mikudagur 17. november 1971síða 4

SÍÐA 4 SOSIALURIN NR. 88. — 17. NOVEMBER 1971 Føroyskar gentur i Keypmannahavn Í samband við burtur- flyting av gentum úr Føroyum, hevur Maria Andersen givið út bokling I samband vid spurningin burturflyting av gentum Føroyum hevur Mentunar- grunnur Studentafelagsins giv- ið út bóklingin »Føroyskar gentur i Keypmannahavn« eft- Mariu Andersen. Bókin um I er ein roynd at kanna vidurskift- | ini hjá einum stórum parti av teimum gentum, sum fara nið- ur; hjá teimum, sum fara utt- an útbúgving og uttan ætla sær nakra útbúgving. Maria Andersen hevur sjálv| verið í hesum bólki og skrivar í fororðinum: »Ikki fyrr enn seinni havi eg gjørt mær klárt, | hvussu vånaligari stóðu vit vóru í. Meðan eg arbeiddi, ur at | hugsaði eg ikki nógv um hetta. Fyri tað fyrsta ti vit ikki fingu at vita, hvørjar møguleikar vit annars høvdu, ti var ov vånalig, og harnæst ti at vit einki kendu til samfel- agsvidurskifti. Tad vóru vit ikki uppaldar til. Heldur eing- in hernidri, sum kanska hevði vilja roynt at hjálpa ella upp- lýsa okkum, hevði so frægt av kunnleika. Fleiri ferðir var eg ti vitni til, at gentur, sum ar- beiddu á hotellum ella á ødr- um arbeiðsplássum, komu út í ófari. Annaðhvort tær giftust ella tær komu at liva einsa- mallar við barni, vóru sosialu umstødurnar verri hjá miðaldanskaranum. [Ikki lakkurát tað tær droymdu um, | tå tær fóru úr Føroyum...« | Bókin er ein samandráttur |av samrødum, sum Maria | dersen hevur havt við umleið 125 gentur við nakrar av | arbeiðsgevarum teirra. Saman | hennara egnu viðmerking- | um gevur bókin eina mynd av | | og við VIO Sovjetskir bilar Utflutningurin av sovjetskum Fyrstu sovjetsku FIAT-bilar- bilum veksur í hvørjum. Teir | nir Sjiguli eru nú farnir selja bilar til 60 lond nú. Á lút á vegirnar at koyra. Verk- ligi útflutningurin av persón-| gu: bilum er 80.000, 30.000 last | Smidjan er í býnum Togliatti bilar. 2000 bussar og 2000 | og fer, tá framleiðslan er kom spesialbilar. |in upp á fulla stødd, at fram- T i |leida 600.000 bilar um árið. að er ikki av ongum, at : . hi | <=. | Annars er »Moskvitj-412« best sovjetskir bilar eru umtóktir.| j Teir hava rovnst væl í nógy- | umtókti persónbilur av øllum um royndum og kappingum|i Sovjetsamveldinum. Hesir bil við bilsløg úr øðrum londum.|ar verða gjørdir í Moskvu og Á altjóða bilfr umsyningini í|4 nýggjari verksmiðju í 1s- Paris herfyri kláraði >Mosk-|. KH báð ksmiði 5 ” : Á x ar ”ådar »rks 2 vitj-4l2« allar royndir. Ein|/YÝ** esar ar VerksMUO) royndin var at koyra á ein|Ur framleiða 420.000 bilar um betongmúr við 53 kmit. lárið. Hesin bilur, sum hevur |75 hesta motor og kann koyra Í sovjetska bilídnaðinum, ið|140 km/t, verður gjørdur i Í . ”… nú nu er um at vera komin| ymsum variantum. Moskvitj- upp á hóskandi stóra fram- | 423« pick-up verdur gjørdur i leidslunøgd, verður nú serstak-| Moskvu og »412« combi i Is- liga hugsað um framleiðslu av |jevsk. miðalstórum bili, ið oll skulu| | | hava ráð at keypa. Men sam-| Hin nýggi »Volga« er næst- stundis verður stórur dentur|an ikki at kenna aftur, so | nógv er broytt í honum m. lagdur á almennu samferðsl-| : 15 ; 1 „Ja. hevur hann fingið nýggjan una, t e. til dømis, at teir "me , . , tini motor. Tað er eitt ár síðan framleiða fleiri bussar Al- . hann kom í handlinum, og menna samferðslan er sera væl Í . hann verður nógv seldur. skipað í Sovjetsamveldinum, sum er. (APN) Frá 1. desember 1971 verða allar sýsluskrivstovur opnar månadag—friggjadag frá kl. 9-12 og 13-16 og stongdar leygardag. FØROYA LANDFUTI skúlagongdin | tær | enn | An- | bakgrund, stødu og framtidar- útliti hjá hesum gentum. Hvi fóru tær, hvussu gongst og o teimum? hevur skriv- teknað myndir Rolf Guttesen að inngang og | ul bókina. OGSÅ i ár kommer Einar Gerhardsen til å toppe opp- lagslisten med et stort tall. »Fellesskap i krig og fred« i fjor kom ut med 100000. Hva | resultatet av »Samarbeide og strid« blir vet vi ikke ennå. Men vi skulle nå tro at den som har bind I vil ha nr. Il for er jo sammen- heng og den er jo ikke til å glipp av. Det bebudes nå også nr. III og den blir sikkert like spennende som de andre. også det | LA oss så se litt pá erin- | dringene fra 10 året fra 1945 1955. Boka er på over.300 | sider og skildrer i detaljer. | Den har som den første et praktfullt fotomateriell og be- gynner med statsministerboli- gen som familien Gerhardsen ikke ville flytte inn i, de flyt- tet heller til en leilighed midt blandt folket om vi kan ut- | trykke oss slik. Det var jo | litt av et bo ta av. Fra fellesprogrammet dog samar- | beidsregjeringen ble seler | for Arbeiderpartiet