tingu í skúlanum Film nr. 474 »Kommer de i nat?« Spilletid 26 min. Sydvietnams befolkning har i mange år kun kendt til krig, og rædslerne fortsætter. Med realistiske optagelser af krigens grusomheder — viser denne film, hvordan Sydviet- nam prøver at bevare sin frihed på af en stadig infiltration Vietcong styr- ker nordfra. Landets terræn- forhold gør det svært for be- folkningen at hjem trods af forsvare og jord mod angreb, og ta- bene har i de sidste år væ ret frygtelige til trods for militær hjælp fra andre na- tioner, ikki mindst USA Farvefilm. Dansk tale. En- gelsk tale Er tað ikki deiligt at hava | amerikumenn? Hvat munnu børnini hugsa um hesar vem kommunistarnar eftir ava sæð henda filmin? TOR OO A UU OS SOROS > w * m « „ o > 8 í 9, o 9 i ff" < i 0. TIMBUR 4 N Í SEK. | ep" ' PN | „í“ ! i Teicfon: 8148 - 5265 | Felgr.: Kjøll Klakksvík Telex 20 L my rr F AAaKSVIGAR s [| RED IMBURHANDIL | 1 á Pi. J. F.KJÓLBRO