høsten 1945 med flertall i stortinget. | De »store« i norsk politikk | Carl J. Hambro og Johan Ny- gårdsvold som bodde i Eng- land under krigen trakk seg | etter hvert ut sv norsk politikk og overlot styret til yngre kref ter. Det ble altså den 48 årige | Einar Gerhardsen som tok over som statsminister. | boka forteller han lett fly- tende om alle de store løft som ble tatt for å få landet på fote. Landssvikoppgjøret med nesten 100.000 landsmenn 30 dødsdommer ble fore- Nord-Norgeplanen = med kraftutbygning og andre næringsveier ble gjen- nomført ikke minst bolig- | bygging. Utenrikspolitisk orienterer landet seg i retning av NATO og fellesskap med vesten i økonomien. Landet har full utnyttelse av arbeids- kraften og bygger ut et sosialt system fullt på høyde med det seg det og og latt. jernverket, og ø beste i verden. Skips- og fi- skeflåten blir noen av den største. Alt slikt skildrer Ger- hardsen på sin livsnære leven- de måte. Han avslører at det var ingen »sensasjon« at han ville trekke seg i 1951. Det var bare at han ville være litt privatmenneske, men i 1955 var han igjen ved roret. Han letter litt på sløret ved å fortelle at den berømte Molo- tov tale som russisk diplomat i Norge, hans meter våre var på | med — mennesker som Serfrødingar hava í Genéve umhugsað ymsar ætlanir við- víkjandi stovnan av einum al- heims-universiteti. Aðalfundur Sameindu Tjóða tók í fjør av- gerð um, at ráð av serfrøding- um skuldi verða sett til at við gera spurningin, og á fundi- num í Genéve varð til for- mann valdur Andrew W. Cor- kjente nordiske politikere, hans og familiens glede ved utfart í skog og mark. GERHARDSEN er en kjent mann, men hans første bok hjalp ham til á finne fram til en venn han hadde savnet i mange år. Som han sjøl skri- ver er det ikke noen sorg over at »Onkel Einars< eventyrbok ble til virkelighet. For det er sant og vist at det er tida som setter mannen inn i historiens sammenheng. Den som leser Gerhardsens nye bok, gleder seg sikkert! KARE HOLT har skrevet en bok i en annen gate enn den vi er vant til etter hans trilogi Kong Sverre og hans Han har dreiet tilbage gamle Palestina med dens historie í en mellom om menn. til motiver fra slags = fabelhistorier gammel og ny tid. det AV boklista merker vi at tegneren Sten Nilsen kjent av barna på Færøyane for serien OSS »Hin — stuttligi blýanturine i »Gladustrok« har skrevet en av sine trivelige barnebøker »Madam Tupperud og Skrang- Alheims universitet dier, ið dekanur á fakulteti- num fyri alheimspolitikk á Columbia University í New York. Komandi alheims há- skúlin skal eftir fyribils ætla- num taka sær av akademiskåri lekassa« om en trivelig bonde- kone som sørger for og høn- eftirútbúgving og granskan á ødrum økjum av alheims áhuga. Nye bøker i Norge 1971 sene sine deres viderverdighe- ter og bilen hennes som alt- sá er en ordentlig skrangle- kasse, men er klok sådan. | SÁ har vi fått fingrene bort i en gild bok om Norsk musikk- historie av Nils Grinde og det er en bok som har vært stort savnet i vår musikkheim. Her kan både fagfolk og amatører hente viten om alle som har gjort seg gjeldene i vår kultur på den fronten. Boke er en perle fra mange synspunkter og er verdt å merke seg på årets bokmarked. AKTUELL utenlandsk littera- tur er også kommet i overset- telse. Lakonisk står det i dag: PAPPILON 50.000 i opplag. Det gjelder den franske fan- gen som ble verdensberømt med sin bok »Sommerfuglen« (altså Papillon). VI skal senere omtale en bio- grafi om Willy Brandt, men her skal tilslutt nevnes den is- raelske utenriksministeren Ab- ba Ebans kjempeverk »Mitt folk« på nær 500 sider med fine fotos som er en glim- rende gjennomgåelse av det jødiske folk historie, kamp og seire fra Kong Davids tid. Fridtjof Diesen . UTVARPID Mikudagin 17. november 18.30 Vedurtidindi tidindi. 18.42 Midvikan. 19,30 Country og og Western løg. Hósdagin 18. november 18.30 Veðurtíðindi og tíðindi. 9. partur. 19.10 Tónleikur. Fríggjadagin 19. november 18.30 Veðurtíðindi og tíðindi. 18.42 Orðabókin. J. H. W. Poulsen. 18.42 Ósjónligi maðurin. 19.10 "Tónleikur. Kynssjúkur í eini frágreiðing frá einari stjornarnevnd, sum mælir tf, Umleið 20 miljónir indararlat stórur dentur verður lagdur verður sagt kynssjúkur, hava at lekja og ikki minst at fyri- byrgja tílíkar sjúkur. Fólkatalið í Finlandi Í Finlandi búgva 47 milj. folk. Statistisk er hetta ein øk- ing við 4700 fólkum, men í veruleikanum ein minking, or- sakað av teirri stóru fólkaflyt- ing til Svoríkis. Í fleiri pro vinsum eru fleiri kvinnur enn menn, t. d. í Nylands len eru t. d. 1150 kvinnur fyri hverjar 1000 menn.